Kvalitetssikring og dokumentasjon

Kvalitetssikring og dokumentasjon

Kvalitetssikring og dokumentasjon Innhold 1. Kvalitetssikring 3 2. Prosesstyring 5 3. Operatørinstruks 12 4. Arbeidsordre 13 5. Dokumentasjon 17 6. Avviksbehandling 18 7. Revisjon 19 8. Sertifisering 20 9. Standardisering 21 Forfatter: Arne Røen, Røen Engineering, desember 2010. Revidert av Industriskolen juni 2010. 2

Industriskolen 1. Kvalitetssikring Hva er kvalitet? Med kvalitet i denne sammenheng mener vi at et arbeid, et produkt eller en tjeneste har de egenskaper som kunden / mottaker forventer. Det vil si at kvalitetsbegrepet omfatter alle egenskapene til produktet og ikke bare hvordan det ser ut eller for eksempel hvor sterkt det er. Kvalitetsbegrepet innholder også pris. Normalt vil vi ikke forvente det samme av et billig og et dyrt produkt. Kvalitetsarbeid Kvalitetsarbeid handler om å tilfredsstille kundenes forventninger til bedriften. Med andre ord å kunne levere det produktet eller tjenesten til den kvaliteten kunden krever å få. Hva er kvalitetssikring? En formell definisjon (forklaring) på hva kvalitetssikring er: Med kvalitetssikring mener vi de systemene og aktivitetene en bedrift bruker for å oppnå den kvaliteten som kunden krever på produktet. En annen måte å si det på kan være: Rett vare (kvalitet) til rett pris til rett tid. For å oppnå dette bruker i dag industrien kvalitetssikringssystemer. Dette er systematiserte metoder for å styre produksjonen (og konstruksjonen) mot de (kvalitets) mål man har. Målene og hovedfunksjonene er systematisk beskrevet og det er laget prosedyrer (arbeidsbeskrivelser) for de fleste aktiviteter. Dersom det oppstår feil eller avvik vil dette bli fanget opp av systemet og det kan eventuelt gjøres tiltak for å hindre dette i å skje igjen. Det vil normalt være mulig for alle i bedriften å delta i en kontinuerlig forbedringsprosess. kvalitetssystem Med et kvalitetssystem menes et middel for å etterleve uttalt politikk og oppnå fastsatte mål. Det omfatter alle aktiviteter og faser, som å fastlegge ansvar og myndighet og koordinere forskjellige aktiviteter. Dokumentasjon, registrering av resultater og revisjon er også en del av kvalitetssystemet. Med kunde mener vi en forbruker, bruker, klient eller ytelsesmottaker. Et annet viktig aspekt med kvalitetssikringen og kvalitetssystemet er bedriftens generelle organisasjon og dokumentasjon og hvor ryddig og tilgjengelig denne er for de ansatte. Gjennom å kartlegge sine prosesser på en fullstendig måte vil man få en mye bedre oversikt over egen styrke og svakhet. Kvalitetssystemet skal bidra til å gjøre det enklere å forbedre disse prosessene og derigjennom bedriftens evne til å tjene mer penger. Det sies at en ny kunde koster 5 ganger så mye å få som å beholde en eksisterende. Dette gjør at mange i dag fokuserer på å kvalitetssikre de prosessene som går direkte mot kundene. Utgangspunktet for å lykkes med å beholde sine kunder er at det i bunnen ligger et godt kvalitetssystem. Selvsagt kan man lykkes med kundebehandlingen uten kvalitetssystemet, men oddsene reduseres. 3

