Referatsak - Strategisk handlingsplan for området utdanning 2010 2013



Like dokumenter
Utdanning. Universitetet skal i perioden: Etter- og videreutdanning:

Etablere faglig møteplasser på tvers av faggrenser og instituttgrenser Utarbeiding av et notat som diskuteres i eksisterende fora (ILT, FON, SN, US)

Status følger opp anbefalinger fra eksterne. undervisningskompetanse. arbeidssituasjon og. undervisningspersonalets.

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

UTDANNINGSSTRATEGI

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

NMBUs målstruktur

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

US-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim

Årsplan IPED

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Fakultet for kunstfag

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Handlingsplan for

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB

Sentral handlingsplan 2013

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB

28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Forskningsstrategi

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi og videre arbeid med ny strategi

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Stillingsbeskrivelse prorektorene

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Strategisk plan

FORSKER- UTDANNINGEN

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

IMKS STRATEGISKE TILTAK

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016)

Utkast til UBs strategi

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Utkast til MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Arbeidsplan for NRØA: Høst Høst 2011, Vedtatt av NRØA Ajourført januar 2009

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Et grensesprengende universitet

Utlysning av stillingen som studiedirektør

Innledning. Årsplanen er inndelt i følgende hovedkapitler:

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt,

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

UNIVERSITETET I BERGEN

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

Universitetet i Bergens strategi , "Hav, Liv, Samfunn".

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

Strategisk plan

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Strategisk plan

Årsplan Institutt for filosofi, ide og kunsthistorie og klassiske språk. Vedtatt i instituttstyret 9. februar 2006

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem:

Transkript:

US-SAK NR: 153 A)/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL OG COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2007/1292 Referatsak - Strategisk handlingsplan for området utdanning 2010 2013 - Strategisk handlingsplan for forskning, PhD-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning 2010 2013 Dokument a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Strategisk handlingsplan for området utdanning 2010 2013 2. Strategisk handlingsplan for forskning, PhD-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning 2010-2013 (som matrise) Rektor har i dag 21.09.2010 godkjent handlingsplanene etter Forskningsnemndas og Studienemndas anbefaling. Ås, 21.09.2010 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

1 Saksframlegg Universitetsstyret vedtok 29.oktober 2009 (Sak 149/2009) Strategi for UMB 2010 2013. Universitetsstyret behandlet i sitt møte 20.05.2010 Oppfølging av Strategi 2010-2013. I saksframlegget (US 67/2010) til universitetsstyret sies det bl.a. følgende: Retningslinjer for handlingsplan for forskningsvirksomheten Målene i Strategi 2010-2013 følges opp av instituttene, slik dette fremgår av vedtatte instituttstrategier. I tillegg må det utarbeides felles, instituttovergripende handlingsplaner som viser hvordan samfunnsoppdraget blir ivaretatt. Studienemnda (SN) og forskningsnemnda (FON) har begge utarbeidet strategiske handlingsplaner for sine ansvarsområder. Planene legges med dette fram for Universitetsstyret til orientering. Handlingsplanene følges opp av nemndene og i budsjettenhetenes årsplaner. A) Utarbeiding av Strategisk handlingsplan for området utdanning 2010 2013 I studienemndsmøte den 03.02.2010, SN-sak 12/2010, vedtok SN å nedsette en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide en strategisk handlingsplan innen området utdanning. Arbeidsgruppen bestod av Arne Tronsmo (IKBM)). Knut Omholt (IMT), Edith Akerø (nestleder studentstyret) og Ulla Jensen (student). Gruppen ble etter hvert supplert med Vigdis Johansen, avdelingsdirektør ved SEVU. Gruppen startet arbeidet med å evaluere forrige utdanningsstrategi, og konkluderte med at ny handlingsplan måtte ha en langt mer konkret form. Arbeidsgruppen la utkast til ny plan fram for SN i møte den 03.05.2010 og 26.05.2010, og utarbeidet utkast til endelig plan på bakgrunn av innspill og kommentarer. Studienemnda vedtok ny strategisk handlingsplan for området utdanning 2010-2013 i møte den 15.06.2010, SN-sak 41/2010. B) Utarbeiding av Strategisk handlingsplan for forskning, PhD-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning 2010 2013 Forskningsnemnda ba forskningsdirektøren å utarbeide forslag til en Strategisk handlingsplan for forskning, PhD-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning basert UMBs strategi. Forskningsnemnda ønsket at det ble avholdt en strategikafe for å få fram og drøfte tiltak for å oppfylle målene som var nedfelt i strategien. Strategikafeen ble arrangert den 22.januar 2010. Strategikafeen samlet 2-3 representanter fra hvert institutt. Til sammen over 30 deltakere. Doktorgradsstudentene og studentene var også representert. Strategikafeen bestod bl.a. i gruppearbeid i forhold til følgende tema: rekruttering, forskningsledelse, forskningstema og fagområder, internasjonalisering og samarbeid med næringsliv og forvaltning. Forslagene fra strategikafeen ble sammenstilt av Forskningsavdelingen og er innarbeidet i handlingsplanen.

2 Forskningsnemnda har vært behandlet utkast til handlingsplan i sine møter 9.februar og 9.mars 2010. Utkast til handlingsplan har også vært forelagt instituttledermøte og avdelingsdirektører. FON behandlet handlingsplanen nå sist på sitt møte 14. september (Sak 38/2010) og fattet følgende vedtak. Vedtak: Handlingsplanen oversendes rektor for godkjenning, med påfølgende orientering til universitetsstyret

VEDLEGG 1 SN 41/2010 1 Strategisk handlingsplan for området utdanning, UMB 2010 2013, vedtatt av Studienemnda 15.06.2010. UMB s visjon innen området utdanning Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud, skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsing på nye undervisningsformer og nytt faginnhold. Studienemnda tilføyer: UMB skal bli det foretrukne studiested for studiesøkende fra hele landet innen sine områder Universitetet skal i perioden 1. Tilby utdanning av høy kvalitet og relevans for et samfunn under utvikling 1.1 Alle institutter har vedtatt oppfølgingsplaner etter eksterne programevalueringer. Instituttene følger opp anbefalingene fra eksterne, SN Oppfølgingsplanene er lagt frem for studienemnda. programevalueringer 1.2 Sentraladministrasjonen har rutiner som sikrer oppfølging av forhold i Sentraladministrasjonen følger opp anbefalinger fra eksterne, eksterne programevalueringer som berører UMB generelt. 1.3 UMB har minst 7 samarbeidsutvalg med eksterne representanter innen anvendte studieprogram programevalueringer som berører UMB generelt. Opprette samarbeidsutvalg med eksterne representanter fra næringsliv og/eller offentlige myndigheter for å videreutvikle studieprogrammene etter samfunnets behov universitetsdirektør, SN 2. Stille krav til utdanningsvirksomhet og pedagogisk kompetanse hos vitenskapelig ansatte 2.1 Alle nyansatte i vitenskapelig stilling har kurs i universitetspedagogikk, senest to år etter ansettelse Implementere rutiner som sikrer at nyansatte i vitenskapelig undervisningsstilling tar kurs i universitetspedagogikk innen to år etter ansettelse og dermed oppfyller kravet om undervisningskompetanse 2.2 Alle institutter har rutiner som sikrer oppfølging av emner hvor emneevalueringen synliggjør behov for oppfølgingstiltak Bruke emneevalueringene av undervisningen aktivt for å forbedre undervisningen tilpasset ulike emner 2.3 Gjennomsnittelig svarprosent i emneevalueringene er over 60% Revidere emneevalueringene og rutiner for å øke svarprosent og gjøre evalueringene mer tilpasset enkeltemner 2.4 Arbeidsoppgavene er bedre tilpasset de ansattes evner og interesser som gir bedre undervisning og mer tid til forskning (på instituttnivå) Medarbeidersamtaler, ambisjonsplaner og emnebudsjetter benyttes for å avklare undervisningspersonalets arbeidssituasjon og legge til rette for en mer effektiv bruk av resursene og personaldirektør UU ledere/ SN

