Fornyelse av HMS-analyser

Like dokumenter
Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Morgendagens HMS-analyser for vurdering av tekniske og organisatoriske endringer;

Nytt barrierenotat PTIL/PSA

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Tilsynserfaringer. Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål. Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

Brønnkontroll Veien videre

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Fra ROS analyse til beredskap

FORFATTER(E) Knut Øien OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.

Aldring av passiv brannbeskyttelse

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Barrierer, aldring og levetidsforlengelse

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim

Hva er sikkerhet for deg?

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Avtale for deltakelse i HFC forum

NVF, Drift og vedlikehold av tunneler Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Del 1

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, Marianne Bjelland, HMS-direktør

Storulykkeforskriften

Vedlikeholdsstyring ved aldring og levetidsforlengelse Petroleumtilsynets vedlikeholdsseminar v Livar Haga

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Begrenset Fortrolig. T-3 Rune Solheim Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim, Bjarte Rødne, Sigurd R. Jacobsen og Arne Kvitrud

Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser?

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Anthoni Larsen, Aina Eltervåg

Risiko og risikoforståelse

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

Barrierer Begrensninger og muligheter

Kan samferdsel lære noe av HMSarbeidet i olje- og gassvirksomheten? Kirsten Skaare Kvalitets- og HMS-sjef AF Anlegg

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger?

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Styring av Risiko i Statoil Vegtilsynets konferanse Voss Bjørg Aalstad, HMS Sjef Drift Øst

Fra risikoanalyse til risikostyring

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Tilsynet med Statoil ASA sin styring av barrierer på Mongstad Begrenset Fortrolig. Involverte Oppgaveleder T-1 Bård Johnsen

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Varige konstruksjoner Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Teknologidagene 2013, oktober

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Gransking av uønskede hendelser

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN

Formålstjenlige risikoanalyser

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS

Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum

TESS Hose Management konseptet

Internkontroll i praksis (styringssystem/isms)

Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Begrenset Fortrolig. T-2 Sigurd Robert Jacobsen

Tilsyn med prosessanlegg og transportsystem på Heidrun Begrenset Fortrolig. T-1 Audun Kristoffersen

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

NSOAF flernasjonalt tilsyn

Begrenset Fortrolig. T1-Statoil Deltakere i revisjonslaget RS, JSS, AEl

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Tommy Hansen. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim, Aina Eltervåg

Risiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur

RAMS styring i Utbyggingsprosjekter. Kåre Meling, RAMS rådgiver i JBV. Prosjekt: Oslo-Ski

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Avtale for deltakelse i HFC forum

Varige konstruksjoner Drift- og vedlikeholdsrevisjoner i tunnelplanleggingen. Fagdag 12.februar 2014 Felix konferransesenter, Oslo

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Informasjonssikkerhet i kommunene. Gaute Wangen, seniorrådgiver Seksjon for digital sikkerhet, NTNU

Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten BARRIERENOTAT 2017 OPPDAGE REDUSERE BEGRENSE

Hva er risikostyring?

Risikovurdering av elektriske anlegg

Ptils hovedprioriteringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget ESa, GEF, HE, JSS, OTj, VKr,

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

T-3 Sigurd Robert Jacobsen

Klifs søknadsveileder

Det norske i vekst i Trondheim

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert:

Fra «endringsforvirring» til «endringsledelse» Om organisatorisk læring som en del av endringsledelse

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Revisjonsrapport. Tilsynet med ConocoPhillips sin oppfølging av brønnbarrierer og brønnkontrollutstyr med tilhørende kontrollsystem

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar DNV Parken, Oslo

Transkript:

Fornyelse av HMS-analyser Mogendagens HMS-analyser John Monsen Hydro, HMS Drift, Bergen 2006-11-01

Problemstilling I offshorevirksomheten på norsk sokkel blir det stadig færre nye store utbygginger, mens modifikasjoner av eksisterende innretninger blir stadig mer aktuelt. For enhver større endring må sikkerhetskonsekvensene vurderes og følgende spørsmål må kunne besvares: Hvordan påvirker endringene HMS-nivået på innretningen? Ivaretas HMS-nivået minst like godt som før endringene? Er endringene totalt sett forsvarlige? JMo Dato: 2006-11-01 Side: 2

HMS Utfordringer på norsk sokkel Etter omfattende kartlegging/intervjuer kom vi frem til 5 hovedutfordringer : 1. Fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemanningsreduksjon. 2. Identifisering, kravfastsettelse og overvåking av sikkerhetssystem/barrierer. 3. Risikokontroll og risikobaserte tilnærminger i driftsfasen. 4. Risikomessige utfordringer ved boring og brønn. 5. Marginale felt og grensesnitt gammelt/nytt. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 3

Tilnærming For analyse av komplekse endringer valgte vi en tilnærming hvor vi utvikler metoder for å identifisere endringer relatert til HMS og belyse konsekvensene av endringene. Vi tar utgangspunkt i eksisterende metoder, enten ved at vi videreutvikler disse, eller at vi anvender dem. Dette er et bevisst valg fordi brukerne da vil være kjent med prinsipper og til dels metodikken som anvendes. Vi ser det også som en fordel å kunne bruke analyser og dokumentasjon som allerede foreligger og er kjent for brukerne. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 4

