Page 1 of 10 Formannskapets sakliste 28.01.03 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.01.03Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. SAKSLISTE 0013/03 03/00193 VELDETUN BARNEHAGE (TIDLIGERE AVALDSNES BARNEHAGE) ENDRING I GARANTI FOR LÅN 0014/03 03/00120 TORSKEOPPDRETT - SALVØY. HØRINGSUTTALELSE TIL SØKNAD OM VOLUMUTVIDELSE 0015/03 02/02917 SKOLESTRUKTUR KARMØY 0016/03 02/03410 BORGARDALEN AVFALLSDEPONI. KJØP/ERVERV GNR. 74, BNR. 64. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. 0017/03 03/00041 REFERATLISTA 0018/03 03/00042 EVENTUELT Arkivsaksnr. Tittel Karmøy rådhus, 22.01.03 sign. sign. Sak 0013/03 Side 3 av 20 Sak 0013/03 VELDETUN BARNEHAGE (TIDLIGERE AVALDSNES BARNEHAGE) ENDRING I GARANTI FOR LÅN Side 2 av 20 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 03/00193 0013/03 Formannskapet 28.01.03 / Kommunestyret 11.01.03 Forslag til vedtak:
Page 2 of 10 Karmøy kommune gir Veldetun barnehage v/barnebygg AS simpel garanti for følgende lån til oppføring av 4 avd. barnehage i Avaldsnesområdet. a) Byggelån kr.12.500.000. Garantiperioden opphører når lånet konverteres til lån i Husbanken, eller senest etter 2 år. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr. 12.5000.000. b) Annuitetslån i Husbanken kr. 11.500.000. Garantiperioden settes til 30 år og kan forlenges inntil 2 år. Garantien trappes ned forholdsvis i takt med lånets avdragsplan. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr. 11.500.000. c) Annuitetslån i annen låneinstitusjon kr. 1 mill. Garantiperioden settes til 15 år. Garantien trappes ned forholdsvis i takt med lånets avdragsplan. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr. 1 mill. Det forutsettes at utbygger har 75% belegg av plassene før prosjektet startes opp. Utbygger forplikter seg til å garantere for driften i 5 år. Kommunestyrets vedtak i møtet 07.05.02, sak 44/02 utgår. SAKSFRAMSTILLING I kommunestyremøtet 05.02.02, sak 8/02 ble Barnebygg AS gitt garanti for 2 lån på tilsammen kr. 9.050.000 herav kr. 8 mill i Husbanken og kr. 1.050.000 i annen låneinstitusjon, til oppføring av ny 3 avdelings barnehage i Avaldsnesområdet. I kommunestyremøtet 07.05.02, sak 44/02 ble garantien vedtatt endret (utvidet) til 2 lån på tilsammen kr. 9.370.000 herav kr. 8.270.000 i Husbanken og kr. 1.100.000 i annen låneinstitusjon. Barnebygg AS har nå, i brev av 16.01.03, søkt om ytterligere utvidelse av garantien og med følgende begrunnelse: "På bakgrunn av vårt kjennskap til ventelistene i det aktuelle området ser vi det mest tjenlig med en 4 avd. barnehage (to plan) i mot en 3 avd. barnehage som garantien gjelder for i dag. Dette medfører da behov for et høyere garantibeløp enn først vedtatt. Etter befaring på tomten er det avdekket ekstraordinære utgifter på grunn av tomtegrunnen og kloakkering. I tillegg er det beregnet en miljøpakke bestående av bl.a vannbåren varme, sentralstøvsuger og alarmanlegg. Vedlagte finansieringsplan viser at garantibehovet for byggelån, husbanklån og 2.prioritetslån må økes oppad til kr. 12.500.000 Garantien stilles til Veldetun Barnehage. Det er viktig at garantisaken behandles politisk så snart som mulig slik at ytterligere forsinkelse av byggestart kan unngås. I våre fremdriftsplaner er det satt opp byggestart i mars med overlevering av barnehagen ved barnehageårets oppstart i august. Dette vil kunne innfris om saken kommer til endelig behandling i kommunestyret 11. februar." På grunn av utvidelsen av barnehagen fra 3 til 4 avdelinger ber altså Barnebygg AS om at garantibeløpet for lånet i Husbanken