#03. Design for behavior. TEMA: Velvære og livskvalitet for sårpasienten

September 2012 Design for behavior TEMA: Velvære og livskvalitet for sårpasienten Spørsmålet er hvordan? Fokus på hverdagen, ny teknologi, videreutdannelse og dialog viser seg å være essensielt. #03 Januar 2012 smith-nephew.dk 03

Innholdsfortegnelse Leder 3 Hva vil det egentlig si å leve godt som sårpasient? Og hvordan kan man optimere behandlingen? 4-7 Gi pasienten tid til å snakke 8 Sårsykepleierske forteller om livslang læring og ny teknologi 10-13 Et liv uten smerter 14 Kompresjonsbehandling; når, hvorfor og hvordan 16-17 Telemedisin og tett samarbeid 18-19 Innspill, spørsmål, ris og ros Redaksjonens kontaktinformasjon: nordicwoundlife@smith-nephew.com Carina Ekbladh +46 705 45 33 10 Trine Gram +45 28 56 41 31 Et magasin utviklet spesielt til deg med interesse for sårbehandling. Et magasin til deg som ønsker å forbedre vilkårene for pasienter som må leve med sår som er vanskelig å hele. Utgiver og redaksjon: Slotsmarken 14, DK-2970 Hørsholm Trine Gram & Carina Ekbladh Layout og produksjon: copenhagenwindows.dk Opplag: 9 000 eksemplarer Magasinet Nordic Wound Life produseres av Smith & Nephew i samarbeid med CopenhagenWindows. Intervjupersonene har snakket fritt og er ikke instruert av Smith & Nephew. Alle rettigheter er forbeholdt Smith & Nephew. Eventuelle kommentarer kan rettes til nordicwoundlife@smith-nephew.com. 02 smith-nephew.no September 2012

LEDER Designet til mennesker, utviklet til livet Mange faktorer gjør seg gjeldende, når det settes fokus på menneskelige utfordringer for de som må leve med et vanskelighelende sår. Dessuten kommer det hele tiden ny kunnskap, nye muligheter og nye løsninger som vil kunne sikre et bedre forløp for den enkelte sårpasienten. Løsninger som flytter fokus fra å se isolert på sårfaktorer eller bare på smerte. Løsninger som har fokus på bedre forståelse av pasienten, på hvordan man via dialog, ny teknologi og behandlingsstrategi kan oppnå en optimal sårbehandling. Løsninger som tar høyde for at vi i dag må og skal ta hensyn til den store økonomiske utfordringen som er forbundet med økende antall sårpasienter. Smith & Nephew samarbeider tett med sykepleiere, leger, forskere og andre helsefaglige kapasiteter i ønsket om å følge utviklingen, og samtidig ha øye for hverdagens mange og ulike utfordringer. Utfordringer er det nemlig nok av, helt fra spørsmålet om hvordan man reduserer de menneskelige og økonomiske utfordringene ved sår, til hvordan man kan optimere velværet og livskvaliteten hos sårpasienten. Men hva innebærer det i virkeligheten at man har det godt når man er sårpasient? Det har en internasjonal arbeidsgruppe med eksperter, bestående av sårspesialister og forskere vurdert, og forsøkt å svare på i et nylig avsluttet prosjekt, som resulterte i en konsensusrapport med tittelen Optimising wellbeing in people living with a wound. Smith & Nephew har støttet prosjektet og løfter i dette nummeret av Nordic Wound Life Magasinet sløret for en del svært spennende overskrifter. Nettopp fokus på hverdagen viser seg å være essensielt i forståelsen av pasienten. Spørsmålet er hvordan man sikrer at alle gode hensikter, spennende oppdagelser og innovative produkter ikke bare ender i skuffen. Ny teknologi, videreutdanning og et dialogbasert samarbeid på tvers av ulike fagfelt er en av veiene. Les mer om de spennende oppdagelsene i Optimising wellbeing in people living with a wound, om hvordan e-learning og mobillæring kan være en ny, spennende vei til mer kunnskap. Om hvordan åpne ører og handlekraftige, beslutningsdyktige mennesker gjør en forskjell. Stift bekjentskap med Også innen produktutvikling har Smith & Nephew fokus på å designe nye løsninger som forbedrer hverdagen for pasienten. Vi kaller det Design for behavior. Det er løsninger som er designet for å kunne optimere pasientens livskvalitet, tilpasset livet i hverdagen. sårsykepleier Rie Nygaard, og telemedisiner Rolf Jelnes. Få tips og gode råd om kompresjon og bli oppdatert på hvordan du alltid kan finne mer kunnskap om sårbehandling på en av våre mange plattformer. Hyggelig lesning! Også innen produktutvikling har Smith & Nephew fokus på å designe nye løsninger som forbedrer hverdagen for pasienten. Vi kaller det Design for behavior. Det er løsninger som er designet for å kunne optimere pasientens livskvalitet, tilpasset livet i hverdagen. Etnografiske studier ligger til grunn for Smith & Nephews produktutvikling, dvs. studier der vi går bak scenen og f.eks. observerer sårpasienter i deres egne hjem, følger hverdagen og betrakter hverdagen med (gjennom) pasientens øyne. PICO og andre nye produkter er et resultat av involvering fra mer enn 800 kunder og 50 timers pasientobservasjon samt et godt eksempel på innovativ produktutvikling og samarbeid mellom industri, klinikere og pasienter. Birgit Ölmestig, Adm. direktør, AWM Norden September 2012 smith-nephew.no 03

