1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010 2013 som har visuell kunst som ett av tre satsingsområder. Jeg skal begynne med å gi dere de åtte punktene vi mener bør være bærebjelkene i strategien. Deretter skal Nina Frang Høyum gå litt nærmere inn på hva slags innspill som er kommet fra miljøet på de forskjellige områdene, og la det danne utgangspunktet for dialogen. Jeg understreker at disse punktene ikke er diskutert i med de andre fylkesrådene den diskusjonen skal vi ta etter at vi har fått tilbakemelding fra dere i dag. Hovedpunkter i strategien 1. Styrke arenaer for formidling av kunst Nord-Norge har behov for flere gode visningsrom og visningsarenaer for kunst. Vi ønsker å skape arenaer som er spennende i et internasjonalt perspektiv, og her kan festivaler og ulike kunstprosjekter være viktige. Samtidig ønsker vi å bringe kunsten nærmere der folk bor. Dette kan gjøres ved å oppgradere eksisterende visningsrom, og ved å legge til rette for at det bygges visningsrom for kunst i tilknytning til bibliotek, kulturhus eller museer. Er det behov for å profesjonalisere kunstforeningene, skal vi satse på kunstnerdrevne visningsteder eller skal vi knytte kunstkompetanse til andre typer kulturinstitusjoner som bibliotek og museer? Når det gjelder dette feltet må vi også diskutere hva som skal være et lokalt og kommunalt ansvar, og hva vi skal bidra med på regionalt nivå. På dette punktet kan er det kanskje naturlig at vi tre fylkeskommunene vil finne ulike løsninger i samarbeid med kommunene og aktørene i feltet 1
2 2. En sterk turnéorganisasjon Vandreutstillinger er en effektiv måte å nå ut til mange. Det er behov for en sterk turnéorganisasjon som kan administrere vandreutstillinger fra ulike produsenter, og bidra til kompetanseheving i arrangørleddet. Dette er en funksjon som kan knyttes til en eller flere eksisterende institusjoner/organisasjoner. En aktuell problemstilling er om vi skal ha én turnéorganisasjon for landsdelen, eller om vi skal ha flere. 3. Opprette nytt nordnorsk kunstfond for produksjon og formidling Det er et stort behov for å tilføre kapital til produksjon og formidling av kunst. En aktuell problemstilling er på hvilken måte vi skal kanalisere produksjonsmidlene i framtiden, og hvordan vi kan få mest mulig nyskapende kunstproduksjon og kunstformidling ut av de pengene vi har. Bør det opprettes et kunstfond, der både institusjoner og kunstnere kan søke prosjektmidler? Eller bør midlene, som nå, kanaliseres direkte til institusjoner og organisasjoner? Vi tror et kunstfond kan være en god idé. Kunstfondet skal være fleksibelt og raskt kunne plukke opp endringer i kunstlivet. Fondet skal kunne søkes av kunstnere, institusjoner og organisasjoner. Tildelinger skal prioritere nyskapende produksjon og formidling av kunst av høy kvalitet. Det skal også kunne ligge penger i kunstfondet til reisestøtte, fraktstøtte og lignende. Hvis vi skal ha fleksible produksjonsmidler i et kunstfond, må oppgaven med å forvalte fondet ligge et sted. Et felles produksjonsfond kan forvaltes av fylkeskommunene i fellesskap, etter modell av BarentsKult. Eller skal vi legge denne oppgaven til et kunstsenter. En slikt kunstsenter eller en kunstsenterfunksjon vil kunne forvalte produksjonsmidlene etter gitte kriterier, etter vurderinger av et fagråd og etter prinsippet om armlengdes avstand etter modell av de regionale filmsentrene. En slik senterfunksjon bør knyttes til en allerede eksisterende institusjon eller organisasjon. 2
3 Produksjonsfondet bør ha en kombinasjon av regionale og statlige midler og dette er en av de tingene jeg mener vi bør utfordre kulturministeren på! Men vi skal ikke konkludere her og nå. For på dette punktet har vi to problemstillinger: Et produksjonsfond med fleksible midler som alle produksjonsmiljøene i Nord-Norge kan søke, eller bare fordeling av nye midler direkte til institusjonene? Og dersom vi skal ha et fond, hvem skal i så fall forvalte det? 4. Utstillingshonorar til kunstnere Et annet viktig moment er at kunstnere må få en akseptabel lønn for jobben de gjør. Vi ønsker at det skal innføres et prinsipp om utstillingshonorar for kunstnere som stiller ut i offentlig støttede institusjoner eller utstillinger i