Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring?... 4 1.1. Fullført og bestått når vi det nasjonale målet?... 5 1.2. Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram... 7 1.3 Flere har fullført og bestått etter ti år... 9 2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet?... 11 2.1. Nådde vi målene om økt overgang mellom trinnene i videregående opplæring?... 12 2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig... 14 2.3. Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene... 16 3. De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring... 18 4. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret?... 20 5. Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått?... 22 A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter bostedskommune... 24 Figuroversikt Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel.... 5 Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel.... 7 Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen 5 og 10 år, etter årskull. Prosentandel.. 10 Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel.... 12 Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag... 14 Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel... 16 Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel.... 18 Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret 2006-2007 til 2013-2014. Prosentandel.... 20 Utdanningsdirektoratet 2015 2
Gjennomføringsbarometeret Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Denne rapporten Gjennomføringsbarometeret viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av fem år, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. Dette er sjuende utgaven av Gjennomføringsbarometeret. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV. Ny GIV var et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet var å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå ble det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret og statistikken som presenteres i det. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV. Det ble satt nasjonale mål til flere av indikatorene i indikatorsettet. Selv om Ny GIV-perioden er over, er gjennomføring fortsatt aktuelt og viktig å følge opp. Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i 2004. Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i 2010. Statistikken for dette kullet vil være klar i 2016. Det er imidlertid først fra 2017 vi har statistikk for dem som fikk systematisk oppfølging i regi av Ny GIVs overgangsprosjekt. Fra 2004- til 2009-kullet har andelen som fullfører og består økt med 1,8 prosentpoeng, og vi ligger bak den utviklingen som skal til for å nå målet med en jevn utvikling. Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2» og «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» er overgangene som skjedde sommeren 2010 med andre ord overgangene fra skoleåret 2009-10 til 2010-11. Tilsvarende gjaldt målet for de overgangene som skjedde i 2013 fra skoleåret 2012-13 til 2013-14. Målene som ble satt for disse indikatorene ble ikke nådd. Statistikken for overgangene i 2014 viser at det har vært en liten forbedring i tallene for overgang fra Vg1 og Vg2. Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til veiledningstekster i Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 3
1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen 2015. Dette innebærer en økning fra 69 for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i 2016. Andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år etter at de begynte, er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange fullfører og består innen ønsket tid. På grunn av en måling 5 (og 10) år etter påbegynt Vg1 må endringer vurderes på bakgrunn av aktiviteter som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet. Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet 2015 4
1.1. Fullført og bestått videregående opplæring De fleste fylkene har hatt en økning i andelen som fullfører og består. Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1999-kullet. Sammenlignet med fjorårets tall er andelen som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående opplæring, stabil. 70,8 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2009, fullførte og besto innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 70,6 prosent av 2008-kullet innen fem år. I Ny GIV ble det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullførte og besto fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til for at dette målet skal nås med en jevn fremgang. Det har vært en økning på snaut 2 prosentpoeng i andelen som fullfører og består fra 2004 til 2009, men vi ligger fremdeles godt bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består. Fylkeskommunene satte seg egne fylkeskommunale mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra 2004- kullet til 2009-kullet har det vært en positiv utvikling i 16 av 19 fylker. Størst økning i denne perioden finner vi i Aust-Agder, Hedmark og Buskerud som alle har en økning på over fire prosentpoeng. Nedgangen er størst i Sør- Trøndelag. Ingen av fylkene har så langt innfridd egen målsetning for økning, men flere fylker ligger nært den utviklingen som skal til for å nå målet med jevn fremgang. Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. 76 74 Nasjonalt mål Nasjonal utvikling 75 72 70 68 66 64 62 69 70,8 Utdanningsdirektoratet 2015 5