Ny kunnskap Nytt konsensusdokument belyser de mange og ulike faktorene som inngår i forståelsen av hva det vil si å leve godt når man har et vanskelighelende sår. Mye tyder på at aktiv pasientdeltakelse samt utvikling av behandlingsstrategier som bidrar til å redusere helingstiden og optimere velværet, henger tett sammen med markant forbedret resultat og økonomi. Smith & Nephew har støttet arbeidet og gir her et innblikk i de mange spennende oppdagelsene som er dokumentert i den internasjonale konsensusrapporten Optimising wellbeing in people living with a wound. 04 smith-nephew.no September 2012

OPTIMERING AV VELVÆRE OG LIVSKVALITET HOS SÅRPASIENTEN Det å ha det godt, å kunne fortsette livet på alle måter mens man lever med et sår, hva vil det si i virkeligheten? Det har en internasjonal arbeidsgruppe med eksperter bestående av sårspesialister, sykepleiere, leger, professorer og forskere fokusert på og forsøkt å besvare. Den internasjonale ekspertgruppen ønsket å skape forståelse for og konsensus om hvordan klinikere kan sikre pasienten velvære og livskvalitet samtidig med at man iverksetter en optimal sårbehandling. Det viser seg at pasientens involvering i egenbehandling er av avgjørende betydning. Bakgrunn Hva vet vi egentlig om den typiske sårpasient? Og bruker vi det vi vet optimalt? Det vi vet, er at vi vet altfor lite om sårpasienten, om hvordan det er å leve med et kronisk sår, sår som kanskje kommer igjen, sår som er vanskelige å lege. Arbeidsgruppen med eksperter ønsket derfor å se på hvordan man kan optimere behandlingen av det enkelte sår, inkludert de menneskelige omkostningene som er forbundet med å måtte leve med et vanskelighelende sår. Dessuten ønsket gruppen å se på hvilken rolle leger, industri og organisasjoner spiller, når fokus rettes mot pasientens velvære og livskvalitet. For å få ytterligere innsikt om sårpasienter arrangerte man en workshop med to brukergrupper The Pressure Ulcer Research Service User Network og The Bradford Wound Care Group på universitetet i Leeds, England. Målet med workshopen var å belyse hvilken innflytelse et vanskelighelende sår har på det livet som pasienten, behandleren og familien lever. September 2012 smith-nephew.no 05

Ny kunnskap MÅLET MED WELLBEING-DOKUMENTET Målet med arbeidet var å styrke forståelsen av hvilken innflytelse et vanskelighelende sår har på pasientens livskvalitet og behandlerens hverdag. Å gjøre klinikerne bedre rustet for møtet med sårpasienten. Utnytte kunnskap og erfaring til å involvere pasienten i egen behandling for i siste instans å forbedre og optimere sårbehandlingen. Man vet at pasienter som er aktive i egen behandling, oppnår bedre resultater enn pasienter som ikke er inneforstått med behandlingen, dvs. målet er flere concordant* sårpasienter. Å understreke viktigheten av å være en god lytter og fremheve metoder til dialog rundt velvære og livskvalitet. Og til slutt forbedre muligheten til å implementere en kostnadseffektiv sårbehandling som optimerer velvære og livskvalitet for både pårørende og pasienten. Ønsket med Wellbeing-dokumentet er å belyse de mange og ulike faktorene som inngår i forståelsen av hva det vil si å leve godt når man har et vanskelighelende sår. INTERNATIONAL CONSENSUS OPTIMISING WELLBEING IN PEOPLE LIVING WITH A WOUND STIGMA FEAR FRUSTRATION PAIN ODOUR LONELINESS ANXIETY GUILT an expert working group review Nytt konsensusdokument gir ny innsikt om sårpasienter HVORFOR INTERESSERE SEG FOR VELVÆRE OG LIVSKVALITET OVERHODET? Vi vet nå at jo større kunnskap pasienten har og jo mer pasienten selv er involvert i behandlingen og forståelsen av situasjonen, desto større er sannsynligheten for et godt og raskt resultat. Hvor mange leger og sykepleiere vet f.eks. at bare morgenrutinen kan ta to timer, altså før pasienten overhodet er klar til å spise frokost? Vi har fokusert mest på lokale sårfaktorer og smerte. Alt er en viktig del av sårbehandlingen, men det er tid for å utvide perspektivet. Tid for å se holistisk på pasienten og via behandlingsstrategi og partnerskap med pasienten å optimere behandlingen ytterligere. HVA ER VELVÆRE I RELASJON TIL SÅRBEHAND- LING? Ekspertgruppen ble enige om å definere velvære og livskvalitet det å ha det godt som en kombinasjon av flere faktorer: psykiske, sosiale, fysiske og åndelige. At velvære og livskvalitet i den grad er individuelt, varierer over tid og er påvirket av kultur og kontekst. Og at det dessuten handler om hvordan et vanskelighelende sår påvirker/innvirker på pasientens hverdag. KLINIKER, FORSTÅ DIN PASIENT! PASIENT, FORSTÅ DIN SITUASJON! Ofte er det et helt hav mellom hva den enkelte pasient ønsker eller oppfatter og hva klinikeren mener bør gjøres. Klinikeren har ofte den fysiologiske tilgangen, mens pasienten kjemper med helt andre problemer. Utfordringen ligger så å si i forståelsesrammen. Klinikeren ser saken med helsefaglige øyne. Pasienten har helt andre briller på. Legen må lære å forstå pasienten og pasienten må forstå sin egen situasjon, men hvordan? Det er helt grunnleggende at klinikeren ser pasienten som et menneske, og vurderer den enkeltes forutsetninger og erfaringer. Målet er å ha et så komplett bilde av pasienten som mulig. Hva betyr livskvalitet for den enkelte og hvordan innvirker såret på alle aspekter i hverdagen i hverdagslivet. Det er viktig å finne ut av hva pasienten foretar seg når han eller hun er frisk. Man må finne ut hva som kan la seg gjøre og hvordan man kan hjelpe til for at pasienten skal lykkes. STRUKTURERT TILGANG OG UNDERVISNING REDUSERER KOSTNADENE En strukturert tilgang til pasienten og undervisning av klinikeren betyr ikke bare økt velvære og livskvalitet for pasienten og arbeidsglede for klinikeren. Det reduserer også de høye kostnadene ved behandlingen. Kostnadene i forbindelse med behandling av kroniske og krevende sår er nemlig høye. Viktige variabler inkluderer helingstid, skift av bandasje, sykepleietid, hvorvidt behandlingen foretas på sykehus eller ved hjemmepleie. Det har vist seg at tidlig diagnose og en strukturert tilgang til pasienter i høyrisikogruppen, der man benytter rett behandlingsstrategi inkludert avansert sårbehandlingsterapi, reduserer helingstiden, forbedrer livskvaliteten og reduserer de totale kostnadene. Dessuten er vedvarende undervisning en vesentlig faktor. FREMTIDEN Ønsket med Wellbeing-dokumentet er å belyse de mange og ulike faktorene som inngår i forståelsen av hva det vil si å leve godt når man har et vanskelighelende sår. Å samle den kunnskap og erfaring som er 06 smith-nephew.no September 2012