øker fra kr. 8.270.000 til kr. 11.500.000 og lånet i annen institusjon reduseres fra kr. 1.100.000 til kr. 1 mill. Tilsammen kr. 12.500.000. (Utbyggingskostnadene og lånebehovet er i investerings- og finansieringsplanen satt til kr. 12.250.000. Utbygger ønsker imidlertid noe å gå på i forhold til lånebeløp og garanti.) Rådmannens kommentarer/konklusjon: Det er behov for flere barnehageplasser i Karmøy kommune, og en utvidelse av Barnebygg AS sitt planlagte barnehagebygg i Avaldsnesområdet fra 3 til 4 avdelinger er positivt. Utbygging av barnehager er også et satsingsområde sentralt, og en kan derfor forvente økt statlig støtte til barnehageområdet. Rådmannen vil derfor anbefale en utvidelse av garantibeløpet slik at barnehagen kan utvides fra 3 til 4 avdelinger. Rådmannen i Karmøy, 20.01.03
Page 3 of 10 Arnt Mogstad sign. Sak 0014/03 Side 6 av 20 Sak 0014/03 TORSKEOPPDRETT - SALVØY. HØRINGSUTTALELSE TIL SØKNAD OM VOLUMUTVIDELSE Side 4 av 20 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 03/00120 0014/03 Formannskapet 28.01.03 Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap ser positivt på at det satses på oppdrett av marine arter i kommunen. 2. Formannskapet er i utgangspunktet innstilt på å tilrå tillatelse til omsøkte økning av oppdrettsvolum for torsk på lokaliteten sør for Salvøy (Vedøy). En forutsetning er imidlertid at vannkvaliteten med hensyn til innhold av tarmbakterier blir vurdert som tilfredsstillende for fiskeoppdrett. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Vedavågen Torskeoppdrett AS søker om tillatelse til å øke sitt oppdrettsvolum for torsk fra 12 000 m3 til 36 000 m3. Anlegget ligger rett sør for Salvøy (Vedøy). I utgangspunktet synes dette å være en kurant sak, men det viser seg å være et kloakkutslipp rett i nærheten ca. 70 meter fra anlegget. Undersøkelser av strømretninger ved bunnen viser at anlegget ligger nedstrøms til dette utslippet. Det er derfor nødvendig å få klarhet i om vannet ved anlegget til alle tider tilfredstiller oppdrettskvalitet. Dersom det ikke gjør det må kloakken renses eller utslippspunktet flyttes. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Den aktuelle lokaliteten har tildligere tilhørt Feøy Fiskeoppdrett AS som brukte den en periode til oppdrett av laks og som reserveplass. Vedavågen Torskeoppdrett AS fikk overta lokaliteten i 2001 for å drive med torskeoppdrett. Konsesjonsvolumet var da på 12 000 m3, det samme som nå. Vedavågen Torskeoppdrett AS søker nå om å få øke oppdrettsvolumet til 36 000 m3. I forbindelse med den kommunale saksbehandlingen har søknaden vært lagt ut til offentlig ettersyn og har vært kunngjort i Norsk Lysningsblad, Fiskaren, Haugesunds avis og Karmøybladet. I tillegg har man bedt om merknader fra etatene internt i kommunen, spesielt vedrørende synspunkter på det nærliggende kloakkutslippet. Teknisk etat har kommet med en oversikt over kloakkutslipp fra Salvøy og til Salvøysund. Det slippes ut til sammen 230 enheter kloakk fra Salvøy fordelt på 8 utslippspunkter. Av disse er 3 punkter i omegn av oppdrettsanlegget. Ett av de er rett ved. Hvor mange kloakkenheter som der slippes ut er ikke kjent. Helse- og sosialetaten ved kommunelege/næringsmiddeltilsyn har muntlig pekt på behovet for å foreta målinger av
