«Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Like dokumenter
Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

«Trygt lokalsamfunn 2017»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN

Prosjekt. Finnsnes 2.febr 2016; «Sikker Senior Midt-Troms»

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Kilder til Livskvalitet

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Prosjektbeskrivelse Troms fylke trygt og tilgjengelig

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom fylkeskommunene i nord og Helse Nord godkjenning av oppdatert avtale

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

STRATEGIPLAN RHABU. -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

Et 3-årig prosjekt i Midt-Troms om hvordan å forebygge ulykker og personskader i nye snøscooterløyper ( )

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Samhandling i praksis

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2387 /16327/15-F07 Margrete Selseng/Marit Telefon:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN Bakgrunn. Listersamarbeid

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Plan for utredningsoppdrag(fase 1)

SLUTTRAPPORT «Trygg i Nordland - pilot Ofoten»

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Program for folkehelsearbeid i kommunene

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

STRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Rapportering på indikatorer

Skadeforebygging er klok politikk

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektmandat for Rehabilitering i Nord

Samhandling for et friskere Norge

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo Møte med eldrerådene

Brukerstemmen i Nord 2017

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Skadeforebyggende forum:

Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Norsk reform för effektivare samverkan

Strategi for god psykisk helse ( )

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging

Tjenesteavtale nr. 10

Skadeforebyggende forum:

L S: S : H i H sto t ri r kk

Brukerstemmen i Nord 2016

Strategisk plan

Rådgivende organ for forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Sak til regionrådet Alta, 8. April 2010

Aldersvennlig - et ansvar på tvers

Transkript:

2016-2020 «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et femårig utviklingsprogram for reduksjon av ulykkesskader blant eldre personer Versjon 14. sept. 2016/SF

Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Begrunnelse... 2 3 Lovverk og nasjonale føringer... 2 4 Hovedmål... 3 5 Programområder... 3 6 Delprosjekter... 3 6.1 Programområde I: Kunnskapsformidling/holdningsskaping... 3 6.2 Programområde II: Kompetansebygging... 3 6.3 Programområde III: Metode- og verktøyutvikling... 3 6.4 Programområde IV: Evaluering og forskning... 3 7 Fremdriftsplan og budsjett... 5 8 Organisering... 6 9 Måleindikatorer... 6 10 Kortsiktige milepæler; juni desember 2016... 7 Vedlegg 1: Forslag til organisering Vedlegg 2: Forslag til delprosjekter 1

1 Bakgrunn Ulykkesskader er å regne som en stor folkehelseutfordring i Norge og eldre rammes i langt høyere grad enn andre aldersgrupper. Ulykker har i siste 10-årsperiode krevd rundt 1 800 liv hvert år og rundt 550 000 har måttet oppsøke medisinsk behandling hvert år. Eldre over 65 år utgjør 15 prosent av den totale befolkning men utgjør hele 60 prosent av de som mister livet i ulykker. Det er også de eldste aldersgruppene som rammes mest av ulykkesskader og denne gruppen vil som kjent øke sterkt i løpet av de kommende desennier. Mange liv vil gå tapt og antallet eldre med betydelige funksjonsvansker vil øke betraktelig fram mot 2040. Konsekvenser av ulykkesskader er i denne aldersgruppen en vesentlig årsak til reduksjon i aktive leveår og livskvalitet. Dersom ulykkesfrekvensen ikke reduseres gjennom en systematisk forebygging vil konsekvensene i framtiden bli en enda større utfordring for helse -og omsorgstjenestene. Kommunene vil være den viktigste aktør for en styrking av det skadeforebyggende arbeid blant eldre. Den kommende «eldrebølge» er likevel ikke noe entydig negativt samfunnsfenomen. Mange av morgendagens eldre vil være ved god helse langt opp i årene og de vil utgjøre et stort og viktig potensiale for frivillig arbeid, og god egenomsorg. Morgendagens eldre vil også kunne ha mye kunnskap om gode levevaner og forebyggende tiltak på ulike områder. 2 Begrunnelse Den økende andel eldre og eldre sin utsatthet for skader og ulykker tilsier en tidlig og tydelig intervensjon fra samfunnets side. Det vil være mange liv, lidelser og samfunnskostnader å spare, og mange gode leveår å fordele, dersom oppgaven med sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid tas alvorlig nok, tidlig nok. Atferdsendring kan oppnås gjennom å ta utgangspunkt i innbyggernes behov og utfordringer. Mange eldre har ressurser og egeninteresse av å tilegne seg kunnskap og iverksette tiltak på eget initiativ dersom relevant kunnskap gjøres lett tilgjengelig. Foreliggende program tar derfor sikte på å utvikle og samle kunnskapsbaserte tiltak og gjøre disse tilgjengelige gjennom effektiv formidling, og kompetansebygging, målrettet mot kommuner og eldre selv. Prosjekter og aktiviteter som foreslås bygger på erfaringer fra tidligere Norsafety-prosjekter og fra erfaringsbasert kunnskap som blant annet er høstet i Trygge lokalsamfunn. 3 Lovverk og nasjonale føringer Folkehelseloven Helse og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Strategi for forebygging av personskader 2009-2014/2015-2018; «Ulykker i Norge» Folkehelsemelding/Meld.St. 34 (2012-2013) «God helse - felles ansvar» Omsorgsmeldingen nr. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» Folkehelsemelding/Meld.St. 19 (2014-2015); «Mestring og muligheter» Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 2014-2020 Nasjonalt Pasientsikkerhetsprogram 2014-2018 Strategi for et aldersvennlig samfunn; «Flere år flere muligheter» (mars 2016) 2