Tabell 1.1: Andelen elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring og målene som er satt for utviklingen, fordelt på årskull og fylke. Fullført og bestått innen fem år Mål *1994- kullet *1997- kullet *1998- kullet 1999- kullet 2000- kullet 2001- kullet 2002- kullet 2003- kullet 2004- kullet: 2005- kullet 2006- kullet 2007- kullet 2008- kullet 2009- kullet 2010- kullet Mål Endring 2004-2009 Nasjonalt 70 70 71 70 67 69 69 68 69 70 69,5 69,3 70,6 70,8 75 6 1,8 Østfold 74 71 67 68 64 67 67 64 64 65 65,8 64,2 65,6 65,3 70 6 1,3 Akershus 68 72 76 71 68 71 71 71 73 73 74,2 74,0 74,7 76,2 79 6 3,2 Oslo 65 65 68 68 67 70 72 71 73 73 75,6 75,5 75,2 74,0 90 17 1,0 Hedmark 67 68 69 70 66 62 63 64 65 65 67,3 68,6 67,8 70,5 73 8 5,5 Oppland 70 76 73 74 71 73 71 67 67 69 68,0 67,6 69,5 69,9 75 8 2,9 Buskerud 75 69 72 72 69 71 69 70 66 69 67,5 68,8 71,2 70,7 75 9 4,7 Vestfold 69 70 69 73 67 71 64 62 65 69 67,3 67,2 69,1 66,9 74 9 1,9 Telemark 71 68 69 71 69 70 67 69 69 68 68,1 69,0 70,2 70,5 75 6 1,5 Aust-Agder 70 73 74 71 67 67 68 68 64 66 67,5 67,4 70,6 71,7 75 11 7,7 Vest-Agder 73 76 77 76 73 72 70 70 71 71 70,8 71,4 73,4 73,6 77 6 2,6 Rogaland 73 72 74 71 69 73 72 71 73 72 72,8 71,5 73,1 73,1 78 5 0,1 Hordaland 71 72 71 72 70 72 69 70 71 70 71,5 69,1 70,1 70,5 80 9-0,5 Sogn og Fjordane 70 73 75 73 72 72 72 73 74 75 76,1 74,4 76,7 73,6 82 6-0,4 Møre og Romsdal 69 70 74 72 72 73 70 71 72 74 70,7 71,0 72,9 72,5 79 7 0,5 Sør-Trøndelag 79 73 72 74 73 72 73 72 73 72 69,9 69,4 69,7 70,9 78 5-2,1 Nord-Trøndelag 74 75 74 71 71 71 69 70 68 70 66,4 69,5 70,8 69,5 76 8 1,5 Nordland 61 63 60 64 58 61 60 62 64 65 61,2 61,3 62,6 64,7 75 11 0,7 Troms 63 66 67 63 57 60 59 62 61 63 60,6 62,6 64,1 64,9 67 6 3,9 Finnmark 59 59 53 52 49 50 52 51 52 51 48,9 48,5 55,3 53,3 57 5 1,3 Høyeste verdi 79 76 77 76 73 73 73 73 74 75 76,1 75,5 76,7 76,2 90 17 7,7 Laveste verdi 59 59 53 52 49 50 52 51 52 51 48,9 48,5 55,3 53,3 57 5-2,1 Høyeste - Laveste 20 17 24 24 24 23 21 22 22 24 27,2 27,0 21,4 22,9 33 12 9,8 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten (*SSB) og KS (fylkeskommunale mål). Utdanningsdirektoratet 2015 6
1.2. Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar studieforberedende utdanningsprogram enn blant ungdom som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (83 prosent) enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (58 prosent). Mens andelen som fullfører og består ligger godt over 80 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, så er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene av 46 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag og 81 prosent på medier og kommunikasjon. Andelen som fullfører og består i de ulike utdanningsprogrammene er relativt stabil over tid. Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene. Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er høy, så er det relativt lave andeler som fullfører og består studiespesialisering i Finnmark, idrettsfag i Aust-Agder og Oslo og musikk, dans og drama i Finnmark og Nordland. Andelen som fullfører og består innen yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i kystfylkene fra Vest-Agder i sør, til Møre og Romsdal i nord. Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen teknikk og industriell produksjon i Finnmark, Oslo og Vestfold nær halvparten av det man finner i Rogaland. Også innen elektrofag, medier og kommunikasjon, naturbruk og service og samferdsel er forskjellene store mellom fylket med høyest og lavest andel som fullfører og består. Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. 2008- og 2009-kullene. Prosentandel. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 71 71 83 83 58 58 42 46 51 51 52 52 2008-kullet 2009-kullet 56 52 52 55 54 56 58 59 65 61 81 81 87 84 86 86 88 86
Tabell 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke og utdanningsprogram. 2009-kullet. Prosentandel. Studieforberedende Fullført og bestått innen fem år Yrkesfaglige utdanningsprogram I alt Studieforberedende samlet Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 70,8 83,1 86,1 84,4 86,2 57,9 52,1 51,3 60,6 59,2 80,5 55,9 45,5 52,4 55,0 Østfold 65,3 83,9 83,7 84,9 82,6 48,1 37,4 50,0 60,2 51,0 76,3 43,0 33,6 39,5 45,9 Akershus 76,2 85,6 90,7 88,6 90,9 62,7 51,2 58,0 59,6 62,7 84,7 62,4 50,7 63,3 48,9 Oslo 74,0 82,2 84,2 69,0 85,6 54,7 43,4 45,1 55,1 48,7 74,5 63,0 35,4 42,8 36,5 Hedmark 70,5 85,4 87,8 84,3 93,5 56,8 48,0 59,4 63,2 59,6 95,4 51,5 51,4 60,6 46,5 Oppland 69,9 87,9 89,1 82,9 89,0 55,1 46,7 45,8 58,0 57,4 81,4 60,3 52,8 57,7 46,1 Buskerud 70,7 82,1 83,1 87,9 78,5 58,4 48,8 57,3 72,3 63,3 87,0 48,8 35,0 44,5 50,5 Vestfold 66,9 82,6 84,2 86,3 88,2 50,7 49,5 43,2 57,1 50,2 77,4 54,0 45,5 44,1 38,3 Telemark 70,5 82,7 85,5 86,0 85,7 58,0 51,6 55,5 67,2 53,9 81,3 61,7 45,4 52,0 57,4 Aust-Agder 71,7 84,9 88,9 51,3 96,7 60,2 55,2 55,9 70,1 59,4 82,2 53,1 56,3 52,8 53,3 Vest-Agder 73,6 84,3 88,9 92,9 82,9 64,6 62,6 57,8 68,0 63,3 76,7 73,7 45,9 65,1 65,4 Rogaland 73,1 82,0 88,3 81,1 91,2 64,8 58,9 56,8 63,8 66,9 81,0 49,5 51,0 55,6 70,3 Hordaland 70,5 79,4 84,9 92,9 88,9 61,0 56,3 50,5 60,2 60,7 84,7 60,6 56,7 54,6 63,7 Sogn og Fjordane 73,6 87,9 88,3 84,9 91,7 61,7 59,4 57,2 60,8 62,6 95,9 79,3 48,3 54,5 59,4 Møre og Romsdal 72,5 83,8 85,5 90,1 82,0 63,8 48,8 55,5 74,7 63,2 79,3 58,8 39,0 63,7 64,7 Sør-Trøndelag 70,9 83,5 86,8 83,9 86,6 57,6 57,9 43,7 58,5 64,6 84,1 53,6 50,0 47,8 46,1 Nord-Trøndelag 69,5 86,7 90,4 88,0 83,5 57,1 54,1 44,8 56,2 59,8 74,1 61,0 51,2 49,2 55,6 Nordland 64,7 80,9 82,7 83,1 77,8 52,7 52,9 38,7 48,9 57,9 87,4 59,4 37,3 43,8 50,6 Troms 64,9 80,0 82,6 77,5 83,8 50,6 48,8 45,5 51,1 56,0 67,7 27,5 45,6 53,6 43,1 Finnmark 53,3 74,1 74,2 82,2 75,0 38,2 41,2 44,2 40,6 46,7 57,6 26,9 30,1 21,4 29,3 Høyeste verdi 76,2 87,9 90,7 92,9 96,7 64,8 62,6 59,4 74,7 66,9 95,9 79,3 56,7 65,1 70,3 Laveste verdi 53,3 74,1 74,2 51,3 75,0 38,2 37,4 38,7 40,6 46,7 57,6 26,9 30,1 21,4 29,3 Høyeste - Laveste 22,9 13,8 16,5 41,6 21,7 26,6 25,2 20,7 34,1 20,2 38,3 52,4 26,6 43,7 41,0 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 8