Page 4 of 10 tarmbakterier ved anlegget for å vurdere om vannet til alle tider tilfredstiller oppdrettskvalitet. Karmøy Fiskarlag har kommet med uttalelse på basis av kunngjøringen. De har ingen merknader til søknaden. Problemanalyse Det er positivt at noen ønsker å satse på oppdrett av marine arter i Karmøy kommune. Ut fra strømforholdene og bølgeaktiviteten bør det ikke bli noe problem med opphopning av fórspill og utvikling av giftig svovelgass under anlegget - selv ikke om volumet økes til 36 000 m3. En anbefaler likevel å følge med på utviklingen på bunnen under anlegget. Kloakkutslippet som ligger ca. 70 meter nørd-øst for anlegget kan imidlertid være mer problematisk. Strømmålingene ved bunnen viser at anlegget store deler av tiden ligger nedstrøms for dette utslippet. Rådmannen er enig med Næringsmiddeltilsynet at prøver bør tas av vannet ved anlegget for å sikre at kvaliteten er tilfredstillende. Både ut fra helsemessige aspekter og med tanke på norsk renomé i et internasjonalt eksportmarked for fisk er det viktig at vannet tilfredstiller oppdrettskvalitet med hensyn til innhold av tarmbakterier. Dersom det viser seg å være høyt innhold av tarmbakterier er det mulig å rense utslippsvannet eller flytte utslippspunktet. Andre opplysninger Akvakultur på omsøkte lokalitet er tillatt i henhold til kommuneplanen.. Rådmannens konklusjon: Utvidelsen av oppdrettsvolumet anbefales. Det forutsettes at vannkvaliteten sjekkes. Rådmannen i Karmøy, 15.01.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0016/03 Side 14 av 20 Sak 0016/03 SKOLESTRUKTUR KARMØY Side 7 av 20 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: B12 &30 Arkivsaksnr.: 02/02917 0053/02 Hovedutvalg skole og kultur 13.11.02 0015/03 Formannskapet 28.01.03 / Kommunestyret 11.03.01 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune har en desentralisert skolestruktur som gir den enkelte elev meget gode lære- og oppvekstvilkår. Skolestrukturen medfører oversiktlige forhold og sikrer elevene et godt miljø med lokal tilhørighet. De enkelte skolene fungerer samtidig som sentrale samlingssteder for sine nærområder og bidrar til å skape positive og aktive lokalmiljøer. Kommunestyret er opptatt av å beholde denne kvaliteten i Karmøyskolen og vil derfor slik situasjonen er ikke slå sammen eller legge ned skoler. 2. Med utgangspunkt i udekket rombehov for klasser og elevaktiviteter, fastslår kommunestyret at det i dag er fem skoler som klart skiller seg ut. Det er Grindhaug skole, ny barneskole i sone 5, Håland skole, Ådland skole og Åkra ungdomsskole. Deretter kommer de skoler som har vanskelige romforhold, men fremdeles har plass til undervisningen
Page 5 of 10 på egen skole. Bygging og utbygging av de nevnte skolene skal skje i to faser. Kommunestyret vil i egen sak, etter innstilling fra hovedutvalget, ta endelig stilling til nødvendig prioritering og forutsetter at det skjer etter at fullstendig tallmateriale foreligger og vurdering av mulige endringer av inntaksområder. Mindre utbygginger og byggtilpasninger i forbindelse med rasjonaliseringstiltak, rehabilitering og lignende på de øvrige skolebygg vurderes videre innenfor de årlige budsjettrammer. 3. Karmøy kommunestyre ber rådmannen arbeide de konkrete forslag inn i økonomiplanperioden 2004-2007. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 13.11.02, saksnr. 0053/02 Behandling: AP v/ Aud Marit Utseth Løwehr fremsatte følgende nye pkt. 1,2 og 3 i rådmannens forslag: 1. Før endelig behandling av skolestrukturen i Karmøy, arrangeres det åpne møter/høringer i alle aktuelle skolekretser. SU, FAU, foreldre og grendautvalg inviteres spesielt til møtene. 2. På møtene skal aktuelle strukturendringer presenteres og drøftes, med sikte på å finne fram til en fornuftig, framtidig skolestruktur for framtiden, med hovedvekt på kvalitet, nærhet og økonomi. 