Effektkjøring og miljøvirkninger

Like dokumenter
Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi

Effektkjøring og miljø

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring av kraftverk. 1. EnviPEAKs overordnede mål og forholdet til CEDREN

Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver?

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver?

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Hvordan gjøre effektkjøring mulig?

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring?

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Livshistorie. Elv Hav.

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

forum for natur og friluftsliv

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Hva kan være flaskehalsen og hva

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag.

Rådgivende Biologer AS

Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag

Isproblem i vassdrag. Studie av isproblemer i Barduelva

Dokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO

Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva

Masseuttak i vassdrag

Rapport. Miljøtilpasset drift av Bjelland kraftverk

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby

Statkrafts. reguleringer. bærekraftsprinsipper og miljøtilstand i gamle. 10. Mars 2010 Vegard Pettersen

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Rådgivende Biologer AS

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Stor-Elvdal kommune. Sektor for samfunnsutvikling

Erfaringer fra «Grundkursus i vandløbsrestaurering», Vejle, Danmark, april 2018

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Høringsuttalelse vedrørende SKL sin søknad om bygging av kraftverk i Opo og flomavledningstunnel

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Saksframlegg. Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen

Miljøkonsekvenser av effektkjøring i regulerte vassdrag en kunnskapsoppsummering

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Phone: Tlf

Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Høringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Kan vi få laksen tilbake? Laksen gyter der den er vokst opp

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Vintersituasjonen i Bolstadelva 2013

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Kvinesdal kommune Rådmannen

«LIV» livet i vassdragene

Fornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold. Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Savåga kraftverk Beiarn kommune

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

FoU-programmet Miljøbasert vannføring

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Spørsmål knyttet til akutt vannstandsfall i Drammenselva ved Hellefoss

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Transkript:

Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK

Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold Pattedyr Fugl Habitat

Hva er effektkjøring? Uklar definisjon, men karakteristika er: Raskere start/stopp enn naturlige hydrologiske prosesser Hyppigere endringer enn naturlig Et element av periodisitet Maks-verdien er (mye) mindre enn for eks. naturlig årsflom Drivere er: Salg av kraft ved høy/gunstig pris Balansering av nettet Balansering av ikke-regulerbar energiproduksjon

Effektkjøring i Lundesokna

Viktige funn - laksefisk Fisk påvirkes gjennom stranding (ungfisk) Omfanget avhenger av: Når på døgnet/året den inntreffer Hvor kraftig og hyppig effektkjøringen er Hvor store strandingsutsatte områder det er i elva Effekten på bestanden avhenger av: Hvordan bestandsreguleringen er Sårbarheten

Viktige funn - laksefisk Energiomsetningen øker ved effektkjøring mest problematisk ved effektkjøring på vinterstid Effektkjøring forstyrrer gyting: For lave vannføringer hindrer tilgang til gyteområder For høye vannføringer kan senere gi tørrlegging av egg Gyting foregår ofte rett etter at vannføring er gått markant opp (oppstart kraftverk)

Viktige verktøy - fisk Bestandseffekten vil variere, men det kan vi nå modellere. IBSalmon

Viktige funn andre arter Studier i Norge på elvemusling viser økt vandringsuro. Internasjonale studier viser økt dødelighet. Tetthet av bunndyr reduseres kraftig i områder som blir regelmessig tørrlagt, mens permanent vanndekt områder blir lite påvirket. Tilgang på våtmarker og hvileområder viktig for både oteren og beveren. Strandet fisk gir god tilgang på mat for oteren (kort sikt), mens redusert fiskebestand virker negativt (lang sikt). Strandede fisk og bunndyr kan være attraktivt føde for fugl.

Noens død andres brød So long, and thank you for the fish!

Viktige funn fysiske forhold De fysiske endringene er viktige for å forstå den biologisk responsen Tiltakene er ofte basert på fysiske endringer Raske endringer i vannstand forplanter seg i alle retninger i elva, også inn i grunnvannet (hyporheisk sone) Strandede bunndyr og fisk kan overleve i hyporheisk sone Regulert vannføring bidrar til å armere elvebunnen og dermed redusere hulrom og pakke gytegrus

Viktige funn fysiske forhold Raske endringer i vannføring gir raske endringer i vanntemperatur, men den biologisk betydningen er uviss Jo større endringer i vannføring, jo større endringer i vanntemperatur Raske og hyppige endringer i vannføring gir større isproduksjon (sarrdannelse) og potensielt flere isganger

Tiltak som hjelper 1. Operasjonelle tiltak kjøremønster, start/stopp, etc. 2. Fysiske tiltak i elva trygge gyteplasser, hvileområder, habitatforbedringer 3. Tekniske tiltak kraftverket

Tiltak som hjelper

Tiltak som hjelper

Tiltak som hjelper

Virkninger i magasin Økte vertikale og horisontale vannhastigheter Større omrøring/mindre lagdeling gir mer utjevnet temperatur - Lavere overflatetemperatur sommer - Høyere overflatetemperatur vinter (hvis isfritt) Økt erosjon og redusert siktedyp Omfanget gitt av magasin, lokalisering av utløp, størrelse av effektkjøringen, etc. Hva er den økologiske effekten? Studiene fortsetter i HydroBalance

Rekreasjon fisking/padling Substitusjon vanlig, det vil si: - Vente på bedre tider (temporær) - Flytte til bedre områder (romlig) - Endre teknikk, utstyr (strategisk) Bedre og løpende informasjon/kontakt med regulant om vannføring viktig Fysiske tiltak i elva mulig, slik som endre strømforhold og tilpasse fiskeplasser Fiskeforhold kan nå modelleres ( meso-habitat )

Forskjeller klassiske virkninger og virkninger av effektkjøring De fysiske forholdene endres mye raskere og hyppigere enn ved mer konstant drift Økt strandingsfare Økt biomasse driv (bunndyr, vannvegetasjon) Større energibruk/-omsetning Vanskeligere gyting Raskere endringer i habitat Raskere endringer i vanntemperatur Potensielt større isproduksjon/flere isganger om vinteren

Miljødesign Vannbruk Habitattiltak Kraftproduksjon Effektkjøring

21 www.cedren.no 21