Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2012 Tid: 16. mai 2012, kl. 10.00-15.30 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Kartverket Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Kartverket (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD (etter lunsj) Knut Lindelien, Standard Norge Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Terje Borge Olsen, Norstella Morten Brekk, Brreg Terje Andre Olsen, NAV Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Espen Stranger Seland, Hdir Kristian Bergem, Difi Marit Grønntun, Difi Steinar Skagemo, Difi (Sak 5) Anne Gro Hustoft, Difi (Sak 5) Forfall: Johan Skutle, Justisdepartementet (Sluttet) Trygve Falch, SSB Steinar Carlsen, Bergen kommune Martin Hauge, Møre og Romsdal fylkeskommune Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Håkon Styri, Post- og teletilsynet Stig Hornnes, FAD Rune Kjørlaug, Difi Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. IT i Oslo kommune (orienteringssak) 3. Kort om standardiseringsarbeidet i Difi Lunsj 4. Oppsummering av høring referansekatalogen v 3.1 (beslutningssak) 5. Standard for definisjonsarbeid (beslutningssak) 6. Eventuelt Samordning og organisering på standardiseringsområdet (Skate) 1
1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent med følgende endring: Det kom inn en sak under eventuelt. Kartverket ønsket å diskutere sitt innspill til Skate-møte rundt standardisering med de andre virksomhetene. 2 IT i Oslo kommune (orienteringssak) Sigmund Evjen presenterte organiseringen av IT i Oslo kommune. En god presentasjon som vekket stor interesse og engasjement i møtet. Presentasjonen er lagt ut på Standardiseringsportalen sammen med møtereferatet. 3 Kort om standardiseringsarbeidet i Difi (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om hva Difi har jobbet med på standardiseringsområdet i løpet av våren og hva vi planlegger å jobbe med utover høsten. Presentasjon er vedlagt på Standardiseringsportalen. 4 Oppsummering av høring referansekatalogen v 3.1 (beslutningssak) Marit Grønntun og Kristian Bergem presenterte de ulike høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høringen av referansekatalogens versjon 3.1. Presentasjonen er vedlagt på Standardiseringsportalen. Rådet hadde i forkant av møtet fått et midlertidig utkast av høringsoppsummeringen. Flere høringsinstanser hadde fått utsettelser og Difi hadde derfor ikke tid til å ferdigstille en fullstendig høringsoppsummering før møtet. Gjennomgangen var strukturert slik at generelle kommentarer ble presentert til informasjon først. Deretter ble de ulike områdene gjennomgått. 4.1 Språkkoder Sett i lys av høringsuttalelsene som har kommet inn, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde foreslått anbefaling på språkkode området. 4.2 Innbyggerskjema Sett i lys av høringsuttalelsene som har kommet inn, anbefaler Standardiseringsrådet at Difi opprettholder foreslått anbefaling om standarder for innbyggerskjema 4.2.1 ebok Sett i lys av høringsuttalelsens som har kommet inn, anbefaler Standardiseringsrådet at Difi opprettholder foreslått anbefaling om standarder for ebok. Det bør derimot veiledes på når et dokument er så stort at det bør publiseres/ sendes som ebok. Grensen bør ikke oppgis i forhold til antall sider, siden ebøker er dynamiske og ikke har et fast sideantall. 2