4 Hovedmål Programmets ulike delprosjekter skal samlet sørge for å utvikle en nasjonal modell for systematisk sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid rettet mot den eldre befolkning (her definert som personer over 65 år). Programmet skal etablere en god samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, eldreråd og eldreorganisasjoner. 5 Programområder Programmet har en innretning primært mot enkeltindivid, men også mot kommunene med tjenesteinnovasjon som et sentralt virkemiddel. De ulike delprosjekter er fordelt på følgende programområder: I. Kunnskapsformidling og holdningsskaping II. Kompetansebygging III. Metode- og verktøyutvikling IV. Evaluering og forskning 6 Delprosjekter 6.1 Programområde I: Kunnskapsformidling/holdningsskaping * Kunnskapsbasen www.sikkersenior.no * Nasjonal kampanjeuke; «Sikker Senior 2017» * Informasjonsbrosjyre-/hefte; «Sikker Senior-hverdag» * Nasjonal strategi/nasjonal erfaringskonferanse «Sikker Senior 2020» 6.2 Programområde II: Kompetansebygging * E-læringskurset «Sikker Senior» * Samlingsbasert kurspakke om seniorsikkerhet - 4xdag * «Dag Webinar-/dagskonferanser» om fallforebygging/andre sentrale tema 6.3 Programområde III: Metode- og verktøyutvikling * Modellkommuneprosjektet «Senior og Sikkerhet - Satt i System (SoS-SiS)» * Egenforebyggings-APP en «Sikker Senior APP» * Digitale ROS-verktøy for hjemmeboende, eldreinstitusjoner og helseforetak 6.4 Programområde IV: Evaluering og forskning * Kommune-survey * Brukerundersøkelser * Evaluerings-/følgeforskning knyttet til programområde III 3

IV. Evaluering og forskning I. Kommunesurvey/ før- /etterundersøkelse Brukerundersøkelser Evaluerings-/følgeforskning Kunnskapsformidling og holdningsskaping sikkersenior.no Kampanjeuke Opplysningshefte Nasjonal strategi/ og nasj. konferanse III. II. Metode-og tiltakutvikling Kompetansebygging E-læringskurs Samlingsbasert kurs TemaWebinar/dagsseminar Modellkommuneprosjekt Egenforebyggings- APP Digitale ROS-verktøy 4

