ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth/ Gunnar Wangen Arkivsak: 2012/1410 Løpenr.: 1749/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap 18.03.2014 Saka gjeld: KOMMUNEDELPLAN FOR ØRSTA SENTRUM OG HOVDEBYGDA. HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta formannskap viser til varsel om planoppstart 25. mai 2011, og planprogram fastsett av Ørsta kommunestyre 17. november 2011. Formannskapet vedtek med heimel i plan- og bygningslova 11-14 å legge Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda ut til offentleg ettersyn. Frist for å kome med merknader vert sett til åtte veker etter kunngjeringsdato.
Saksvedlegg: Plandokument er plankart og fem temakart, føresegner med oversikt over gjeldande reguleringsplanar, planomtale med konsekvensutgreiing (KU), samandrag av innspel og merknader med våre kommentarar. Saksdokument er temautgreiing for hovudstruktur turvegar, alternativvurdering av hestesportanlegg, utteikning av alternative kryssingar av Ørstafjorden. Plandokument og saksdokument er samanslått til eit PDF-dokument, dei einskilde dokumenta er markerte med bokmerke. Samla dokument er tilgjengeleg på felles info-mappe. Uprenta saksvedlegg: Innspel til Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda og merknadar til Kystsoneplanen. Saksopplysningar: Bakgrunn Føremål og planutfordringar med kommunedelplanen kjem fram av planprogrammet; å legge til rette for ein berekraftig og framtidsretta arealbruk i Ørsta sentrum og Hovdebygda og styrke Ørsta sentrum som tettstad. Vidare, å sikre: - Tilstrekkeleg areal til bustadar, næring og offentlege føremål - Grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse - Samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelstiar - Ørstafjordkryssing som erstatning for sjølina Planområdet omfattar områda rundt Ørstafjorden, avgrensa mot kommunegrensa i sør, Nupen i nordaust og Brekke i aust. Kystsona og sjøområda er del av planen. Steinnes og Sørheim, Raudøya, Rjåneset og Flåvika er inkludert for å omfatte ny lineføring for E39 (Ørstafjordkryssing). Planen er prioritert i kommunal planstrategi og er del av ein større revisjon av kommunen sitt overordna planverk. I tillegg til denne kommunedelplanen omfattar revisjonsarbeidet rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel (vedteken i 2012) og arealdel irekna kystsona
(vert utarbeidd etter denne kommunedelplanen). Varsel om planoppstart for desse tre planane er gjort 25.05.2011 og felles planprogram fastsett 17.11.2011. Planen inkluderer kystsona og sjøområda kring Ørstafjorden og ferdigstiller med dette den tidlegare varsla kystsoneplanen for desse områda. Resterande område i kystsoneplanen vert ferdigstilt i samband med arealdelen. Behov for revidering av planen skal vurderast i løpet av første året i ny valperiode som del av gjennomgangen av kommunal planstrategi. Planen vil ligge til grunn for planlagt tettstadsprosjekt og detaljregulering av Ørsta sentrum. Planen er utarbeidd som kommunedelplan etter prosesskrava i plan- og bygningslova. I tråd med plankrava er det utarbeidd konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitanalyse, jf. pbl. 4-2 og 4-3. Ein hadde intensjon om å utarbeide Kommunedelplan for fysisk utforming (fastsetting av rammer for fysisk utforming av bumiljø og sentrumsområda irekna tilrettelegging for universell utforming, revisjon av skiltvedtekter mm), parallelt med Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Det er varsla planoppstart for Kommunedelplan for fysisk utforming, men av kapasitetsomsyn let ikkje dette seg fullføre samstundes med dette planframlegget. Ein tek sikte på planvedtak i løpet av 