8 prinsipper som sammenfatter de elementene som inngår i pasienters opplevelse av å leve med et sår Beskyttelse Renhet Bevegelse Det ytre Empowerment Håndtering av risikoer Hverdagen Stigmatisering Empowerment en persons behov for å ha kontroll over de fysiske, psykiske og emosjonelle elementene i sårbehandling Håndtering av risikoer Endret adferd/prioritering pga. risikoer forbundet med å ha et sår Hverdagen Et sår påvirker 24 timer i døgnet, 7 dager i uken Stigmatisering Omverdens respons påvirker Det ytre bandasjers/produkters utseende og/eller synlighet Bevegelse hvordan en persons aktiviteter passer med f.eks. den sårbandasjen som brukes Renhet ønsket om å føle seg ren til tross for et sår Beskyttelse Bandasjens/produktets beskyttelse av kroppen mot fysisk skade (støte mot noe) og infeksjon * International consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds Internationel, 2012. I bunn og grunn handler det om at den enkelte pasient ønsker å få kontroll over sin egen situasjon. At man kan klare seg selv og at man er med i beslutningsprosessen rundt hva som skal gjøres, gir et bedre sluttresultat. DIALOG, SAMTALE I ØYENHØYDE, KUNNSKAP, FORSTÅELSE, SAMARBEID, MEDANSVAR, SAMMENHENGER, INDIVID * Concordance betegner en prosess basert på et partnerskap mellom behandler og pasient. Beslutning om eventuell behandling er basert på en forhandling mellom partene, der begge parter respekterer hverandres dagsorden. Det fokuseres dermed på legepasient-relasjonen og på pasienten som aktiv medspiller og endelig beslutningstaker. oppnådd via forskning og erfaringer fra inn- og utland. Partnerskapet med pasienten, som skal styrke pasienten i behandlingen. Utvikling av behandlingsstrategier, som bidrar til å redusere helingstiden og pleiekostnadene samt at de gir økt velvære. Man har kommet langt på dette området. Neste punkt på dagsorden er å implementere alle de spennende oppdagelsene i hverdagen. Å fokusere på hvordan man kan gjøre teori om til praksis og ved felles hjelp både optimere pasientens livskvalitet, øke kvaliteten på behandlingen og redusere kostnadene. Se professor Christine Moffatt presentere det nye consensus dokument Optimising wellbeing in people living with a wound på www.woundsinternational.com/webcasts. Hva gjør Smith & Nephew i kjølvannet av ny kunnskap? Smith & Nephews utdanningstilbud vil fremover fokusere på å øke kunnskapsnivået om sårpasienter og implementere flere dialogskapende tiltak for samarbeidet mellom kliniker, pasient og Smith & Nephew. Vi innarbeider kunnskap og innsikt i lanseringen av nye produkter for å sikre at de imøtekommer sårpasientens og klinikerens hverdag. Vi kaller det produkter som er designed for behavior. PICO er et eksempel på dette. Se mer: www.mypico.co og www.wellbeingwithawound. com September 2012 smith-nephew.no 07

Wellbeing tips HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM JEG SIER? Dette er et spørsmål som mange stiller seg når frustrasjonen rundt pasientsamarbeidet melder seg. Thomas Rosé-Borge, klinisk spesialist hos Smith & Nephew, gir her et par gode råd om hvordan man kan bygge bro og skape trygghet og samarbeid med pasienten. Det aller viktigste er å gi pasientene taletid. Å la pasienten fortelle hvordan han eller hun selv mener at det går. Det handler om å lytte til pasienten. La pasienten fortelle. La pasienten sette sine egne ord på situasjonen. Spørre pasienten. Det handler om å skape et trygt rom mellom deg og pasienten. Et rom der man lytter og ikke hever pekefingre. IDÉ TIL 5 GODE SPØRSMÅL 1 2 3 4 5 Hvordan synes du at du klarer hverdagen med et sår? Føler du at såret ditt er blitt bedre eller verre? Kan du beskrive det? / Prøv å beskrive det. Har såret hindret deg i å gjøre ting som du har hatt lyst til å gjøre den siste uken? Hva kan lette/forbedre hverdagen din og opplevelsen av å måtte leve med et sår? Hva kan bidra til at det lykkes? 08 smith-nephew.no September 2012