3. Hovedutvalget tar endelig stilling til strukturendringer innen utgangen av april 2003. Følgende fellesforslag ble fremsatt av H, KRF, SP og FRP: 1. Karmøy kommune har en desentralisert skolestruktur som gir den enkelte elev meget gode lære- og oppvekstvilkår. Skolestrukturen medfører oversiktlige forhold og sikrer elevene et godt miljø med lokal tilhørighet. De enkelte skolene fungerer samtidig som sentrale samlingssteder for sine nærområder og bidrar til å skape positive og aktive lokalmiljøer. Kommunestyret er opptatt av å beholde denne kvaliteten i Karmøyskolen og vil derfor slik situasjonen er ikke slå sammen eller legge ned skoler. 2. Med utgangspunkt i udekket rombehov for klasser og elevaktiviteter, fastslår kommunestyret at det i dag er fem skoler som klart skiller seg ut. Det er Grindhaug skole, ny barneskole i sone 5, Håland skole, Ådland skole og Åkra ungdomsskole. Deretter kommer de skoler som har vanskelige romforhold, men fremdeles har plass til undervisningen på egen skole. Bygging og utbygging av de nevnte skolene skal skje i to faser. Kommunestyret vil i egen sak, etter innstilling fra hovedutvalget, ta endelig stilling til nødvendig prioritering og forutsetter at det skjer etter at fullstendig tallmateriale foreligger og vurdering av mulige endringer av inntaksområder. Mindre utbygginger og byggtilpasninger i forbindelse med rasjonaliseringstiltak, rehabilitering og lignende på de øvrige skolebygg vurderes videre innenfor de årlige budsjettrammer. 3. Karmøy kommunestyre ber rådmannen arbeide de konkrete forslag inn i økonomiplanperioden 2004-2007. AP's forslag - avstemming: Pkt. 1,2 og 3 fikk tre stemmer og falt. Rådmannens forslag - avstemming: Pkt. 1 fikk 0 stemmer og falt. Pkt. 2 fikk 0 stemmer og falt. Pkt. 3 og 4 fikk 3 stemmer (AP) og falt. Fellesforslaget fra H, KRF, SP og FRP - avstemming: Vedtatt med 7 mot 3 stemmer (AP). Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vil i forbindelse med planlegging av skolestrukturen legge følgende til grunn: 1. Skolestrukturen i Karmøy rasjonaliseres ved sammenslåing av skolene Sørhåland - Skudeneshavn, Sandve - Ferkingstad, Sund - Kopervik, Kvalavåg - Avaldsnes eller Håvik, Hauge - Håland.
Page 6 of 10 2. Rasjonaliseringsgevinsten går til kvalitetsøkning i skolen og til generell styrking av kommunens økonomi. 3. Med utgangspunkt i udekket rombehov for klasser og elevaktiviteter, fastslår kommunestyret at det i dag er fire skoler som klart skiller seg ut. Det er Grindhaug skole, ny barneskole i sone 5, Håland skole og Åkra ungdomsskole. Deretter kommer de skoler som har vanskelige romforhold, men fremdeles har plass til undervisningen på egen skole. Bygging og utbygging av de fire nevnte skoler bør skje i to faser: - første fase: Grindhaug skole og ny barneskole i sone 5 - annen fase: Håland skole og Åkra ungdomsskole Mindre utbygginger og byggtilpasninger i forbindelse med rasjonaliseringstiltak, rehabilitering og lignende på de øvrige skolebygg vurderes videre innenfor de årlige budsjettrammer. 4. Karmøy kommunestyre ber rådmannen arbeide de konkrete forslag inn i økonomiplanperioden 2004 2007. SAKSFRAMSTILLING Kommunestyret vedtok i møte den 07.05.02, sak 49/02: Ein ber rådmannen komme med ei ny vurdering av skolestrukturen i heile kommunen, og starte med sone 2, med tanke på å utnytte skolane best mogleg, og herunder eventuelt utvida skoledag. Karmøy kommune har hatt stigende elevtall de siste årene. Stigende elevtall gir økt klassetall. Det er antall klasser som er avgjørende for rombehovet. Problemene er størst i sone 