7 Fremdriftsplan og budsjett Kostnader skissert i nedenstående tabell er knyttet til programadministrasjon og delprosjekter som Norsafety ønsker et driftsansvar for. Dette stipuleres å utgjøre omtrent halvparten av de totale programkostnader. Flere delprosjekter forutsettes finansiert over ordinære tilskuddsordninger og utlyste forsknings-/prosjektmidler. Programområde 2016 2017 2018 2019 2020 Adm. Hele programmet Forankring, detaljplanlegging Sekretariat/ koordinering Sekretariat/ koordinering Sekretariat/ koordinering Handlingsplan/ Sluttkonferanse I.Kunnskapsformidl Forprosjekt Hovedprosjekt Drift Drift. /holdningsskaping II. Kompetansebygging Forprosjekter Produksjon og leveranse Drift/produksjon og leveranse Drift/produksjon og leveranse Drift/produksjon og leveranse III. Metode- og vertøyutvikling V. Evaluering og forskning Lønn/pers.kostn. Andre driftskostn. Sum Norsafety Stip. årsverk Forprosjekter Forprosjekt / Hovedprosjekt 900 150 1 000 1,0 årsverk 1 800 175 3 200 2,0 årsverk Hovedprosjekt og drift Div. Bruker undersøkelser 3 200 200 3 400 3,5 årsverk Hovedprosjekt og drift Div. Bruker - undersøkelser 3 600 200 3 800 3,7 årsverk Hovedprosjekt og drift Div. Bruker - undersøkelser 3 800 200 4 000 3,7 årsverk Nedenstående tabell er et grovt estimat på totalbudsjett og finansiering i 1000-tall kr. 2016 2017 2018 2019 2020 Kostnader Norsafety 1 000 3 200 3 400 3 800 3 900 Andre utførere 150 2 800 3 300 3 500 3 500 Sum kostnader 1 150 6 000 6 700 7 300 7 400 Finansiering HOD/Helsedir 3 000 3 000 4 000 4 000 Reg. forskn.fond N-N 250 500 500 500 500 Helse Nord RHF 600 1 000 1 100 1 100 1 200 N-N Fylkeskommuner 300 1 000 1 100 1 100 1 200 Andre dept./dir. 500 500 500 Fond/stiftelser 500 500 Sum finansiering 1 150 6 000 6 700 7 200 7 400 Høyeste aktivitetsnivå er beregnet i 2019 og avslutningsåret. Helse Nord RHF og de nordnorske fylkeskommunene forutsettes å bidra til finansieringen i hele programperioden. Det forutsettes en første bevilgning fra HOD/Helsedirektoratet i 2017 som en satsing for reduksjon av hoftebrudd og andre fallrelaterte skader. Det forutsettes at flere departementer/direktorater bidrar fra 2017. Det søkes GjensidigeStiftelsen om fondsmidler i 2017/2018 og forskningsmidler fra Helse Nord og Regionalt forskningsfond for Nord-Norge for hele programperioden. 5

8 Organisering Hvordan programmet skal organiseres må avklares i en drøfting mellom Norsafety og de viktigste bidragsyterne. Det bør nedsettes noen form for programstyre og en referanse- /rådgivergruppe. Organiseringen av det enkelte delprosjekt må bestemmes av innhold, størrelse, varighet og kompleksitet. Organisering av programmet som helhet og det enkelte delprosjekt vil være en viktig oppgave i forprosjektfasen (2. halvår 2016). Forslag til organisering fremgår av vedlegg. 9 Måleindikatorer Delprosjekt 1.1: Kunnskapsbasen www.sikkersenior.no Brukerfrekvens (unike brukere pr. år og økning pr. år) Geografisk spredning av brukere Registrerte bidragsytere (pr. år og økning pr. år) Delprosjekt 1.2: Nasjonal kampanjeuke; «Sikker Senior 2018» Produsert mengde/type kampanjemateriell Bestilt/distribuert mengde/type kampanjemateriell Avholdt arrangementer og arrangerende antall kommuner Delprosjekt 1.3: Informasjonsbrosjyre-/hefte; «Sikker Senior-hverdag» Distribuerte trykte eks Antall nedlastinger av pdf-fil Delprosjekt 1.4: Nasjonal erfaringskonferanse «Sikker Senior 2020» Antall deltakere Geografisk spredning Vurdert nytteeffekt fra evaluering/brukerundersøkelse Delprosjekt 2.1: E-læringskurset «Sikker Senior» Antall registrerte brukere (pr. år og økning pr. år) Antall utstedte kursbevis (pr. år og økning pr. år) Geografisk spredning av brukere/kommunetilhørighet Delprosjekt 2.2: Samlingsbasert kurspakke om seniorsikkerhet - 4xdag Antall registrerte brukere (pr. år og økning pr. år) Antall gjennomførte kurs (pr. år og økning pr. år) Geografisk spredning/kommuner Delprosjekt 2.3: «DagWebinar/dagsseminar» om fallforebygging/andre tema Antall registrerte brukere (pr. år og økning pr. år) Antall gjennomførte seminardager (pr. år og økning pr. år) Geografisk spredning/kommuner Delprosjekt 3.1: Modellkommuneprosjektet «Senior og Sikkerhet - Satt i System (SoS-SiS)» Fastsettes i eget følgevaluerings-/forskningsprosjekt Delprosjekt 3.2: Egenforebyggings-APP en «Sikker Senior APP» Antall registrerte brukere (pr. år og økning pr. år) Registrert atferdsendring hos antall brukere (pr. år og økning pr. år) Delprosjekt 3.3: Digitale ROS-verktøy for hjemmeboende, eldreinstitusjoner og helseforetak Antall brukere; kommuner og helseforetak Registrerte nye prosedyrer el. endringer i eksisterende prosedyreoppsett 6