Firkantet er ikke alltid det optimale: Mennesker har kurver og former, hvor firkantete bandasjer ikke alltid er den optimale løsning. Sammen med klinikere og pasienter har vi utviklet en unik serie ALLEVYN Gentle Border bandasjer spesielt utformet til kroppens former. Komfortabelt for pasientene, da bandasjene sitter på plass, selv på de vanskeligste sårområder. 1,2 Dette bidrar til å minske menneskelige og økonomiske kostnader ved sårbehandling. 2 Human-shaped wound care Referanser 1. Smith & Nephew Data on file OR-DOF 017. An open, prospective, randomised, comparative study to compare the performance of ALLEVYN Gentle Border Multisite with an alternative silicone adhesive dressing. Volunteer Trial. Over 7 days. Mepilex TM Border 15x15cm. In healthy volunteers. 2. Hurd T et al.,: A multicentre in-market evaluation of ALLEVYN GB. Wounds UK, 2009, Vol 5, No 3. 3. Smith & Nephew Data on file OR-DOF 011. Results from a Multi-centre, Non-comparative Clinical In Market Evaluation of ALLEVYN Gentle Border dressing and from open, prospective, randomised, within volunteer comparison of ALLEVYN Gentle Border and Mepilex TM Border in terms of showerproof and use on awkward areas. Januar 2012 smith-nephew.dk 15

Intervju SÅRSYKEPLEIER I SORØ VISER VEI Kunnskap er veien, men hvordan? I Sorø kommune i Danmark har man vist hvordan man ved bruk av ny teknologi, e-learning og mobillæring kan sikre kvalitet i sårbehandlingen. Dessuten hvordan en aktiv sårbehandling og en dokumentert innsats kan frigi ressurser til andre og flere oppgaver til glede og gagn for pasienten og for deg som behandler. Kunnskap er veien 10 smith-nephew.no September 2012

Det er fortsatt mye å lære og mange områder å se på når man fokuserer på hvordan man sikrer kvalitet i sårbehandlingen. Bruk av ny teknologi, e-learning og mobillæring er noen av dem. Vi skal en tur til Sorø i Danmark, der vi har snakket med sårsykepleier Rie Nygaard, KvaliCare, som forteller om hvordan en aktiv sårbehandling og en dokumentert innsats kan frigi ressurser til andre og flere oppgaver til glede og fordel for pasienten. RIE VILLE GJØRE EN FORSKJELL Allerede på slutten av 90-tallet hadde Rie Nygaard et inderlig ønske om å bruke kunnskapene sine som sårsykepleier til å forandre, forebygge og behandle sår. Et ønske om å gjøre en forskjell. I årenes løp har det blant annet betydd at Rie Nygaard har brukt sin energi på hvordan anvendelse av ny teknologi i form av e-learning, mobillæring og nye aktive behandlingsløsninger kan gjøre en forskjell i forhold til den enkelte pasient, i forhold til behandleren og i forhold til økonomien. E-LEARNING I dag er man fullt klar over at det ikke kan la seg gjøre å delta på kurs hele tiden. Så de fleste er utrolig glade for de nye teknologiske fremskrittene, f.eks. e-learning og mobillæring. Man er klar over at hvis man vil ha kunnskap og det vil veldig mange ha så må man finne på noe annet. Rie Nygaard mener imidlertid ikke at man verken kan eller skal erstatte alle kurs med e-learning. Hun mener ikke at Før vi vet ordet av det, kommer det sårhelingsfaser i tillegg. Man kommer inn på problemer i såret og hvilken type produkter man bør velge i forhold til en gitt problematikk mulighetene er mange og utviklingen går raskt, forteller en begeistret Rie Nygaard. Rie Nygaard man kan erstatte dialogen og møtet mellom mennesker. Men hun mener at e-learning gir mulighet for tilgang til basiskunnskap på store problemområder, at e-learning er understøttende for kompetanseutviklingen og at en felles forståelse også er vesentlig i forbindelse med samarbeid og videre læring. DET SISTE NYE ER MOBILLÆRING E-learning foregår på datamaskin og er satt i system for å sikre at alle kommer gjennom de ulike trinnene, får lært det de skal, og så videre. Men hva skjer når teorien skal utføres i praksis? Ta for eksempel en sosial- og helseassistent som skal foreta en fotkontroll. Vedkommende har gjennomført en fotkontrollmodul i e-learningen og skal nå ut i det virkelige liv. Hvordan var det nå det var igjen Via mobillæring kan man nå med et enkelt klikk på mobilen sikre at det hele gjøres på riktig måte. Man trykker på fotkontroll og får opp September 2012 smith-nephew.no 11

