Besvarelse Spørsmål 1 Dette er en omformulering av spørsmålsteksten som strengt tatt ikke er nødvendig. Oppgaven legger ikke opp til en slik drøftelse som kandidaten her går innpå. Det er vel også alminnelig antatt at hevingskrav i seg selv ikke er gjenstand for foreldelse. Dette fører til at besvarelsen av spørsmål 1 ikke blir god. Kandidaten kunne med fordel ha tatt utgangspunkt i å identifisere de av foreldelseslovens bestemmelser som regulerer foreldelse av pengelån, jfr. spesialbestemmelsen om pengelån fl. 5 nr 2. Øvrige kommentarer til besvarelsen av spørsmål 1 må leses i lys av kommentarene ovenfor. Greit å vise til fl. 1. Det er uklart hvor kandidaten vil med dette. Den overordnede problemstillingen er om Oles krav overfor Peder er foreldet. Saken gjelder opprinnelig et pengekrav etter en låneavtale. Ole har imidlertid krevd denne låneavtalen hevet, og det er et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp at det må foreligge et vesentlig mislighold før en kan heve en avtale. I vår sak er de mange fraværende avdragsbetalingene såpass vesentlig at det foreligger et hevingskrav. Det er således et spørsmål om Oles hevingskrav er bortfalt ved foreldelse. Foreldelsesloven 1 regulerer lovens virkeområde. Rett nok ble det i en leieavtaledom uttalt at hevingskrav ikke kan foreldes, men uttalelsen må ses i lys av at kravet i saken kun hadde fremtidig virkning. I vår sak utløser hevingskravet en restitusjonsplikt som klart er en [f]ordring på penger, og loven kommer til anvendelse, jfr. 1. Våren 2009 foreslo Peder og Laura overfor Ole at han kunne ettergi hele eller deler av gjelden. Dette gjaldt riktignok i forbindelse med låneavtalen, men dette må likevel ses på som en erkjennelse av kravet som er fristavbrytende etter 14. At kravet endrer karakter er uten betydning i denne forbindelse.
Det er for så vidt greit slå fast at tilleggsfrist etter 10 ikke er aktuelt, men oppgaven ser ikke ut til å legge opp til dette. Siden det ikke er holdepunkter for å fastslå noen uvitenhet om fordringen, er ikke tilleggsfrist etter 10 aktuelt. Foreldelsesfristen er derfor 3 år, jfr. 2. For at foreldelsesfristen ikke er utløpt, må fristen løpe fra våren 2006 eller senere. I 3 (1) er det alminnelige fristutgangspunktet, men siden det her er tale om et hevingskrav må spørsmålet reguleres av annet ledd. Spørsmålet blir fra hvilket tidspunkt misligholdet av låneavtalen Ole ga til Peder inntråd[ådte]. Greit å ta utgangspunkt i alminnelig språkbruk, men dette og de påfølgende avsnitt blir for teoretiske. Andre setning er uklar. Dette er uklart formulert. I stedet for kan tolkes den andre veien, kunne kandidaten ha skrevet ut hva dette innebærer. Positivt at kandidaten kan redegjøre for relevant rettspraksis. Når dommene først drøftes, burde kandidaten også ha nevnt hva som var problemstillingen i dommene. Dette er uklart. Etter alminnelig språkbruk løper fristen fra det tidspunktet kontraktsbruddet inntrådte. På den annen side kan formuleringen krav som oppstår ved mislighold synes å forutsette at pengekravet må ha oppstått før fristen løper. Ordlyden er derfor ikke helt klar. Forarbeidene uttaler at annet ledd kun er en presisering av første ledd, som kan tale for at fristen løper først fra det tidspunktet kravet oppstod. Ot.prp. er imidlertid ikke helt klar, ettersom det er uttalelser senere som kan tolkes den andre veien. Det foreligger en del rettspraksis om tolkingen av vilkåret, men disse gjelder hovedsakelig erstatningskrav. I de to rådgivningsdommene, som gjaldt erstatningskrav etter uforsvarlig rådgivning, løp fristen fra da erstatningskravet oppstod. Rt-2006 Asker Politistasjon drøfter forholdet til disse dommene, men finner at de ikke har overføringsverdi. I den konkrete saken fant Høyesterett at fristen løp fra da misligholdet inntrådte. Dette er fulgt opp i lignende saker, jfr. Rt-2007 branndommen. Samlet sett tyder rettspraksis på at det opereres med en sondring. Utgangspunktet er at fristen løper fra det tidspunktet misligholdet inntrådte, men at denne utskytes der kravets eksistens er betinget av de etterfølgende forhold. Spørsmålet blir hvilken overføringsverdi dette har til hevingskrav grunnet mislighold utover i kontraktsperioden. Også i disse tilfellene vil hevingskravets eksistens være Side 2 av 10