2 og på fastlandssiden samt ved Håland skole. Sone 5 har hatt den største folkeveksten de siste årene, men Åkraområdet har flest nyetablerte husstander. Skolestrukturen i Karmøy er desentralisert, med 22 barneskoler, en 1-10 skole, 4 ungdomsskoler, Holmen skole og Karmøy voksenopplæringssenter. Skolesektoren drives rasjonelt med det antall skoler vi har, jfr. KOSTRA-gruppe 13, utgifter pr. elev. En kommer imidlertid ikke unna høye strukturkostnader når en har relativt mange skoler. Politisk har en til nå ønsket å beholde en desentralisert skolestruktur. Driftsutgiftene ved skolene er skåret til beinet. Lønnsutgiftene i sektoren utgjør 87,6% av det totale skolebudsjettet, og sparemulighetene ligger i rasjonalisering av driftsenhetene. Hvis en ønsker å beholde dagens skolestruktur, må en i så fall akseptere dagens nivå på driftsutgifter korrigert for inflasjon og variasjon i klasse- og elevtall. Mulighetene for innsparing ligger på lønnsbudsjettet. Dersom en velger å opprettholde dagens skolestruktur, vil dette medføre at dagens relative utgiftsnivå i skolen må fortsette i årene som kommer. En rasjonalisert drift gir muligheter for å spare ca. 9 millioner i året. Innsparingen er basert på en gjennomsnittsberegning utfra det tallmateriale vi kjenner i dag. Tilflytting, fraflytting og språkdeling vil kunne påvirke situasjonen. Maksimal innsparing krever sammenslåing av Skudeneshavn og Sørhåland, Sandve og Ferkingstad, Sund og Kopervik, Kvalavåg og Avaldsens eller Håvik, Hauge og Håland. Tiltakene forutsetter investeringer på Skudeneshavn skole og Håland skole. Departementet har presisert at i forkant av et eventuelt vedtak om å legge ned en skole, skal samarbeidsutvalget ved den aktuelle skole ha rett til å uttale seg. Det er etter Opplæringsloven tillatt å drive undervisning mellom 08.00 og 15.30 (Forskrift til Opplæringslov 1-5). Daglig undervisningstid skal i regelen ikke være mer enn 6 timer. Å utvide undervisningstiden til etter kl. 14 er en lite ønsket ordning både blant elever, foreldre og skolens personale. Utvidet undervisningstid vil også føre til økte skyssutgifter. Utvidet skoledag vil imidlertid bare i noen grad kunne hjelpe på romsituasjonen p.g.a. SFO som må drives i den tid skolen ikke undervisning. Den enkelte skole må til en hver tid vurdere muligheten. Oppstillingen nedenfor viser forventet sparingspotensiale pr. år når en legger til grunn gjeldende regler for klassedeling: Overføring fra: Overføring til: Antatt innsparing pr. år: Ekstra inv.behov: Sørhåland Skudeneshavn 2,8 mill. 6 mill. Sandve Ferkingstad 1,0 mill. 0
Page 7 of 10 Sund Kopervik 1,4 mill. 0 Kvalavåg Avaldsnes/Håvik 1,5 mill. 0 Hauge Håland 2,2 mill. 4 mill. Sum: 8,9 mill. 10 mill. Behovet for utbygging og opprusting av skolene i Karmøy fikk sin prioriterte liste gjennom vedtak i kommunestyret 23.03.99 i Samla Plan skole og kultur. Følgende skoler gjenstår på listen: Grindhaug, Håland, Ådland, ny skole fastlandssiden og Åkra ungdomsskole. En utbygging av alle disse skolene gir en investering på 139 millioner koner med dagens kroneverdi. Dersom en samtidig rehabiliterer disse skolene kommer det et tillegg på 41 millioner kroner. En total rehabilitering av dagens skolebygg vil beløpe seg til rundt 200 millioner kroner. Kommunen oppfyller ikke minimumskravene i Arbeidsmiljøloven og Miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. for rundt halvparten av skolene. Stortinget har gitt kommunene et rentefritt lån over 20 år, med 5 års avdragsfrihet for å kunne ta et krafttak og ruste opp skoleanleggene. For