10 Kortsiktige milepæler; juni - desember 2016 Et videre arbeid med den foreliggende programskisse forutsetter en rekke avklaringer i løpet av de kommende måneder. Når Norsafety s styre har gitt sin tilslutning til videre arbeid med programmet (medio sept) Når det nordnorske folkehelsesamarbeidet mellom Helse Nord RHF og de tre nordnorske fylkeskommunene har behandlet og støttet programmet (ultimo sept) Når Nord-Norsk Råd har gitt sin tilslutning til programmet (primo okt). Når samarbeidsavtale er inngått med nasjonal seniororganisasjon (ultimo okt) Når samarbeidsmøter er avholdt med viktige faglige samarbeidspartnere (ultimo nov) Når styret i Helse Nord RHF og de tre nordnorske fylkesting har behandlet sak om en 4-årig felles nordnorsk programsatsing på eldresikkerhet (primo des) Når søknader er sendt HOD/Helsedirektotratet (ultimo des) 7

Vedlegg 1: Forslag til organisering Programstyre Helse Nord RHF Fylkeskommunene i N-N Fylkeseldrerådene i N-N Pensjonistforb. Sekretariat Norsafety Rådgivningsgruppe Folkehelseavd. i N-N Fylkesmannsemb. i N-N Eldrerådene i O6 Senter for omsorgsforskning N-N Programområde I 4 delprosjekter Programområde II 3 delprosjekter Programområde III 3 delprosjekter Programområde IV 3 delprosjekter Det oppnevnes et programstyre bestående av representanter fra Helse Nord RHF, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Fylkeseldrerådene i Nord-Norge og Pensjonistforbundet Det opprettes en Rådgivningsgruppe bestående av representanter fra Folkehelseavdelingene i de nordnorske fylkeskommunene, folkehelserådgivere fra fylkesmannsembetene i de nordnorske fylkene, representanter fra eldrerådene i O6- samarbeidet i Nord-Norge 1 og Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Norsafety fungerer som et fast sekretariat og koordinerende ledd 1 Består av kommunene: Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Rana 8