Kvalitetssikring og dokumentasjon Kvalitet vil for deg som operatør bety at du skal gjør ditt beste for å oppnå de mål som du skal arbeide mot. Det vil si du må følge instrukser og prosedyrer (arbeidsbeskrivelser) som er pålagt deg. Det er et tydelig behov for å få en internasjonal standardisering av kvalitetskravene. Flere land har i flere år prøvd å lage en kvalitetsstandard som alle kunne være med på, og i 1986 fikk vi International Organization for Standardization ISO med en terminologistandard. Med terminologi mener vi fagspråk, og med terminologistandard mener vi et fagspråk som vi alle kan forstå. Blant mange andre land er Norge medlem av denne organisasjonen. MERK! Kvalitet betyr ikke det dyreste og flotteste produktet eller tjenesten, men det som tilfredsstiller det kunden forespør og krever. Det betyr at en vanlig mellomklassebil er kvalitet dersom den tilfredsstiller kundens krav, det må altså ikke være en luksusbil i millionklassen! Med totalkvalitet eller total kvalitetsledelse, mener vi en måte å lede en organisasjon på som legger vekt på kvalitet basert på medvirkning fra ALLE medarbeiderne. Målet er altså å føre organisasjonen mot totalkvalitet. Hvorfor har vi kvalitetssikringssystem? Noen har kvalitetssikringssystemer fordi kunden og markedet krever det. Andre fordi de ser at de har en nytte av det. I tillegg til bedre kvalitet vil også et godt kvalitetssikringssystem normalt bedre økonomien. Fordeler Ulemper - bedre produkter - store ressurser til å utvikle systemet - bedre produktivitet - krever ressurser for drift og vedlikehold - bedre økonomi - beslaglegger tid for alt personell involvert - bedre tilgang til markedet Vær oppmerksom på dette når du leser videre i denne leksjonen. Kvalitetssikringsprosessen Med kvalitetssikring, mener vi ikke en prosess som vi blir ferdig med etter en viss tid, vi blir aldri ferdig med kvalitetssikring, dett er en prosess som varer hele tiden! Vi kan dele prosessen inn i tre stadier: Kvalitetsplanlegging Kvalitetsstyring Kvalitetsforbedring Kvalitetsplanlegging er det vi gjør før produksjon med planlegging og forberedelse for å unngå at avvik (feil) skal forekomme. Man planlegger aktiviteten og beskriver hvorledes det skal utføres i en prosedyre. Vi kan gjerne kalle en prosedyre for en instruks eller arbeidsbeskrivelse. Kvalitetssyring: det vi gjør under og etter produksjonen for å sjekk et kvaliteten er oppnådd og eventuelt å korrigere/reparere. 4

Industriskolen Gjennom og etter utførelse blir handlingene og resultatene dokumentert. Det vil si at det blir skrevet ned ved kvittering, gjennom rapporter eller enkle sjekklister som blir oppbevart for ettertiden. Etter en produksjonsserie eller et prosjekt ser man tilbake på hva som har skjedd og ser om man kan forbedre noe til neste gang Dersom det oppstår avvik blir det dokumentert (skrevet) i en avviksrapport der man prøver å finne årsaken. Deretter kan man ta stilling til hva som skal gjøres for å korrigere feilen i et kort perspektiv. Deretter ser man på hva man skal gjøre for å hindre dette i å skje i fremtiden. Kostnader ved avvik blir også registret slik at bedriften kan styre etter dette. Vi skal også merke oss at kontroll og overvåking i forbindelse med kvalitetsstyring av produksjonen, ikke betyr kontroll av de tilsatte, men kontroll av produksjonsprosessen og produktene for å forbedre og effektivisere produksjonsprosessen og å forbedre kvaliteten på produktene! Noe som vil sikre vår egen arbeidsplass og vår egen framtid! På engelsk blir kvalitetssikringssystemet benevnt QA/QC som betyr: Quality Assurance / Quality Control. Vi har to ledd QA og QC 2. Prosesstyring Vi skal nå se på noen av de viktigste prosedyrer i en produksjonsprosess. Eksemplene er virkelige og blir i dag brukt i en bedrift. Prosedyrene vil gjerne se annerledes ut i andre bedrifter men hovedprinsippene er felles. På de kommende sidene er et eksempel på en prosesstyringsprosedyre etter ISO 9002. Dette dokumentet styrer produksjonsprosessen. Les gjennom for å forstå hvor detaljert produksjonen blir styrt for å oppnå forventet kvalitet. Enkelte viktige elementer er uthevet. (Den er redigert og omsatt til bokmål.) HORDALAND MEK. VERKS- TAD A/S Utarb. av: LK EMNE: KS-HANDBOK -DEL II Kapittel: 10 Godkjent av: KnF Utarb. dato: 23.06.86 PROSESSTYRING Side: 1 av 5 Dok.nr.: KSH- II-10/02 Rev.nr.: 04 1. FORMÅL Prosedyren har som formål å sikre at produksjonsprosessen blir planlagt og styrt for å oppnå en hensiktsmessig organisasjon og vareflyt. 5