VEDLEGG 1 SN 41/2010 2 3. Dimensjonere og utvikle studier innen eksisterende fagområder, og fagområder med utspring i disse 3.1 Kandidater fra UMB er etterspurt på arbeidsmarkedet, og 80% har relevant arbeid 6 mnd etter endt utdanning. 1. Kartlegge samfunnets behov i samarbeid med offentlig forvaltning og/eller næringslivet for nye eller reviderte studieprogrammer innen UMBs kompetanseområder 2. Dimensjonere størrelsen på studieprogrammene etter arbeidsmarkedets behov 3. Gjennomføre kandidatundersøkelse blant nyutdannede og de som var ferdig for 5 år siden, Instituttleder// SN/US 4. Være et senter for regional teknologiutdanning. 4.1 10% økning over en 3-års periode av antall primærsøkere til Oslofjordalliansens samlede ingeniørutdanningsprogram. Etablere Oslofjorden Tekniske Høgskole som en nettverksskole administrert fra UMB, med felles studentopptak og instituttleder ved 4.2 Ha 50 nye fullfinansierte mastergradsplasser i teknologi fra KD innen 2013 til en felles ingeniørutdanning. 1. Søke om fullfinansierte mastergradsplasser begrunnet med OFA sitt behov og SAK (arbeidsdeling og konsentrasjon) 2. Søke om fullfinansierte plasser til 5 årige mastere der det er stort markedsbehov og god søkning. IMT og instituttleder ved IMT 4.3 Markert økning i antall samarbeidsprosjekt med næringslivet. Samarbeide med næringslivet med sikte på å kunne søke regionale forskningsfond. Instituttleder

VEDLEGG 1 SN 41/2010 3 5. Ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i 2018. UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet 5.1 Alle nyansatte studieveiledere bør minimum ha mastergrad eller tilsvarende innen relevante fagfelt og alle skal ha gjennomført interne opplæringstiltak 5.2 Opprettholde opptaksrammen fra 2009 i hele perioden og ha 10 % økning i antall primærsøkere til alle studiene i perioden. 5.3 Avklart ansvar for arbeidsplasser for masterstudent innen 2010 og ha implementert felles kriterier for tildeling. Styrke studieveilederne kompetanse ved å kreve minimum mastergrad ved nyansettelse og utvikle intern opplæringsrutiner. Styrke markedsføringen av studiene ved å: 1. Utvikle skoletjenesteordningen med fokus på videregående skole og bedre opplæringen av studentambassadørene 2. Forbedre den nettbaserte markedsføringen av studiene 3. Delta i den årlige universitetsturneen 4. Tiby PhD studenter som forelesere i pensum på videregående skoler 5. Bygge merkevaren UMB og markedsføre Ås som et attraktivt studiested Avklare ansvarsforhold for kriterier og tildeling av faste arbeidsplasser for siste års masterstudenter Instituttleder Kommunikasjonsdirektør og studiedirektør 5.4 Ha sikret en god utviklingsplan for en ny campus, en campus som tiltrekker studenter både dagtid og kveldstid Delta aktivt i samarbeid med Statsbygg og NVH for å få en ny campus med god infrastruktur (læresaler, kantiner, bibliotek, studentarbeidsplasser, uformelle møteplasser) både i byggefasen og på det nye Universitetet. 5.5 SiÅs har startet bygging av 150 nye studentboliger innen 2013 UMB skal bidra til og tilrettelegge for at SiÅs har startet bygging av 150 nye studentboliger innen 2013 og SiÅs 6. Arbeide for at vekst i studieplasser primært skjer gjennom fullfinansiering 6.1 50 nye fullfinansierte studieplasser hvert år i planperioden Aktiv kontakt med departement og næringsliv for å få fullfinansiert studieprogrammer som samfunnet etterspør

VEDLEGG 1 SN 41/2010 4 7. Redusere emneporteføljen med minst 15% 7.1 Innen 2013 er emneporteføljen redusert med 15 % i forhold til antall emner i 2008 1. Kritisk gjennomgang av emneporteføljen ved de enkelte institutt / SN Undervisningsledere 2. Kartlegge og fjerne overlappende emner gitt ved ulike institutter 3. Gjøre undervisningen økonomisk bærekraftig ved å utforme den slik at minst 70% av kostnadene dekkes av den resultatbaserte finansieringen 7.2 Studienemnda skal bidra konstruktivt i prosessen slik at det kan vedtas en ny organisasjonsmodell innen 2013 som forenkler samarbeid på tvers av institutter/fakulteter 7.3 Studienemnda skal være en pådriver til at det innen 2013 vedtas en økonomimodell som gir en bærekraftig økonomi og kvalitetsmessig tilfredsstillende emneundervisning Utvikle en organisasjonsmodell for undervisning som forenkler undervisningssamarbeidet mellom ulike enheter (institutter/fakulteter) Utvikle en økonomimodell som gir en finansieringssikkerhet for god, etterspurt undervisning og ønskede endringer av undervisningsportefølgen //SN 8.2 Innen 2010 er ny strategisk handlingsplan for markedsføring vedtatt 1. Utarbeide ny markedsføringsstrategi i samarbeid med instituttene og studentene som sikrer at: 8. Utvikle ny strategi for markedsføring av studiene og gjennomføre undersøkelser som klargjør valg av studier og årsaker til frafall 8.1 Spørreundersøkelse vedrørende frafall er gjennomført i 2010 Gjennomføre en spørreundersøkelse blant søkere som ikke tok tildelt studieplass og blant studenter som ikke fullførte bachelor- eller mastergrad ved UMB. Kommunikasjonsdirektør Kommunikasjonsdirektør a. Studiesøkende ungdom kjenner til UMB b. Studiesøkende ungdom søker studier ved UMB 8.3 UMBs programnavn evalueres fortløpende Omstrukturere og vedta nye dekkende navn på programmer som markedsfører seg dårlig 8.4 60% som blir tilbudt studieplass begynner på studiet (møtt-tall NOMopptaket Styrke kontakten med de som blir tildelt studieplass ved å var 59% i 2008, 53% i 2009) kontakte alle som har fått tilbud om plass per telefon. Instituttleder, SN Instituttleder

