Forelesning pengekravsrett

Transkript

1 Forelesning pengekravsrett - Om fellesheftelse, motregning og tilbakesøking Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven

2

3 Læringskrav Samskyld og regress Hovedspørsmål i kausjonsretten Motregning Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøking Foreldelse (i morgen)

4 Rettslig plassering Hva er innholdet i betalingsforpliktelser? Fastlegges ofte med utgangspunkt i regler utenfor pengekravsretten (erstatning, kontrakt osv.) Pengekravsretten: renter, tidspunkt, samskyld og regress Hvordan skal betalingsforpliktelser oppfylles? Sted, betalingsmidler, oppfyllelsesmåte, herunder spørsmål om motregning Bortfall av betalingsforpliktelser Foreldelse (passivitet, reklamasjon mv. i obligasjonsrett I) Korreksjon av feil betalingsoppgjør Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøking

5 Opplegg og formål Konkretisere de pengekravsrettslige problemstillingene Eksempler, oppgaver, gjennomgang av dommer Trekke linjene til obligasjonsrett I Ikke en uttømmende gjennomgang av paragrafer og regler Må lese på egenhånd

6 Samskyld og regress

7 Samskyld og regress problemstillingene kreditor Debitor A Hva kan kreditor kreve når, av hvem? - Er kravet mot debitor A og debitor B samme krav? - Kan han kreve hele beløpet av begge debitorer, eller bare en andel av hver? - Må kreditor gå på en bestemt debitor først? Regress Når og på hvilke vilkår kan innfriende debitor kreve øvrige debitorer for hele eller deler av det betalte beløp? Debitor B

8 Heftelsesformer Solidarisk ansvar Debitorene hefter «en for alle, alle for en» Kreditor kan velge å kreve en av debitorene for hele beløpet (men ikke begge) Prinsipalt eller subsidiært Kausjonisten er subsidiært solidarisk ansvarlig Delt ansvar (pro rata) Debitorene hefter for en andel hver Kreditor kan bare kreve den enkelte debitoren for sin andel

9 Rt s. 664 Er kravet mot A og B samme krav? (Er A og B samskyldnere?) Krav om prisavslag etter avhl Selger Kjøper «Når først selger har et krav mot sin hjemmelsmann, kan altså kjøperen, uavhengig av hva den umiddelbare selger selv gjør, velge å forfølge dette kravet direkte, fremfor å holde seg til sin egen selger. Det dreier seg med andre ord om ett og samme krav. Når kjøperen i et slikt tilfelle velger å holde seg til sin kontraktspart fremfor å forfølge dennes krav mot sin hjemmelsmann, kan jeg vanskelig se at ikke både selger nr. 1 og selger nr. 2 «hefter» overfor kjøperen som «fordringshaver».» Kunne fremmet kravet direkte mot tidligere eier etter avhl Tidligere eier

10 Rt s. 231 (Ditten-dommen) Må kreditor gå på en av debitorene først? Byggherre Oslo kommune mangelfull utførelse av entreprisen (?) Krav om erstatning for mangelfull byggeledelse Entreprenør Aker «Dersom det begås feil ved utførelsen av byggearbeidene, vil det være tale om skade som er entreprenørens egen risiko. Entreprenøren har i slike tilfeller en plikt overfor byggherren til å foreta nødvendig utbedring for å levere kontraktsmessig ytelse. Før byggherren har utnyttet sin rett til å kreve utbedring, har han ikke lidt noe tap og vil således ikke kunne kreve erstatning. Jeg finner på dette grunnlag at byggelederens erstatningsansvar etter kontrakten med byggherren må være subsidiært i forhold til den utbedringsplikt som entreprenøren har i henhold til de bestemmelser som jeg har nevnt.» Rådgivende ingeniør Berdal Strømme