Kvalitetssikring og dokumentasjon 2. OMFANG Prosedyren omfatter all produksjon med unntak av enkle reparasjonsoppdrag ved HMV divisjon industri og gjelder for følgende avdelinger: - Sveise og plateverksted - maskineringsverksted - montering / test - overflatebehandling For elektroavdeling og for montasje og vedlikehold er det utarbeidet egne instrukser. Jfr. flytskjema. 3. ANSVAR OG FULLMAKTER Det er driftsleder som har det overordede ansvaret for at prosedyren blir gjennomført. Arbeidsformenn har ansvar for at prosedyren blir etterlevd på hver sin avdeling. 4. DEFINISJON Med prosesstyring forstår vi en overordnet styring av alle aktiviteter som skal til for å produsere i overensstemmelse med eksterne og interne krav. 5. GJENNOMFØRING 5.1 Generelt Alle produksjonsavdelinger med unntak av overflatebehandling er ledet av arbeidsformenn som igjen er underlagt driftssjef. Driftskontoret sørger for at arbeidsformennene får den nødvendig dokumentasjon for å kunna utføre og dokumentere produksjonsprosessen. Driftssjef og arbeidsformenn skal detaljplanlegge produksjonen og tilrettelegge med dokumentasjon, materialer og produksjonsutstyr. Jfr. prosedyre for produksjonsforberedelse, KSH-II-10/01. 5.2 Produksjonsdokumentasjon 5.2.1 Arbeideordre Styringsdokumentet for produksjonsprosessene er arbeidsordre. 6

Industriskolen Denne skal følge produktet gjennom heile prosessen og skal først skilles vekk fra produktet når det skal lagrast eller er klart for pakking og sending. Der det er behov skal det i dokumentoversikten på arbeidsordren gå fram eller henvises til instrukser og prosedyrer som beskriver hvorledes spesielle arbeidsprosesser skal utføres. Arbeidsordren skal også dokumentere alle utførte egenkontroller, overordnede kontroller, vise kontrollstatus og dokumentere utført sluttkontroll. Arbeidsordren skal deretter sendes til driftskontoret, som kontrollerer dokumentet og fordeler det vidare til saksbehandlerr for arkivering i saksmappen. Der det på arbeidsordre er vist til punkt på kontrollplanen, skal de retningslinjer som står der alltid følges. 5.2.2 Tegninger og skisser For å sikre rett utføring skal det alltid benyttes godkjente tegninger. Godkjente skisser kan benyttes ved enkle engangsordrer. Enklere reparasjonsoppdrag kan utføres uten tegninger eller skisser. Etter at produksjonen er avsluttet skal alle brukte tegninger og skisser kastes. 5.3 Materialer Materiallister (kapplister) skal skrives ut av arbeidsformann, som og sjekker opp om nødvendige materialer er på lager. Materialer og komponenter skal tilfredsstille spesifiserte krav før de blir tatt i bruk, ref. prosedyre for uttak frå lager KSH-II-08/03. 5.4 Prosesskontroll/dokumentasjon Operatør er ansvarlig for egenkontroll. Dette skal utføres for å skapa større ansvarsbevissthet, dokumentere egenkontrollen, lettere finne fram til den som utførte arbeidet og dokumentere kontrollstatus på produktet. Arbeidsformann har det overordnede kontrollansvar på hver sin avdeling. Driftssjef har totalansvaret i produksjonsprosessen. Jfr. prosedyre for kontrollstatus 11/01, 7