1.3 Flere har fullført og bestått etter ti år Andelen som fullfører og består øker med omtrent 9 prosentpoeng når målingen flyttes fra fem til ti år. Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring gjør det innen fem år etter at de begynte. Det er et betydelig etterslep i andelen som fullfører og består. Mens 68 prosent av 2003-kullet hadde fullført og bestått innen fem år, så gjaldt det 78 prosent etter ti år. I gjennomsnitt øker andelen som fullfører og består videregående opplæring med 9 prosentpoeng dersom tidspunktet for måling flyttes fra fem til ti år etter at ungdommen begynte i videregående opplæring. Etterslepet varierer mellom fylkene, og for 2003-kullet var etterslepet størst i Finnmark og minst i Oslo. Generelt er etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring. Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen 5 og 10 år, etter årskull. Prosentandel. 82 80 78 76 74 72 70 68 66 64 62 Fullført og bestått på 10 år Fullført og bestått på 5 år Utdanningsdirektoratet 2015 9
Tabell 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen 5 og 10 år, etter årskull og fylke. Prosentandel. Fullført og bestått innen 10 år 1994-kullet 1995-kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet 2003-kullet 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning Nasjonalt 68,0 77,4 69,2 78,0 70,1 79,1 71,1 79,4 71,4 79,4 70,9 79,1 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 68,3 77,6 9,3 0,0 Østfold 71,9 79,6 70,7 77,2 70,0 76,7 71,8 79,1 69,1 75,7 70,3 77,3 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 64,6 72,6 8,0 Akershus 68,2 77,7 70,4 79,0 70,9 79,5 73,9 80,7 76,6 82,4 71,8 79,5 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 71,0 78,8 7,8 Oslo 66,4 74,4 68,5 76,6 70,9 78,4 67,8 76,4 70,6 78,1 70,2 78,2 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 71,8 79,0 7,2 Hedmark 63,9 74,0 66,1 74,5 69,8 77,5 69,5 76,3 68,5 77,5 69,3 76,6 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 63,7 73,8 10,0 Oppland 69,0 77,7 69,7 77,7 73,2 82,0 76,1 82,8 73,2 80,2 73,5 80,8 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 67,8 77,4 9,5 Buskerud 72,9 79,4 70,3 79,1 71,3 79,7 69,0 79,8 72,3 78,7 71,7 78,3 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 69,6 78,5 8,9 Vestfold 69,0 78,8 68,2 77,3 69,3 78,0 70,8 78,2 70,3 78,7 74,5 81,1 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 63,0 74,3 11,3 Telemark 68,8 78,4 75,1 82,3 68,8 79,1 70,7 80,0 70,0 79,6 72,2 80,4 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 69,6 79,0 9,4 Aust-Agder 69,9 79,1 70,7 79,8 71,2 80,1 74,6 81,6 74,4 81,8 72,5 81,0 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 68,2 77,3 9,2 Vest-Agder 71,1 80,2 72,2 80,4 77,0 83,7 76,8 83,4 77,1 83,2 75,6 83,2 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 70,6 79,6 9,0 Rogaland 70,6 79,1 72,3 79,8 72,9 81,1 75,4 82,4 74,8 83,2 71,9 80,3 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 71,5 81,0 9,5 Hordaland 69,8 79,4 71,1 79,9 71,9 81,4 72,4 81,3 71,7 79,8 72,7 80,7 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 70,0 80,2 10,3 Sogn og Fjordane 65,3 79,1 74,0 83,3 75,0 85,2 73,6 82,2 75,3 83,1 73,8 83,5 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 73,1 82,3 9,2 Møre og Romsdal 66,9 77,8 70,4 80,2 70,5 80,6 70,8 80,4 74,2 82,2 72,2 81,9 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 71,1 80,1 9,0 Sør-Trøndelag 78,1 83,6 71,5 80,3 73,5 82,4 73,2 82,2 72,9 82,4 74,6 82,3 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 72,5 80,7 8,2 Nord-Trøndelag 70,6 80,7 70,0 80,0 72,6 82,1 75,8 83,7 73,8 82,9 72,0 80,2 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 70,3 80,3 10,0 Nordland 59,3 71,8 62,7 73,9 63,3 75,3 63,2 74,6 60,9 73,3 64,4 75,2 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 62,6 73,7 11,1 Troms 62,4 73,3 63,1 74,9 67,3 78,6 68,0 76,9 67,2 75,5 63,4 74,3 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 62,1 73,2 11,2 Finnmark 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 12,9 Høyeste verdi 78,1 83,6 75,1 83,3 77,0 85,2 76,8 83,7 77,1 83,2 75,6 83,5 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 73,1 82,3 12,9 Laveste verdi 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 0,0 Høyeste - Laveste 19,5 14,5 19,4 13,8 22,3 17,3 15,8 12,3 22,1 15,1 22,5 18,1 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 22,2 18,5 12,9 Noter: 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: SSB. Utdanningsdirektoratet 2015 10
2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? Indikatorene for overganger mellom trinnene i videregående opplæring viser hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring. Det er tre hovedoverganger som måles mellom hvert trinn: Ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 er definert som overgang til et programområde på høyere nivå. Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå. Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året etter. Det var satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av perioden 2010 til 2013. Dette målet ble ikke nådd for noen av overgangene. Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring om status året etter for de som var i videregående opplæring året før. Utdanningsdirektoratet 2015 11