11 Rt s. 231 (forts.) Hvilken heftelsesform gjelder? - pga. konklusjonen kom spørsmålet ikke på spissen «Foranlediget av prosedyren nevner jeg til slutt følgende: Berdal Strømme og hjelpeintervenienten har fremhevet at det i forhold til entreprenøren skjer en identifikasjon mellom byggherren og hans rådgivere, derunder også byggelederen. De har anført at dette bør innebære at et eventuelt fellesansvar for entreprenør og rådgivende ingeniør bare blir et pro rataansvar ("delt ansvar") og ikke et solidaransvar, med andre ord et begrenset ansvar for den rådgivende ingeniør. De har i den sammenheng henvist til at det i dansk rett, ved anvendelse av pkt i De almindelige bestemmelser for teknisk rådgivning og bistand, ABR 89, er gjennomført et pro rataansvar. Rådgiveren hefter kun "for så stor del af klientens tab, som svarer til den del af den samlede skyld, der er udvist af rådgiveren". I de norske standardbestemmelser er det imidlertid ingen slik ansvarsbegrensing. Slik jeg ser saken, er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmålet.»

12 Kjøp av bolig hvor salgsoppgaven opplyste om to hybler for utleie i underetasjen. Viser seg at hyblene ikke er godkjente for utleie. Krav om prisavslag etter avhl. for feil opplysninger Selger Kjøper Er krav om prisavslag etter avhl. og krav om erstatning etter profesjonsansvaret samme krav, slik at selger og eiendomsmegler er samskyldnere? Er eiendomsmeglers ansvar subsidiært? Hvis samskyld, hvilken form? Får skl. 5-3 anvendelse når kravene har grunnlag hhv. i og utenfor kontrakt? Profesjonsansvar for feil opplysninger Eiendomsmegler

13 Rt s. 870 «Vår sak gjelder om megler har et prinsipalt solidaransvar med selger overfor kjøper - et ansvar utenfor kontrakt - og jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på om kjøpers krav mot selger var et krav om prisavslag eller erstatning... Det er ikke tvilsomt at kravet mot megleren gjelder det samme pengekravet som kjøper fremsatte mot selger, og at kravet i relasjon til begge skyldes at leilighetene i kjelleren og på loftet ikke var godkjent som separate boenheter.»

14 «Den ankende part har gjort gjeldende at kjøper plikter først å gå på selger etter avhendingslovens regler, slik at megler bare hefter subsidiært - i tid utsatt - for krav som selger også er ansvarlig for. For slike krav kan kjøper bare holde megleren ansvarlig når det er klarlagt at selgeren ikke betaler. Det er anført at skadeserstatningsloven 5-3 bare gjelder når flere er ansvarlige utenfor kontrakt, at det kreves lovhjemmel for å holde megler prinsipalt solidarisk ansvarlig med selger, og at slik hjemmel ikke finnes.»

15 «Jeg kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for at meglerens ansvar bør være subsidiært i forhold til selgerens. Når en megler har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, kan jeg ikke se at det er avgjørende argumenter mot at han skal hefte prinsipalt solidarisk overfor kjøper.»

16 Rt s. 870 oppsummering Er erstatningskravet mot eiendomsmegleren og prisavslagskravet mot selger samme krav? ja Må kjøper gå på selgeren først? nei Hvilken heftelsesform gjelder? prinsipalt solidarisk ansvar Gjelder som hovedregel også utenfor lovfestede tilfeller

17 Forholdet kreditor debitorene Oppsummering Er kravet mot A og B samme krav? Beror på grunnlaget Eks. lån som er tatt opp sammen Men ikke utelukket at samme krav selv om grunnlagene er forskjellige DCFR III.-4:103 (3) The fact that the debtors are not liable on the same terms or grounds does not prevent solidarity. Kan kreditor kreve både A og B for det fulle beløpet? Hvilken heftelsesform gjelder? Beror på grunnlaget Avtale Erstatning: skl. 5-3 nr. 1, solidaransvar Eierseksjonsloven 30, pro rata Når ikke annet følger av grunnlaget: solidaransvar Må kreditor gå på en av debitorene først? Beror på grunnlaget Når ikke annet følger av grunnlaget: prinsipalt solidaransvar