VEDLEGG 1 SN 41/2010 5 8.5 Søknader om opptak til 2-årige masterstudier har økt med 30 % fra 2009 til 2013 Kartlegge hvilken eksterne bachelorutdanninger som kan rekruttere studenter til våre masterprogrammer og utvikle en markedsføringsstrategi overfor disse studiestedene 8.6 80% av studentene som starter ved UMB fullfører graden 1. Utarbeide statistikk for fullføringsgraden på bachelor- og mastergradstudiene inn i Studiekvalitetsrapporten 2. Oppmøteprosent og gjennomføringsgrad på de engelskspråklige studiene kartlegges. 3. På grunnlag av resultatene fra punkt 1 og 2 utarbeides det tiltak som kan redusere frafallet i studiene 9. Søke finansiering av lærerstillinger fra offentlige og private institusjoner og næringsliv 9.1 En ny fullfinansiert undervisningsstilling hvert år i planperioden Kontakte næringslivet/forvaltning og NHO/LO for å kartlegge behovet for ny kompetanse og søke midler fra disse aktørene til dekning av kostnadene ved utvikling av slike studier Kommunikasjonsdirektør og instituttleder 10. Planlegge etableringen av fleksible undervisningsrom, møteplasser med enkel servering og et moderne studiesenter med sentralt universitetsbibliotek 10.1 Behovet for tørre og våte undervisningsrom må avklares og dette arbeidet har høy prioritet i 2010 Utrede behovet som 5000 studenter har til tørre og våte undervisningsrom. 10.2 Arbeidet med nytt studiesenter, som kan dekke behovet for 5000 studenter, må ha høyeste prioritet. Studiesenteret skal være ferdig innen 2013 Avklare innen juli 2010 om Tårnbygningen eller Urbygningen skal utvikles til studiesenter. Starte ombygning til studiesenter i 2011 11. Fortsette arbeidet med å utvikle ny pedagogikk som kan styrke kvaliteten på den forskningsbaserte utdanningen 11.1 UMB har et fungerende pedagogikkforum innen 2012 Opprette et pedagogikkforum for erfaringsutveksling mellom fagpedagoger og pedagoger

VEDLEGG 1 SN 41/2010 6 12. Vurdere opprettelse av en handelshøyskole med akkreditert samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag 12.1 Eventuell opprettelse av handelshøgskole ved UMB behandles i sammenheng med den øvrige organiseringen ved det nye universitetet. Merknad: Resultatmål og tiltak presiseres nærmere etter universitetsstyrets møte 17.06.2010 Utrede opprettelse av en handelshøgskole ved UMB ved: 1. Kartlegge studietilbudet innen økonomi i Norge for å finne ut hvordan UMB kan profilere sin spesialisering som ledene innen sitt fagområde i Norge 2. Utrede og videreutvikle spesialiseringen innen ressursøkonomi og i klima- og bærekraftsfag med en tydelig miljøprofil 3. Vurdere organisasjonsformen til fagområdet og instituttleder ved IØR Instituttleder ved IØR/INA/IMT SN og US 13. Delta aktivt i undervisningssamarbeidet med de nordiske landbruks- og life science-universitetene i NOVA nettverket, og med Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen Oslo for å formidle UMBs fag, og øke søkning på UMBs mastergradsprogrammer 13.1 10% økning av primærsøkerne til UMBs 2-årige masterprogrammer hvert år i perioden 1. Vedta ny semesterinndeling ved fusjonen med NVH slik at utveksling med flere samarbeidspartene blir mulig 2. Utvikle flere fellesnordiske mastergrader 3. Vurdere utvikling av masterutdanninger i realfagsdidaktikk for grunnskolen i samarbeid med Oslofjordalliansen, SN/US 13.2 Øke studentutvekslingen i perioden (både innveksling og utveksling) med 15% 13.3 Vedta regler som sikrer hybel for studenter på nordiske masterprogrammer Utvikle utdanningsavtaler med samarbeidende universiteter og høyskoler som letter studentutvekslingen og tilgangen på emner Gi hybelgaranti til studenter på nordiske mastergradsprogrammer /SN /SN/ SiÅs 14. Gjøre egenutviklet undervisningsmateriale åpent tilgjengelig på internett. 14.1 UMB har 10 nettbaserte emner innen 2013 Utvikle samlings- og nettbaserte emner/programmer sammen med andre utdanningsinstitusjoner 14.2 Behovsanalyse og strategiplan for fjernundervisning er utarbeidet Utvikle en behovsanalyse og strategi for fjernundervisning

VEDLEGG 1 SN 41/2010 7 14.3 Retningslinjer med kvalitetskriterier for det som legges ut på internett er utarbeidet 14.4 Rettighetsspørsmålene er vurdert og beskrives i en veileder som er publisert på intranettet 14.5 Årilig er 200.000 kr i eksterne midler bevilget til nettbasert undervisning Utvikle retningslinjer (kvalitetskriterier) for det som legges ut på internett Klarlegger rettighetsspørsmål for materiale som legges ut på Fronter og internett Søke eksterne midler for utvikling av nettbasert undervisning og deling av undervisingsresurser med andre læresteder Etter- og videreutdanning 15. Tilby etter- og videreutdanning som en del av universitetets samfunnsoppdrag 15.1 15% økning i antall deltakere på etter- og videreutdanningsemner 1. Aktivt avdekke behovet for EVU innen UMBs spesialområder. 2. Videreføre eksisterende etterspurte tilbud og utvikle nye tilbud 3. Finne oppdragsgivere/eksterne finansieringskilder SEVU SEVU/ instituttledere SEVU 16. Gi institutter og fagansatte bedre rammebetingelser for etter- og videreutdanningsaktivitet 16.1 Arbeidsbelastningen på lærerpersonale til ordinær undervisning er redusert med 5% slik at noe av denne tiden kan benyttes til etter- og videreutdanning 1. Det overføres en større andel av UMBs bevilgningen til undervisningsstillinger ved instituttene slik at de har kapasitet til å påta seg etter- og videreutdanningsaktivitet 2. Det innføres insentiver for deltakelse i EVU-aktiviteter 3. Såkornmidler benyttes for å stimulere til EVU-aktivitet US / US / US 4. PhD-studenter brukes aktivt i EVU-undervisning Instituttleder