Intervju Med et innbyggertall på 288 000 i Uppsala, Sverige, hadde 694 innbyggere kroniske sår, noe som tilsvarer 2,4/1000. Bare bandasjeskift av 694 kroniske sårpasienter krever 57 fulltidsansatte sykepleiere. Lindholm, C., Bergsten, A.,Berglund, E. Chronic wounds and nursing care. J Wound Care 1999;8: 1, 5-10. I dag anslår man at 27 50 % av sykehussengene er opptatt av pasienter med sår. Posnett J, Gottrup F, Lundgren H, Saal G. The resource impact of wounds on healthcare providers in Europe. Journal of Wound Care, 2009;18(4):154-161 nødvendig informasjon: infeksjonstegn hud, trykkmerker fra fottøy er det det jeg ser? Det hele er innenfor rekkevidde, der man har behov for det. Før vi vet ordet av det, kommer det sårhelingsfaser i tillegg. Man kommer inn på problemer i såret og hvilken type produkter man bør velge i forhold til en gitt problematikk mulighetene er mange og utviklingen går raskt, forteller en begeistret Rie Nygaard. E-learning og mobillæring er fantastiske verktøy i samarbeidet på tvers av faggrupper og optimering av en felles forståelse av en gitt problematikk. Det kollektive ansvar. KVALITETSSIKRING AV SÅRBEHANDLING I Sorø kommune har man arbeidet med læring og kvalitetssikring av sårbehandling i mange år. At det frigir ressurser, er noe man kan dokumentere svart på hvitt. Ressurser som kan brukes på andre problemområder der man så kan anvende den samme modellen, som igjen frigjør ressurser som kan benyttes på et tredje område. På den måten optimerer man ressursbruken. Man sikrer en riktig god kvalitet og får medarbeidere som trives og er tilfredse med arbeidet. Samtidig betyr det at den enkelte pasient får den optimale behandlingen. LIVSLANG LÆRING Det handler i virkeligheten om å lære å bruke e-læringen som et verktøy i hverdagen. Det er ikke bare et tilfeldig kurs på en datamaskin. Det er noe man kan bruke fleksibelt som et ledd i en livslang læring, læring hele tiden, læring mens man er på arbeid, læring i situasjonen, bed side learning, blended learning. Det er det som skal foregå hele tiden hvis man er klar til å se det. Man må gripe sjansen når den er der og skape læring. DOKUMENTERT INNSATS KAN IKKE ALENE SVARE SEG MEN KAN I DEN GRAD LØNNE SEG Fokus på utdanning, optimering av drift, bedre forebygging og behandling skal kunne avleses på så vel bunnlinjen, hos personalet/de ansatte og i sakens natur i forhold til den enkelte borger. Man kan spørre om hvorfor man overhodet skal investere i livslang læring? Sett med den ansattes øyne er ord som forebygging av utbrenthet og avmaktsfølelse med på topp ti over hvorfor det er så viktig at man hele tiden tilegner seg ny kunnskap. Men også arbeidsglede, trygghet og kompetanseutvikling er vesentlige parametere å ta med. Sett med samfunnets øyne betyr en dokumentert innsats mer kunnskap på alle nivåer, alt fra reduserte kostnader og mindre bruk av produkter til færre innleggelser og legebesøk og mindre sykefravær hos de ansatte. Og sist, men ikke minst betyr det en mulighet til å kunne imøtekomme kravene i Den Danske Kvalitetsmodel.* Og for borgeren betyr det helt konkret forbedret livskvalitet, smiler Rie Nygaard Understøttende kompetanseutvikling E-learning med tilhørende mobillæring verken kan eller skal stå alene. Begge deler skal ses som et fantastisk supplement til kurs, seminarer og annen videreutdanning. 12 smith-nephew.no September 2012

DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN HAR OGSÅ FUNNET VEIEN TIL PRODUKTENE Mer kunnskap ut i alle grener av helsevesenet, inkludert kommunene, betyr også optimal bruk av produkter, inkludert produktvalg og fortsatt utvikling av nye behandlingsstrategier. Behandlingsstrategier som reduserer helingstid og pleiekostnader og øker pasientens velvære og livskvalitet** Ta nå for eksempel PICO, som vi har kjøpt inn til Sorø kommune etter å ha prøvd den. Sammenlignet med tradisjonell vakuumbehandling som iverksettes på sykehuset, har man med PICO innarbeidet og forenklet teknologien, slik at flere klinikere og sårpasienter med vanskelighelende sår eller med risiko for komplikasjoner kan få glede av denne aktive behandlingsformen. PICO er svaret på at industrien har begynt å utvikle produkter som passer til pasienter som behandles og lever med sår i eget hjem. De kan få en aktiv behandling og leve et forholdsvis normalt liv til tross for situasjonen deres. Som med all annen ny teknologi har PICO også noen egenskaper som man må huske å informere pasienten om før man setter i gang behandlingen. Det gjelder særlig eldre pasienter som lett blir nervøse og usikre. Lampen som blinker. Pipelyden som noen ganger avgis. Dette bør takles fra starten av. Pasienten skal informeres om hva det betyr. Pasienten må få veiledning i hva han eller hun skal gjøre, fortsetter Rie Nygaard. PENGEKASSETENKNING SKAPER PROBLEMER Fra et økonomisk perspektiv er det jo det slik at når borgeren får vakuumbehandling her i Danmark, så iverksettes det av sykehuset. Det er sykehusets kasse som betaler for behandlingen, sender borgeren hjem og så fortsetter behandlingen i hjemmepleien. Det koster ingen ting, bare tid. Slik det er i dag, er PICO noe man kjøper inn til til sykepleiedepotet. Det betyr en ganske stor utgift til selve vakuumbehandlingen som man ikke påføres når man velger å bruke den tradisjonelle behandlingen med vakuum. I dag handler det dessverre ofte mer om hvilke kasser pengene tas fra enn hva som virker, eller hva som er best for pasienten og hva som er mest økonomisk sett i et større perspektiv, sier Rie Nygaard. Hvis man kunne få ordinert behandlingen fra sykehuset og få pasienten hjem med PICO, ville mye være vunnet. Det vil også være riktig bra, for da er det jo allerede ordinert av en lege som vet noe om sårbehandling. E-learning med tilhørende mobillæring verken kan eller skal stå alene. Begge deler skal ses som et fantastisk supplement til kurs, seminarer og annen videreutdanning. Den praktiserende legen vet ofte ikke så mye om dette området. Likevel er det han eller hun som skal sørge for at pasienten får den optimale behandlingen. Den praktiserende legen mangler helt grunnleggende kunnskap om sårbehandling. Av samme grunn vil den typiske praktiserende lege kanskje ikke ordinere et produkt som PICO. Det er virkelig et problem som må og skal løses. I Sorø har vi klare samarbeidsavtaler med de praktiserende legene, og det bidrar til å løse dette problemet. Men det er dessverre ikke tilfellet for ganske mange kommuner", slutter Rie Nygaard. * Den Danske Kvalitetsmodel, DDKM, er et nasjonalt og tverrgående kvalitetsutviklingssystem for helsevesenet som utvikles i et samarbeid mellom stat, regioner, kommuner og næringsliv i Danmark. www.ddkm.dk ** International consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. An expert working group review. London: Wounds Internationel, 2012. På en tilfeldig valgt dag ble frekvensen av sår målt blant alle pasienter på Karolinska universitetssykehus i Stockholm. Den aktuelle dagen hadde sykehuset 2 172 pasienter. Både ambulante og innlagte pasienter inngikk i undersøkelsen. 19 % av alle pasienter hadde sår. 408 pasienter hadde 668 sår. Lindholm, C., Andersson, H., Fossum, B., Jorbeck, H. Wounds scrutiny in a Swedish hospital: prevalence, nursing care and bacteriology, including MRSA. J Wound Care 2005;14: 7, 313-319 September 2012 smith-nephew.no 13

