Fra: Morten Dyrli Ruud <morten.ruud@hotmail.com> Sendt: 29. februar 2016 21:41 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelse skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelse til skolebehovsplan.docx Vedlagt følger høringsuttalelse for skolebehovsplan 2015-2027 Med vennlig hilsen Morten Dyrli Ruud
HØRINGSUTTALELSE TIL SKOLEBEHOVSPLAN NITTEDAL 2015 2027 Vi viser til høringsutkast skolebehovsplan «Langsiktige valg for dimensjonering av de kommunale grunnskoletjenestene», samt Nittedal kommunens invitasjon til å sende inn høringsuttalelse med frist 1 mars 2016. Høringsutkastet handler om endringer i skolekapasitet i Nittedal kommune, delt inn i Nordre, Midtre og Søndre Nittedal. Vi vil med dette uttale oss om forslag til de langsiktige skolebehovene i Søndre Nittedal basert på Norconsults rapport av 15. september 2015. Før vi går inn på vurderingen av skolebehovsplanen for Nittedal ønsker vi å understreke at det ifølge Grunnloven 104 andre ledd «ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Dette følger også av FNs barnekonvensjon som er tatt inn i menneskerettsloven og dermed er gjeldende norsk lov. Dette innebærer at barnets interesse skal ha høy prioritet og ikke bare være ett av flere hensyn. Grunnlag for endring av skolebehov Det er ventet at elevtallet vil holde seg stabilt i perioden skolebehovsplanen er gjeldende for. Det er ventet at tallet går ned ved Holumskogen skole og det er ventet en økning ved Slattum skole. Det har vært tydelig poengtert at dette ikke skal handle om mulige endringer eller flytting av skolegrenser mellom skolene i Søndre Nittedal. Dette mener vi ikke er mulig. Konsept 0, konsept 1 og konsept 2 innebærer forslag om flytting av eller bruke flytende skolegrenser. Vi velger derfor å uttale oss om både skolebehovet for Søndre Nittedal og skolegrensene for øvrig. Slattum skole manglende konseptforslag Konseptene som er foreslått inneholder ikke et svar på det behovet som Norconsult mener vil oppstå ved Slattum skole. Norconsult nevner at Slattum skole vil få problemer med klasseromskapasiteten i planperioden, men ingen av løsningskonseptene viser noen løsning for problemet eller behovet som vil oppstå ved Slattum skole. Vi mener en utredning og et konseptforslag som ser på en utvidelse av Slattum skole for å møte behovet der mangler. Dette burde vært utredet grundigere og kommet med en begrunnelse for hvorfor dette ikke er mulig. Det er kort beskrevet i rapporten at tomten til Slattum skole ikke vil gjøre dette mulig, men viser ingen begrunnelse for den avgjørelsen i rapporten. Utredning av skolegrenser I høringsutkastet til Nittedal kommune ved rådmannen er konsulentselskapets anbefaling om ombygging av eksisterende gymsal, samt bygging av ny flerbrukshall på egen tomt anbefalt fra rådmannen. Norconsult mener at en slik ombygging gjør det mulig å løse kapasitetsproblemene ved Slattum skole gjennom å utnytte den allerede flytende opptaksgrensen mellom Slattum skole og Ulverud. Konseptet tar derfor ikke hensyn til innbyggernes forventing om hvilken skole barnet skal begynne på ved skolestart. Konseptet tar ikke hensyn til innbyggernes forventning om stabilitet og framtidsplanlegging. Norconsult mener det ikke er noe behov for å utrede hva en «flytende skolegrense» vil innebære av konsekvenser for innbyggerne rammet av en slik løsning.
Når Nittedal kommune velger å lage en slik skolebehovsplan ser vi det derfor som naturlig å også utrede konsekvensene av en slik flytende skolegrense. Vi mener skolebehovsplanen mangler konseptforslag som løser denne utfordringen. På høringsmøtet ved Li skole hørte vi Slattum skoles rektor forklare at det fantes ulike meninger om utvidelse/oppgradering av Slattum skole og at dette var noe rektoren ønsket å se nærmere på. Vi mener Norconsult burde ha utredet en plan for utvidelse av Slattum skole og også begrunnet hvorfor dette ikke er mulig. Ville det ha vært mulig å utvide ved å bygge på en etasje på skolen? Kapasitetsproblemet vil oppstå ved Slattum skole og burde vært løst der istedenfor å flytte elevene vekk fra nærmiljøet og også påvirke en tredjepart som ikke sokner til skolen. Ledig kapasitet ved Holumskogen skole utnyttes ved at skolegrenser flyttes Vi mener at Holumskogen skole bør beholdes som nærskole for boområdene Holum skog, Gjelleråsen og Skillebekk. Norconsult anbefaler flytende skolegrenser for at Holumskogen skole skal bestå slik den gjør i dag. I rapporten legges det til grunn at utfordringer til manglende kapasitet ved Ulverud skole og Slattum skole på enkelte årstrinn løses ved å utnytte ledig kapasitet ved Holumskogen skole. Norconsult skriver i sin rapport at Ulverud skole vil ha manglende kapasitet på enkelte årstrinn i perioden, samtidig som de også skriver at det vil være et stabilt elevtall å i underkant av 500 elever gjennom prognoseperioden og frem til 2040. Ulverud skole har en nåværende kapasitet på 550 elever, og elevtallet vil derfor være godt innenfor nåværende kapasitet ved Ulverud skole. Ved bygging av flerbrukshall vil det frigjøres mer areal til klasserom ved ombygging av dagens gymsaler ved Ulverud. Vi mener derfor at dette er en begrunnelse som har som hensikt å skjule det egentlige kapasitetsproblemet ved Slattum skole. Vi mener at manglende kapasitet ved Ulverud skole i enkelte årstrinn ikke vil være et argument for flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole så lenge prognosene viser et stabilt antall elever godt innenfor kapasitetsbegrensningen til Ulverud skole frem til 2027. Fokus på nærskoleprinsippet Norconsult skriver i sin rapport at flytende skolegrenser mellom skolene i Søndre vil kunne medføre usikkerhet i elevers skoletilhørighet. Å begynne på skole for første gang er for mange barn en stor og viktig begivenhet som vil bli husket i lang tid. For å kunne forberede barn best mulig på skolestart er det viktig at det er mulig å vise hvilken skole barnet vil begynne på, og gjøre det kjent med nærområdet rundt skolen. Dersom flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole vil bli vedtatt vil dette bli svært vanskelig å gjennomføre med dertilhørende usikkerhet for barnet. Dette er ikke psykososialt gunstig og vil kunne få konsekvenser for barnet i ettertid.