VEDLEGG 1 SN 41/2010 8 videreutdanningskurs 17.2 Etter- og videreutdanning er en naturlig og integrert del av planprosesser og resultatvurdering på instituttnivå 17. Bedre integreringen av etter- og videreutdanning i instituttenes virksomhet, og se denne aktiviteten i sammenheng med annen formidling og profilering av UMB 17.1 Bedre markedsføringen av UMB gjennom etter- og Innarbeide rutiner som sikrer informasjon til alle EVU- SEVU deltakere om UMB og studietilbudene 1. EVU-aktivitet som eget punkt i medarbeidersamtaler 2. Etablere fast dialog mellom SEVU/faggruppene ved det enkelte institutt 3. Nevne EVU som et mulig arbeidsområde i stillingsutlysninger Instituttleder SEVU og faggrupper Personaldirektør 17.3 Etter- og videreutdanning inngår i helhetlige planer for formidling og profilering ved UMB Utvikle planer for hvordan UMB bedre kan utnytte EVUaktiviteter i profileringen av UMB Kommunikasjonsdirektør 18. Vurdere oppstart av flere erfaringsbaserte masterprogrammer 18.1 Opprette ett nytt oppdragsfinansiert erfaringsbasert masterprogram i løpet av perioden Kartlegge behovet for erfaringsbaserte mastergrader inne UMBs spesialområder i samarbeid med næringslivet og offentlig forvaltning SEVU/

VEDLEGG 2 FON 38/2010 1 Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltningumb 2010 2013 UMBs visjon for forskning Universitetet for miljø- og biovitenskap skal drive forskning av høy kvalitet til beste for samfunnet. Universitetet skal være et forskningsintensivt universitet som fremmer fri og uavhengig forskning. UMB skal være en åpen og samarbeidsorientert institusjon overfor næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. UMB skal videreutvikle en sterk intern forskningskultur. Universitetet skal i perioden 1. Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen. 1.1 Alle institutter har en forskningsstrategi Instituttene utarbeider, beslutter og gjennomfører strategiene 1.2 Rekrutteringsstrategi 1. Utarbeide en rekrutteringsstrategi for UMB med vekt på rekruttering til forskning inkl. forskerutdanning, rekruttering av kvinner og etablering av mer profesjonelle rekrutteringsprosesser 2. Utarbeide tiltak for å stimulere kvinner til å søke opprykk til professor 1.3 Sentral prioritering i tilsetting i enkelte vitenskaplige stillinger Vurdere hvorvidt UMB bør ha en sentral prioritering for tilsetting i enkelte vitenskaplige stillinger (starte diskusjonen i ILT) 1.4 Etablere 2 3 faglige møteplasser - ses i sammenhengen med arbeidet med å initiere større prosjekter jfr. 10.1. 1.5 UMBs visjon for Life Science: Styrker og avgrensninger i forhold til andre Life Science miljøer. Etablere faglig møteplasser på tvers av faggrenser og instituttgrenser Utarbeiding av et notat som diskuteres i eksisterende fora (ILT, FON, SN, US) i samarbeid med, Forskningsledere, Studieledere, og Personaldirektør, ILT, FON, SN Personaldirektør en Prorektor for forskning

VEDLEGG 2 FON 38/2010 2 2. Sørge for at forskerne får mer tid til faglig arbeid og publisering ved å effektivisere administrativt arbeid og ta i bruk ressursbesparende systemer for rapportering og kontroll. 2.1 Undervisningsfrie semestre eller deler av semestre for vitenskaplige Utrede og vurdere muligheten for en ordning med ansatte undervisningsfri for vitenskapelige ansatte 2.2 Bedre teknisk og administrativ støtte til forskere og forskergrupper Utarbeide en plan med tiltak for hvordan UMB skal utvikle, effektivisere og profesjonalisere det forskningsadministrative støtteapparatet på institutt og sentralt nivå 2.3 Redusere bruk av tid på møter og administrasjon (inkl. rapportering) Rasjonalisere møtevirksomhet (bedre planlegging, gjennomføring og saksunderlag for møter) og effektivisere administrative oppgaver (inkl. rapportering) 2.4 Økt bruk av studenter som assistenter i undervisningen Tilrettelegge for at studenter kan benyttes som assistenter i undervisningen FON 3. Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle ansatte i vitenskapelige stillinger. 3.1 Alle vitenskaplig ansatte skal delta i forskningsvirksomhet Individuelle planer for forskningsaktivitet for vitenskaplige ansatte som en del av årsplansamtaler på instituttene 4. Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publiseringspoeng per fagårsverk innen 2013. 4.1 Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publiseringspoeng per fagårsverk innen 2013 3. Individuelle årsplan for publisering for de vitenskaplige ansatte som en del av årsplansamtaler på instituttene Forskningsledere 4. Bedre utnyttelse av mastergradsarbeider som grunnlag for vitenskaplige publikasjoner 5. Oppfølging og iverksetting av tiltak i etterkant av fagevalueringer

VEDLEGG 2 FON 38/2010 3 5. Synliggjøre forskningsresultatene gjennom blant annet Open access og økt publisering av forskningsresultater i media. 5.1 Arrangere årlig Vårkonferanse hvor UMBs forskning synliggjøres Etablere Vårkonferansekomite som utarbeider program for konferansen Prorektor for forskning, SEVU 5.2 Ta i bruk verktøy for Open Access publiseringer Implementere Open Access for vitenskapelige publisering 5.3 Overgang til CRISTIN Planlegging om implementering av CRISTIN på UMB 5.4 Stimulere til økt deltakelse i samfunnsdebatten Utdeling av en årlig forskningsformidlingspris - første gang 2011 Prorektor for forskning 5.5 Økt bruk av forskning.no Markedsføre forskning.no Kommunikasjonsdir. 6. Gi forskergruppene bedre tilgang på oppdatert vitenskapelig utstyr og infrastruktur slik at forskergruppene kan vinne konkurranser om forskningsmidler og publisering. 6.1 Bedre samarbeid mellom institutter innad på UMB og med NVH, forskningsinstituttene på Campus Ås og VI om investering og utnyttelse av infrastruktur Utarbeide veikart for infrastruktur og vitenskaplig utstyr 7. Koordinere og synliggjøre klimaforskningen ved UMB. 7.1 Mer synlighet av UMBs klimaforskning 1. Presentasjon, dokumentasjon og oppdatering av prosjekter og resultater fra UMBs klimaforskning på hjemmesidene 2. Prioritere klimaforskningen i formidlingsarbeidet Kommunikasjonsdirektør 3. Skape møteplasser på tvers av institutt- og faggrenser innen klimaforskning 7.3 Økt samfunnsmessig oppmerksomhet om klimaforskningen ved UMB 1. Flere mediaoppslag 2. Promotere UMBs klimaforskning mot politikere og offentlige myndigheter (inkl. seminarer og konferanser) 7.2 Koordinere initiativer innen klimaforskning Initiere prosjektsøknader med deltakelse fra minst 2 institutter på UMB 8. Arbeide for å etablere robuste forskergrupper på alle områder i forskningsvirksomheten. Kommunikasjonsdir Prorektor for forskning