Karmøy kommune var det totale beløpet kr. 110.181.608,- fordelt over 8 år. Etter vedtak om utbygging av Sevland skole gjenstår eventuelt et restbeløp til lån er dermed kr. 94.681.608,-. Prisstigning på 5-10% i byggesektoren i vårt område gjør at en for hvert år en venter får reelt sett færre kroner å rutte med. Rådmannen går inn for at Grindhaug skole og ny skole på fastlandssiden prioriteres. Grindhaug skole står øverst på prioriteringslisten over skoler som trenger utbygging (Samla Plan). Elevtallet er stigende, og det bygges mye i området. Skolen har språkdeling, og en har tradisjonelt klart å dele kullet i en nynorskog en bokmålsklasse. I dag har skolen 323 elever fordelt på 16 klasser. Innskrivingen i høst ga 3 klasser, da språkfordelingen ble skjev. Høsten 2003 har dermed skolen 17 klasser. Skolen står på prioritert liste når det gjelder inneklimatiltak. Skolen har i dag 12 klasserom, og i tillegg nyttes spesialromene for sløyd, tekstilforming og heimkunnskap som klasserom. Skolen har igjen 3 spesialrom (gymnastikksal, datarom (27 kvm) og bibliotek) samt 5 grupperom. Sløydundervisningen foregår på gangen. Tilfluktsrom nyttes også i deler av undervisningen. De ansatte har dårlige arbeidsforhold, og skolen har stort behov for rehabilitering. Uteområdene er forholdsvis små, og kun et lite naboareal (1,2 da) er regulert som offentlig område. Dette bør søkes innløst, gjerne som del av et byggeprosjekt dersom skolen får utbygging. Fremdeles vil utearealene være små. Eventuell utbygging bør ta høyde for inntil seks klasserom, da en i fremtiden må regne med tre klaser på de fleste årstrinn. I tillegg areal for grupperom samt areal for funksjonshemmede. Areal for de ansatte kan da løses innenfor nåværende areal. Behovet for nytt areal ligger rundt 1000 kvm. Rehabiliteringskostnadene vil ligge rundt 8 millioner. Vormedal skole er en kombinert barne- og ungdomsskole og har i dag 22 klasser fordelt med 9 på barnetrinnet og 13 på ungdomstrinnet. Elevtallet er totalt 533, med 185 på barnetrinnet og 348 på ungdomsskoletrinnet. Alt av areal er i bruk til klasseromsundervisning, og i tillegg leier en lokaler på Vormedal grendahus fra høsten 2002. Fra høsten 2003 øker klassetallet på ungdomstrinnet til 14, og året etter til 15. På barnetrinnet vil tallet hele tiden ligge rundt deling, slik at en framover bør regne med minimum 10 klasser. Skolen har 17 klasserom, og har ingen muligheter til å ta unna 22 klasser. Høsten 2003 blir det 23 klasser, og høsten 2004 enten 24 eller 25 klasser. Skolen får ikke løst sine problemer før ny barneskole er på plass. Da overtar ungdomstrinnet eksisterende skole. Før ny skole står ferdig, vil en ha store problemer med å få plass til alle elevene. Det finnes ikke gode lokaler i området som en kan leie. Et alternativ er at en begynner å skysse elever på ungdomstrinnet over til Bø ungdomsskole. I tilfelle må en etter hvert ta i bruk spesialrom på Bø for å klare et økt klassetall. Samla Plan skole og kultur har fem skoler på prioritert liste til utbygging. Summene nedenfor er oppgitt i 2002-kroner. Erfaringsmessig prisstigning i byggebransjen er rundt 5-10% i året i vårt område. Med utgangspunkt i en antatt kvadratmeterpris på kr. 20.000,- (år 2002), vil utbygging samt rehabilitering av disse fem skolene anslagsvis beløpe seg til : Skole: Nybygg: Rehabilitering: Grindhaug skole 20 mill. 8 mill. Ny skole fastlandssiden 80 mill Håland skole 16 mill* 8 mill. (*16 mill. uten sammenslåing med Hauge) Ådland skole 8 mill 8 mill. Åkra ungd.skole 11 mill. 17 mill. Sum: 139 mill. 41 mill.