2014. Plandokument og saksdokument Plankartet viser hovudformål for arealbruken, utbyggingsområda og omsynssoner for bruk og vern av areal. Plankartet er juridisk bindande, jf. pbl. 11-6. Krav om at alle omsynssoner skal visast i plankartet gjer at lesbarheita ikkje er så god som ein skulle ønskje. Ein har difor laga eit forenkla plankart som viser arealdisponeringa betre. Dette kartet er ikkje juridisk bindande. Temakart er utarbeidd for Grøntstruktur, Landbruk, Kulturminne, Infrastruktur, Naturfare. Temakart er ikkje juridisk bindande. Føresegner til planen er juridisk bindande og kjem i tillegg til tilhøva som er fastlagde i plankartet, jf. pbl. 11-6. Føresegnsdokumentet inneheld også retningslinjer. Desse er ikkje juridisk bindande. Dersom retningslinjene må fråvikast må dette grunngjevast. Oversikt over gjeldande reguleringsplanar er vedlegg til føresegner. Planomtalen gjer greie for føremål, hovudinnhald og verknadar av planframlegget, og viser korleis nasjonale mål og retningslinjer er ivaretatt, jf. pbl. 4-2. Planomtalen er ikkje juridisk bindande. Verknadar for miljø og samfunn, konsekvensutgreiing (KU), er del av planomtalen men er skilt ut som eige dokument. Hovudkonklusjonar frå konsekvensutgreiinga er teke inn i planomtalen. Konsekvensutgreiing er utført på tre nivå: Konsekvensar av kvart enkelt utbyggingsområde som medfører at nye areal vert lagt ut til byggjeområde, eller ved vesentleg endra arealbruk Vurdering av konsekvensane dei samla arealbruksendringane planen medfører Vurdering av konsekvensar av framlegg til strategi for framtidig arealbruk
Innspel til Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda, i lag med merknadar til Kommunedelplan for kystsona er samla i eit vedlegg (samanfatta). Vedlegget omfattar også våre kommentarar. Originale innspel og merknader er uprenta saksvedlegg. Utteikning av alternative kryssingar av Ørstafjorden utarbeidd av Statens vegvesen viser alternativ for fjordkryssing som alt er gjort gjennom konseptvalutgreiinga, men utan å ta stilling til endeleg løysing. Alternativ for fjordkryssing vil erstatte sjølina. Hovudstruktur turvegar utarbeidd av planavdelinga syner eksisterande delar av turvegnettet og strekningane der det må etablerast ny turveg for å knyte saman eksisterande stiar/turvegar til eit samanhengande turvegnett for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Alternativvurdering for hestesportanlegg utført ved planavdelinga vurderer fordelar og ulemper ved alternative lokalitetar og er eit avgjerdsgrunnlag for planen. Andre viktige underlagsdokument for planarbeidet er mellom anna Hovudnett for sykkel i Ørsta og Volda (2010), Barnetrakkregistrering (2011), Kjerneområde landbruk (2013) og Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (2013, LUK-rapport). Andre føringar og underlag for planen kjem fram av planomtalen. Grunnlag for planen Planen legg til grunn ein folketalsvekst på 1650 personar fram til år 2025. Folketalsvekst er ei viktig målsetting i samfunnsdelen. Veksten er noko nedjustert i høve LUK-rapporten sine råd for samfunnsutvikling i Ørsta/Volda. Planframlegget. Overordna grep Eit hovudgrep i planen er innføring av tettstadgrense. Grensa omfattar områda langs begge sider av fjordbotnen, inklusive store delar av Hovdebygda. Innanfor tettstadgrensa skal ein prioritere tettstaden sine utbyggingsføremål og funksjonar. Ein skal nytte fortetting som verkemiddel og legge til rette for miljøvenlege transportval. Utbygging bør skje rundt kollektivknutepunkt eller i gang/sykkelavstand til desse. På denne måten legg ein opp til effektiv arealbruk og større grad av urbanisering enn ein har hatt til no.