VEDLEGG 2 FON 38/2010 4 8.1 Videreutvikle matområdet på UMB Etablere en arbeidsgruppe til å vurdere hvordan matområdet Prorektor for på UMB bør organiseres og videreutvikles faglig forskning 8.2 Mer robuste forskergrupper Evaluering av eksisterende forskergrupper og vurdering av opprettelse av nye med hensyn på kritisk masse, robusthet og faglig bærekraft 8.3 Etablering av nye forskergrupper Skape og utvikle faglige møteplasser mellom instituttene som kan gi opphav til nye, relevante forskergrupper, Prorektor for forskning 9. Videreutvikle forskningssamarbeidet internt på UMB, med Campus Ås og alliansepartnere, og med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 9.1 Handlingsplan for internasjonalisering Nedsette en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til handlingsplan for internasjonalisering Prorektor for forskning 9.2 Økt deltakelse i EUs rammeprogrammer 1. Videreutvikle sentral administrativ støtte til initiering, søknad om og gjennomføring av EU-prosjekter 2. Vurdere premiering av forskergrupper som lykkes i EUs rammeprogram 3. Bidra aktivt til nettverksbygging innen EU-finansiert forskning 4. Prioritering av støtte til søknader til ERC og Marie Curie programmet 9.3 Styrket samarbeid med toppforskningsmiljøer i inn- og utland Vurdere å bevilge inntil 250 000 kr fom 2011 til forskerstyrte initiativ for å identifisere muligheter for samarbeid, uthenting av synergier på sentrale forskningsområder på tvers av fagmiljøer og for å utvikle allianser mot toppforskningsmiljøer som UMB har faglig samhørighet til. 9.4 Økt samarbeid med NVH, VI, Nofima Mat, Nofima Marin, Bioforsk Utarbeiding og undertegning av intensjonsavtale og en og Institutt for skog og landskap overordnet strategi for samarbeidet 9.5 Bedre mottaksapparat og økt kapasitet for å ta imot gjesteforskere Utvikle et bedre mottakssystem for gjesteforskere (rutiner, regelverk, synlighet, tilgjengelighet av bolig mv,) Personaldirektør

VEDLEGG 2 FON 38/2010 5 9. Videreutvikle forskningssamarbeidet internt på UMB, med Campus Ås og alliansepartnere, og med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 9.6 Økt internasjonal nettverksbygging og posisjonering 1. Midler til internasjonal nettverksbygging og posisjonering 2. Økt innsats for å posisjonere og promotere UMB nasjonalt og internasjonalt Prorektor for forskning 9.7 Oversikt over alle nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler på institutt- og institusjonsnivå Samle og sammenstille avtalene og legge disse ut på UMBs hjemmeside 10. Tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid for å møte politisk prioriterte områder som er signalisert gjennom Forskningsmeldingen og utlysninger av eksterne midler. 10.1 Minimum 3 prosjekter per år for å tilrettelegge, koordinere forskning og forskningssamarbeid innenfor prioriterte områder 1. Kartlegge og identifisere utlysninger og større forskningssatsinger nasjonalt og internasjonalt med relevans for UMB 2. Prioritere å gjennomføre 3 prosjekter (ref. SAK, matforskning, FME, miljøteknologi mv. ) Instituttleder FON 11. Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen. 11.1 Startpakker Utrede en ordning med startpakker for nytilsatte fast vitenskaplig ansatte. Instituttleder 11.2 Karriereløp Utrede og eventuelt iverksette en ordning med karriereløp for de beste forskertalentene. 11.3 Utdeling av forskningsprisen annet hvert år Komité nedsettes og innstiller en forskningsprisvinner. Deles ut på Vårkonferansen annet hvert år. I tillegg lages en videopresentasjon av de nominerte til forskningsprisen FON Personaldirektør FON Prorektor for forskning, 11.4 Premiering og ros til mest publiserende forskere Tiltak for å premiere og gir ros til dyktige forskere Sentre for forskning og forskningsinfrastruktur: 12. UMB skal delta i nasjonale og internasjonale konkurranser om nye forskingssentre.

VEDLEGG 2 FON 38/2010 6 12.1 Delta i aktuelle og relevante konkurranser om forskningssentre Planlegge og tilrettelegge for deltakelse i konkurranser om nye forskningssentra 13. UMB skal på grunnlag av kostnader og resultater ved eksisterende forskningssentre og satsinger vurdere fremtidig bruk og dimensjoneringen av slike virkemidler ved universitetet. 13.1 Prinsipper for etablering og videreføring av forskningssatsinger og forskningssentre Utrede og foreslå prinsipper. FON 14. Gode forsøksfasiliteter for matforskning skal sikres gjennom arbeid for å fornye pilotanlegget for matforskning. 14.1 Sikre et moderne forsøksanlegg for matforskning 1. Utrede mulighetene for et samarbeid med andre institusjoner på Campus 2. Finansiering og prosjektering av forsøksanlegget Relevante 15. UMB skal i perioden arbeide aktivt for å oppnå driftsstøtte og en aktiv forskningsportefølje fra næring og forvaltning ved sine forsøksfasiliteter. 15.1 Økt driftstøtte Promotere UMBs forsøksfasiliteter for næringsliv og offentlige institusjoner 15.2 Økt bruk av forsøksfasilitetene Arbeide aktivt for at bruk av forsøksfasiliteter er integrert i forskningssøknader og forskningsoppdrag

VEDLEGG 2 FON 38/2010 7 PhD-utdanningen ved UMB UMB s visjon for PhD-utdanningen Universitetet skal være blant Norges fremste PhD-utdanningsinstitutsjoner Universitetet skal i perioden: 16. Ha 80 nye doktorgrader som mål for hvert år i perioden. 16.1 80 doktorgrader i året 5. Øke antall søknader og prosjekter som inkluderer PhDer 6. Styrke og utvikle samarbeidet mellom UMBs institutter og eksterne institusjoner med ansatte som tar en PhD-grad ved UMB 7. Enhetlig ordning for ansatte i eksterne institusjoner som tar en PhD-grad ved UMB 8. Bedre integreringen av eksterne PhD-studenter i faggrupper på instituttene 9. Styrke og utvikle veiledningen av PhD-studenter Instituttene Prorektor for forskning 17. Arbeide løpende med å bedre kvaliteten på PhD-utdanningen. 17.1 Bedre kvalitet på avhandlingene Økt bruk av internasjonale opponenter Instituttene 17.2 Bedre forskrifter og regelverk Gjennomgang og kvalitetssikring av forskrifter og regelverk for PhD ved UMB 17.3 Definere hvilke områder UMB bør og kan gi PhD-utdanning innenfor Gjennomgå og konsolidere hvilke fagområder UMB kan og FON bør gi PhD innenfor 17.4 Flere PhD-studenter som tar forskningsopphold i utlandet som en del Stimulere PhD-studenter og veiledere til at forskerutdanningen av forskerutdanningen bør inneholde et forskningsopphold i utlandet 17.5 Bedre studentkultur 1. Gjennomføre en bred drøfting (FODOS, FON, FUutvalgene mv.) om hva en doktorgradsstudent bør og skal være 2. Skape attraktive møteplasser for PhD-studentene 18. Sikre PhD-studentene tilgang til relevante emner, oppdatert utstyr, infrastruktur og driftsmidler.