Sikkerhetsbarrierer I sikkerhetsarbeidet er sikkerhetsbarrierer et grunnleggende konsept idet barrierene enten skal redusere sannsynligheten for at fare- og ulykkessituasjoner skal inntreffe eller redusere konskvensene av en ulykkeshendelse. En sikkerhetsbarriere vil i de fleste tilfeller være et system som består av flere innsatsfaktorer som sammen utfører barrierefunksjonen som hindrer utviklingen av fare- og ulykkessituasjonen. Disse faktorene er det hensiktsmessig å kategorisere som: Menneskelige faktorer (M) Tekniske faktorer (T) Organisatoriske (O) En endring i en sikkerhetsbarrieres tilstand eller ytelse vil påvirke sikkerheten for en offshore innstallasjon. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 5

Barrierenes ytelse Generelt er det mange forhold som påvirker barrierenes ytelse og det finnes ikke en samlet, komplett og detaljert oversikt over alle påvirkende faktorer. Men den beste oversikten som vi kjenner til er i praktisk bruk i dag er ytelsesstandardene i Hydros og Statoils programmer for oppfølging av tekniske sikkerhetsbarrierer. I begge programmene er barrirrereytelser kategorisert som: Funksjon - vesentlige oppgaver som systemet forventes å utføre som en sikkerhetsbarriere. Integritet systemets pålitelighet og tilgjengelighet, så som sannsynlighet for svikt, svekkede systemkomponenter osv. Sårbarhet/robushet systemet evne til å fungere som barriere i en dimensjonerende ulykkessituasjon. Styring status for dokumentasjon, avvikshåndtering, menneskelige faktorer og kompetanse som kan ha direkte innvirkning på tekniske forhold. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 6

Metodikk I prosjektet ble det valgt å fokusere på to analysemodeller: 1. Barriere endrings analyse BEA, hvor vi bygger på de ytelsesstandardene som er utarbeidet av Hydro og Statoil. Disse dekker først og fremst tekniske forhold, men også i noen grad indirekte forhold som driftsforhold, vedlikeholdsvennlighet, ledelse og organisatoriske forhold. 2. CRIOP, som er en metode for å verifisere og validere evnen til et kontrollsenter til å håndtere både normale driftssituasjoner og sikkerhetskriske situasjoner. Gjennom disse to analysemodellene dekker vi både menneskelige, tekniske og organisatoriske innsatsfaktorer i sikkerhetsbarrierene på en offshore innstallasjon. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 7

Metodebeskrivelse - BEA Metoden fokuserer på endringer i sikkerhetsbarrierene og består av 3 deler med til sammen 7 trinn / spørsmål: A. Screeningprosess 1. Hvilke barrierer vil bli berørt? 2. Hvilke ytelseskrav er relevante? B. Endringsanalyse 3. Hvordan håndteres hver enkelt krav før og etter endringen? 4. Oppfylles kravet? 5. Endres graden av kravoppnåelse? C. Konsekvensvurdering 6. Hva er sikkerhetskonskvensene av endringen? 7. Er det behov for risikoreduserende tiltak? JMo Dato: 2006-11-01 Side: 8

Fordeler og ulemper ved BEA Fordeler: BEA avdekker endringer av sikkerhetsbarrierer og vurderer konsekvenser av endringer på et detaljert nivå. BEA fokuserer på sikkerhetsbarrierer og fukuserer både på funksjon, tilstand og oppfølging. BEA bygger på og bruker den informasjon som er fremkommet ved barriereoppfølgingsprogrammene TST og TTS. Ulemper: BEA forutsetter en systematikk vedr. Ytelseskrav til sikkerhetsbarrierer. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 9

Metodebeskrivelse - CRIOP CRIOP består av to hovedaktiviteter: 1. Generell analyse med sjekkliste for å verifisere at relevante kontrollsentre tilfredstiller krav til arrangement, miljø og funksjon. Med kontrollsentre menes både sentrale kontrollrom, så vel som borekontrollrom, kranførerhus, operasjonsrom, beredskapssentraler og andre kontroll / komunikasjonsenheter. 2. Scenario analyser hvor relevante scenario ble gjennomgått / simulert av erfarne team. Dette vil være en grundig kontroll på at både lokaler, utstyr og prosedyrer fungerer i kritiske situasjoner. Denne aktiviteten består av 4 trinn: 1. Valg av realistisk scenario. 2. Beskrivelse av scenariet ved hjelp av et STEP diagram. 3. Identifikasjon av kritiske beslutninger. 4. Analyse av beslutningene og evaluering av aktuelle barrierer. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 10

Fordeler og ulemper ved CRIOP Fordeler: Velkjent og godt dokumentert metodikk. Gruppeaktivitet som trekker inn utførende personell i prosessen. Fleksibel, kan anvendes der hvor man har interaksjon mellom menneske og styringssystem. Ulemper: Ressurskrevende både mht. personell og kompetanse. JMo Dato: 2006-11-01 Side: 11

Referanser Barriereendringsanalyse (BEA) Sintef rapport STF38 A04430 CRIOP: A scenario method for Crisis Intervention and Operability analysis. Sintef rapport STF38 A03424 JMo Dato: 2006-11-01 Side: 12

JMo Dato: 2006-11-01 Side: 13