2.1. Overganger mellom trinnene i videregående opplæring? Andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 øker. Det ble satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV. Figur 2.1 viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og Vg2 fra sommeren 2007 og fra nullpunktet som ble satt i 2010, frem til sommeren 2014. Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg1 med to prosentpoeng fra 2010 til 2013. Med en økning på 0,2 prosentpoeng ble dette målet ble ikke nådd. Fra 2013 til 2014 økte imidlertid andelen med ordinær progresjon fra Vg1 og det har stort sett vært en jevn stigning siden begynnelsen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 2010 til 2013. Med en økning på 0,3 prosentpoeng ble dette målet ble ikke nådd. Fra 2013 til 2014 økte andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med 1,0 prosentpoeng og er nå det høyeste siden innføringen av Kunnskapsløftet. Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. Vg1 Nasjonal utvikling Vg2 Nasjonal utvikling Vg1 Nasjonalt mål Vg2 Nasjonalt mål 89 87 85,8 85 83 81 83,8 81,9 81,2 79 79,9 77 75 2007 2008 2009 2010 nullpunkt 2011 2012 2013 2014 Utdanningsdirektoratet 2015 12
Tabell 2.1: Ordinær progresjon etter trinn, år og fylke. Prosentandel. Vg1 Ordinær progresjon Vg2 Endring 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Vg1 Vg2 Nasjonalt 83,8 84,5 83,7 84,0 84,7 79,9 80,5 80,7 80,2 81,2 0,9 1,3 Østfold 83,5 84,2 84,4 84,3 83,9 76,9 78,6 81,7 79,5 78,3 0,4 1,4 Akershus 86,9 87,2 86,4 86,7 84,6 83,1 82,7 84,8 83,5 85,4-2,3 2,3 Oslo 83,5 85,6 82,0 81,5 84,2 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 0,7-0,1 Hedmark 83,2 82,0 78,9 83,8 83,9 76,6 77,9 80,0 78,5 82,5 0,7 5,9 Oppland 81,9 83,4 83,4 83,4 83,8 78,0 80,2 80,9 79,6 81,3 1,9 3,3 Buskerud 85,6 86,8 86,6 87,1 88,1 77,6 80,3 77,7 76,9 77,0 2,5-0,6 Vestfold 84,9 87,0 87,0 87,2 87,2 83,5 84,0 79,3 77,8 80,2 2,3-3,3 Telemark 84,3 84,6 84,0 83,7 83,8 77,5 79,4 78,3 77,5 81,6-0,5 4,1 Aust-Agder 84,1 85,5 83,1 86,2 88,0 82,2 79,9 80,8 79,2 81,0 3,9-1,2 Vest-Agder 84,0 86,1 85,9 85,1 88,3 82,2 82,2 83,8 80,9 81,9 4,3-0,3 Rogaland 86,7 86,0 85,4 86,1 87,1 85,2 84,7 83,8 84,5 83,6 0,4-1,6 Hordaland 83,4 82,4 82,0 83,9 84,2 80,3 80,5 80,4 81,8 81,6 0,8 1,3 Sogn og Fjordane 84,8 87,4 87,6 87,1 86,9 79,6 74,7 76,8 81,4 77,7 2,1-1,9 Møre og Romsdal 83,0 84,0 84,0 83,8 83,0 80,8 81,1 81,5 80,4 80,9 0,0 0,1 Sør-Trøndelag 82,9 81,7 81,8 83,1 85,2 76,6 78,1 79,6 79,1 81,1 2,3 4,5 Nord-Trøndelag 83,6 86,5 86,6 85,3 87,5 78,6 78,8 78,6 77,4 83,2 3,9 4,6 Nordland 79,9 80,4 80,3 77,7 80,9 68,7 72,8 72,0 71,2 72,1 1,0 3,4 Troms 79,1 82,8 79,9 78,1 79,4 74,2 76,4 75,5 77,0 77,4 0,3 3,2 Finnmark 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1 1,8 2,8 Høyeste verdi 86,9 87,4 87,6 87,2 88,3 86,7 86,4 87,0 86,1 86,6 4,3 5,9 Laveste verdi 72,5 73,5 75,7 75,0 74,3 68,3 67,9 64,2 70,0 71,1-2,3-3,3 Høyeste - Laveste 14,4 13,9 11,9 12,2 14,0 18,4 18,5 22,8 16,1 15,5 6,6 9,2 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg1: elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år fanges ikke opp av denne indikatoren. 4. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 13
2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig Kun én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er i denne overgangen ungdommen går fra å være elever til lærlinger, så tilgangen til læreplasser vil i stor grad påvirke overgangen. Når vi skal sammenligne overganger mellom fylkene, er derfor denne overgangen en av overgangene vi har valgt å konsentrere oss om. I Figur 2.2 har vi trukket frem overgangen fra Vg2 yrkesfag de siste seks årene. Samlet har to av tre elever ordinær progresjon fra Vg2. Av de 70 prosentene med ordinær progresjon, er det 26 prosent som har en overgang til et studiekompetansegivende utdanningsløp på Vg3 (medier og kommunikasjon og naturbruk har begge integrerte løp mot studiekompetanse), og de fleste av disse til påbygg. 41 prosent fortsetter i løp mot yrkeskompetanse, hvorav 34 prosent i lære. Det er bare halvparten av elevene som fortsetter i det yrkesfaglige løpet de har gått på i to år, og samlet så er det én av fire elever som ikke fortsetter direkte i noe utdanningsløp etter yrkesfaglig Vg2. Det er små endringer i disse tallene fra år til år, men i løpet av de siste fem årene har andelen med overgang til læreplass økt fra 30 til 34 prosent, og andelen som slutter i videregående opplæring har sunket fra 26 til 24 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvilke overganger elevene har fra yrkesfaglig Vg2. Det er høyest andel med ordinær progresjon blant elever i Nord-Trøndelag, men det er i Rogaland at flest elever fortsetter i yrkesfaglig løp og i løp mot yrkeskompetanse. Akershus har tredje høyest andel med ordinær progresjon, men de har allikevel nest laveste andel som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse. Andelen som har ordinær progresjon er lavest i Nordland, mens andelen som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse, er lavest i Østfold. Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag. Prosentandel. 100 % 90 % 26 25 24 24 24 24 80 % 70 % 8 8 8 7 8 7 60 % 20 21 22 21 20 19 50 % 7 7 7 7 7 7 40 % 8 7 7 6 6 6 30 % 20 % 30 30 31 33 33 34 10 % Ute av vidaregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn Annet Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til læreplass 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Utdanningsdirektoratet 2015 14