4.3 Utveksling av tekst dokumenter som e-postvedlegg mellom offentlige virksomheter Det ble informert om at Difi holder på med en revisjonsvurdering rundt dokumentformater i forhold til revisjon av Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor. Det ble påpekt av rådet at Difi ikke bare må innhente meninger fra høringsinstanser som normalt sett er offentlige virksomheter og næringsliv, men at man også må undersøke hva innbyggerne der ute mener. Det var ingen som kjente til de konverteringsutfordringene som ble påpekt i høringsuttalelsen. Heller ikke arkivverket hadde kjennskap til disse utfordringene. Utfordringer knyttet til at konvertering noen ganger fjerner metadata som er nødvendige for å gjøre dokumenter tilgjengelige(uu) ble bemerket. Det er behov for å bedre dagens veileder på dokumentområdet. Sett i lys av høringsuttalelsens, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde anbefalingen om bruk av standarder på anvendelsesområdet. 4.4 Standarder for definisjonsarbeid Diskusjonen som fulgte gjennomgangen av standarder på dette området var knyttet til dagens agendapunkt 5, og vil bli adressert der. Det var ingen kommentarer som egentlig gikk på denne vurderingen. Sett i lys av høringsuttalelsene, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde anbefalingen om bruk av Termlosen som anbefalt standard på området. 4.5 Standarder for videokonferanse Det ble kommentert at det er viktig at vi også får utredet hvilken standard som bør benyttes ved bruk av PC, selv om det kanskje er litt tidlig fordi ingen av standardene har utpekt seg som ledende enda. På dette området bør man velge en standard og ikke kreve at alle løsninger støtter begge. Sett i lys av høringsuttalelsene, anbefaler Standardiseringsrådet at Difi opprettholder anbefalingen om standardene på området. 4.6 Grunnleggende datakommunikasjon Det ble kommentert at det burde kreves av offentlige virksomheter å sette krav til ISP-ene sine om støtte for IPv6. Det er store nettverk av IPv6 der ute som vi ikke kan kommunisere med, så lenge ISP-ene ikke støtter IPv6. Kravet til IPv6 burde gjøres obligatorisk ved nyanskaffelser. Rådet er enig i kommentarene til behovet for sikker FTP, men ser at dette håndteres gjennom andre krav. Viktig å synliggjøre dette på en måte i teksten som skrives i referansekatalogen. 3
Sett i lys av høringsuttalelsene, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde kravene til grunnleggende kommunikasjon. 4.7 Styring av informasjonssikkerhet Sett i lys av høringsuttalelsene, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde kravene til standarder for styring av informasjonssikkerhet. 4.8 Sikre kommunikasjonskanaler Sett i lys av høringsuttalelsene, anbefaler Standardiseringsrådet Difi å opprettholde kravene til standarder for sikre kommunikasjonskanaler 4.9 Konklusjon Standardiseringsrådet anbefaler at Difi vedtar 3.1 versjonen av referansekatalogen, slik den nå foreligger, med det tillegget at det må synliggjøres i teksten knyttet til FTP, at det i mange tilfeller er behov for sikkerhet og at man da må vurdere sikrere løsninger. 5 Standard for definisjonsarbeid Steinar Skagemo presenterte den oppdaterte versjonen av Standard for begrepsbeskrivelser. Den nye versjonen inkluderer et forvaltningsregime. Standarden rundt begrepsbeskrivelser skapte en lengre diskusjon. Flere av diskusjonene var knyttet til de relaterte standardene som foreløpig ikke er utarbeidet. De aspektene som er tenkt inn i de andre standardene ble etterlyst som mangler i denne standarden. Det ble forslått at kanskje standarden burde inneholde en beskrivelse av relaterte standarder, slik at hele suiten ble presentert i alle standardene. Men dette kan også håndteres på nettstedet hvor standardene publiseres. Det ble etterlyst et felt for knytninger mellom ulike begrep. Et slikt felt finnes om en anbefalt utvidelse. Det er også mulig å lage knytninger gjennom måten man publiserer standardene på. Dette må derfor ses i sammenheng med hva som velges i den tilliggende standarden. Det ble en diskusjon om alle begrepene burde være samlet i et register i regi av en nasjonal metadatakoordinator, som for eksempel i Seres eller i forbindelse med datahotellet. Det er hvert fall sikkert at det bør være en