Page 8 of 10 Rådmannens vurdering og kommentar: Struktur Karmøy har en desentralisert skolestruktur, vedtatt ut fra en helhetlig vurdering av de samfunnsmessige fordeler dette gir. Kommunen driver i dag et så rasjonelt opplegg som mulig med så mange skoler. Etter hvert som kommuneøkonomien har strammet seg til p.g.a. økte oppgaver og dermed økte utgifter, blir en tvunget til å se på hvilke muligheter for rasjonalisering og sparing som finnes på de ulike kommunale virkeområder. Situasjonen i dag må beskrives slik at videre sparing med "ostehøvelmetoden" er sterkt å fraråde. Rådmannen mener at en bør nytte mulighetene til innsparing og rasjonalisering ved å etablere en skolestruktur som reduserer strukturkostnadene slik at en i stand til å opprettholde tjenesteproduksjonen og eventuelt kunne ta ut en gevinst til kommunens fellesskap. Det foreligger, slik rådmannen ser det, et netto innsparingspotensiale på ca. 9 millioner pr. år. Investeringer Når det gjelder investering i forbindelse med nybygg, mener rådmannen at Grindhaug skole og ny barneskole på fastlandssiden må prioriteres høyest. Behovet er prekært på begge steder, så det er viktig å komme i gang med planleggingen snarest mulig. Det bør være et mål at Grindhaug står klar i løpet av 2004. Det kalkuleres med en utbygging på ca. 1000 kvm, slik at en har plass til tre klasser på rundt halvparten av kullene. Samtidig må en få ordnede forhold for funksjonshemmede, grupperom, nødvendig fellesareal og bringe forholdene for de ansatte i samsvar med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Ny skole på fastlandssiden bør står klar i 2005. Rådmannen mener det vil være mest fornuftig, i nåværende situasjon, å gå inn for en to-parallell barneskole. Nåværende Vormedal skole føres tilbake til ren ungdomsskole. Tuastad skole er en en-parallell skole, og har kun plass til en klasse i hvert kull. Dersom en ser på samlet antall elever for Vormedal og Tuastad i kullene fra 2005 og framover, vil disse variere mellom 42 og 65. Moksheimsåsen er ikke medtatt i disse tallene.mer enn 58 elever gir tre klasser i kullet. Det er ikke tradisjon for språkdeling på fastlandssiden. Ved å bygge en to-parallell skole (som Kopervik og Norheim), tar en høyde for en fremtidig forventet befolkningsøkning i området. Investeringsbehov vil også oppstå dersom en ønsker å overføre elevene fra Sørhåland og Hauge skoler til henholdsvis Skudeneshavn og Håland. Totalt er det 10 millioner, som vil være inntjent på relativt få år. Elevene ved Kvalavåg, Sandve og Sund kan overføres til andre skoler uten at det oppstår behov for nye investeringer. Et alternativt vedtak kan være å opprettholde dagens skolestruktur. Fremtidige budsjetteringer bør da ta utgangspunkt i tjenesteproduksjon på dagens nivå. Rådmannen i Karmøy, 04.11.02. Arnt Mogstad sign. BORGARDALEN AVFALLSDEPONI. KJØP/ERVERV GNR. 74, BNR. 64. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: 611 M61 &50 Arkivsaksnr.: 02/03410 0016/03 Formannskapet 28.01.03 / Kommunestyret 11.01.03 Forslag til vedtak:
Page 9 of 10 1. Karmøy kommunestyre godkjenner kjøpekontrakt med eier av gnr. 74, bnr. 64, datert 23.11. og 04.12.02. Kjøpesummen, kr. 90.000,- med tillegg av omkostninger til tinglysing m.m., ca. kr. 3.650,-, tilsammen ca. kr. 93.650,- finansieres over konto nr. 3230 47000 35710 P25800. Tiltak hovedplan avfall. 2. Det opptas forhandlinger med eierne av gnr. 73, bnr. 80, gnr. 74, bnr. 65 og gnr. 101, bnr. 13 med sikte på erverv/kjøp også av disse arealer innen deponiområdet i Borgardalen. SAKSFRAMSTILLING Innledning bakgrunn for saken. Karmøy kommune etablerte nytt avfallsdeponi i Borgardalen etter regulering av området i 1983/84. Etableringen var dels basert på erverv av areal fra den enkelte grunneier, 3 ca. 38 %, og på inntil en 40-årig leieavtale for resten av området, 4 grunneiere. Hele deponiområdet med tilførselsveg utgjør ca. 230 daa. I tiden fra Borgardalen ble etablert og fram til i dag har det skjedd en rivende utvikling innen av-fallssektoren med nye og strenge krav til avfallshåndtering og begrensing av forurensing. Som følge av disse krav har Karmøy kommune de siste 5-6 årene