Ved å konsentrere utbygging til sentrumsnære område oppnår ein meir effektiv areal- og transportbruk. Dette vil bidra til å redusere bilbruk og stimulere auka bruk av sykkel og gange, noko som vil vere positivt for mellom anna folkehelsa og i høve til å redusere klimagassutslepp. Ved å prioritere kva areal som skal byggast ut i løpet av dei neste 20-30 åra er målsetjinga at planen i størst mogleg grad skal gje påreknelege rammer for eigarane av dei areala som ikkje er lagt ut til utbyggingsføremål no. Planframlegget har såleis også innarbeidd ein strategi for arealbruken som går noko ut over tradisjonell planhorisont på 12 år. Ved å styre hovudtyngda av veksten til områda innanfor tettstadgrensa hindrar ein også fragmentering av viktige landbruksareal utanfor tettstadgrensa. Planframlegget. Nokre sentrale prioriteringar I prioriteringa mellom areal til utbyggingsføremål opp mot landbruksinteressene, er det teke høgde for kva jordbruksareal som er del av aktive bruk. Ved å prioritere å ta omsyn til desse meiner ein å gje dei bøndene som driv aktivt jordbruk i dag størst mogleg tryggleik til å kunne gjere naudsynte investeringar. T.d. er store areal på Ryste vidareført som jordbruksareal, sjølv om desse er vurdert å vere svært sentrale også som framtidige utbyggingsareal. Det er gjort ei avveging mellom vidare utbygging av bustadar på Øvre Mo no, framfor meir sentrumsnære alternativ innanfor tettstadgrensa, mellom dei Ellingsbakkane. Arealrekneskapen tilseier at det ikkje er behov for utbygging begge stader i denne planperioden. Begge stadar er det store landbruksinteresser. Ein har konkludert med å legge ut Øvre Mo no, då utbygging her vil bidra til naudsynt finansiering av hovudsamleveg og VAanlegg. Anna prioritering vil skyve tidspunkt for mogleg realisering av hovudsamlevegen langt fram i tid. Planframlegget. Arealbehov, arealstrategiar og arealføremål Arealbehov og strategiar for arealbruken, og utbyggingsområde som er innarbeidde i planframlegget kjem fram av tabellen under. For fleire av utbyggingsområda er det behov for vidare utgreiingar, t.d. i høve rasfare eller støy. Dette er nærare omtala i konsekvensutgreiinga. Bygg og anlegg ( 11-7, nr. 1) Bustad Arealbehov ca. 500 daa, fordelt på bybustadar (20%), konsentrerte bustadbygg (40%) og einebustadar (40%). Fortette i eksisterande bustadområde, og lokalisere bustadar innanfor tettstadgrensa, nær kollektivnett og med tilgang til grønstruktur/friområde. Lagt inn om lag 1100 daa inklusive ubebygde område som allereie er regulert. Utbyggingsområda ligg innanfor tettstadgrensa og i tilknyting til hovudsamlevegen. Fritidsbustadar Fritidsbustadar bør etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur, og samlast i eigne område/felt. Tenesteyting - Barnehage Behov for to nye 6-avdelingsbarnehagar i sentrum, kvar på min. 6-7 daa. Viktige lokaliseringskrav er sikker tilkomst og trafikktryggleik, tilgang til gode nærfriluftsområde og nærturområde, Lagt inn 90 daa, alt på strekninga Flesjen- Rjåneset. To utbyggingsområde lagt inn, Jomarka og Osmarka. Totalt 18 daa.