Pasienthistorie Istockphoto NYTT LIV UTEN SÅR I Halmstad kommune (Sverige) lyktes sykepleierne med å minske plagene og optimere behandlingen av ben- og trykksår. Dessuten er sårbehandlingen blitt rimeligere. 87-årige Rosa Jönsson er en av de glade pasientene som kan vinke farvel til et på alle måter smertefylt liv mer enn fire år med bensår er nå endelig forbi. For Rosa Jönsson var det ganske enkelt som å få livet tilbake. Fire år med smerter, manglende appetitt og problemer med å sove, setter sine spor. Vekten går ned og det samme gjør humøret. I dag er såret leget og tilbake står en veldig glad Rosa uten smerter og med appetitt på livet til tross for sine 87 år. Faktum er at oppskriften er enkel. I dag møter hjemmesykepleien i Halmstad sine nye sårpasienter med en statusblokk i hånden. Alt fra status på ernæringstilstand til smerte, søvn samt tall på ankelindeks blir bedømt før man setter i gang behandlingen. Arkitekten bak tankegangen kaller det den helhetsorienterte måten å arbeide på. I Rosas tilfelle var kompresjonsbehandling nødvendig, et venøst bensår leges ikke uten det. Tillit til og et godt samarbeid med sykepleieren kombinert med negativ trykkbehandling (PICO) og sølvbandasjer betyr at Rosa i dag kan se frem til et liv uten smerter. Og tallene taler da også for seg. I Halmstad kommunes hjemmesykepleie sparte man SEK 1,7 millioner fra 2006 til 2008. Besparelsen er konstant og prosjektet er blitt permanent. En vesentlig del av forklaringen på den store suksessen i Halmstad er utdanning. Alle de 80 sykepleierne i kommunen har fått utdanning i ben- og trykksårbehandling. Samtidig prioriterer man at hver sårpasient får tildelt en ansvarlig sykepleier som følger dem, og dessuten blir såret hele tiden fotodokumentert. Ifølge Rosa er det nettopp det tette samarbeidet med sykepleieren som er helt avgjørende. Det skaper trygghet og tillit. Uten det tette samarbeidet hadde hun f.eks. aldri fått innvilget kompresjonsbehandling. I Rosas tilfelle var kompresjonsbehandling nødvendig, et venøst bensår leges ikke uten det. Tillit til og et godt samarbeid med sykepleieren kombinert med negativ trykkbehandling (PICO) og sølvbandasjer betyr at Rosa i dag kan se frem til et liv uten smerter. 14 smith-nephew.no September 2012

I n n ova s j o n Trykk på den orange knappen for tidligere hjemreise. Sårbehandling med negativt trykk, system for engangsbruk. Pasienter som har sår som er vanskelig å hele opplever ofte frustrasjon, angst og dårlig selvfølelse. Mange isolerer seg og lever et begrenset liv på grunn av sin situasjon. 1 PICO gjør NPWT-behandling i hjemmet mulig, og pasienten kan leve som vanlig, samtidig som sårbehandlingen fremskyndes. PICO er effektiv sårbehandling med negativt trykk i lommeformat. Pumpen tillater et aktivt og sosialt liv, uten at pasienten opplever uro. PICO gjør det mulig. circuscom.se I n n ova s j o n For patients. For budgets. For today. Smith & Nephew P.O.Box 224, 1379 Nesbru Tlf.: +47-66 84 20 20 Fax: +47-66 84 20 90 www.smith-nephew.com/se www.mypico.co Referanse Trademark of Smith & Nephew 1. International consensus. Optimising wellbeing in people living with a wound. Smith & Nephew Juni 2012, 12-0200 An expert working group review. London: Wounds Internationel, 2012. Januar 2012 http://gettag.mobi smith-nephew.dk 15