betinget av at misligholdet utvikler seg til å bli vesentlig. Dette kan tale for at fristen løper fra det tidspunkt kravet oppstod. På den annen side viser bl.a. brann-dommen at det er uten betydning at kravets karakter endres i løpet av misligholdsperioden. Saken gjaldt en mangle på en buss, og Høyesterett fant at kjøperen kunne ha gjort andre misligholdsbeføyelser gjeldende på misligholdstidspunktet. Om erstatningskrav forelå på dette tidspunktet var usikkert, men retten synes klart å forutsette at dette var uten betydning. Dette taler med tyngde for at fristen løper fra misligholdstidspunktet. Det er positivt å få frem argumenter for og mot. Mot dette kan det hevdes at begrunnelsen for foreldelsesreglene, dels hensynet til debitor, ikke rekker så langt at han skal ha vern i den forstand at fristen løper før hevingskravet i det hele tatt oppstod. Dette kan sammenlignes med forsinkelsestilfellene, som Hagstrøm mener løper fra vesentlighetstidspunktet. På den annen side kan det anføres at et hevingskrav er et pengekrav som oppstår ved misligholdstidspunktet som er betinget av at misligholdet blir vesentlig, sml. kausjonstilfellene. Også rettstekniske hensyn taler for denne løsningen, idet det vil være betydelig enklere å fastsette et tidspunkt misligholdet inntrådte, i stedet for å gå inn i en vurdering av når det ble vesentlig. Hensynet til klarhet og forutberegnelighet er i teorien fremhevet på dette området. Hevingskravet oppstår således fra det tidspunkt misligholdet oppstod. I vår sak betalte Peder det første avdraget i 2003, men ingen etter dette. Avtalen hadde årlige avdrag, slik at misligholdet inntrådte våren 2004. Konklusjonen er derfor at hevingskravet er foreldet, og at det i henhold til 24 medfører at Ole har tapt sin rett til oppfyllelse. Spørsmål 2 Se overfor under spm. 1. Den overordnede problemstillingen er hvilken betydning opplysningene i oppgaven kan ha for universitets krav om tilbakebetaling overfor Holm. Side 3 av 10
Det er positivt at kandidaten innledningsvis kort fastslår det rettslige grunnlag. Universitetet har krevd tilbakebetaling etter condictio indebiti. Spørsmålet om avtalerettslig ugyldighet som også er et tilbakebetalingsgrunnlag, gås det derfor ikke inn på. Siste setning er ikke nødvendig. Grei innføring om læren, bra å få frem at det er en helt konkret avveining slik kandidaten her gjør. Bra at kandidaten får frem korreksjons- og oppgjørshensynet. Språket kunne med fordel vært mer presist. Bra at kandidaten formulerer den rettslige vurderingen. Litt uklart hva kandidaten vil frem til. Kandidaten kunne ha vært tydeligere i formuleringen av at det skal gjøres en aktsomhetsvurdering. Condictio indebiti er en ulovfestet lære som under visse forutsetninger gir betaleren av en feilaktig utbetaling rett til å kreve tilbakesøking av erlagt beløp. Læren gir uttrykk for en rettslig standard, idet hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet, jfr. Rt-1985 Birgo-dommen. Dette er i rettspraksis og teori blitt utdypet til å bero på om de momenter som taler for at hensynet til korrigering må veie tyngre enn de som taler for at et oppgjør skal anses endelig. Spørsmålet blir dermed om hensynet til korreksjon i saken om feilutbetalingen av lønn til Holm veier tyngre enn hensynet til forutberegnelighet. I rettspraksis, blant annet CBK-dommen, og teori er det blitt fremhevet at partenes subjektive forhold etter omstendighetene kan ha vesentlig betydning. Universitetet kan ikke her subjektivt bebreides for å ha foretatt feilutbetalingen, dette er en relativt vanlig feil ved lønnsutbetalinger. Etter de konkrete omstendighetene kan det heller ikke bebreides for å ikke ha tatt et forbehold. På den annen side er det universitetet som forårsaker feilutbetalingen. Plassering av objektive feil kan ha betydning i vurderingen, jfr. Hagstrøm. Dette taler for at oppgjørshensynet veier tyngst i denne saken. Som ovenfor kunne det vært tydeligere at det må foretas en aktsomhetsvurdering. Dette kunne ha vært drøftet mer utfyllende. Lars burde nok ha kjent til opplysningen på lønnsslippen. En slik form for kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er forholdsvis vanlig. Utifra de Holm har på sin side verken objektivt eller subjektivt medvirket til feilutbetaling nummer én. Spørsmålet blir derfor om han burde ha reagert på feilutbetalingen. Dette kan ikke utledes av formuleringen på lønnsslippen i seg selv, til det er denne for kryptisk. Det korrekte lønnsoppgjøret ble imidlertid kunngjort på universitetets nettsider. I hvilken grad Holm burde ha lest på nettsidene, beror på om hvor ofte og hvor viktig informasjon Side 4 av 10