VEDLEGG 2 FON 38/2010 8 18.1 Flere relevante emner Vurdere muligheten for å bedre PhD-studentenes tilgang på relevante emner Forskningsledere 19. Utnytte ordningen med næringsphd. 19.1 Flere nye næringsphder minimum 1 per år Aktivt arbeid mot forskere, institutter og bedrifter for å skape interesse for, søke om og etablere flere næringsphder 20. Forberede PhD-kandidater på karrierer både i akademia og i kunnskapsintensive bedrifter. 20.1 Kurs i innovasjon og kommersialisering for PhD-studenter Planlegging og gjennomføring av kurs Samarbeid med næringsliv og forvaltning UMB s visjon for området Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet 21. Styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 21.1 Flere prosjekter med og økt finansiering (5 % per år) fra næringsliv og offentlig forvaltning 1. Aktiv promotering og hjelp til å utnytte finansieringsordninger for prosjekter mellom næringsliv/offentlig forvaltning og UMB regionalt, nasjonalt og internasjonalt 2. Aktiv markedsføring av UMBs kompetanse overfor næringsliv og offentlig forvaltning Kommunikasjonsdirektør 21.2 Utvikle møteplasser mellom UMB og nærings- og samfunnsliv for kunnskaps- og kompetanseoverføring 21.3 Prosjekter med finansiering fra regionale forskningsfond og andre regionale virkemidler 3. Bistå forskerne i å identifisere aktuelle næringslivspartnere eller partnere i offentlig virksomhet for FoU-prosjekter, konsulentoppdrag og andre prosjekter 1. Etablere topplederseminar med næringslivet 2. Etablere møteplasser med store bedrifter (lokomotiver) innen UMBs kjerneområder 3. Etablere møteplasser med små bedrifter innen UMBs kjerneområder Promotere, ta initiativ til og bistå i utforming av prosjekter

VEDLEGG 2 FON 38/2010 9 22. Bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning. 22.1 Minimum 3 kommersialisering per år Økt innsats for å hente inn og utvikle forretningsideer som lar seg kommersialisere 22.2 Delstrategi for innovasjon og kommersialiseringsaktiviteter Utarbeide forslag til strategi. FON 22.4 Organisering av kommersialiseringsaktiviteter Plan for hvordan innovasjons- og kommersialiseringsaktiviteter skal organiseres på UMB 22.5 IPR, kontrakts- og avtaleverk 1. Vedta en IPR-politikk for UMB 2. Ferdigstille standardavtaler for UMB 3. Utvikle og tilby kurs i IPR for vitenskaplig ansatte 22.6 Økt næringslivssamarbeid 1. Videreutvikle og oppdatere UMBs hjemmesider for næringslivet 22.7 Økt bevissthet om og involvering i entreprenørskap hos studenter og ansatte 2. Utvikle strategiske allianser med nøkkelbedrifter i Norge og internasjonalt (lokomotiver) innen UMBs kjerneområder 3. Utvikle strategiske allianser mot bedrifts- eller bransjenettverk for små- og mellomstore bedrifter 4. Økt bruk av ordning med prof.ii fra næringslivet 1. Initiere og fasilitere entreprenørskapsaktiviteter hos studenter i samarbeid med instituttene, studentenes egne entreprenørskapsorganisasjoner og relevante eksterne aktører. 2. Planlegge og arrangere kurs og seminarer om entreprenørskap for vitenskaplige ansatte

Strategisk handlingsplan for området utdanning, UMB 2010 2013, vedtatt av Studienemnda 15.06.2010. UMB s visjon innen området utdanning Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud, skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsing på nye undervisningsformer og nytt faginnhold. Studienemnda tilføyer: UMB skal bli det foretrukne studiested for studiesøkende fra hele landet innen sine områder Universitetet skal i perioden 1. Tilby utdanning av høy kvalitet og relevans for et samfunn under utvikling 1.1 Alle institutter har vedtatt oppfølgingsplaner etter eksterne programevalueringer. Oppfølgingsplanene er lagt frem for studienemnda. 1.2 Sentraladministrasjonen har rutiner som sikrer oppfølging av forhold i eksterne programevalueringer som berører UMB generelt. 1.3 UMB har minst 7 samarbeidsutvalg med eksterne representanter innen anvendte studieprogram Instituttene følger opp anbefalingene fra eksterne programevalueringer Sentraladministrasjonen følger opp anbefalinger fra eksterne programevalueringer som berører UMB generelt. Opprette samarbeidsutvalg med eksterne representanter fra næringsliv og/eller offentlige myndigheter for å videreutvikle studieprogrammene etter samfunnets behov, SN, universitetsdirektør, SN 2. Stille krav til utdanningsvirksomhet og pedagogisk kompetanse hos vitenskapelig ansatte 2.1 Alle nyansatte i vitenskapelig stilling har kurs i universitetspedagogikk, senest to år etter ansettelse 2.2 Alle institutter har rutiner som sikrer oppfølging av emner hvor emneevalueringen synliggjør behov for oppfølgingstiltak Implementere rutiner som sikrer at nyansatte i vitenskapelig undervisningsstilling tar kurs i universitetspedagogikk innen to år etter ansettelse og dermed oppfyller kravet om undervisningskompetanse Bruke emneevalueringene av undervisningen aktivt for å forbedre undervisningen tilpasset ulike emner og personaldirektør UU ledere/ SN 1

