Andre kursdag
Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15 Lunsj 12.15-12.55 Partikkelmodellen Studen t Ellen, Nina og Eli Ellen Ellen 12.55-13.10 Repetere og sammenligne Lærer Jane 13.10-15.45 Inkl. pause Spmål, hypotese, forsøk, forklaring Elev 15.45-16.00 Oppsummering Lærer Eli
Tenk par - del Hva var utfordrende? Hvordan kan utfordringene løses?
Kjemiske endringer Gr.ferdigh. + utforskning + fokus på begreper gir: - variasjon i undervisningen - synergieffekter - elevengasjement og «matcher» Kunnskapsløftet
Formål med naturfag LK06 Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.
Formål med naturfag LK06 Forskerføtter kombinerer disse! Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.
Forskerspiren produkt prosess I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.
Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Fenomener og stoffer prosess
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Naturvitenskapelig språk og sjangre
Instruksjonstekster Tradisjonell naturfag Grundig innføring gir kunnskaper Følger instruksjoner når de om, og ferdigheter i å skrive gjør eksperimenter fra instruksjoner. læreboka? Investerer Lite fokus i framtida! på instruksjonstekster? Dette Skrive er en instruksjoner del av grunnmuren når de elevene jobber skal med bygge åpne sin forsøk? naturfagligekompetanse på. Mål: Lære om instruksjonstekster og betydningen de har i forskning Forskerføtter Eksempler på mange typer instruksjonstekster Hva kjennetegner disse? Liste over kjennetegn på instruksjonstekster Sammenligne god og dårlig instruksjonstekst hva er forskjellig? Skrive egne instruksjoner Følge egne instruksjoner
Sjangerkunnskap gjør elevene i stand til å skrive egne tekster i sjangeren å foreta kritisk vurdering av tekster i sjangeren å gi tilbakemelding på andres tekster i sjangeren Sjangerkjennetegn er konkrete og kan brukes av lærer i underveisvurdering
Spørsmål og hypoteser Forskerføtter Lage spørsmål Store spørsmål deles opp i mindre spørsmål som kan undersøkes Lage hypotese Undersøkende spørsmål, eksempler og kjennetegn Mål: Lære at forskere avgrenser spørsmål ut fra større og mer omfattende spørsmål en hypotese er en mulig forklaring med begrunnelse Kunnskaper om, og ferdigheter i å stille spørsmål og lage hypoteser er sentralt i naturfag
Lærerveiledningen Detaljerte instrukser Eksempler på fokuserte spørsmål: Hva observerte dere? Hvordan passet det med hypotesene våre? Tror dere dette var en kjemisk reaksjon? Hvilke beviser har du? Var det noe ved instruksjonen som var vanskelig å følge? Hva var det? Hvordan kan du unngå det i framtiden? Aktiviteter som kan overføres til andre sammenhenger Tenk-par-del
Ny lekse
Fokus: Elevenes læring Velge episode/aktivitet der du mener det var tydelig at elevene lærte noe Begrunne: Hvorfor mener du at de lærte noe av denne episoden/aktiviteten? Hva er bevisene dine for elevenes læring i denne episoden/aktiviteten? Velge episode/aktivitet der du mener elevene ikke lærte noe særlig Begrunne: hvorfor Hvorfor mener du at de ikke lærte noe av denne episoden/aktiviteten? Hva er bevisene dine for at elevene ikke lærte noe særlig i denne episoden/aktiviteten?