opplysninger som foreligger får kandidaten frem en grei drøftelse av dette, men legger nok litt lite vekt på Holms stilling som instituttleder. det er som legges ut der. Vanlig praksis er på den annen side å legge ut slik informasjon på intranettet der dette eksisterer, men faktum gir ikke her informasjon om verken internettsiden eller eksistensen av et intranett. Det er således vanskelig å si om Holm burde ha sjekket nettsiden. At han er leder for et institutt, kan likevel tale for at han bør holde seg oppdatert på slike forhold. På den annen side fikk han for mye utbetalt to måneder på rad. Dette medfører i alle fall, hensett til de konkrete omstendighetene, at han burde ha undersøkt rettmessigheten til utbetalingen. Dette taler for at korreksjonshensynet veier tyngst i denne saken. Bra å vise til relevant rettspraksis, særlig hvor det rettslige grunnlag i hovedsak utviklet gjennom praksis. Det er også bra at kandidaten knytter de anvendte dommene til det konkrete faktum i oppgaven. Siste setning er uklar, hva mener kandidaten med hvilken sak betalingen gjelder? I dommen om Søndre Borettslag, som gjaldt spørsmålet om tilbakesøking etter at borettslagets forretningsfører hadde betalt egen gjeld med lagets midler, synes Høyesterett å opprette en viss sondring mellom de tilfeller der det er betalt for mye og de tilfeller der det er betalt for noe betaleren ikke i det hele tatt var forpliktet til. Synspunktet er at korreksjonshensynet veier tyngre i de sistnevnte tilfellene. Hensett til vår sak dreier det seg om et for meget utbetalt beløp, som kan tale for at korreksjonshensynet ikke veier tungt i denne saken. CBK-dommen gjaldt spørsmålet om tilbakesøking etter feilaktig utbetaling av sertifikatlån. Retten la der vekt på at det var viktig med tillit til betalingssystemet, slik at oppgjørshensynet veide tungt. Dommen illustrerer at hvilken sak betalingen gjelder, har betydning for den konkrete vurderingen. Det kan riktignok hevdes at det er viktig med tillit til det offentlige, slik at oppgjørshensynet kan tale for at det ikke kan kreves tilbakesøking. Universitetet opptrer imidlertid her som en privat aktør, en arbeidsgiver, slik at dette argumentet ikke står seg. Bra at kandidaten vurderer kravets art. Det er imidlertid tale om en lønnsutbetaling, og her vil oppgjørshensynet veie tungt. Arbeidstakernes behov for kontanter er også begrunnelsen for motregningsforbudet i aml. 14-15. Dette styrkes av at Holm synes å bli hardt rammet dersom universitetet får medhold, jfr. hans økonomiske situasjon. At ikke bare ham, men også hele familien blir rammet, styrker dette inntrykket. Rettspraksis viser at oppgjørshensynet har betydning der Side 5 av 10
betalingsmottakere blir hardt rammet av et krav. Råfisklagdommen gjaldt tilbakesøking etter ulovlig ilagt avgift. Retten vektla der at det var tale om små beløp, som talte for at medlemmene ikke skulle få medhold i kravet sitt. Synspunktet må her modereres litt, for spørsmålet om det er et lite beløp må vurderes alt etter partene. For Holm som arbeidstaker er dette et betydningsfullt beløp, men det er ikke synderlig følbart for universitetet. Dette taler også for at oppgjørshensynet veier tyngst i denne saken. OK å ta med tidsmomentet, men det synes å gi liten veiledning i foreliggende sak. Det bør derfor drøftes kort og konsist. Her går det kort tid fra den første feilutbetalingen til feilutbetalingen oppdages, og tilbakesøkning kreves. Videre viser den ovenfor nevnte CBK-dommen at tid vil være et relevant moment. At oppgjørshensynet taler tyngre med den tiden som går, er også en legislativ betraktning som ligger bak foreldelsesloven. I vår sak reagerte universitetet umiddelbart etter at det oppdaget feilen, som taler for korreksjon. Heller ikke to måneder må anses for å være en lang periode. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at Holm har innrettet seg, sml. i CBK-dommen der sertifikateierne ikke hadde gjort det. Når det også er tale om en lønnsutbetaling, medfører dette at universitetet måtte ha reagert meget raskt. To måneder må slik sett etter omstendighetene likevel anses som lenge, som taler for at oppgjørshensynet veier tyngst. Bra å ha med virkningene. Kandidaten kunne også ha fått frem at Holm ikke har hatt noen berikelse. Det fremgår videre at pengene var medgått til vanlig forbruk. Det har vært alminnelig lære at det kun er berikelsen, og bare den berikelsen som er i behold på kravstidspunktet, som kan kreves tilbakebetalt. Mot dette kan det reises rettstekniske innvendinger, idet dette vil være vanskelig å fastslå. Nyere rettspraksis om spørsmålet om condictio indebiti i det hele tatt er oppfylt, kan også tolkes i retning av at man kan kreve tilbake hele feilutbetalingen. Kandidaten får frem mange momenter i besvarelsen, og drøfter disse tidvis bra. Momentene kunne med fordel vært drøftet mer i sammenheng og veies mot hverandre. Disse innvendingene er imidlertid ikke sterke nok til å fravike den alminnelige læren. Ved et medhold i kravet, vil ikke universitetet få tilbake pengene fordi Holm ikke sitter med noen berikelse. Spørsmål 3 Side 6 av 10
Tvistens parter er Marte Kirkerud og Aktiv Finans. Den overordnede problemstillingen er om Marte har rett til å motregne overfor Aktiv Finans med kravet mot Jan. På den tiden Marte erklærte motregning overfor Aktiv Finans med kravet mot Jan, stod ikke hovedkravet og motkravet mellom to parter. Det foreligger dermed ikke gjensidighet, slik at de alminnelige motregningsvilkårene ikke er oppfylt. Bra å få med dette rettsgrunnlaget og at bestemmelsen kan anvendes analogisk. Bra å slå fort fast at bestemmelsens vilkår er oppfylt ved å anvende ordlyden. Bra at kandidaten får med at motregning kan være avskåret på grunn av rettsmisbruk. Gjeldsbrevloven 26 gjør imidlertid unntak fra dette vilkåret, på nærmere angitte forutsetninger. Direkte gjelder bestemmelsen kun gjeldsbrev, men det er sikker rett at den kan benyttes analogisk for andre enkle pengekrav. Det er i vår sak klart at Marte vart eigar av lånekravet mot Jan før hun fekk veta om avhendingen til Aktiv Finans. Dette kan tyde på at Marte kan motregne med kravene. Aktiv Finans har imidlertid anført at motregningen anses som illojalt og derfor utelukket. Rettspraksis har helt klart åpnet for at motregning kan være utelukket der det foreligger rettsmisbruk. Premissene er imidlertid pragmatiske, og det er ikke gitt uttrykk for noen generell regel. Det må derfor ses hen til hvordan teorien har formulert spørsmålet. Det skal ifølge teorien vurderes konkret, men siden det er tale om et unntak fra de alminnelige reglene må det meget til før en slik anførsel skal føre frem. Lang og kronglete problemstilling. Dette kunne ha vært mer poengtert. Bra å ta med hensynene som begrunner regelen. Spørsmålet blir dermed om det at Marte vil motregne med et pantesikret krav gjør at dette tilfellet er så klart utenfor normalavveiningen av de hensyn som begrunner motregningsretten, at det ikke vil være rimelig å gi henne denne retten. Et hensyn som begrunner motregningsretten er at dette gir sikkerhet for kravene. I vår sak er hele kravet til Marte pantesikret, slik at dette hensynet ikke vil stå seg i noen særlig grad i denne vår sak. Dette taler for at det ikke vil være rimelig å gi Marte motregningsrett. Med andre ord er det bare hensynet til at det er en enkel oppgjørsmåte som kan begrunne motregning i dette tilfellet. Dette hensynet sikter primært til de tilfeller der gjensidighetsvilkåret er oppfylt, som kan tale for at det ikke Side 7 av 10