soltilhøve, lokalklima, nærleik til bustadområde. - Skule Arealbehovet er dekt gjennom allereie regulert areal, men med folketalsvekst vil det vere behov for å auke kapasiteten i grunnskulen tilsvarande om lag 200 nye elevar. Det er utvidingsmoglegheiter på Velle skule, Mosflata og Hovden skule. - Helse Behov for areal til utviding av Ørstaheimen og kommunale bustadar (bustadar med 4-5 bueiningar i kvar). Helsetenester, bukollektiv og institusjonar bør samlokaliserast, og vere sentrumsnært med tilgang til tenester og funksjonar. Fritid- og Behov for utvidingsareal ved Ørsta turistformål camping. Næring - Industri/lager Tilstrekkeleg regulert areal innan planperioden, men behov for differensiert tilbod (sjønært og alternativ til Melsgjerda). Ingen nye areal utanom eksisterande og allereie regulert areal. Lagt inn areal aust for Ørstaheimen, på Jomarka og Lødetomta ved Bakk-Olamarka. Totalt 26 daa. I tillegg er det allereie regulert eit større areal på Bakk-Ola-marka. Lagt inn utvidingsareal Lagt inn 214 daa til næringsføremål. Areala i Rystene (langs Industrivegen), Sjømyrane og Skorgeura er sjønære. I tillegg er det sett av areal ved eksisterande næringsområde ved flyplassen og eit mindre areal for utviding av parkeringsplassen ved kontorlokala på Strømpeneset. - Forretning/ kontor/ tenesteyting Idrett Naust Sentrumsføremål Mineralske ressursar Tilstrekkeleg regulert areal innan planperioden. For å styrke sentrum må detaljhandel lokaliserast i sentrum, medan plasskrevande varer bør lokaliserast i Hovdebygda. Behov for areal til sentrumsnært hestesportanlegg, om lag 15 daa netto. Prioritering for andre anlegg er gjort i KDP for Idrett og fysisk aktivitet, men det er ikkje avdekt andre arealbehov. Naust bør etablerast der det er god nok teknisk infrastruktur, og inngrepa må samlast i eigne område/felt. Behov for å definere areal til sentrumsføremål, der ein legg til rette for forretning, kontor, tenesteyting, kjøpesenter, næring (hotell og bevertning), bybustadar og grønstruktur. Området bør ikkje vere større enn at det kan nåast til fots. Vurdere kapasitet i eksisterande massetak, og om det ev. er nye område innan planen som er aktuelle for slike føremål. Tilstrekkeleg areal er vidareført gjennom gjeldande reguleringsplanar og innan sentrumsføremålet. Mele/Melsbygda2 er foreslått som framtidig lokalisering for framtidig hestesportanlegg. Tre andre alternativ vert høyrt, Mele/Melsbygda1, Nedre Daleteigane og Sporstøl. Det alternativet som vert valt må gjennom ein reguleringsprosess. Dei alternativa som går ut etter høyringa vil verte LNF-område. Seks naustområde er lagt ut; Sørheim, Storeneset, Sætre, Hagen, Bjønndalen, Grøvika. Totalt 39 daa. Gjennom sentrumsføremål er det opna for forretning, kontor, tenesteyting, kjøpesenter, næring (hotell og bevertning, småskala industriproduksjon, bensinstasjonar), bybustadar, samferdsleanlegg og grønstruktur. Svært høg arealutnytting er ein føresetnad. Likevel må ein ta omsyn til omgjevnadane og til eksisterande kulturverdiar og verna bygg. Planen vidarefører massetak på Klubben. Ikkje andre lokalitetar i planområdet er vurdert som er aktuelle. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur ( 11-7, nr. 2) Veg Behov for å erstatte sjølina med Ørstafjordkryssing, og fastsetje overordna kommunalt vegnett. Lagt inn to alternativ (konsept) for Ørstafjordkryssing, bru mellom Sørheim og Lianeset og tunnel under Raudøya.