Tabell 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag, etter typen overgang og fylke. Tall for 2014. Prosentandel. Aggregeringer Overganger fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon totalt Fortsetter i yrkesfaglig løp Fortsetter i løp mot yrkeskompetanse Overgang til læreplass Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole Overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Overgang til påbygging til studiekompetanse Annet Repetisjon på lavere eller samme trinn Ute av videregående opplæring ett år Nasjonalt 69,5 47,6 40,6 34,3 6,3 7,0 19,2 2,7 6,8 23,7 35 318 Antall elever Østfold 64,7 37,5 32,1 27,3 4,8 5,4 23,6 3,6 7,1 28,2 2 183 Akershus 72,9 44,7 33,0 26,7 6,3 11,7 25,8 2,4 6,0 21,1 3 111 Oslo 69,7 55,7 34,8 24,0 10,8 20,9 13,4 0,6 7,3 23,0 1 964 Hedmark 72,7 49,8 46,3 34,1 12,2 3,5 21,5 1,4 7,2 20,2 1 463 Oppland 69,8 49,1 42,5 35,5 7,0 6,6 17,2 3,5 6,8 23,4 1 358 Buskerud 61,8 40,3 35,4 30,3 5,1 4,9 20,2 1,3 9,5 28,6 1 929 Vestfold 66,9 45,1 38,2 33,3 4,9 6,9 17,4 4,4 6,5 26,6 1 689 Telemark 71,5 47,3 40,2 35,8 4,4 7,1 14,1 10,1 7,5 20,9 1 382 Aust-Agder 70,5 42,6 37,5 34,5 3,0 5,1 22,0 5,9 5,8 23,7 1 034 Vest-Agder 72,8 53,2 42,6 37,0 5,6 10,6 16,9 2,7 5,6 21,7 1 487 Rogaland 74,3 60,7 54,0 47,0 7,0 6,7 13,1 0,5 5,5 19,9 3 479 Hordaland 70,3 45,0 41,3 34,9 6,4 3,7 24,6 0,7 6,4 23,3 3 571 Sogn og Fjordane 70,6 46,5 44,2 38,3 5,9 2,3 18,3 5,8 7,0 22,4 880 Møre og Romsdal 71,8 51,8 45,1 38,5 6,6 6,7 18,1 1,9 6,9 21,4 2 232 Sør-Trøndelag 71,0 49,5 43,9 38,1 5,8 5,6 19,6 1,9 6,2 22,7 2 173 Nord-Trøndelag 75,6 44,9 34,7 31,0 3,7 10,2 20,7 10,0 5,7 18,6 1 357 Nordland 59,7 42,2 38,7 33,0 5,7 3,5 15,7 1,8 7,8 32,5 2 183 Troms 65,3 44,3 40,9 33,8 7,1 3,4 18,9 2,1 8,6 26,1 1 190 Finnmark 60,4 42,0 40,3 37,2 3,1 1,7 18,4 0,0 8,0 31,6 651 Høyeste verdi 75,6 60,7 54,0 47,0 12,2 20,9 25,8 10,1 9,5 32,5 35318 Laveste verdi 59,7 37,5 32,1 24,0 3,0 1,7 13,1 0,0 5,5 18,6 651 Høyeste - Laveste 15,9 23,2 21,9 23,0 9,2 19,2 12,7 10,1 4,0 13,9 34667 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 15
2.3. Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen mellom fylkene er stor Det er generelt en større andel som går fra Vg2 til Vg3 innen de studieforberedende programmene enn innen yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon som ligger på samme nivå som de studieforberedende programmene. Blant de øvrige yrkesfagene varierer andelen som begynner i Vg3 eller lære fra 62 prosent innen restaurant- og matfag til 80 prosent innen elektrofag. Mellom fylkene er det tilsvarende store forskjeller i hvor stor andel som har ordinær progresjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Innen utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk varierer for eksempel andelen med ordinær progresjon med hele 36 prosentpoeng fra 43 prosent i Oslo til 79 prosent i Nord-Trøndelag. Tilsvarende forskjeller finnes innen de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. 2012-2014. Prosentandel. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2012 2013 2014 Utdanningsdirektoratet 2015 16
Tabell 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram og fylke. Tall for 2014. Prosentandel. Overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass Studieforberedende Yrkesfaglige utdanningsprogram I alt Studieforberedende samlet Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Yrkesfag samlet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Nasjonalt 81,2 94,0 93,7 96,0 94,4 69,5 68,5 63,1 80,4 65,5 91,1 75,3 61,8 63,2 63,1 Østfold 78,3 94,9 95,1 93,8 95,7 64,8 60,7 50,9 76,9 64,8 92,7 84,7 61,7 59,9 51,8 Akershus 85,4 95,0 95,1 93,8 96,7 72,9 71,8 77,8 76,5 65,5 92,1 71,8 61,8 67,2 62,4 Oslo 86,6 94,5 94,3 97,3 95,0 69,7 43,0 65,5 67,9 68,5 90,7 80,9 69,1 60,0 48,4 Hedmark 82,5 95,1 94,5 98,1 95,2 72,6 68,7 75,3 91,9 71,1 96,7 83,7 62,1 56,9 63,4 Oppland 81,3 95,3 95,3 97,0 91,2 69,7 75,4 54,8 80,9 71,5 88,2 73,3 69,9 66,4 54,0 Buskerud 77,0 94,5 94,9 95,8 88,3 61,8 66,8 56,2 74,2 48,0 92,9 62,2 63,5 69,8 56,5 Vestfold 80,2 93,4 92,8 97,9 92,7 66,8 72,0 63,3 79,3 59,4 92,5 77,0 57,6 70,4 50,5 Telemark 81,6 94,8 94,4 96,6 94,5 71,5 65,4 82,2 87,8 65,6 95,3 91,2 58,8 64,2 70,0 Aust-Agder 81,0 95,9 95,9 93,8 100,0 70,5 71,6 67,2 91,7 62,7 91,2 69,8 79,5 73,4 57,8 Vest-Agder 81,9 93,9 93,2 96,3 96,8 72,7 63,9 72,9 86,8 74,4 97,1 78,2 63,8 61,0 64,3 Rogaland 83,6 95,0 94,9 96,0 94,1 74,4 72,6 64,3 84,1 68,1 91,9 75,7 60,7 64,2 76,9 Hordaland 81,6 93,8 93,4 98,6 95,2 70,2 77,4 59,4 83,0 64,4 87,7 75,8 55,8 60,3 68,0 Sogn og Fjordane 77,7 85,0 82,3 94,6 98,0 70,6 73,0 50,0 92,9 73,2 92,9 54,5 59,1 68,4 61,9 Møre og Romsdal 80,9 94,0 93,5 96,8 95,5 71,7 63,8 59,5 85,9 66,4 88,0 73,8 61,1 68,4 72,4 Sør-Trøndelag 81,1 93,0 92,5 95,7 94,5 71,0 74,8 58,8 85,4 72,3 92,9 73,8 65,8 63,2 50,6 Nord-Trøndelag 83,2 96,0 94,5 98,9 98,1 75,6 79,3 72,4 87,3 76,9 91,2 84,4 67,1 59,2 65,8 Nordland 72,1 92,8 92,4 96,0 89,2 59,7 60,6 54,3 70,8 58,6 90,4 60,9 62,2 44,3 52,7 Troms 77,4 92,2 91,6 94,7 94,6 65,2 67,1 65,0 72,4 67,9 78,8 56,9 53,2 54,7 61,2 Finnmark 71,1 87,9 88,1 88,5 80,0 60,4 57,1 52,9 75,6 64,5 83,3 70,4 50,0 50,9 52,6 Høyeste verdi 86,6 96,0 95,9 98,9 100,0 75,6 79,3 82,2 92,9 76,9 97,1 91,2 79,5 73,4 76,9 Laveste verdi 71,1 85,0 82,3 88,5 80,0 59,7 43,0 50,0 67,9 48,0 78,8 54,5 50,0 44,3 48,4 Høyeste - Laveste 15,5 11,0 13,6 10,4 20,0 15,9 36,3 32,2 25,0 28,9 18,3 36,7 29,5 29,1 28,5 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon. 3. Spesielt om overgang fra Vg2: elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i lære etter 1. oktober fanges ikke opp av denne indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 17