2.3 Gjennomsnittelig svarprosent i emneevalueringene er over 60% Revidere emneevalueringene og rutiner for å øke svarprosent og gjøre evalueringene mer tilpasset enkeltemner 2.4 Arbeidsoppgavene er bedre tilpasset de ansattes evner og interesser som gir bedre undervisning og mer tid til forskning (på instituttnivå) Medarbeidersamtaler, ambisjonsplaner og emnebudsjetter benyttes for å avklare undervisningspersonalets arbeidssituasjon og legge til rette for en mer effektiv bruk av resursene 3. Dimensjonere og utvikle studier innen eksisterende fagområder, og fagområder med utspring i disse 3.1 Kandidater fra UMB er etterspurt på arbeidsmarkedet, og 80% har relevant arbeid 6 mnd etter endt utdanning. 1. Kartlegge samfunnets behov i samarbeid med offentlig forvaltning og/eller næringslivet for nye eller reviderte studieprogrammer innen UMBs kompetanseområder 2. Dimensjonere størrelsen på studieprogrammene etter arbeidsmarkedets behov 3. Gjennomføre kandidatundersøkelse blant nyutdannede og de som var ferdig for 5 år siden, Instituttleder// SN/US 4. Være et senter for regional teknologiutdanning. 4.1 10% økning over en 3-års periode av antall primærsøkere til Oslofjordalliansens samlede ingeniørutdanningsprogram. 4.2 Ha 50 nye fullfinansierte mastergradsplasser i teknologi fra KD innen 2013 Etablere Oslofjorden Tekniske Høgskole som en nettverksskole administrert fra UMB, med felles studentopptak til en felles ingeniørutdanning. 1. Søke om fullfinansierte mastergradsplasser begrunnet med OFA sitt behov og SAK (arbeidsdeling og konsentrasjon) 2. Søke om fullfinansierte plasser til 5 årige mastere der det er og instituttleder ved IMT og instituttleder ved IMT 2

stort markedsbehov og god søkning. 4.3 Markert økning i antall samarbeidsprosjekt med næringslivet. Samarbeide med næringslivet med sikte på å kunne søke regionale forskningsfond. Instituttleder 5. Ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i 2018. UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet 5.1 Alle nyansatte studieveiledere bør minimum ha mastergrad eller tilsvarende innen relevante fagfelt og alle skal ha gjennomført interne opplæringstiltak 5.2 Opprettholde opptaksrammen fra 2009 i hele perioden og ha 10 % økning i antall primærsøkere til alle studiene i perioden. 5.3 Avklart ansvar for arbeidsplasser for masterstudent innen 2010 og ha implementert felles kriterier for tildeling. 5.4 Ha sikret en god utviklingsplan for en ny campus, en campus som tiltrekker studenter både dagtid og kveldstid Styrke studieveilederne kompetanse ved å kreve minimum mastergrad ved nyansettelse og utvikle intern opplæringsrutiner. Styrke markedsføringen av studiene ved å: 1. Utvikle skoletjenesteordningen med fokus på videregående skole og bedre opplæringen av studentambassadørene 2. Forbedre den nettbaserte markedsføringen av studiene 3. Delta i den årlige universitetsturneen 4. Tiby PhD studenter som forelesere i pensum på videregående skoler 5. Bygge merkevaren UMB og markedsføre Ås som et attraktivt studiested Avklare ansvarsforhold for kriterier og tildeling av faste arbeidsplasser for siste års masterstudenter Delta aktivt i samarbeid med Statsbygg og NVH for å få en ny campus med god infrastruktur (læresaler, kantiner, bibliotek, studentarbeidsplasser, uformelle møteplasser) både i byggefasen og på det nye Universitetet. Instituttleder Kommunikasjonsdirektør og studiedirektør 5.5 SiÅs har startet bygging av 150 nye studentboliger innen 2013 UMB skal bidra til og tilrettelegge for at SiÅs har startet bygging av 150 nye studentboliger innen 2013 og SiÅs 3

6. Arbeide for at vekst i studieplasser primært skjer gjennom fullfinansiering 6.1 50 nye fullfinansierte studieplasser hvert år i planperioden Aktiv kontakt med departement og næringsliv for å få fullfinansiert studieprogrammer som samfunnet etterspør 7. Redusere emneporteføljen med minst 15% 7.1 Innen 2013 er emneporteføljen redusert med 15 % i forhold til antall emner i 2008 7.2 Studienemnda skal bidra konstruktivt i prosessen slik at det kan vedtas en ny organisasjonsmodell innen 2013 som forenkler samarbeid på tvers av institutter/fakulteter 7.3 Studienemnda skal være en pådriver til at det innen 2013 vedtas en økonomimodell som gir en bærekraftig økonomi og kvalitetsmessig tilfredsstillende emneundervisning 1. Kritisk gjennomgang av emneporteføljen ved de enkelte institutt 2. Kartlegge og fjerne overlappende emner gitt ved ulike institutter 3. Gjøre undervisningen økonomisk bærekraftig ved å utforme den slik at minst 70% av kostnadene dekkes av den resultatbaserte finansieringen Utvikle en organisasjonsmodell for undervisning som forenkler undervisningssamarbeidet mellom ulike enheter (institutter/fakulteter) Utvikle en økonomimodell som gir en finansieringssikkerhet for god, etterspurt undervisning og ønskede endringer av undervisningsportefølgen / SN Undervisningsledere //SN 8. Utvikle ny strategi for markedsføring av studiene og gjennomføre undersøkelser som klargjør valg av studier og årsaker til frafall 8.1 Spørreundersøkelse vedrørende frafall er gjennomført i 2010 Gjennomføre en spørreundersøkelse blant søkere som ikke tok tildelt studieplass og blant studenter som ikke fullførte Kommunikasjonsdirektør 4

bachelor- eller mastergrad ved UMB. 8.2 Innen 2010 er ny strategisk handlingsplan for markedsføring vedtatt 1. Utarbeide ny markedsføringsstrategi i samarbeid med instituttene og studentene som sikrer at: Kommunikasjonsdirektør a. Studiesøkende ungdom kjenner til UMB b. Studiesøkende ungdom søker studier ved UMB 8.3 UMBs programnavn evalueres fortløpende Omstrukturere og vedta nye dekkende navn på programmer som markedsfører seg dårlig Instituttleder, SN 8.4 60% som blir tilbudt studieplass begynner på studiet (møtt-tall NOMopptaket var 59% i 2008, 53% i 2009) 8.5 Søknader om opptak til 2-årige masterstudier har økt med 30 % fra 2009 til 2013 Styrke kontakten med de som blir tildelt studieplass ved å kontakte alle som har fått tilbud om plass per telefon. Kartlegge hvilken eksterne bachelorutdanninger som kan rekruttere studenter til våre masterprogrammer og utvikle en markedsføringsstrategi overfor disse studiestedene Instituttleder 8.6 80% av studentene som starter ved UMB fullfører graden 1. Utarbeide statistikk for fullføringsgraden på bachelor- og mastergradstudiene inn i Studiekvalitetsrapporten 2. Oppmøteprosent og gjennomføringsgrad på de engelskspråklige studiene kartlegges. 3. På grunnlag av resultatene fra punkt 1 og 2 utarbeides det tiltak som kan redusere frafallet i studiene 9. Søke finansiering av lærerstillinger fra offentlige og private institusjoner og næringsliv 9.1 En ny fullfinansiert undervisningsstilling hvert år i planperioden Kontakte næringslivet/forvaltning og NHO/LO for å kartlegge behovet for ny kompetanse og søke midler fra disse aktørene til dekning av kostnadene ved utvikling av slike Kommunikasjonsdirektør og instituttleder 5