Kvalitetssikring og dokumentasjon stikkontroll 10/03 og operatørinstruks 10/10. Kontroll av spesielle prosesser som sveis og overflatebehandling skal utføres i henhold til kriterier i prosjektspesifiserte prosedyrer og standarder og dokumenteres på arbeidsordre. Dokumentene skal oppføres i dokumentoversikten på arbeidsordren 5.41 Kontroll av kunden I tilfeller der kunden vil inn og kontrollere en prøve, status eller utføre sluttkontroll på produktet skal dette gis opp på arbeidsordren med å markere H. Det skal gis melding til kunden i god tid, dersom noe annet ikke er avtalt. 5.5 Statistisk prosesskontroll Behovet for statistiske kontroll teknikker skal kartlegges og slike teknikker bør benyttes i de deler av prosessen der dette kan medvirke til produkt- eller prosessforbedringer. Jfr. statistisk prosess styring 19/01. 5.6 Jigger og maler Arbeidsformenn er ansvarlige for at jigger og maler som skal benyttes flere ganger blir merket med tegningsnummer og lagret på tilviste plasser. 5.7 Stopp i produksjonen Får en stopp i tilverkingen p.g.a. maskinhavari, omarbeiding av jigger, maler eller andre uforutsette ting som medfører at tilvirkningstiden blir lengre, skal en melde frå om dette på blankett nr. 198 (kommentarliste) og sende den til driftskontoret. Er det fare for at oppsette leveringstider ikke kan overholdes, skal arbeidsformann eller driftsledelsen melde fra til sakshandsamer / prosjektleder umiddelbart. 5.8 Intern transport Operatør eller arbeidsformann skal sørge for at det blir rekvirert intern transport når dette er nødvendig. Transportøren skal ha informasjon om hvor produktet er plassert, ant. kolli og hvor det skal. Transportør 8

Industriskolen skal så sørge for at den nye mottakeren får beskjed hvor produktet er plassert. Den nye operatøren skal ved mottak datere og signere arbeidsordre. Når produktet er ferdig frå verkstaden og klar til sending eller lagring, skal lagersjef, eller en av medarbeiderne hans, datere og signere arbeidsordre. Går produktet til lager skal det merkes av på arbeidsordre hvor varen er plassert. 6.0 PROGRAM TIL CNC-MASKINER 6.1 Registrering Hver kassett skal registreres på eige skjema med opplysning om: - kassettnummer - sidenummer - programnummer - tegning / pos.nummer - enkel beskrivelse av komponenten. 6.2 Endringer Ved endringer skal det aktuelle programmet spiles inn på maskinen og programmering utføres. Det reviderte programmet skal deretter spilles tilbake på kassetten, samtidig som den gamle versjonen blir slettet. Det nye revisjonsnummeret skal påføres registreringsskjemaet. 6.3 Oppbevaring/ back up Alle arbeidskassetter skal oppbevares på en forsvarlig måte (skuff, boks o.l.) og kan lagres ved maskinen. Hver gang det blir laget nye program eller foretatt endringer skal back-up gjennomføres. I tillegg til arbeidskassetten skal back-up også foretas på sikkerhetskopien. Alle sikkerhetskopier skal oppbevares på en sikker stad utenfor verkstedlokaleet. Ansvar for registrering og back up av kassetter er lagt til arbeidsformann på den avdelinga maskinen er plassert. 9