3. De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring samme året. Indikatoren direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder ungdommen på videregående opplæring (grunnskole for voksne, norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever). De aller fleste elever som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober det offisielle telletidspunket for elever i videregående opplæring. Figur 3.1 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1. oktober samme år. Det er to overlappende tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også voksne, og en ny som kun måler 16-åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for overgangen fra grunnskole til videregående. Mange som ikke har en direkte overgang, er voksne elever og innvandrere med kort botid som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående. Andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Den høye andelen er gjennomgående i alle fylker. Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel. 100 99 98 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Ny GIV-kull 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 97 96 95 97,1 96,2 96,1 96,8 96,6 94 93 92 91 90 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Utdanningsdirektoratet 2015 18
Tabell 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring etter år og fylke. Prosentandel. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 2010 2011 2012 2013 2014 Endring siste året Nasjonalt 97,6 97,7 97,8 97,8 98,0 0,2 Østfold 96,1 97,2 97,0 97,8 97,8 0,0 Akershus 98,1 98,3 97,9 97,8 98,2 0,4 Oslo 96,2 96,3 96,6 96,1 96,6 0,5 Hedmark 98,0 97,1 97,4 98,1 97,5-0,6 Oppland 98,8 98,9 99,2 98,9 99,0 0,1 Buskerud 97,5 97,1 97,1 97,2 97,9 0,7 Vestfold 96,8 97,6 97,5 98,0 98,1 0,1 Telemark 97,1 97,8 97,6 97,5 98,3 0,8 Aust-Agder 98,7 98,0 98,0 98,7 97,7-1,0 Vest-Agder 98,6 98,2 98,9 98,5 98,2-0,3 Rogaland 97,7 97,9 98,1 97,7 98,2 0,5 Hordaland 97,8 97,8 98,4 98,6 98,2-0,4 Sogn og Fjordane 99,2 98,1 98,7 98,6 99,2 0,6 Møre og Romsdal 98,4 97,8 98,1 98,3 99,1 0,8 Sør-Trøndelag 98,3 98,2 98,6 98,2 98,1-0,1 Nord-Trøndelag 98,5 99,0 98,5 99,2 98,5-0,7 Nordland 96,6 96,8 96,7 97,3 97,6 0,3 Troms 97,3 97,1 98,1 97,7 97,6-0,1 Finnmark 97,2 97,0 95,6 96,0 95,9-0,1 Høyeste verdi 99,2 99,0 99,2 99,2 99,2 0,8 Laveste verdi 96,1 96,3 95,6 96,0 95,9-1,0 Høyeste - Laveste 3,1 2,7 3,6 3,2 3,3 1,8 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 19
4. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? Det er en relativt stabil andel elever som slutter i løpet av skoleåret Indikatoren sluttet i løpet av skoleåret gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Figur 4.1 viser utviklingen i andelen som slutter i løpet av skoleåret for hvert trinn i videregående opplæring. Skoleåret 2013-14 var andelen som sluttet fra Vg1 på samme nivå som de foregående årene, mens den i Vg2 og Vg3 var noe lavere enn fjoråret. Siden målingene startet skoleåret 2006/2007 har andelen som slutter i løpet av skoleåret gått ned på Vg1, men den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil. Siden 2010-2011 har forskjellene mellom fylkene i andelen som slutter i Vg1 blitt mindre, men er høyere i 2013-14 enn i 2012-13. I 2013-2014 var det 3,4 prosent som sluttet i Sogn og Fjordane og 8,5 prosent som sluttet i Finnmark. I Vg2 er andelen som slutter relativt stabil, og forskjellen mellom fylkene har minket litt. I Vg3 har forskjellen mellom fylkene vært stor, men var i 2013-14 på samme nivå som Vg1 og Vg2. Skoleåret 2013-2014 var det 2,9 prosent som sluttet i Vest-Agder. Tilsvarende tall i Finnmark var 7,6. Finnmark har imidlertid hatt en kraftig nedgang i andel som slutter i Vg3 de siste årene. Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret 2006-2007 til 2013-2014. Prosentandel. 7 6 Vg1 Vg2 Vg3 5 4 5,2 4,4 4,1 3 2 1 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Utdanningsdirektoratet 2015 20
Tabell 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret etter trinn, år og fylke. Prosentandel. Sluttet i løpet av skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Endring 2010-11 - 2013-14 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt 5,3 5,2 5,1 5,2 4,3 4,3 4,5 4,1 4,6 4,5 5,2 4,4-0,1-0,2-0,2 Østfold 5,2 6,0 5,1 6,6 6,0 5,4 4,4 4,4 4,0 4,0 4,8 3,4 1,4-1,6-0,6 Akershus 3,9 4,5 4,0 4,5 3,8 3,6 3,8 3,0 4,9 6,1 5,8 4,2 0,6-0,8-0,7 Oslo 4,6 4,4 4,5 4,2 3,2 3,0 3,4 3,2 3,7 4,7 6,0 4,5-0,4 0,0 0,8 Hedmark 4,9 4,5 4,6 4,6 2,9 3,3 4,1 3,8 3,4 4,4 4,1 4,7-0,3 0,9 1,3 Oppland 4,2 4,9 5,7 5,8 3,1 3,6 3,7 3,4 2,9 3,1 6,4 5,4 1,6 0,3 2,5 Buskerud 4,1 4,2 4,4 3,7 4,5 3,9 4,9 4,2 3,6 3,7 4,4 4,0-0,4-0,3 0,4 Vestfold 4,6 4,5 4,0 3,7 4,5 4,2 5,0 4,7 3,7 4,3 3,6 3,2-0,9 0,2-0,5 Telemark 5,8 4,2 4,8 5,5 4,2 3,2 5,4 4,7 2,4 2,7 6,7 5,1-0,3 0,5 2,7 Aust-Agder 4,2 4,4 4,4 3,7 4,1 4,5 4,5 3,2 4,2 4,8 5,8 3,8-0,5-0,9-0,4 Vest-Agder 4,2 4,2 4,4 4,9 3,1 3,6 3,7 3,3 3,0 1,8 2,9 2,9 0,7 0,2-0,1 Rogaland 4,7 5,2 4,9 5,2 3,8 3,9 3,8 4,0 3,1 2,6 3,4 3,1 0,5 0,2 0,0 Hordaland 7,1 6,9 7,3 7,6 5,2 5,1 5,1 5,0 7,8 6,3 6,5 6,3 0,5-0,2-1,5 Sogn og Fjordane 3,9 3,5 4,1 3,4 4,3 3,5 3,0 3,1 4,8 4,1 4,8 3,0-0,5-1,2-1,8 Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,2 5,0 4,4 4,0 4,2 4,5 3,1 3,5 3,7 3,6-0,8 0,1 0,5 Sør-Trøndelag 6,1 5,3 5,7 5,0 4,9 4,2 5,4 4,3 5,4 4,1 5,8 6,1-1,1-0,6 0,7 Nord-Trøndelag 4,8 4,3 4,0 3,5 3,7 3,1 3,7 3,1 3,9 2,5 3,6 3,6-1,3-0,6-0,3 Nordland 7,4 6,8 7,0 5,7 6,0 7,9 7,7 7,1 6,9 7,4 6,8 4,5-1,7 1,1-2,4 Troms 5,4 5,2 5,2 5,7 4,2 5,5 5,3 4,0 5,3 4,2 3,4 4,4 0,3-0,2-0,9 Finnmark 11,4 7,4 7,6 8,5 8,3 8,5 5,1 6,2 14,4 8,8 9,5 7,6-2,9-2,1-6,8 Høyeste verdi 11,4 7,4 7,6 8,5 8,3 8,5 7,7 7,1 14,4 8,8 9,5 7,6 1,6 1,1 2,7 Laveste verdi 3,9 3,5 4,0 3,4 2,9 3,0 3,0 3,0 2,4 1,8 2,9 2,9-2,9-2,1-6,8 Høyeste - Laveste 7,5 3,9 3,6 5,1 5,4 5,5 4,7 4,1 12,0 7,0 6,6 4,7 4,5 3,2 9,5 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. 1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler. 2. Elever som slutter før 1. oktober fanges ikke opp av indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 21