18 Regress kreditor Debitor A Debitor B Regress Når og på hvilke vilkår kan A kreve B for hele eller deler av det betalte beløp? - Har A krav på regress, og i såfall med hvilket beløp? - Trer A inn i kreditors pantesikkerhet mv.? - Kan B gjøre gjeldende samme innsigelser i forhold til A som han kunne gjort gjeldende overfor kreditor?

19 Hensyn Rt s. 870 «Når skyldnere er solidarisk ansvarlige, er retten til regress et naturlig - og nødvendig - supplement, som gjør det mulig å plassere byrden der den bør være ut fra forholdene mellom de ansvarlige og omstendighetene for øvrig, uavhengig av hvem som tilfeldigvis tar ansvaret overfor skadelidte.»

20 Grunnlag for å kreve regress Avtale Skadeserstatningsloven 5-3 nr. 2 «I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreising kan gjøre krav gjeldende mot andre ansvarlige, avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.» Gjeldsbrevloven 2 (2) Rt s. 1029, HR A, «det følger av alminnelige rettsgrunnsetninger at den som har dekket en annens forpliktelse, normalt og som utgangspunkt, har et regresskrav i behold. Det er avskjæring av regress som krever særskilt hjemmel.»

21 HR A - regress eller erstatning? Krav om prisavslag etter avhl. for feil opplysninger om boligens areal Kjøper av ny bolig Utbygger Kan utbygger kreve dekket utbetalingene av prisavslag til kjøper av arkitekten? Denne saken løses etter reglene om erstatning. Spørsmålet var om vilkåret om økonomisk tap var oppfylt. Arkitekt

22 Regress ved ansvar pro rata Hvor mye kan kreditor kreve av A og B? Sameier A Sameiebrøk ½ Vedtektene: A skal dekke 2/3 og B 1/3 av felleskostnadene Kreditor Krav: kroner Hvordan blir regressoppgjøret mellom A og B? Rettslig grunnlag: eierseksjonsloven 29 og 30 Sameier B Sameiebrøk 1/2

23 Regress ved solidaransvar

24 Regressoppgjøret Gbl. 2 (2) og (3) Prinsipalt pro rata, subsidiært solidarisk Skl. 5-3 nr. 2 Skjønnsmessig vurdering av hva hver enkelt skal svare for Ulovfestet grunnlag Skjønnsmessig vurdering i samsvar med skl. 5-3, jf. Rt s. 870

25 Rt s «Ved denne vurderingen står de enkelte implisertes skyld sentralt. I den sammenheng vil det være et viktig moment at selgeren ofte ikke kan bebreides for at taksten oppgir et uriktig boligareal. Som i vår sak er det i disse sakene takstmannens uaktsomme opptreden som fremstår som det dominerende trekket i saksforholdet - det er kort sagt takstmannen som har forårsaket saken.»

26 Cessio legis Subrogasjon Debitor A Kreditor Kan A tre inn eventuelle panterettigheter, garantier e.l. som gjelder i relasjonen mellom kreditor og debitor B? - Finansavtaleloven 70 for kausjon - DCFR III.-4:107 (2) Pant, garanti e.l. Debitor B

27 Krav til reklamasjon, undersøkelsesplikt mv. Debitor A Kan A gjøre gjeldende samme innsigelser overfor A som han kunne i forholdet til kreditor? Kreditor Debitor B

28 Hr A Gjeldende forsikringsselskap A (Møretrygd) Forsikringstaker Kan B gjøre gjeldende overfor A at fristen etter forsikringsavtaleloven 8-5 ikke er overholdt? Krav til melding etter forsikringsavtaleloven 8-5 Tidligere forsikringsselskap B (Protector)