Kvalitetssikring og dokumentasjon 6.4 Disketter til DAP, Pathtrace Det skal benyttes 2 sett med sikkerhetskopier. 1 sett til daglig bruk ved maskinen og 1 sett lagret på driftskontoret. Sikkerhetskopiering skal gjennomføres på sett 1 hver gang det har vært en endring i programmet eller nye program er blitt lagt til. Sikkerhetskopiering på sett 2 skal gjennomføres 1 gang pr. måned. 6.5 Program lagret på server i nettverk. Program lagret på server i nettverk blir sikkerhetskopiert av dataansvarlig. 7. ENDRINGER Alle som mener eller oppdager at endring må foretas på tegninger eller dokument, plikter å fylla ut endringsmelding og sende denne til konstruksjonskontoret for konsekvensanalyse og utføring av endring. Jfr. endringsprosedyre 05/02 pkt. 4.4. 8.0 PRODUKSJONSPROSESSENE 8.1 Sveise/ plateavdeling Sveiseavdelingen er ledet av 1 heltids arbeidsformann og plateavd. av arbeidende formann. Sveiseavdelingen utfører sveisearbeid på konstruksjoner av stål, aluminium og rustfritt stål. Sveiseteknikker som blir benyttet er MIG, MAG, TIG, rørtråd og elektroder. Generelle kriterier for faglig utførelse på sveising er HMV Sveisestandard KSH-II-10/07 eller spesielle krav. Sveiseavdelingen omfatter også utbrenning av plater og administrerer arkivet for brennesjablonger og sveisejigger. Plateavdelingen handterer maskiner og utfører arbeidsoperasjoner for knekking, klipping, stansing, lokking, og pressing. Kriterier for faglig utførelse skal stå på tegninger og arbeidsordre. 8.2 Maskinavdeling Maskinavdelinga er ledet av arbeidende formann med montasje/test avd. sin formann som nærmeste overordnede. Avdelingen håndterer manuelle og datastyrte maskiner og utfører arbeidsoperasjoner for 10

Industriskolen dreiing, fresing, boring og sliping. Kriterier for faglig utførelse skal gå fram av arbeidsordre og tegninger. Maskinavdelingen samarbeider med eksternt firma for støtte til programmering av DAP program. 8.3 Elektro For elektroavdeling er det utarbeidd egen beskrivelse. Jfr. KSH-II-10/05 8.4 Overflatebehandling Denne avdelingen er direkte underlagt driftskontoret og utfører rensing med stålsand, maling og metallisering. Kriterier for generell faglig utførelse går fram av HMV malingsstandard eller av spesielle krav til målingssystem. Jfr. KSH-II-10/09. 8.5 Montasje og test Avdelinga er ledet av arbeidsformann som også administrerer elektro og maskin. Avdelingen utfører montering, reparasjoner prøvekjøring og testing av t.d. vinsjer og landbruksprodukter. Kriterier for faglig utførelse er fastlagt på arbeidsordre, tegninger og sjekklister. For hydraulisk utstyr gjelder også KSH-II-10/08. 8.6 Ekstern montasje og vedlikehold For ekstern montasje og vedlikeholdsarbeid er det utarbeidet egne generelle prosedyrer. Jfr. KSH-II Kap. 20. 9.0 SLUTTKONTROLL Sluttkontroll skal alltid gjennomføres og dokumenteres på arbeidsordre eller spesielle sjekklister. Jfr. prosedyre for sluttkontroll KSH- II-11/01. 10.0 OPPLÆRING Før en operatør tar til på et arbeid eller er nytilsatt skal arbeidsformann forvisse seg om at arbeidsoppgaven er forstått og at operatøren har tilfredsstillende opplæring. Mangler operatøren nødvendig kompetanse eller godkjente sertifikat, bevis o.l. for å kunne utføre arbeidet skal opplæringsbehov meldes til personalavdelingen. Jfr. prosedyre for opplæring av personell KSH-II-17/02. 11