5. Hvor mange ungdommer står utenfor videregående opplæring uten å ha bestått? 17 prosent av ungdom mellom 16-25 år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring Indikatoren for ungdom uten og utenfor videregående opplæring gir informasjon om de som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Videre skiller vi denne gruppen i de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid. Som styringsindikator gir denne det store bildet på utfordringene vi står overfor. Siden indikatoren gir et bilde av situasjonen «her og nå», er informasjonen av høy aktualitet. Tabell 5.1 viser at andelen som er uten og utenfor videregående opplæring ligger på rundt 17 prosent av befolkningen i alderen 16-25 år. Andelen varierer fra 25,5 prosent i Finnmark til 13,1 prosent i Sogn og Fjordane. Andelen er lavest blant de aldersgruppene som normalt befinner seg i videregående opplæring, men høyere blant 18-åringer enn 16- og 17-åringer. Tabell 5.2 viser utviklingen i andelen ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, og sysselsettingssituasjonen til disse. På nasjonalt nivå har andelen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket fra 18,4 til 17,1 prosent. Av disse er 9-10 prosentpoeng i arbeid, mens de resterende 7-8 prosentene ikke er i arbeid. Det er andelen som ikke er i arbeid som er mest stabil, noe som gjelder for alle fylker. Tabell 5.1: Ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, etter alder og fylke. 2014. Prosentandel. Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring 16-25 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 23 år 24 år 25 år Nasjonalt 17,1 2,2 5,8 9,4 21,2 21,8 22,8 22,2 21,8 21,5 21,0 Østfold 21,7 2,5 5,6 12,3 24,2 27,0 29,6 29,2 30,8 29,3 30,9 Akershus 15,1 2,0 6,3 6,5 18,3 18,8 20,6 21,0 20,8 21,2 21,5 Oslo 14,9 3,7 6,4 6,9 20,0 19,5 20,2 19,0 16,3 16,0 14,8 Hedmark 18,7 2,7 5,5 9,3 22,0 22,1 24,6 26,1 24,5 25,8 26,5 Oppland 18,0 1,0 5,7 10,1 23,3 22,5 23,9 22,5 23,0 24,1 23,7 Buskerud 19,1 2,4 5,8 11,2 23,9 24,9 25,1 24,1 25,6 25,1 25,6 Vestfold 19,0 2,1 5,8 10,0 23,4 22,3 27,1 25,6 26,4 26,2 25,2 Telemark 18,2 1,7 5,0 8,1 22,0 23,6 24,0 23,6 24,4 24,2 24,9 Aust-Agder 17,6 2,7 5,4 11,2 22,2 23,4 22,6 22,4 22,3 23,8 22,3 Vest-Agder 16,6 1,8 5,1 9,5 21,0 20,2 19,8 22,1 22,4 21,9 21,4 Rogaland 16,0 2,2 5,2 9,0 20,1 21,7 21,4 20,1 20,9 19,8 19,9 Hordaland 15,4 2,1 5,1 7,8 20,8 20,2 21,2 19,9 19,2 17,6 17,8 Sogn og Fjordane 13,1 0,8 4,5 9,7 15,9 17,7 17,8 15,9 14,9 17,6 18,0 Møre og Romsdal 15,7 1,2 5,5 9,3 19,2 19,1 20,2 21,0 20,9 21,3 20,9 Sør-Trøndelag 15,0 2,1 5,9 9,3 20,4 19,8 19,9 17,6 17,1 18,0 16,1 Nord-Trøndelag 17,2 1,5 5,1 10,7 20,9 21,2 23,8 21,8 23,6 23,4 22,5 Nordland 20,9 2,1 6,7 14,0 23,1 27,4 26,8 28,0 28,4 27,4 26,4 Troms 21,0 2,7 8,1 11,4 25,2 25,4 27,5 27,9 25,5 26,8 25,9 Finnmark 25,5 4,2 10,4 14,6 27,9 34,0 34,3 31,3 34,0 31,2 31,6 Høyeste verdi 25,5 4,2 10,4 14,6 27,9 34,0 34,3 31,3 34,0 31,2 31,6 Laveste verdi 13,1 0,8 4,5 6,5 15,9 17,7 17,8 15,9 14,9 16,0 14,8 Høyeste - Laveste 12,4 3,4 5,9 8,1 12,0 16,3 16,5 15,4 19,1 15,2 16,8 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 22
Tabell 5.2: Utviklingen i andel ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, fordelt på sysselsettingsstatus og fylke. Prosentandel. 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo Ungdom som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, i arbeid 16 til 25 år og verken i eller bestått vgo, ikke i arbeid 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Nasjonalt 18,4 18,0 17,8 17,4 17,1 10,7 10,6 10,3 9,6 9,3 7,7 7,4 7,5 7,8 7,7 Østfold 23,0 22,5 22,5 22,1 21,7 12,6 12,4 12,2 11,3 11,1 10,4 10,2 10,3 10,8 10,6 Akershus 16,9 16,4 16,3 15,6 15,1 10,2 10,0 9,8 9,0 8,6 6,7 6,4 6,5 6,6 6,5 Oslo 16,8 16,3 15,6 15,4 14,9 9,4 9,3 8,6 8,3 8,0 7,4 7,0 7,0 7,1 6,9 Hedmark 21,1 20,8 20,1 19,3 18,7 11,5 11,2 10,7 9,7 9,2 9,6 9,6 9,4 9,7 9,6 Oppland 18,3 18,7 18,7 17,9 18,0 11,2 11,2 10,8 10,2 10,1 7,1 7,4 7,9 7,7 7,8 Buskerud 20,6 20,1 19,9 19,4 19,1 11,9 11,7 11,4 10,6 10,5 8,7 8,3 8,5 8,8 8,7 Vestfold 20,6 20,5 20,7 19,9 19,0 11,0 11,0 10,7 10,0 9,5 9,6 9,5 10,0 9,9 9,5 Telemark 19,1 18,6 18,8 18,5 18,2 9,7 9,6 9,3 8,6 8,3 9,3 9,0 9,5 9,9 9,9 Aust-Agder 19,2 18,6 18,3 17,9 17,6 10,3 9,9 9,3 8,5 8,4 8,9 8,7 8,9 9,4 9,2 Vest-Agder 18,1 17,4 17,0 16,8 16,6 10,0 9,4 8,8 8,5 8,2 8,2 8,0 8,1 8,4 8,4 Rogaland 17,1 16,8 16,9 16,4 16,0 10,8 10,6 10,7 9,8 9,3 6,3 6,1 6,2 6,6 6,7 Hordaland 16,3 15,8 15,8 15,4 15,4 9,7 9,5 9,5 8,9 8,8 6,7 6,3 6,3 6,5 6,6 Sogn og Fjordane 13,3 13,5 13,1 13,0 13,1 8,8 8,9 8,1 7,8 7,7 4,5 4,6 4,9 5,1 5,4 Møre og Romsdal 16,7 16,7 16,2 16,2 15,7 10,5 10,5 10,0 9,5 9,0 6,3 6,2 6,2 6,7 6,7 Sør-Trøndelag 15,4 15,6 15,4 15,1 15,0 8,4 8,6 8,6 8,2 8,0 7,0 7,0 6,8 6,9 7,0 Nord-Trøndelag 17,7 17,9 17,3 17,9 17,2 10,0 10,4 10,2 9,4 8,7 7,7 7,5 7,1 8,5 8,5 Nordland 22,4 21,7 21,8 21,6 20,9 13,6 13,3 13,0 12,3 12,0 8,8 8,4 8,8 9,3 8,9 Troms 22,9 22,0 21,9 21,5 21,0 14,2 14,2 13,7 13,0 12,7 8,6 7,9 8,2 8,4 8,3 Finnmark 26,6 25,7 26,5 26,4 25,5 17,9 17,4 17,6 16,6 16,0 8,7 8,3 8,9 9,8 9,5 Høyeste verdi 26,6 25,7 26,5 26,4 25,5 17,9 17,4 17,6 16,6 16,0 10,4 10,2 10,3 10,8 10,6 Laveste verdi 13,3 13,5 13,1 13,0 13,1 8,4 8,6 8,1 7,8 7,7 4,5 4,6 4,9 5,1 5,4 Høyeste - Laveste 13,3 12,2 13,4 13,4 12,4 9,5 8,8 9,5 8,8 8,3 5,9 5,6 5,4 5,7 5,2 Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren. Kilde: Skoleporten. Utdanningsdirektoratet 2015 23