Videre opplever vi en usikkerhet omkring flytende skolegrenser da vi har to barn født med noen års mellomrom. En flytende skolegrense vil i ytterste konsekvens gi oss barn på to forskjellige skoler mens de begge fremdeles tilhører barnetrinnet, noe vi anser som svært uheldig for barnas trygghet og samhørighet. Miljømessig vil det også gi konsekvenser da vi fort må bruke bil til begge skoler for å få logistikken til å gå opp. Dersom Holumskogen skole skulle vise seg å bli aktuell for være barn vil de ha krav på skolebuss i 1. klasse og må deretter klare seg selv til og fra skolen. Det er ikke utarbeidet en plan eller et eksempel på hvordan en skal løse det rent praktisk med skolebuss for så små barn. Hvor og når barnet blir plukket opp og levert av bussen er viktige momenter for å kunne danne seg et helhetsbilde av hvordan en eventuell skolehverdag på Holumskogen skole vil se ut. Vi mener også at Gjelleråstoppen fremstår som et naturlig geografisk skille mellom Holumskogen skole og vårt bosted. Vi opplever en nærmere tilhørighet til Ulverud skole slik topografien er i dag. For vår del er avstanden dobbelt så lang mellom vårt bosted og Holumskogen skole som det er til Ulverud skole. Vi frykter at en flytende skolegrense vil medføre at våre barn vil kunne få en skolevei som er dobbelt så lang som dagens skolevei. Vi mener at dette vil bryte med nærskoleprinsippet slik det er beskrevet i opplæringsloven 8-1 ettersom det finnes en skole som er betraktelig nærmere enn Holumskogen skole både i avstand og geografisk beliggenhet. Trafikale forhold Skoleveien mellom Skytta vest og Holumskogen vil gå langs sterkt trafikkerte veier langs Brennaveien, Fv 401 eller Industriveien opp til Gjelleråstoppen før de skal forbi flere fotgjengeroverganger etter Gjelleråstoppen. I Brennaveien er det daglig tungtrafikk som kjører til og fra Skytta industriområde. Flere av disse trailerne er utenlandske vogntog og det er stor bekymring for om disse vogntogene er tilrettelagt og forberedt på norsk vinterføre. Hver vinter opplever man vogntog som har kjørt seg fast eller som ikke kommer opp bakken i Industriveien og må rygge bakover og ned mot Brennaveien. Det er også vogntog som forviller seg inn i boligstrøkene fordi de går glipp av Industriveien og kjører forbi. I krysset Brennaveien/Fv 401er det stor trafikk både morgen og ettermiddag i tidsrommet barna går til og fra skolen. Dette er et stort og uoversiktelig kryss med flere kjørefelt både når man kjører ut fra Brennaveien og også på Fv 401 ved avkjøring til Brennaveien. Denne overgangen er uten fotgjengerfelt. Vi ønsker å uttrykke meget sterk bekymring for at barn skal krysse denne overgangen.
I Industriveien er det fortau, men dette opphører før barna kommer til en trygg gangvei på toppen av Industriveien. Vogntog parkerer ofte uforsvarlig langs veien uten å ta hensyn til fotgjengere eller andre biler. Som representant for Industriveien FUS barnehage er Morten kjent med at både FAU og barnehagen har jobbet aktivt opp mot Nittedal kommune for trafikksikkerhetstiltak rundt barnehagen. Nittedal Kommune har vist til at fotgjengerfelt kan øke uaktsomheten ved kryssing av vei, og at det derfor er tryggere å ikke ha fotgjengerfelt. På bakgrunn av disse momentene er vi bekymret for at helsen til barna ikke blir tatt hensyn til fordi de sannsynligvis vil bli kjørt til skolen, miljøhensyn vil bli satt til side fordi biltrafikken vil øke og kommunens kostnader vil øke på grunn av trafikksikkerhetstiltak. Se vedlagte bilder for illustrasjon av utfordringene ved en eventuell skolevei. Konklusjon Vi mener, på bakgrunn av omtale over, at sprengt kapasitet ved Slattum skole ikke løses ved å flytte skolegrensene. Dette vil få store konsekvenser for barn og foreldre utenfor skolekretsen til Slattum skole. Vi mener at skolebehovsplanen har vesentlige mangler som bør utredes før det blir gjort noe i saken. Vennlig hilsen Kaja Steensrud Ruud og Morten Dyrli Ruud
Langs Industriveien
Kø av vogntog samt vogntog som har kjørt seg fast i grøft mot gangfelt
Lastebiler parkert nederst i Industriveien.