er rimelig å gi henne motregningsrett. Det er sikkerheten, og ikke at det er en enkel oppgjørsmåte, som begrunner unntaket i 26, jfr. Sæbø. Bra at kandidaten er tydelig på at AF har regress. På den annen side vil Aktiv Finans i dette tilfellet uansett ha regresskrav overfor Jan. Hans økonomiske situasjon synes å være stabil, saken hadde stilt seg noe annerledes om den hadde vært usikker. Dette taler for at det vil være rimelig å gi Marte motregningsrett i denne saken. Støtte for dette finner en i at motregning ikke er betinget av det konkrete behovet for oppgjørsmåten. At rettspraksis viser en streng tilbakeholdenhet med å anerkjenne motregning ut fra konkrete interesseavveininger, tyder på en regelbasert rettsanvendelse. Dette taler mot at en kan fastsette rettsmisbruk utelukkende fordi behovet ikke er tilstede. Det vil også medføre en rettsteknisk vanskelig praktikabel regel, hva som er tilstrekkelig behov er det vanskelig å si noe generelt om. Videre vil en nektelse av motregning i dette tilfellet medføre at man stenger for å motregne krav med tilstrekkelig sikkerhet helt generelt. Det synes å være lite rimelig å avskjære adgangen for de parter som i første omgang har sikret seg tilstrekkelig sikkerhet i fordringen. Motregningsretten kan derfor ikke anses utelukket grunnet rettsmisbruk. Kort og grei konklusjon som direkte svarer på hovedproblemstillingen. Konklusjonen er derfor at Marte har rett til å motregne overfor Aktiv Finans med kravet mot Jan. Spørsmål 4 Den overordnede problemstillingen er om Aktiv Finans har rett til å tre inn i Martes panterett i Jans hytte. Kort og poengtert Bra at kandidaten både identifiserer regress og subrogasjon. Det følger av alminnelige rettsgrunnsetninger at den som har dekket en annen manns forpliktelse, har et regresskrav, jfr. veifraktdommen. Aktiv Finans har derfor et regresskrav overfor Jan. Spørsmålet blir om det i tillegg til regressen kan tre inn i kravets sikkerhet Marte hadde overfor Jan etter cessio legis. Det er ansett som sikker rett at en intervensjonsbetaler i den Side 8 av 10
grad han hadde aktverdig grunn for interveneringen, trer inn i det opprinnelige kravet. Dette har ikke direkte overføringsverdi til vår sak, men det gir uttrykk for at det i disse tilfellene vil være rimelig at intervensjonsbetaleren trer inn i sikkerheten. Dette fordi regressdebitoren ellers ville ha opplevd en ubergrunnet fordel av at en annen har dekket hans forpliktelse, som jo i første omgang er til hans fordel. Bra at kandidaten bruker hensynene bak regelen. Disse legislative betraktningene har overføringsvedi til vår sak. Jan vil nyte en tilfeldig fordel om ikke Aktiv Finans får tre inn i panteretten. Og til forskjell fra intervensjonstilfellene, var dekningen av forpliktelsen ikke frivillig, men gjennom defensiv motregning. Det må derfor være enda rimeligere at Aktiv Finans trer inn i panteretten. Gbl. 25 gjelder direkte i forholdet mellom cesjonaren og debitor cessus, og medfører at cesjonaren overfor debitor cessus ikke får bedre rettigheter enn cedenten. Poenget her i denne henseende er at bestemmelsen bygger på en likhetstanke også mellom cedenten og cesjonaren. Når debitor cessus motregner overfor cesjonaren med et krav som debitor cessus har overfor cedenten, må denne likhetstanken medføre at cesjonaren i regressomgangen får de rettigheter som lå i fordringen mellom debitor cessus og cedenten. Inntrykket forsterkes videre av panteloven 1-12, annet ledd. Etter denne bestemmelsen har den som har stilt dekning gjennom pantestillelse, har et krav om subrogasjon i pantesikkerheten til de andre som har stilt pant. Dette vil ha en overføringsverdi til vår sak. Poenget er også her at det vil være rimelig at den som har dekket mer enn det interne rettsforholdet tilsa, skal få tre inn i den øvrige sikkerheten som er stilt. Dette må gjelde enda mer for Aktiv Finans. I motsetning til pantobjektet skulle ikke Aktiv Finans betale forpliktelsen, verken gjennom direkteskyld eller garantistillelse. Selskapet har heller ikke gitt noen uttrykkelig aksept for en slik risiko. Og når Jan i motsatt fall vil få en tilfeldig og lite rimelig fordel, taler dette med tyngde for at Aktiv Finans kan tre inn i panteretten. Konklusjonen er derfor at Aktiv Finans har rett til å tre inn i Martes panterett i Jans hytte. Side 9 av 10
Side 10 av 10