A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter bostedskommune Informasjon om andelen ungdommer som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 10. trinn. Siden kategorien «fremdeles i videregående opplæring» verken er med i denne statistikken, eller i statistikken over fullført og bestått, kan ikke disse statistikkene settes opp mot hverandre. Tabell A.1: Elever som ikke fullfører og består innen fem år, etter årskull og kommune Gjennomsnittlig andel av årskullene som ikke fullfører og består innen fem år. 2000-2002- kullene 2001-2003- kullene 2002-2004- kullene 2003-2005- kullene 2004-2006- kullene 2005-2007- kullene 2006-2008- kullene Hele landet 25,6 25,8 26,0 25,9 25,4 25,1 24,6 Østfold 28,9 30,2 30,9 31,2 30,4 30,2 29,6 Halden 28,8 27,8 29,6 28,0 27,8 28,1 28,1 Moss 31,9 31,5 31,8 33,0 34,6 35,4 34,1 Sarpsborg 31,6 32,4 29,8 30,7 31,2 31,6 30,8 Fredrikstad 26,5 28,6 31,0 32,3 29,4 29,2 28,6 Hvaler 22,8 21,8 21,8 19,3 23,3 23,3 23,6 Aremark 11,7 22,1 26,6 29,5 27,7 27,3 29,3 Marker 39,7 38,8 33,9 26,2 23,9 23,3 22,4 Rømskog : : : : : : : Trøgstad 30,1 30,7 32,5 30,0 31,3 29,9 30,4 Spydeberg 30,6 25,8 21,2 20,9 24,4 25,7 24,6 Askim 32,2 33,6 37,4 36,3 36,9 34,4 33,3 Eidsberg 30,1 33,0 35,0 36,3 35,5 33,1 31,3 Skiptvet 34,4 38,4 39,5 34,0 29,0 29,7 26,5 Rakkestad 28,5 31,8 31,7 33,8 29,5 30,6 30,9 Råde 23,3 29,2 28,4 29,9 25,4 26,6 25,1 Rygge 27,6 29,1 30,6 30,3 29,2 27,6 30,0 Våler (Østfold) 24,7 28,5 26,2 28,8 26,5 28,5 26,6 Hobøl 24,8 28,9 33,2 33,2 32,3 31,6 28,1 Akershus 24,9 24,7 24,5 24,1 22,8 21,9 21,1 Vestby 31,2 28,6 31,5 32,3 30,1 29,5 29,8 Ski 26,5 26,5 25,2 23,7 21,2 20,3 20,4 Ås 26,9 28,3 29,1 26,8 24,6 23,6 23,4 Frogn 27,5 27,5 26,8 25,1 24,7 26,0 26,3 Nesodden 24,5 22,7 21,9 22,7 23,3 22,8 23,5 Oppegård 18,4 20,5 22,4 24,7 21,9 18,8 16,3 Bærum 18,5 17,6 16,0 15,2 13,8 13,2 13,0 Asker 18,4 18,5 19,7 20,7 19,6 18,2 16,6 Aurskog-Høland 25,3 27,8 29,0 30,1 28,7 27,1 25,3 Sørum 22,7 24,4 23,5 24,3 23,8 24,5 22,4 Fet 22,8 23,7 25,4 28,0 23,7 21,7 18,4 Rælingen 29,2 30,8 30,3 29,7 27,7 27,8 25,9 Enebakk 27,6 27,2 28,3 28,7 30,7 27,7 24,5 Lørenskog 30,0 28,3 25,0 22,2 21,8 21,4 19,9 Skedsmo 31,7 30,5 28,6 27,7 25,8 26,0 24,4 Nittedal 30,6 27,2 28,7 27,7 28,5 25,0 21,8 Gjerdrum 26,8 24,9 25,7 25,8 25,1 25,1 25,4 Ullensaker 30,9 33,2 35,4 33,0 31,2 27,2 28,5 Nes (Akershus) 29,7 31,3 32,7 31,9 29,5 29,6 28,8 Eidsvoll 32,6 31,0 30,9 31,6 31,0 30,5 29,6 Nannestad 33,8 34,0 34,7 34,1 35,9 36,9 35,9 Hurdal 29,0 35,7 27,5 26,3 23,7 25,0 30,0 Utdanningsdirektoratet 2015 24
Oslo 28,0 27,3 26,3 25,6 24,3 23,3 22,8 Hedmark 29,8 30,4 29,9 29,6 28,0 26,1 25,1 Kongsvinger 29,8 31,5 30,4 33,6 34,0 31,5 28,3 Hamar 28,4 27,6 24,6 23,9 22,4 19,9 18,9 Ringsaker 33,3 34,7 34,7 32,3 29,6 27,5 27,7 Løten 28,6 29,6 32,2 33,7 35,6 31,9 28,5 Stange 29,8 30,5 29,8 31,0 28,9 28,2 24,7 Nord-Odal 26,4 32,3 37,5 37,6 32,9 26,8 25,2 Sør-Odal 29,6 29,4 27,4 27,5 26,0 25,1 27,8 Eidskog 31,4 26,2 27,0 34,2 34,7 30,5 27,1 Grue 25,9 29,9 29,5 27,0 23,5 24,5 28,3 Åsnes 31,7 30,4 35,5 36,2 33,8 29,4 30,5 Våler (Hedmark) 27,7 25,8 23,8 26,7 26,7 27,7 21,9 Elverum 30,5 31,8 31,9 29,2 26,2 25,4 25,9 Trysil 41,3 43,0 38,5 35,2 29,3 26,8 23,5 Åmot 33,5 37,3 37,4 41,7 41,0 40,3 32,9 Stor-Elvdal 23,3 20,3 20,6 20,2 22,2 19,5 24,0 Rendalen 24,5 23,5 24,2 22,9 25,9 27,8 27,5 Engerdal 18,2 26,1 28,6 25,2 22,6 22,7 26,2 Tolga 26,0 25,1 27,1 21,0 20,2 17,2 17,5 Tynset 21,5 23,6 18,9 17,6 16,8 17,0 19,9 Alvdal 18,7 17,0 18,1 19,5 20,8 17,8 16,6 Folldal 19,9 22,7 21,4 18,3 14,0 17,2 14,7 Os (Hedmark) 25,9 22,9 20,7 18,8 20,4 18,9 14,5 Oppland 23,5 24,3 25,9 27,1 27,3 27,4 26,3 Lillehammer 16,5 20,5 23,4 24,8 23,3 23,0 22,8 Gjøvik 24,7 23,7 24,9 27,8 30,5 32,6 30,4 Dovre 24,8 24,0 26,0 31,4 30,6 27,5 23,4 Lesja 20,9 22,4 31,2 29,0 29,8 23,7 21,9 Skjåk 11,7 14,3 17,8 21,2 21,5 24,2 24,8 Lom 16,1 19,6 18,0 20,2 14,9 17,6 17,3 Vågå 18,7 22,4 24,9 28,0 26,6 22,1 21,6 Nord-Fron 28,6 26,2 27,5 28,2 35,3 33,2 32,6 Sel 27,3 22,6 23,0 24,1 24,0 24,1 22,4 Sør-Fron 29,7 35,6 35,9 34,8 32,2 34,3 31,3 Ringebu 31,6 29,3 29,8 27,9 29,9 29,9 26,8 Øyer 21,8 22,8 25,1 23,0 22,0 21,8 20,9 Gausdal 24,4 28,5 27,2 21,6 23,3 22,5 22,3 Østre Toten 26,0 26,0 27,2 27,6 26,0 25,7 24,9 Vestre Toten 25,7 28,8 29,5 33,1 32,2 33,0 30,8 Jevnaker 19,5 21,7 26,4 27,6 26,3 25,8 25,4 Lunner 25,4 25,3 25,4 27,1 27,8 27,5 27,1 Gran 22,9 23,2 25,8 28,1 27,5 28,4 26,7 Søndre Land 32,0 30,1 33,4 29,3 30,5 27,1 28,3 Nordre Land 28,4 28,1 25,1 25,4 26,5 30,2 29,0 Sør-Aurdal 25,9 28,0 32,7 30,5 28,0 23,6 26,1 Etnedal : : : : : : : Nord-Aurdal 19,1 19,6 23,7 26,8 28,0 27,4 24,4 Vestre Slidre 26,0 26,2 25,9 27,9 27,2 28,7 28,0 Øystre Slidre 23,9 23,0 25,0 27,6 32,1 30,0 27,2 Vang 14,5 16,2 17,8 22,7 22,4 19,6 21,7 Buskerud 26,9 26,6 27,4 27,3 27,5 27,0 26,1 Drammen 29,2 28,0 30,1 29,2 30,8 29,8 29,3 Kongsberg 24,4 22,9 21,7 21,5 23,0 25,3 24,7 Ringerike 23,5 24,1 23,0 25,7 27,3 27,6 27,2 Hole 21,5 17,8 18,9 17,5 18,2 19,4 17,9 Flå 24,3 17,6 24,8 25,9 26,6 36,0 38,4 Nes (Buskerud) 28,2 27,0 27,7 25,8 23,4 28,4 28,0 Gol 28,4 25,1 20,2 22,9 21,0 23,9 25,8 Hemsedal 13,7 18,5 17,5 17,6 16,7 14,4 19,0 Ål 21,5 22,0 23,8 26,4 24,7 23,1 18,4 Hol 25,9 30,0 29,8 28,3 23,0 26,1 24,4 Utdanningsdirektoratet 2015 25