Kvalitetssikring og dokumentasjon 11.0 VEDLIKEHOLD Verktøyavdelingen har det generelle ansvar for utføring av vedlikehold for alle avdelinger i produksjonsprosessen. Jfr. prosedyre for vedlikehold KSH-II-10/06. 12.0 AVVIKSHÅNDTERING Alle som oppdager avvik i produksjonen eller avvik fra denne prosedyren, plikter å melde fra enten ved å skrive avviksrapport eller gi beskjed til nærmeste overordnede, som da skal skrive avviksrapport og sende den til kvalitetssjef. Jfr. KSH-II-13/01. Kvalitetssjef plikter å gjennomføre årsaksgransking og korrigerende tiltak. Jfr. KSH-II-14/01. 13.0 REFERANSER Arbeidsordre Endringsmelding Prosedyre for uttak fra lager KSH-II-10/02 KSH-II-05/06 KSH-II-08/03 Prosedyre for sluttkontroll KSH-II-15/01 3. Operatørinstruks Operatør er et begrep som har erstattet det gamle begrepet arbeider og omfatter mer. Begrepet er kjønnsnøytralt og sier ikke noe om utdanning og kompetanse. En operatør kan være alt fra en høyt spesialisert sveiser til en ufaglært som går som hjelpearbeider. En operatør utfører en operasjon. På neste side følger et eksempel på en operatørinstruks. Les den for å forstå hvor detaljert en operatør blir instruert og hvilke plikter han har. Legg merke til ansvaret for å melde fra om avvik og behandling av arbeidsordre. Se dette i sammenheng med prosesstyringsprosedyren ovenfor. På skolen din har du et skolereglement. Vi kan si at dette tilsvarer den operatørinstruksen du vil få når du går ut i arbeidslivet. HORDALAND MEK. KS-HANDBOK DEL II Side: 1 av 2 12

Industriskolen VERKSTAD AS Kapittel: 10 Dokument nr.: Utarb. av: L.Klette Godkjend av: K.Flatlandsmo EMNE: OPERATØRINSTRUKS Utarb.dato: 20.03.95 KSH II 10/10 Rev.nr.: Når en operatør er tildelt et arbeid har han plikt og ansvar for å utføre arbeidet i henhold til følgende rutiner: 00 1. Melde fra til arbeidsformann ved feil eller mangler på produktet eller produksjonsunderlaget. 2. Kontrollere rett dimensjon og kvalitet på material / materiell. 3. Kontrollere måleutstyr ved serieproduksjon. 4. Ta kontroll på jigger og maler før produksjon starter og kontakte formann som skal kontroller første enhet ved serieproduksjon. 5. Utføre sveising i henhold til SPS eller H.M.V. sveisestandard. 6. Utføre arbeidet fagmessig. Avgrade og avpussa produktet. 7. Gi melding til arbeidsformann ved overordnet kontroll. Utføre og doku mentere med dato og signatur egenkontroll iht tegninger og/eller prosedyrer før neste opperasjon tar til. Neste operatør skal ikke påbegynne arbeidet før den forrige har kontrollert og signert. Sjå til at arbeidsordre blir sendt med produktet. For operatører som utfører spesielle prosesser som sveis og overflatebe handling skal disse operasjonene alltid kontrolleres iht. spesifiserte pro sedyrer eller arbeidsstandarder. 8. Registrere avvik og forslag til endringer om nødvendig i samarbeid med arbeidsformann. 9. Bruke nødvendig og tilgjengelig verneutstyr. 10. Registrere forbruk av medgått tid og tid som har gått med til heft. 11. Innrette seg etter og følge gjeldende arbeidstid og pauser. 4. Arbeidsordre I det overordnede dokument for produksjon, prosesstyring, pkt. 5.2.1 sto det: Styringsdokumentet for produksjonsprosessene er arbeidsordre. Det sto beskrevet i detalj hvorledes det skulle håndteres. 13