Nord-Norge. For rene salgsutstillinger ved private gallerier er dette kanskje ikke så viktig. Men for andre ikke-kommersielle utstillinger bør vi innføre det. Det vil også gjøre det lettere å invitere kunstnere til utstillinger. Jeg tror også det vil gjøre det interessant å stille ut i Nord-Norge, slik at vi kan få en enda mer vital og spennende kunstscene i landsdelen. Det vil også gjøre det enklere å jobbe med ikkesalgbare kunstneriske uttrykk som for eksempel performance, installasjoner og lignende. Når det gjelder utstillingshonorar, er vi på linje med kunstnerorganisasjonene, som også kjemper for et bedre system enn dagens utstillingsvederlag. Norske kunstforeninger sentralt er også opptatt av denne problemstillinga. Jeg har lyst til å utfordre kulturministeren, og foreslå at Nord-Norge ble et pilotområde for å prøve ut nye ordninger innen dette feltet. Hva tror dere om dette? 5. Stimulere flere etableringer av kunstnerisk næringsvirksomhet Vi ønsker å stimulere til at det skal bli lettere å etablere seg som kunster, og å etablere kunstnerisk næringsvirksomhet. I Nordland har vi startet et arbeid for å forsøke å samordne ulike regionale virkemidler, som vi kaller det. 3
4 Men også på nasjonalt nivå er det behov for å se på forholdet mellom for eksempel Innovasjons Norge og Norsk Kulturråd dette er nok en utfordring vi ønsker å bringe med oss til kulturministeren. Men jeg mener vi er på god vei til å finne gunstige løsninger på regionalt nivå i alle de tre nordnorske fylkekommunene. Kurs og opplæring i næringsetablering, og møteplasser for kunst og næring er også viktig. 6. Internasjonalisering Internasjonalisering handler både om å vise spennende kunst utenfra på de nordnorske arenaene, men også at Nord-Norge skal være til stede på ulike kunstarenaer utenlands. Og ikke minst handler det om samhandling på tvers av landegrenser og nettverksbygging. Den nordnorske kulturavtalen understreker at det skal skapes, produseres og vises visuell kunst på internasjonalt nivå i landsdelen. Vi tror et produksjonsfond, som vi snakket om i punkt 3 kan være et viktig grunnlag for utvikling av gode internasjonale kunstprosjekter Å ferdes på den globale kunstscenen er kostbart, men viktig. Mange har understreket behovet for midler til frakt, reisestøtte og kompetanseheving. Jeg har også lyst til å minne om at det er lagt mye midler i BarentsKult nettopp til profesjonelt kunstsamarbeid med Russland, og at Norsk Kulturråd og UD har midler (kanalisert gjennom OCA). Totalt sett vil dette kunne gi oss gode muligheter for å delta og synes internasjonalt. Gjesteatelierordningene er også viktige i et internasjonalt perspektivt. 7. Styrke fagmiljøet gjennom kompetanseheving og nettverk I landsdelen undervises det i kunst fra kulturskolene, via videregående skole til fagskolen ved Nordnorsk kunst- og filmskole og akademinivå ved Universitetet i Tromsø. Kunstmiljøet i Nord-Norge etterspør kompetanseheving innen flere felt både innen produksjon og formidling. Er det behov for et slags ressurs- og kompetansesenter som kan arbeide strategisk med slik opplæring gjennom kurs, seminarer og lignende? Ivaretakelse av kunst og samlinger er også et viktig kompetanseområde. Når det gjelder kompetanse kan vi kanskje bruke samme struktur som museene? Det vil si at vi lager nettverk der ulike institusjoner har ansvar for ulike temaer eller kompetanseområder. Kanskje kan man dele på både tjenester og kunnskap gjennom gode nettverk. 4
5 8. Reorganisere kunstfeltet gjennom regionalt kunstsenter og faglige nettverk Vi tror det er behov for å se på oppgaver og funksjoner lagt til de ulike institusjonene eller organisasjonene. I punktene over har vi sett på en rekke slike oppgaver og flere funksjoner. Når vi har bestemt oss for hvilke funksjoner vi skal satse på, må vi bestemme oss for hvor de skal ligge. Vi skal ikke opprette en ny institusjon det har jeg lyst til å understreke. Men vi må kunne se på de vi har i dag, og de oppgavene de fyller. Vi må også se på om dagens organisering av enkelte av institusjonene er hensiktsmessig, dersom vi legger nye oppgaver dit. Mer har jeg ikke lyst til å si om dette nå, for diskusjonen om de andre tiltakene må bli førende for den framtidige organiseringen. 5