felles måte å publisere på, og uavhengig av om informasjonen ligger sentralt eller distribuert må det være en enkel måte å utføre søk. Dette må vurderes i forbindelse med den andre standarden knyttet til publisering av definisjonsbeskrivelsene. Det er viktig at vi nå får tatt et steg av gangen og så gå videre. Kommer det justeringer i dagens standard for beskrivelser på grunn av krav som kommer opp i forbindelse med de andre standardene får dette håndteres i etterkant. I EUs ISA-program er det utviklet en standard, ADMS (Asset Description Metadata Schema), for å beskrive såkalte «semantic assets». En begrepsbeskrivelse er et eksempel på en 4
«semantic asset». 1 Denne standarden kan bli aktuell å vurdere i sammenheng med et felles regime for publisering av definisjoner. Det ble en lengre diskusjon i forhold til historikk. Noen mente at man trengte et eget felt for historikk, mens flertallet mente at dette kunne håndteres gjennom dagens felt. Slik det er i dag, må man følge tråden til man kommer til den aller nyeste standarden. Eldre standarder vil ha en «gyldig til» dato i seg, dette vil ikke gjeldende standard ha. Hver standard peker i tillegg til sin forgjenger. Ved krav til publisering kan vi også stille krav om å ha en fast plassering for den til enhver tid gjeldende versjon. Hvis hver publiserte begrepsbeskrivelse refererer til denne, samt sin forgjenger, vil det alltid være mulig å finne frem til versjoner gjeldende i en gitt periode. I veldig mange prosjekter er det meldingsstandardene som gjelder, når man er enig om definisjonene i meldingsstandardene, så er det de som gjelder også i fagsystemene. Det ble spilt inn at standarden med fordel kunne utvides med hvordan definisjonsbeskrivelsene kan representeres i en UML-modell og med et XML-skjema. Dette er ikke gjort for å holde standarden så liten og enkel som mulig. Vi har derimot publisert og referert til et forslag fra Skatteetaten for en UML-modell av standarden som viser hvordan dette kan gjøres. Slik informasjon kan også bli en del av standarden for hvordan man publiserer definisjonsbeskrivelser. Det ble etterlyst en standard for åpne data. Fornyingsdepartementet jobber med «Retningslinjer for tilgjengeliggjøring av åpne data» som har noen overordnede krav til data (f.eks. maskinlesbarhet) og beskrivelser/dokumentasjon. Standard for begrepsbeskrivelser vil være relevant særlig for kravene til dokumentasjon. 2 Vi ser derimot at det er nødvendig med ytterligere standarder på området, men det er foreløpig nedprioritert i Difi. Steinar presenterte hvilke etater som vil teste ut standarden. Det er UDI i forbindelse med effektprogrammet og deres samhandling med SKD, NAV og Lånekassen i den sammenheng. I tillegg vil standarden bli testet ut i forbindelse med edag prosjektet. Etatene som eier de sentrale registrene (Folkeregisteret, Matrikkelen, Enhetsregisteret og AA-registeret) har i Skate-møtet høsten 2011 sagt at de vil teste ut standardene og gi tilbakemelding på om dette gir noen gevinster. 5.1 Konklusjon Standardiseringsrådet anbefaler at Standard for begrepsbeskrivelser 1.0 legges inn i neste delversjon av referansekatalogen som en «anbefalt standard» for begrepsarbeid. 6 Eventuelt samordning av standardiseringsarbeid (Skate sak) Olaf Østensen presenterte et notat Kartverket skulle presentere i Skate møte en uke etter rådsmøte. Etatene fikk mulighet til å kommentere saken. 1 Se: https://joinup.ec.europa.eu/asset/adms/release/100 2 Se: http://data.norge.no/blogg/2012/04/retningslinjer-ved-tilgjengeliggj%c3%b8ring-av-offentlige-data 5
Etatene hadde noen konkrete innspill til kartverket, men støttet hovedtanken om at standardisering bør bli prioritert høyere i offentlig sektor og at arbeidet gjerne kan sees mer i sammenheng på tvers av ulike offentlige virksomheter. 6