Kvalitetssikring og dokumentasjon Dette er det viktigste dokumentet du møter når du kommer ut i arbeidslivet. Så å si alle bedrifter har i dag en eller annen variant av dette dokumentet og det kan se veldig ulikt ut. De viktigste hovedpoengene med arbeidsordren er: å instruere operatøren om hva han skal gjøre. henvise til tegninger og andre nødvendige prosedyrer. dokumentere at arbeidet er utført ved egen og/eller ekstern kontroll. På de følgende sidene vil du se eksempel på en virkelig arbeidsordre og hvorledes den blir brukt. Arbeidsordre side 1 Arbeidsordre Generell info Operatøren sin kvittering for arbeid og egenkontroll Arbeidsoperasjoner som skal utføres Saksbehandler sin kontroll Detalj info. om produksjon Opplysninger for produksjon Arne Røen 2006 Opplysninger om frakt og fakturering 18 14

15 Industriskolen

Kvalitetssikring og dokumentasjon På bildene vises hvorledes arbeidsordren blir håndtert i produksjonsprosessen. Legg merke til at den følger produktet hele veien, fra mann til mann. Håkon Nummedal har fått arbeidsordren og studerer den før arbeidet blir satt i gang. Rolf Eriksen som overtar for neste steg i produksjonen studerer arbeidsordren og tegningen. 16

Industriskolen Arbeidet og egenkontroll er utført, arbeidsordren undertegnet og den følger materialet. 5. Dokumentasjon Ordet dokumentasjon er for mange litt diffust (uklart). Forklaringen er enkel. Dokumentasjon er en skriftlig bekreftelse på noe som er utført. En arbeidsordre er en dokumentasjon fordi den sier hva som er gjort og det er bekreftet med signaturer, både egenkontroll og sluttkontroll. En skrevet rapport er en dokumentasjon. Et bilde kan også være en dokumentasjon. 17

Kvalitetssikring og dokumentasjon Dette er en dagsrapport. En dokumentasjon på hva som skjedde denne dagen Dette er også en slags dokumentasjon på amerikansk vis. Men vil neppe tilfredsstille norske krav til dokumentasjon Arne Røen 2006 6. Avviksbehandling Med avvik mener vi at produktet / tjenesten ikke er blitt slik som vi hadde planlagt (spesifisert) det. I det overordnede dokument for produksjon, prosesstyring, pkt. 12 sto det: Alle som oppdager avvik i produksjonen eller avvik fra denne prosedyren, plikter å melde fra enten ved å skrive avviksrapport eller gi beskjed til nærmeste overordnede. Når vi har oppdaget et avvik følger vi følgende prosedyre: Hva er årsaken til avviket? Hva skal vi gjøre nå; reparere, kaste, stoppe all produksjon? Hva må vi gjøre for at dette avviket (feilen) ikke oppstår i fremtiden? Hva var kostnadene med avviket? Avvikshåndtering er et meget viktig element i kvalitetssikringen da den brukt systematisk vil redusere avvik (feil) og således redusere avvikskostnadene. Produktiviteten øker. Et resultat er også at produktet vil bli bedre over tid og mer konkurransekraftig i markedet. 18

Industriskolen 7. Revisjon Dokumentbehandling /revidering I en bedrift er det viktig at alle dokumenter blir behandlet riktig og lagret / arkivert på en oversiktlig måte. Alle dokumenter skal ha en entydig tittel og/eller nummer Er kvalitetssikringssystem krever at man har oversikt over hva som til enhver tid er den riktige versjonen av et dokument /tegning. Ref. prosedyre for prosesstyring pkt. 5.2.2. Dette skal fremgå i et sentralt register. For å holde rede på hva som er rett dokument bruker vi revisjonsnummer/-bokstav. Hver gang en tegning / dokument har blitt endret skal revisjonsnummer/-bokstav oppdateres. 19