Intervju De vanskelige sårene Sårpasienter er underprioritert og enkelte sliter med sår store deler av livet. Den norske sykepleieren og førstelektor Arne Langøen ønsker økt fokus på denne pasientgruppen, og sier at dagens behandling bør forbedres og effektiviseres. Tekst: Randi Johnsen Kompresjonsbehandling er avgjørende i en effektiv behandling av venøse sår, sier Arne Langøen. Han arbeider til daglig ved Høgskolen Stord/Haugesund og sitter i styret for Norsk interesseforening for sårheling (NIFS). Han er også redaktør av boken Sårbehandling og hudpleie, som nylig kom ut i 4. utgave. Sår som ikke vil gro, er ikke bare en stor belastning for den det gjelder, men representerer også en betydelig utgiftspost for helsevesenet. Basert på en svensk Sår som ikke vil gro, er ikke bare en stor belastning for den det gjelder, men representerer også en betydelig utgiftspost for helsevesenet. * Mark Pedersen, K. M. (2008) Sårbehandling og samfunnsøkonomiske analyser, I: Gottrup, F., Karlsmark, T. Sår. Baggrund, diagnose og behandling. 2. utg., Munksgaard Danmark Smith & Nephew tar forbehold om usikkerheten i epidemiologiske data for antallet pasienter med venøse sår og en dansk undersøkelse koster behandlingen av et venøst leggsår ca. 50.000 kroner i året. Bare i Sverige er det rundt 12.000 pasienter med slike sår*. Overfører vi disse tallene til norske forhold, skulle det tilsi at ca 6000 personer har venøse sår til enhver tid, opplyser Arne Langøen. Han understreker at disse tallene er svært usikre da vi har dårlige epidemiologiske data på dette. I tillegg er det mange eldre som steller sine venøse sår uten å bry helsevesenet. Underprioritert Økt levealder vil medføre flere pasienter med venøse sår.utredning og behandling av ikke-helende sår er dessverre ikke et prioritert fag i medisinstudiet, og det er stor variasjon mellom de ulike sykepleierskolene hvor mye og hvor god undervisning som gis i grunnutdannelsen for sykepleiere. Dette gir oss et helsevesen med begrenset evne til å stille gode etiologiske diagnoser på denne pasientgruppen, og hindrer utvikling av gode behandlingsmetoder. Vi ser også at kvaliteten på den behandlingen som gis, varierer alt for mye. Hva kreves for at denne pasientgruppen skal få hjelp? Ny kunnskap viser at langt flere skal ha kompresjonsbehandling enn hva vi tidligere trodde, og bør derfor gis til alle som har behov for det. Kompresjonsbehandling 16 smith-nephew.no September 2012

utført på forskriftsmessig måte og på rett indikasjon, vil gi økt heling av disse sårene. Hvordan bør kompresjonen legges? Kompresjon skal starte ved tærnes grunnledd og slutte rett under kneet (tuberositas tibia). Hvilken type kompresjon som skal gis, må avgjøres blant annet med utgangspunkt i pasientens aktivitetsnivå og den venøse og arterielle sirkulasjonen. En flerlags-kompresjonsbandasje gir bedre trykk over lengre tid enn en enkelt bandasje og trenger derfor ikke å skiftes like ofte. Ulempen er at foten blir varm og tykk ved enkelte typer av flerlags-kompresjonsbandasjer. Selv om flerlagsbandasjer er dyre i innkjøp, kan det være god økonomi når det benyttes på riktig indikasjon, sier Arne Langøen. Sykepleier og førstelektor Arne Langøen mener at sårpasienter utgjør en svak og forsømt gruppe. Hvorfor bruker man ulike typer av kompresjon? En sårbehandler skal alltid vurdere en kompresjon ut fra pasientens venøse og arterielle sirkulasjon og livssituasjon, og så velge det som er mest hensiktsmessig og faglig korrekt. En sengeliggende pasient trenger ikke samme behandling som en oppegående pasient. På fagspråket snakker vi om arbeidstrykk og hviletrykk. En oppegående pasient benytter ofte kortelastiskbandasje, mens en som er sengeliggende, gjerne benytter langelastisk-bandasje. Arne Langøen mener videre at et gradert trykk hvor trykket er høyest nede på foten og mindre oppover, vil fjerne overskuddsvæsken og gi bedre heling. Alle som jobber med sårbehandling bør derfor ha faglig kunnskap på området. Hva er en optimal kompresjon? En optimal kompresjon er en behandling som fjerner ødem på en slik måte at såret får mulighet for å gro. Samtidig er det å håpe at man også klarer å forhindre tilbakefall. Når såret har grodd, velger mange å benytte kompresjonsstrømpe for å forebygge nye sår. Denne strømpen skal brukes året rundt. Hvis pasienten likevel får nye leggsår, vil målet være at periodene med sår er så korte som mulig, og periodene uten sår, så lange som mulig, sier Arne Langøen. Fakta om flerlags kompresjonsbandasjer Flerlags elastisk kompresjon anbefales av International Leg Ulcer Advisory Board, som primær terapi for mobile og immobile pasienter The use of Compression Therapy in the treatment of Venous Leg Ulcers: a recommended management pathway, International Leg Ulcer Advisory Board, EWMA, 2003 Den vedvarende kompresjonen som flerlagsbandasjer utøver, er mer effektiv i behandlingen av bensår enn 1-lags kompresjon The use of Compression Therapy in the treatment of Venous Leg Ulcers: a recommended management pathway, International Leg Ulcer Advisory Board, EWMA, 2003 Fletcher et al, Cochrane Review, Compression for venous leg ulcers September 2012 smith-nephew.no 17