Vedlegg 2: Forslag til delprosjekter Programområde I: Kunnskapsformidling/holdningsskaping 6.1.1 Kunnskapsbasen www.sikkersenior.no Skal samle og systematisere relevant kunnskapsbasert materiale i en nasjonal nettbasert kunnskapsbase. Varighet: Forprosjekt 2017, hovedprosjekt 2017-2018, lansering 2018. Utvikling og drift: Norsafety 6.1.2 Nasjonal kampanjeuke; «Sikker Senior 2017» Implementeres som et nasjonalt tiltak fra 2018, med lokal utførelse, eget sekretariat og felles kampanjemateriell. Hovedfokus skifter fra år til år. Jamfør den årlige svenske MSB-kampanjen «Pepper, pepper». Første kampanjeuke oktober 2018. Utvikling og drift: Helsedirektoratet/Statens seniorråd/pensjonistforbundet 6.1.3 Informasjonsbrosjyre-/hefte; «Sikker Senior-hverdag» Et lett tilgjengelig informasjonshefte som inneholder en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse og tips på sikkerhetsfremmende/skadeforebyggende tiltak. Som trykksak og nedlastbar pdf. Varighet: Produksjon 2017, publisering første opplag/versjon i 2018. Utvikling og publisering: Norsafety i samarbeid med andre relevante aktører 6.1.4 Nasjonal strategi/nasjonal erfaringskonferanse «Sikker Senior 2020» Programmet sluttrapporteres i form av et forslag til nasjonal handlingsplan og avvikling av en nasjonal konferanse med bred forankring som oppsummerer og sprer viktig kunnskap som er høstet fra de ulike delprosjekter og programmet som helhet. Strategi lanseres og konferanse avvikles våren 2020. Hovedansvar: Helsedirektoratet/Statens Seniorråd Programområde II: Kompetansebygging 6.2.1 E-læringskurset «Sikker Senior» En videreutvikling av e-lærings-kurset «Skadeforebygging og sikkerhet», produsert av Norsafety i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Varighet: Forprosjekt i 2017, hovedprosjekt i 2018, lansering i 2019. Utvikling og drift: Norsafety i samarbeid med Nasjonalt senter for e-helseforskning 6.2.2 Samlingsbasert kurspakke om seniorsikkerhet - 4xdag Gjennomføres med flere kommuner samlet i en regionrådskontekst etter modell utviklet av Norsafety og utprøvd i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane Varighet: Forprosjekt 2017, hovedprosjekt og lansering 2017. Utvikling og drift: Norsafety i samarbeid med UiT/Norges Arktiske Universitet 6.2.3 «DagWebinar-/dagskonferanser» om fallforebygging/andre sentrale tema Bestilles av enkeltkommuner-/fylker eller flere samlet for opplæring av ansatte og brukerrepresentanter. Dag-webinar som sanntidsseminarer (lyd/bilde) via internett. Varighet: Forprosjekt 2017, hovedprosjekt og lansering 2018 Utvikling og drift: Norsafety og andre aktuelle leverandører 9

Programområde III: Metode- og verktøyutvikling 6.3.1 Modellkommuneprosjektet «Senior og Sikkerhet - Satt i System (SoS-SiS)» Det rekrutteres 1-2 kommuner i hver helseregion som ut fra egeninteresse, og en i utgangspunktet god skadeforebyggende virksomhet, som i en nettverkskontekst over en 3-årsperiode utfordres til å lage et sammenhengende system og modell for hvordan en kommune best mulig kan forebygge ulykkesskader blant seniorgruppene. Utvikling og drift: Norsafety i samarbeid med Senter for Omsorgsforskning Nord 6.3.2 Egenforebyggings-APPen «Sikker Senior APP» En smartphone-/nettbrettapplikasjon for personlig risikovurdering med tilhørende tips- og rådgivningsfunksjon. Det rekrutteres en brukergruppe på ca. 100 seniorer spredt over hele landet i alderen 60-65 år for utvikling og utprøving av «app en». Utvikling og utprøving/drift: Norsafety i samarbeid med Nasjonalt senter for e-helseforskning 6.3.3 Digitale ROS-verktøy for hjemmeboende, eldreinstitusjoner og helseforetak Utvikling og utprøving av en digital løsning for risiko- og sårbarhetsanalyser som gir ansatte på sykehus og i kommuner et spisset verktøy, rettet mot forebygging av ulykkes-/fallskader samt utvikling av en driftsmodell. Utvikling og drift: Norsafety i samarbeid med aktuell leverandør Programområde IV: Evaluering og forskning 6.4.1 Kommune-survey Før-/etterundersøkelse om status på det skadeforebyggende arbeid blant eldre Forundersøkelse gjennomføres tidlig i 2016 og etterundersøkelse sent i 2019. Utvikling og gjennomføring: Norsafety i samarbeid med UiT og Norut 6.4.2 Brukerundersøkelser Undersøkelser om nytte og atferdsendring knyttet til flere av tiltakene i de ulike delprosjektene. Gjennomføres i hovedsak som nettbaserte etterundersøkelser i regi av Norsafety. 6.4.3 Evaluerings-/følgeforskning knyttet til programområde III Med spesiell oppmerksomhet knyttet til organisatoriske og atferdsmessige endringer i løpet av prosjekt-/programperioden. Varighet: 2016-2019. Utvikling og gjennomføring: Aktuelle forskningsmiljøer f.eks. UiT, Nord Universitet, Norut, Nordlandsforskning, 10