Kvalitetssikring og dokumentasjon Her ser du hvorledes dette fungerer: Revisjon Dokumentnavn Dokumentnummer Revisjonsliste med informasjon om hva som er blitt endret mellom hver revisjon Revisjonsliste med informasjon om hva som er blitt endret mellom hver revisjon Dokumentnavn Dokument Dokumentnummer Tegning Revisjon Arne Røen 2006 29 8. Sertifisering Et sertifikat er en skriftlig bekreftelse, gjerne fra et offentlig organ på at en person har de nødvendige kvalifikasjoner eller at et produkt oppfyller viss krav. Materialsertifikater for stål vil inneholde informasjon om kjemisk sammensetning, bruddstyrke, slagseighet m.m. Det er mange typer. Er arbeidssertifikat gjelder en persons kompetanse. Bilsertifikat er en type. En annen type er sveisesertifikat. Til visse arbeider må sveiseren ha gjennomgått en prøve og fått utskrevet sertifikat før han kan gjøre jobben. Det er mange typer sertifikat for sveisere. Sertifikater finnes innenfor mange yrker og er gjerne krevd gjennom standarder og lovverk eller fra kunder. Kompetansebevis Et kompetansebevis er også en form for sertifisering men krever vanligvis ikke så formell utdannelse og prøving som et sertifikat. Kompetansebeviset er gjerne knyttet til bedriften og eksempel på dette er truckførerbevis og kranførerbevis. 20

Industriskolen For enkelte arbeider må man for eksempel ha kurs i tiltrekking av bolter. Dette er ikke påkrevd etter standarder og lover ment et krav bedriften har innført. 9. Standardisering Hva er standardisering? Standarder finnes innenfor svært mange områder og brukes i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. De omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det eller behøver å tenke over det. Men hva er egentlig en standard, og hvordan blir en standard til? En standard beskriver viktige sider av varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder) er et forslag til valg av alternativer, men utelukker ikke andre løsninger utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes. Standarder anvendes i det alt vesentlige for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen ved at de gir regler for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjøres for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud Et eksempel på hvorledes standarder blir brukt: Et norsk firma bestiller produksjon av en stålkonstruksjon i Danmark og spesifiserer da at sveisene skal være etter DS 412 og galvanisering (varmforsinkingen) etter ISO 1460. Både kunde og leverandør har da en felles forståelse av hva som skal leveres og misforståelser unngås. Noen standarder er generelle og gjelder over hele verden. Mest kjent er ISO standardene som finnes f.eks. for metriske gjenger og maskineringspasninger. Noen standarder gjelder bare i Europa og disse heter EN xxxxx. Enkelte standarder gjelder bare i ett land, f.eks. NS xxxx i Norge. En standard som gjelder i Norge kan hete NS-EN-ISO xxxc Det finnes tusenvis av standarder i Norge og det er ikke enkelt å finne frem. Standard Norge (SN har en nettbutikk der man kan kjøpe standarder). Et søk med sveising som søkeord vil gi 851 henvisninger til standarder. Her må man ha stor kunnskap for å finne frem Her følger det noen eksempler på standarder som gjelder i Norge: NS-EN ISO 9000 Denne standarden beskriver grunntrekkene ved systemer for kvalitetsstyring. 21

AQAP 110 NORSOK Tilsvarende system for leverandører til NATO. Samling av standarder for leverandører til oljeindustrien på Norsk sokkel. NS-EN 729-1 Kvalitetskrav for sveising - Smeltesveising av metalliske materialer. NS-EN 13816 Transport - Logistikk og tjenester - Offentlig passasjertransport. NS-EN 1037 NS 5700 Maskinsikkerhet - Sikring mot uventet start. Metriske trapesgjenger - Grunnprofil og basisprofil ISO. OHSAS18002 Standard for sikkerhet i arbeidslivet. EMAS BRC En frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU/EØS. En kvalitetsstandard for leverandører til dagligvarehandelen. ISO ISO er en strandardiseringsorganisajon som omfatter de fleste land i verden. Asia Afrika Europa Amerika Australia CEN Italia Tyskland Norge Frankrike Storbritannia CEN er en europeisk strandardiserings-organisajon som omfatter alle europeiske land. Bare noen få er vist her. Arne Røen 2006 37

Her ser du en oversikt over standarder for sveising som gjelder i Norge: Arne Røen 2006 38 Her ser du en oversikt over noen få av de standarder for dreiebenker som gjelder i Norge: Arne Røen 2006