29 Slik jeg ser det, er det naturlig å forstå formuleringen «som har dekket en annens forpliktelse» slik at det som et utgangspunkt ikke kreves noe mer enn at den ene part har dekket noe den annen skulle ha betalt. I saken her ville det innebære at Møretrygd - «normalt og som utgangspunkt» - ville ha krav på å få dekket sitt utlegg fra Protector dersom Protector var det selskapet som rettelig skulle ha betalt sikredes krav. Protector har imidlertid gjort gjeldende at «dekket en annens forpliktelse» må forstås slik at alle forsikringsrettslige innsigelser selskapet kunne gjort gjeldende overfor forsikringstakeren, er i behold også overfor Møretrygd som regresskreditor. Synspunktet grunngis særlig med at Møretrygd må anses å ha trådt inn i forsikringstakerens krav. Møretrygd kan derfor, hevdes det, ikke få noen større rett enn det Festeteknikk hadde som sikret etter forsikringen. Jeg peker videre på at den løsningen Protector tar til orde for, lett ville sperre for regress i forsikringsforhold i situasjoner som i saken her, siden sikrede ofte ikke vil ha noen egentlig oppfordring til å melde skaden til andre enn det selskapet hvor han nå er forsikret. Avskjæring av regressadgangen på grunn av manglende melding fra sikrede kan medføre at et selskap endelig måtte bære et utlegg som rettelig skulle vært dekket av et annet selskap. Konklusjonen er etter dette at et forsikringsselskap ikke kan gjøre gjeldende innsigelser etter fal 8-5 overfor et annet selskaps regresskrav.

30 Regressoppgjøret oppsummering Regress som ulovfestet prinsipp det er avskjæring av regress som krever grunnlag Oppgjøret fastsettes skjønnsmessig der særlig graden av skyld har stor betydning Den betalende skyldner kan normalt tre inn i panteretter og andre sikkerheter Den ikke-betalende skyldneren kan ikke nødvendigvis påberope seg de samme innsigelser som han kunne overfor kreditor Krav om regress står på egne ben, og er noe annet enn inntreden i en annens krav

31 Motregning

32 Kreditor A Krav 500 kroner Debitor B Debitor A Krav 500 kroner Kreditor B Tvungen og frivillig motregning Defensiv og offensiv motregning Oppgjør skjer ved motregningserklæring Motkrav og hovedkrav Hvis A erklærer motregning: A s krav er motkrav og B s krav er hovedkrav A er motregner og B er hoveddebitor

33 Vilkår for tvungen motregning Motkravet må være forfalt Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet Gjensidighet (samme parter): Identifikasjon mellom mor- og datterselskap? Nei, se Rt s. 21 og Rt s Se også Rt s. 343 om at folketrygden er en særskilt kreditor atskilt fra staten Komputabilitet

34 Gjensidighetsvilkåret - Motregning ved overdragelse av krav Enkle fordringer Gbl 25 og 26 Debitor beholder den motregningsretten han kunne regne med å ha før han fikk kjennskap til at hovedfordringen var overdratt. Begrensningene i motregningsretten gjelder ikke for konnekse krav. Omsetningsgjeldsbrev Gbl. 18

35 Innskrenket motregningsrett Visse fordringer er beskyttet mot tvungen motregning, som regel begrunnet med «kontanthensynet». Arbeidsmiljøl (2) (Rt s. 1650) finansavtalel. 29 (kan fravikes ved avtale utenfor forbrukerforhold, se Rt s. 883)

36 Motregning med foreldede fordringer Foreldelsesloven 26 En foreldet fordring kan brukes til motregning såfremt «denne rett er avtalt», eller «det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet» De alminnelige vilkår for motregning må i tillegg være til stede.