Gang/sykkel Hamn og kaianlegg Grønstruktur ( 11-7, nr. 3) Løysingar for overordna sykkelvegnett er omtala i sykkelstrategien for Ørsta og Volda kommunar. Behovet er i stor grad knytt til eksisterande og framtidige vegtrasear. Behov for å sikre at kommunen har tilfredsstillande fasilitetar for mottak og utskiping av gods og tømmer, og cruiseskipsanløp. Lagt inn hovudsamlevegstruktur frå Hovdebygda til Morkabrua. I sykkelstrategien er traseane knytt opp imot eksisterande/framtidige vegar, og tiltak langs desse vegane. Planframlegget vidarefører gjeldande plan for Ørstaterminalen. Grønstruktur og friluftsliv LNF-område ( 11-7, nr. 5) For å styrke dei grøne kvalitetane, folkehelse og tur- og naturområda, må ein i planen legge opp til å etablere eit mest mogleg samanhengande turvegnett omkring sentrum, som også bind saman bustadområda og nærfriluftsområda. Temakart for grønstruktur viser den samanhengande grøne strukturen rundt sentrum. Turvegtrasear og nærfriluftsområde (omsynssone) er innarbeidde i plankartet. LNF-område Utbygging må i hovudsak styrast til områda innafor tettstadgrensa slik at ein hindrar fragmentering av viktige produksjonsområde utanfor tettstadgrensa. Store og samanhengande produksjonsareal innanfor tettstadgrensa bør ikkje utbyggast før det er naudsynt, men på lenger sikt må ein rekne med at også desse vert omdisponert til utbyggingsføremål. Landbruksinteressene er prioriterte utanfor tettstadgrensa. Innanfor tettstadgrensa har ein gjort ei prioritering som sikrar sentrale jordbruksareal dei neste 20-30 åra. Det er lagt vekt på i ivareta areal i aktiv drift og som inngår i dei viktigaste områda i Kjerneområde landbruk. Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 11-7, nr. 6) Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthamn Andre arealbehov og strategiar Energi Kulturminne og kulturmiljø For å bevare mest mogleg av den opne strandsona bør ein søke å samle inngrep og i minst mogleg grad ta i bruk nye delar av strandsona. Behov for ca. 90 nye plassar for å oppnå dekningsgrad på 1 båtplass pr. 20 Innbyggjarar (inkl. folketalsauke). Gjennom samfunnsdelen har ein strategi om å planlegge for endra klima. Klimaplanen har prioritert konkrete strategiar som vert å fylgje opp gjennom denne kommunedelplanen. Behov for å utarbeide temakart som viser kulturminne- og miljø av nasjonal, regional og lokal verdi. Ørstafjorden er i planframlegget lagt ut som sjøområde for ålmenn fleirbruk (natur, fiske, ferdsel og friluftsliv). Det er ikkje opna for akvakulturanlegg. Vikaura småbåthamn gir tilstrekkeleg dekning innan planperioden og er difor vidareført. I tillegg er det sett av eit areal utanfor Ørsta sentrum som skal vurderast i høve småbåthamn/marina i samband med tettstadsprosjekt og arkitektkonkurranse. Utbyggingsområde innarbeidd i planframlegg Konsekvensar av endra klima er vurderte i ROS-analysen. Aktuelle målsetjingar i klimaplanen er følgt opp. Kulturminne og -miljø av nasjonal verdi er framstilt med omsynssone i plankartet. I temakart viser kulturminne og -miljø av nasjonal, regional og lokal verdi.
Verknader av planframlegget. Arealrekneskap Samla areal for nye utbyggingsområde i planframlegget er 1604 daa. Dette fordeler seg slik: Bustadar Fritidsbustadar Offentleg tenesteyting Næring og turisme Idrettsanlegg Naust 1163 daa 90 daa 44 daa 214 daa 54 daa 39 daa I tillegg kjem 3,1 km med ny kommunal hovudsamleveg. Framtidige trasear for E39, lokale tilkomstvegar og mindre samlevegar kjem i tillegg. Foreslegne utbyggingsområde legg beslag på 590 daa fylldyrka jord (209 daa av dette er innanfor kjerneområde landbruk) og 180 daa dyrkbar jord. Isolert sett kan dette verke som eit stort tap av jordressursar. Det må takast med i vurderinga at dette då omfattar eit tidsperspektiv utover tradisjonell planhorisont. Det er dessutan teke særskilt omsyn for å ivareta dei dyrka areala som er viktigast for aktivt drivne jordbruksareal og som er mest samanhengande innanfor tettstadgrensa. Likeeins har ein lagt vekt på å samle utbyggingsområda slik at dyrka areal skal verte minst mogleg oppsplitta. Ved å styre hovudtyngda av veksten til områda innanfor