Intervju MÅLET ER FORBEDRET PASIENTFORLØP Middelet er enkel telemedisinteknologi og tett samarbeid Overlege Rolf Jelnes, Sykehus Sønderjylland foretrekker å kalle det sårmonitorering, når han snakker om det sønderjyske sårprosjektet der en felles database mellom sykehus- og primærsektoren sikrer forbedrede behandlinger og ressursoptimering. En utvikling som betyr at det faglige nivået heves i en så betydelig grad at det motsvarer de utfordringene som typisk og ofte oppstår når man står med sårpasienten. Tverrsektorielt sårsamarbeid mellom Sykehus Sønderjylland og kommunene Aabenraa, Haderslev, Sønderborg og Tønder kombinert med ny teknologi har vist sin verdi i Region Syddanmark. Pasientforløp og behandlinger er blitt bedre og ressursforbruket har falt markant. Vi blir nødt til å fokusere på forløp og utnytte de ressursene som finnes lokalt hvis vi skal sikre forbedret pasientforløp og samtidig ha et øye på kostnadene. Det kan vi klare med sårmonitorering, eller telemedisin som det kalles på folkemunne. En felles database gir betydelig bedre overblikk over pasientforløpene. Dessuten får man et innblikk i hva som skjer når sårpasienten går fra en sektor til en annen. I dag er telemedisin og samarbeid på tvers av sektorene så å si ryggraden i den behandlingen som vi tilbyr sårpasientene våre. Vi har et tett samarbeid mellom kommunalt ansatte sårsykepleiere, karkirurger og ortopedkirurger på sykehusene. Ved hjelp av telemedisin løser vi akutte problemer og besvarer spørsmål. Sykepleierne kan få en hjelpende legefaglig hånd, råd og veiledning om konkret behandling her og nå. Og jeg som lege får frigjort tid som jeg kan bruke på andre oppgaver og flere pasienter, forklarer overlege og karkirurg Rolf Jelnes. FRA VENTETID TIL TID FOR PASIENTEN Det er mange gevinster ved telemedisin. En av dem er kortere eller slett ingen ventetid. Med alle pasientdata lagt inn i sårdatabasen og et bilde av pasientens sår 18 smith-nephew.no September 2012

Overlege Rolf Jelnes, Sykehus Sønderjylland som sårsykepleieren kan sende via mobiltelefonen, er det ikke langt fra diagnostisering til korrekt behandling. Alle sparer tid og pasienten får stilt en rask diagnose, noe som betyr hurtigere og bedre behandling, forklarer Rolf Jelnes. DET GODE HÅNDVERKET DEN VIKTIGE KUNNSKAPEN Mye mer behandling enn man umiddelbart skulle tro, kan flyttes helt hjem i dagligstuen via telemedisin, innovative produkter og godt håndverk. Sunt for samfunnsøkonomien og vidunderlig for pasientene og deres pårørende. Vi må selvsagt ha fokus på økonomien, men vi må aldri glemme hvilke konsekvenser et krevende sår har på den enkelte pasients hverdag i form av smerter, isolasjon, depresjon og tapt livskvalitet. Det er mye som er mer spennende enn å ligge på sykehuset og vente på at såret skal heles. Alt tyder på at borte er bra, men hjemme best, smiler Rolf Jelnes. Gevinstene ved å anvende ny teknologi er som tidligere sagt mange. Implisitt i telemedisin ligger også kompetanseutvikling. En utvikling som betyr at det faglige nivået heves i en så betydelig grad at det motsvarer de utfordringene som typisk og ofte oppstår når man står med sårpasienten. Et kompetanseløft som betyr at man er i stand til å velge de rette løsningene også når det kommer til produktvalg. Et løft som gjør det mulig å redusere tidsforbruket og samtidig heve kvaliteten på sårbehandlingen betydelig, avslutter Rolf Jelnes, som mer enn gjerne deler sine erfaringer med andre. NYHET PRO-TWO er en flerlags kompresjonsbandasje til venøse bensår og assosierte tilstander Vil du vite mere om PRO-TWO, kontakt vennligst Smith & Nephew på tlf. 66 84 20 20. Trademark of Smith & Nephew September 2012 smith-nephew.no 19

Global utsikt lokal innsikt Smith & Nephews Kundeservice hjelper deg der du har bruk for det, når du har bruk for det. I Kundeservice har vi tilgang til en hel verden av kunnskap. Dessuten snakker vi et språk som du forstår. I hvert enkelt land har vi et team av dyktige kundeservicemedarbeidere som sitter klar til å hjelpe, til å svare på spørsmål, til å finne ut av og frem til det du vil vite. I Kundeservice tar vi oss av alt fra ordremottak, pris- og produktspørsmål til produkttilgjengelighet og faktura. Sporingssystemet vårt har kontroll på hvor varene dine er. Vi kan også fakturere deg elektronisk hvis du ønsker det, i Sverige, Finland og Danmark. Dette tilbudet kommer også snart i Norge. Vi evaluerer hele tiden og arbeider kontinuerlig med å forbedre vår service og leveransesikkerhet med implementering av ny infrastruktur og nye systemer. Har du ideer til hvordan vi kan gjøre arbeidet vårt enda bedre, hører vi gjerne fra deg på telefon 66 84 20 20 eller mail norway@smith-nephew.com NPWT SÅRSKOLE Basisutdanningen vår i sårbehandling med negativt trykk er et tilbud til alle sykepleiere som arbeider med pumpene våre og bandasjemateriellet vårt. Utdanningen gir deg større kunnskap om korrekt bruk av pumper og bandasjering både på et teoretisk og praktisk plan. En kunnskap som du kan bruke i hverdagen din. Kontakt Smith & Nephew for ytterligere informasjon. Smith & Nephew kan tilby et komplett utvalg av effektive sårbehandlingsprodukter kombinert med innsikt og kunnskap om beste fremgangsmåter når det gjelder å forebygge og behandle sår. På bakgrunn av denne kunnskapen finner vi innovative og nytenkende løsninger som forbedrer resultatene av sårbehandlingen for pasientene og samtidig tar hensyn til ressursforbruket i den norske helsesektoren. Smith & Nephew AS Nye Vakås vei 64 1395 Hvalstad tlf 66 84 20 20 fax 66 84 20 90