37 Oppgave I februar 2018 låner Peder Ås kroner av Marte Kirkerud, med forfall 1. desember I mars kjøper Peder Ås bilen til Marte Kirkerud for kroner. I april bryter bilen sammen. Peder Ås krever erstatning fra Marte Kirkerud på kroner. Marte hevder det ikke er grunnlag for erstatning, da bilen er solgt «som den er». Medio mai erklærer Peder Ås motregning og anser dermed lånet for oppgjort. 1) Er vilkårene for motregning til stede? 2) Har det betydning for motregningsretten om lånet er i svenske kroner? 3) Har det betydning for motregningsretten om bilen er brukt i Martes forretningsvirksomhet som omreisende foredragsholder? 4) Har det betydning for motregningsretten om lånet er et fastrentelån?

38 Peder Erstatning kroner Motkrav Marte Lån kroner hovedkravet Er motkravet forfalt? Ja, forfaller ved påkrav, gbl. 5 Er frigjøringstiden for hovedkravet kommet? Ja, debitor kan betale når han vil, gbl. 5 og finansavtaleloven 53 Gjelder også fastrentelån, men må evt. betale rentedifferansen, jf. finansavtaleloven 54 Foreligger det gjensidighet Ikke hvis det ene kravet står mellom Peder og Marte og det andre mellom Peder og Martes selskap Er fordringene komputable? Ja, også hvis de er i forskjellig valuta, jf. gbl. 7

39 Tilbakesøking

40 Problemstilling og hensyn Hvis A har betalt til B uten at det foreligger en betalingsforpliktelse, kan A kreve pengene tilbake? Årsaker til betaling uten betalingsplikt Tekniske eller menneskelige feil Villfarelse om betalingspliktens eksistens eller omfang Tvang, utnyttelse mv. Grunnleggende hensyn Korreksjonshensyn og oppgjørshensyn

41 Grunnlag for tilbakesøking Lov Eks. folketrygdloven Erstatningsrettslige regler Kontraktsrettslige regler, for eksempel heving Condictio indebiti Læren om tilbakebetaling ved villfarelse om betalingspliktens eksistens eller omfang Tilbakesøking på friere grunnlag basert på rimelighetsbetraktninger

42 Momenter i rimelighetsvurderingen Partenes subjektive forhold Ligger det en straffbar handling bak? Objektive feil Partenes profesjonalitet Forbehold: Er forbehold tatt? Burde forbehold ha vært tatt? Tidsmomentet: Fra betalingen, fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget

43 Flere momenter Rettslig eller faktisk villfarelse Graden av betalingspress Gjelder feilen forpliktelsens eksistens eller dens omfang?

44 Rt s. 290 Reder Utbetaling under forsikringen Forsikringsselskap Kunne forsikringsselskapet kreve tilbakebetaling da man fant ut at det var rederen som hadde senket skipet? Panthaver Bergen bank

45 Det er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. På denne bakgrunn kan jeg i det foreliggende tilfelle ikke se at oppgjørshensynet kan ha mer enn en nokså begrenset vekt. Mot dette hensynet må veies at Kystskipsassuransen mente seg rettslig forpliktet til å betale, og at utbetalingen til de to ankende parter skyldtes forsikringstakerens forbryterske forhold. Ved denne avveining er jeg kommet til at de beste grunner må tale for å pålegge Bergen Bank og Wilson å tilbakebetale de mottatte beløp.

46 Kan skyldneren kreve betaling av foreldet krav tilbakebetalt? Som hovedregel, nei Bred enighet i teorien Slik også UNIDROIT art , DCFR III. 7:501 (2) og CESL artikkel 185 nr. 2 Mulig unntak når skyldneren er uvitende om foreldelsen, og fordringshaveren kan bebreides Eks.: Kan være i strid med god inkassoskikk å inndrive foreldede krav

47 Tilbakebetaling og menneskehandel Peder Ås «kjøper» Marte Kirkerud som ledd i menneskehandel. Marte Kirkerud tvinges til å prostituere seg. Peder Ås tar alle inntektene. Kan Marte Kirkerud kreve inntektene fra prostitusjonsvirksomheten tilbakebetalt? Tilbakebetaling etter reglene om erstatning eller restitusjon? Har det betydning at avtaler om prostitusjon strider mot lov og ærbarhet og ikke kan fullbyrdes gjennom domstolene? Har det betydning at pengene stammer fra samfunnsskadelig og uønsket virksomhet? Har det betydning at pengene kan inndras som ledd i straffeforfølgningen?