tettstadgrensa hindrar ein også fragmentering av landbruksareal utanfor grensa. Rådmannen meiner også dette er ei naudsynt prioritering for å sikre tettstaden Ørsta si utvikling, ei utvikling som skal styrkje heile kommunen. Prosess og medverknad Planframlegget som ligg føre er eit resultat av eit omfattande arbeid der mange har delteke. Som del av arbeidet med revisjon av kommuneplanane er det nedsett tre arbeidsgrupper som representerer kommuneorganisasjonen, politikarar og frivillige lag og organisasjonar. Gruppene har levert innspel som har vore premissgivande for felles planprogram, samfunnsdelen og kommunal planstrategi, og også denne planen. Våren 2011 vart det gjennomført barnetrakkregistrering ved fire sentrumsskular og ein utkantskule. Kartlegginga gav ny kunnskap om barn og unge sin bruk av vegar og uteområda og er eit av grunnlaga for planen. I 2012-2013 er det gjennomført eit LUK-prosjekt der målsettinga var å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Prosjektet gjennomførte eit omfattande opplegg for medverknad, mellom anna gjennom verkstad og to opne møte. Dei som deltok var lokalpolitikarar, næringslivsrepresentantar, representantar frå kommune- og fylkeskommunal administrasjon, brukarinteresser, grunneigarar og lokale eldsjeler. I tillegg kom mange innbyggjarar til dei opne møta. Resultata frå LUK-prosjektet er eit av grunnlaga for planen. Planframlegget er drøfta i Regionalt planforum i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune (27.11.2013), lokalt planforum (09.01. og 16.01.2014) og i drøftingsmøte med aktuelle seksjonsleiarar. I desse møta har ein fått innspel til planarbeidet. Ved varsel av planoppstart og høyring av planprogram har vi motteke innspel til planarbeidet. Frå kystsoneplanen låg det føre merknadar. Til saman 102 innspel og merknadar er registrerte. Alle framlegg til nye utbyggingsområde er vurderte i konsekvensutgreiinga.
I tillegg til medverknadsopplegg som alt er gjennomført vil det i høyringsperioden bli arrangert ope møte og open kontordag, der det vert orientert om planframlegget som ligg føre. Ein vil også nytte heimesida og lokalavisa for å informere om planframlegget. Vurdering og konklusjon: Planframlegget som ligg føre meinar ein svarer på utgreiingskrav og planutfordringar frå planprogrammet, å sikre; - Tilstrekkeleg areal til bustadar, næring og offentlege føremål - Grøntstruktur, turområde, nærfriluftsområde og samanhengen mellom desse - Samanhengande lokalvegnett og gang- og sykkelstiar - Ørstafjordkryssing som erstatning for sjølina Innføring av tettstadgrense, forretting og større grad av arealutnytting vil medføre meir effektiv areal- og transportbruk, men også større grad av urbanisering enn ein har sett til no. Dette er i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringar, og er tilsvar på målsetting om å legge til rette for ein berekraftig og framtidsretta arealbruk i Ørsta sentrum og Hovdebygda og styrke Ørsta sentrum som tettstad. Tidsperspektivet for kommunedelplanen er i utgangspunktet 12 år. Planen har ein arealreserve som dekkjer eit lenger tidsperspektiv, 20-30 år fram i tid. Dette for å dekkje opp for uvisse knytt til prognosar for folketalsvekt, arealberekningar og rasfare, og for å gje føreseielegheit til eigarar av areal som ikkje er teke inn som utbyggingsområde no. Planen har såleis eit langsiktig utviklingsperspektiv for Ørsta sentrum og Hovdebygda, og som ein meiner er ein føremon i høve ny regionsstruktur. Rådmannen rår til at planframlegget vert lagt ut til offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova 11-14. Planframlegget er omfattande og påska vil falle innanfor høyringsperioden. Rådmannen tilrår at høyringsperioden vert fastsett til åtte veker. Likestillingsmessige sider ved saka: Vurdert i planframlegget Konsekvensar for folkehelsa: Vurdert i planframlegget Miljøkonsekvensar: Vurdert i planframlegget Økonomiske konsekvensar: Vert å ta stilling til i budsjettsamanheng Beredskapsmessige konsekvensar: Vurdert i areal-ros Konsekvensar for barn og unge: Vurdert i planframlegget Ørsta, 13.03.2014 Wenche Solheim Rådmann Eldar Øye Plan- og utviklingsstaben