studier 10. Planlegge etableringen av fleksible undervisningsrom, møteplasser med enkel servering og et moderne studiesenter med sentralt universitetsbibliotek 10.1 Behovet for tørre og våte undervisningsrom må avklares og dette arbeidet har høy prioritet i 2010 10.2 Arbeidet med nytt studiesenter, som kan dekke behovet for 5000 studenter, må ha høyeste prioritet. Studiesenteret skal være ferdig innen 2013 Utrede behovet som 5000 studenter har til tørre og våte undervisningsrom. Avklare innen juli 2010 om Tårnbygningen eller Urbygningen skal utvikles til studiesenter. Starte ombygning til studiesenter i 2011 11. Fortsette arbeidet med å utvikle ny pedagogikk som kan styrke kvaliteten på den forskningsbaserte utdanningen 11.1 UMB har et fungerende pedagogikkforum innen 2012 Opprette et pedagogikkforum for erfaringsutveksling mellom fagpedagoger og pedagoger 12. Vurdere opprettelse av en handelshøyskole med akkreditert samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag 12.1 Eventuell opprettelse av handelshøgskole ved UMB behandles i sammenheng med den øvrige organiseringen ved det nye universitetet. Merknad: Resultatmål og tiltak presiseres nærmere etter universitetsstyrets møte 17.06.2010 Utrede opprettelse av en handelshøgskole ved UMB ved: 1. Kartlegge studietilbudet innen økonomi i Norge for å finne ut hvordan UMB kan profilere sin spesialisering som ledene innen sitt fagområde i Norge 2. Utrede og videreutvikle spesialiseringen innen ressursøkonomi og i klima- og bærekraftsfag med en og instituttleder ved IØR Instituttleder ved 6

tydelig miljøprofil 3. Vurdere organisasjonsformen til fagområdet IØR/INA/IMT SN og US 13. Delta aktivt i undervisningssamarbeidet med de nordiske landbruks- og life science-universitetene i NOVA nettverket, og med Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen Oslo for å formidle UMBs fag, og øke søkning på UMBs mastergradsprogrammer 13.1 10% økning av primærsøkerne til UMBs 2-årige masterprogrammer hvert år i perioden 13.2 Øke studentutvekslingen i perioden (både innveksling og utveksling) med 15% 13.3 Vedta regler som sikrer hybel for studenter på nordiske masterprogrammer 1. Vedta ny semesterinndeling ved fusjonen med NVH slik at utveksling med flere samarbeidspartene blir mulig 2. Utvikle flere fellesnordiske mastergrader 3. Vurdere utvikling av masterutdanninger i realfagsdidaktikk for grunnskolen i samarbeid med Oslofjordalliansen Utvikle utdanningsavtaler med samarbeidende universiteter og høyskoler som letter studentutvekslingen og tilgangen på emner Gi hybelgaranti til studenter på nordiske mastergradsprogrammer, SN/US /SN /SN/ SiÅs 14. Gjøre egenutviklet undervisningsmateriale åpent tilgjengelig på internett. 14.1 UMB har 10 nettbaserte emner innen 2013 Utvikle samlings- og nettbaserte emner/programmer sammen med andre utdanningsinstitusjoner 14.2 Behovsanalyse og strategiplan for fjernundervisning er utarbeidet Utvikle en behovsanalyse og strategi for fjernundervisning 14.3 Retningslinjer med kvalitetskriterier for det som legges ut på internett er utarbeidet Utvikle retningslinjer (kvalitetskriterier) for det som legges ut på internett 7

14.4 Rettighetsspørsmålene er vurdert og beskrives i en veileder som er publisert på intranettet 14.5 Årilig er 200.000 kr i eksterne midler bevilget til nettbasert undervisning Klarlegger rettighetsspørsmål for materiale som legges ut på Fronter og internett Søke eksterne midler for utvikling av nettbasert undervisning og deling av undervisingsresurser med andre læresteder Etter- og videreutdanning 15. Tilby etter- og videreutdanning som en del av universitetets samfunnsoppdrag 15.1 15% økning i antall deltakere på etter- og videreutdanningsemner 1. Aktivt avdekke behovet for EVU innen UMBs spesialområder. 2. Videreføre eksisterende etterspurte tilbud og utvikle nye tilbud 3. Finne oppdragsgivere/eksterne finansieringskilder SEVU SEVU/ instituttledere SEVU 16. Gi institutter og fagansatte bedre rammebetingelser for etter- og videreutdanningsaktivitet 16.1 Arbeidsbelastningen på lærerpersonale til ordinær undervisning er redusert med 5% slik at noe av denne tiden kan benyttes til etter- og videreutdanning 1. Det overføres en større andel av UMBs bevilgningen til undervisningsstillinger ved instituttene slik at de har kapasitet til å påta seg etter- og videreutdanningsaktivitet 2. Det innføres insentiver for deltakelse i EVU-aktiviteter 3. Såkornmidler benyttes for å stimulere til EVU-aktivitet US / US / US 8

4. PhD-studenter brukes aktivt i EVU-undervisning Instituttleder 17. Bedre integreringen av etter- og videreutdanning i instituttenes virksomhet, og se denne aktiviteten i sammenheng med annen formidling og profilering av UMB 17.1 Bedre markedsføringen av UMB gjennom etter- og videreutdanningskurs 17.2 Etter- og videreutdanning er en naturlig og integrert del av planprosesser og resultatvurdering på instituttnivå 17.3 Etter- og videreutdanning inngår i helhetlige planer for formidling og profilering ved UMB Innarbeide rutiner som sikrer informasjon til alle EVUdeltakere om UMB og studietilbudene 1. EVU-aktivitet som eget punkt i medarbeidersamtaler 2. Etablere fast dialog mellom SEVU/faggruppene ved det enkelte institutt 3. Nevne EVU som et mulig arbeidsområde i stillingsutlysninger Utvikle planer for hvordan UMB bedre kan utnytte EVUaktiviteter i profileringen av UMB SEVU Instituttleder SEVU og faggrupper Personaldirektør Kommunikasjonsdirektør 18. Vurdere oppstart av flere erfaringsbaserte masterprogrammer 18.1 Opprette ett nytt oppdragsfinansiert erfaringsbasert masterprogram i løpet av perioden Kartlegge behovet for erfaringsbaserte mastergrader inne UMBs spesialområder i samarbeid med næringslivet og offentlig forvaltning SEVU/ 9