investert ca. kr. 25 mill. i tillegg til årlige driftsutgifter på ca. kr. 6,3 mill. i Borgardalen. Som følge av nye forurensingskrav og krav til avfallshåndtering, må kommunen også i framtiden regne med at det kan bli nødvendig med investeringer i området, og dette helt uavhengig av hva som skjer eller blir resultatet av det pågående samarbeidsprosjektet om framtidig avfallshåndtering mellom kommuner og avfallsverk på Haugalandet. Kommunen vil alltid ha det forurensings- og avløpsmessige ansvar for området, jfr. krav i forurensingsloven, og dette ansvar kan kommunen ikke kvitte seg om det mot formodning skulle bli liten eller ingen framtidig drift i Borgardalen. Som følge av de store kommunale investeringer som er gjort i Borgardalen, kommunens framtidige forpliktelser og at det nå er ca. 20 år igjen av leietiden, ser rådmannen det som viktig at kommunen nå får full eierrådighet over hele avfallsdeponiet. Det var derfor naturlig å ta dette spørsmål opp med de 4 grunneierne der vi i dag fortsatt har leieavtale, samtidig som vi ervervet rettigheter til avløp og avskjeringsgrøfter for overflatevann i området i 2000. 3 av grunneierne ønsket å tenke over saken, mens 1 ikke ønsket å selge sitt areal, fordi han skulle bruke det til jordbruksareal etter endt leietid. Dette var nok intensjonen da leieforholdet ble inngått i 1983, men om det er mulig å gjennomføre dette etter endt leietid, er i dag et åpent spørsmål knyttet til forurensingsmessige aspekter. Vurdering av kjøpekontrakt gnr. 74, bnr. 64. I samsvar med tidligere kontakt og vedlagt kopi av brev datert 03.10.2002, ønsket eier av 74/64 et tilbud fra kommunen på kjøp av eiendommen. Etter en del forhandlinger med grunneier, ble vi enig om å innløse eiendommen på 44617 m2 for samlet kr. 90.000,-, jfr. vedlagt kopi av kjøpekontrakt og kartutsnitt i M 1:4000, datert 01.11.02. Denne pris har basis i en vurdering av både en neddiskotering av framtidige leieintekter i 20 år med en renteprosent på 7 % og en kapitalisering av framtidig leie med den samme kapitaliseringsprosenten. Leien for 74/64 i 2002 utgjorde kr. 6.525,26 og indeksreguleres hvert 10. år med utgangspunkt i konsumprisindeksen. Årlig leie for de 3 gjenværende eiendommer der vi leier areal utgjorde i 2002 henholdsvis kr. 4.053,-, kr. 6.351,- og kr. 8.495,- pr. år med den samme indeksregulering som for 74/64. Til sammen utgjør dette en årlig leie på kr. 18.899,- uten 74/64. Med 74/64 utgjør det årlige leievederlaget kr. 25.424,- for kommunen. Økonomi. Med tillegg av utgifter til tinglysing ca. kr. 3.650,-, utgjør samla omkostninger med kjøpet av 74/64 ca. kr. 93.650,-. Dette kjøpet foreslår rådmannen blir finansiert over konto nr. 3230 47000 35710 P 25800. Tiltak hovedplan avfall. Rådmannens kommentar og konklusjon: Som følge av kjøp av 74/64 vil kommunens eierandel av areal i Borgardalen øke til bortimot 49 % eller ca. 112 daa av det totale arealet på ca. 230 daa, jfr. vedlagt kart i M 1:3500 datert 10.01.03 som viser eieroversikten i området. Rådmannen ser på kjøpet av 74/64 som positivt og en fornuftig investering for framtiden. Etter rådmannen sitt syn bør et slikt omfattende og kostbart anlegg som kommunen har i Bogardalen være etablert og anlagt på areal som eies og ikke leies. Eventuelle framtidige endringer av for eksempel drift og eierform, kan også være enklere å gjennomføre når kommunen eier alt areal. Kjøpet innebærer etter rådmannen sitt syn at kommunen bør prøve å erverve resterende leieareal fra de 3 gjenværende grunneierne innen deponiområdet. Prisen som er avtalt i kjøpekontrakten med eier av 74/64 er fastsatt utfra ordinære beregningsmåter ved erverv av
Page 10 of 10 leieareal. Prisen er etter rådmannen syn akseptabel og den vil over tid totalt og samlet spare kommunen for driftsutgifter. Rådmannen i Karmøy, 17.01.03 Arnt Mogstad sign. Sak 0018/03 Side 17 av 20 Sak 0018/03 REFERATLISTA Side 15 av 20 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00041 0017/03 Formannskapet 28.01.03 1. PM fra generalforsamlingsseminaret i Haugaland Kraft AS, 11.01.03 EVENTUELT Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00042 0018/03 Formannskapet 28.01.03