Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Like dokumenter
Kva meiner vi med brukarmedverknad?

Kliniske erfaringer og udfordringer med shared decision-making (patientinddragelse i beslutninger)

Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus?

Pasientinvolvering og samvalg

Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette

Pasientinvolvering og samvalg

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Bruk av denne powerpointen

BRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

kommunehelsetjenesten:

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Den gode døden i sykehjem

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Forhåndssamtaler i sykehjem

Fallgruver og botemidler i kommunikasjonen med pasienter

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

HVORFOR OG HVORDAN BØR

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

for å kunne gjennomføre et

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Ulike typer screening

Tillit og ledelse Dekanskolen. Helge Skirbekk

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

En App for det meste?

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten?

Last ned Lytt - Edvin Schei. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lytt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Lytt - Edvin Schei. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lytt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Helse i Utvikling 2011

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Likhet i helsetjenesten

En pasient to verdener

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Forslag til nasjonal metodevurdering

Kompetanse alene er ikke nok

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Hva er galt med paternalisme?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Samvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?

Samarbeid med pårørende

Kunnskapsbasert praksis

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Transkript:

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no

Fortidens lege www.ocher.no

Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer eller dømmekraft Rettigheter, behov eller krav autonomi Pasient eller Alternativer kunde Preferanser www.ocher.no

USIKKERHET

Autonomi Autonomi som rettighet Frisk Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Autonomi som evne Tid

www.ocher.no

Hvorfor kan ikke pasienten få? Usikkerhet eller uenighet om problemets art Mangel på etablert effek:v behandling Faglig uenighet om hva som er beste behandling Usikkerhet om effekt av behandling Kunnskapsbasert Tilfeldig Risiko Tilgjengelighet Kostnad Ikke gib :lstrekkelig prioritet i norsk helsetjeneste

Informasjonen er kompleks www.ocher.no

Informasjonen er også ubehagelig www.ocher.no

Hvordan forstås informasjon? CanCORS-studien: 1193 pasienter, fire måneder etter diagnose, på kjemoterapi for metastasert lunge- eller kolorektalkreft 69% av dem med lungekreft og 81% av dem med kolorektalkreft trodde at behandlingen var kurativ De som feilaktig trodde at behandlingen var kurativ var nesten dobbelt så hyppig fornøyd med kommunikasjonen med legen som de som skjønte at behandlingen ikke var kurativ Weeks et al, NEJM 2012

USIKKERHET Epistemisk (kunnskapsbasert, tallfestet) Tilfeldig (uforutsigbar)

Hvordan formidles usikkerhet? Lydopptak av197 konsultasjoner mellom 27 onkologer og pasienter brystkreft i tidlig fase, pasienter intervjuet etterpå Usikkerhet formidlet i 47% av konsultasjonene 23 henvisninger til kunnskapsbasert usikkerhet 84 henvisninger til tilfeldig usikkerhet Når pasientene omtalte kunnskapsbasert usikkerhet viste de motstridende forståelser av det som var sagt Tilfeldig usikkerhet er det pasientene best forstår og er mest bekvemme med at formidles Engelhardt et al, Med Decis Making 2016

2. aksiom om menneskelig kommunikasjon Du kommuniserer aldri bare et budskap. Du kommuniserer all:d også en relasjon. Watzlawick P et al. Pragmatics of human communication,1967

Sagt av sykehuslege Jeg synes ikke det er så vanskelig å gi uttrykk for usikkerhet hvis jeg er trygg på at det ikke finnes noe vitenskapelig svar på spørsmålet pasienten har Det er mye verre hvis jeg har følelsen av at det finnes et svar, men at jeg er usikker på det Dette beskriver den bilaterale sårbarheten i situasjonen Hvis jeg føler meg sårbar, formidler jeg ikke trygghet www.ocher.no

Legens sårbarhet spiller inn I utgangspunktet er det eb gap Gap mellom pasientens forventning om hjelp og realitet men legens håndtering skaper fort flere Mellom legen og ins:tusjonen/retningslinjene «skulle gjerne ha gib deg, men de har bestemt at» Mellom det som sies og det som gjøres «det er lite å hente, men for sikkerhets skyld kan vi jo likevel» Mellom det kogni:ve (informasjon) og det emosjonelle (relasjon) planet og det oppstår uklarhet Om hvem som bestemmer og hvem som har reb :l å bestemme

Usikkerhet må håndteres med trygghet

Høy Frisk Mål med samvalg Autonom evne Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Makt Tillit Vitenskapelig usikkerhet Sårbarhet Rettighet Ansvar Potensiell variasjon i autonom evne Lav Søke lege Tid Gulbrandsen et al, Patient Educ Couns 2016

Metode 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Vær forberedt, ha nøkkelbegreper i hodet (særlig usikkerhet, utrygghet, autonomi og ansvar) Hva vet og forventer pasienten? Hvilke muligheter finnes, og hvor er yttergrensene (dine, pasientens, medisinens)? Hvilken informasjon må formidles og forstås? Hvordan har pasienten og jeg det i situasjonen? Hvilke krefter er i spill (fortvilelse, press, sjarm, smerte ) og hva får det meg til å gjøre? Det finnes grenser og de må ivaretas www.ocher.no

www.ocher.no

Artikler om informasjon og beslutninger fra vår forskningsgruppe Gulbrandsen P, Clayman ML, Beach MC, Han PK, Boss EF, Ofstad EH, Elwyn G. Shared decision-making as an existential journey: aiming for restored autonomous capacity. Patient Educ Couns 2016; 99: 1505-10. Landmark AMD, Svennevig G, Gulbrandsen P. Negotiating treatment preferences: Physicians formulations of patients stance. Soc Sci Med 2016; 149: 26-36. Gerwing J, Indseth T, Gulbrandsen P. A microanalysis of the clarity of information in physicians and patients discussions of treatment plans with and without language barriers. Patient Educ Couns 2015: doi:10.1016/j.pec.2015.10.012. Landmark AMD, Gulbrandsen P, Svennevig J. Whose decision? Negotiating deontic rights and responsibilities in medical treatment decisions. J Pragma 2015; 78: 54-69. Gulbrandsen P. What s in shared decision-making for the physician? Patient Educ Couns 2014; 97: 145-6. Ofstad E, Frich JC, Schei E, Frankel RM, Gulbrandsen P. Temporal characteristics of decisions in hospital encounters: a threshold for shared decision making? A qualitative study. Patient Educ Couns 2014; 97: 216-22. Gulbrandsen P, Dalby AM, Ofstad EH, Gerwing J. Confusion in and about shared decision making in hospital encounters. Patient Educ Couns 2014; 96: 287-94. Gulbrandsen P, Ofstad EH, Holmøy T, Vandvik PO. Pasientmedvirkning ved beslutninger om behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1670-2. Artikler om kommunikasjon: Se www.ocher.no Bok: Gulbrandsen P, Finset A. Skreddersydde samtaler en veileder i medisinsk kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. www.ocher.no