48 HR A Jeg ser først på spørsmålet om E og F har krav på tilbakebetaling fra A og B, og om G har krav på tilbakebetaling fra D. Det er anført to alternative grunnlag for kravene: Prinsipalt at mottakerne er erstatningsansvarlige for beløpene, og subsidiært at beløpene skal restitueres. Etter mitt syn er det mest nærliggende å basere kravene på ulovfestede obligasjonsrettslige prinsipper om restitusjon av ytelser som er gitt uten å være forpliktet til det. I motsetning til erstatningsansvaret, som skal dekke skadelidtes økonomiske tap, eller - i noen tilfelle - skadevolders berikelse, dreier det seg her om tilbakeføring av verdier som mottakeren ikke var berettiget til.

49 Også læren om restitusjonsforpliktelser ved condictio indebiti gir støtte for at de fornærmede kan kreve restitusjon. Hagstrøm, «Obligasjonsrett» 2. utgave side 700, viser til at en ytelse ut fra en feilaktig pliktforestilling vil kunne ha til følge at ugyldighetsreglene i avtaleloven 30 og 33 får anvendelse - «direkte eller analogisk - alt etter om man vil karakterisere oppfyllelseshandlingen som en 'viljeserklæring' i avtalelovens forstand eller ikke». På side 705 uttaler han: «Et moment i yterens favør er det naturligvis at mottakeren burde ha forstått at han ikke hadde krav på det som ble ytet. I mer graverende tilfelle av denne art der mottakeren har skjønt at betalingen berodde på en feil, vil det kunne stride mot redelighet eller god tro at han krever å få beholde det som han har mottatt, jf. avtaleloven 33. Da vil det uten videre foreligge et tilbakesøkningskrav....» Utgangspunktet er altså at de fornærmede har krav på restitusjon av pengene som er tatt fra dem.

50 Også læren om restitusjonsforpliktelser ved condictio indebiti gir støtte for at de fornærmede kan kreve restitusjon. Hagstrøm, «Obligasjonsrett» 2. utgave side 700, viser til at en ytelse ut fra en feilaktig pliktforestilling vil kunne ha til følge at ugyldighetsreglene i avtaleloven 30 og 33 får anvendelse - «direkte eller analogisk - alt etter om man vil karakterisere oppfyllelseshandlingen som en 'viljeserklæring' i avtalelovens forstand eller ikke». På side 705 uttaler han: «Et moment i yterens favør er det naturligvis at mottakeren burde ha forstått at han ikke hadde krav på det som ble ytet. I mer graverende tilfelle av denne art der mottakeren har skjønt at betalingen berodde på en feil, vil det kunne stride mot redelighet eller god tro at han krever å få beholde det som han har mottatt, jf. avtaleloven 33. Da vil det uten videre foreligge et tilbakesøkningskrav....» Utgangspunktet er altså at de fornærmede har krav på restitusjon av pengene som er tatt fra dem.

51 Har det betydning at avtaler om prostitusjon strider mot lov og ærbarhet? «Jeg viser først til at kravene ikke gjelder oppfyllelse av en avtale med ulovlig eller støtende innhold. Videre peker jeg på at salg av seksuelle tjenester ikke er ulovlig».

52 Har det betydning at pengene stammer fra samfunnsskadelig og uønsket virksomhet? Et sentralt moment er at inntektene er opptjent som ledd i menneskehandel. I Rt avsnitt 21 viste førstvoterende til at «utnytting kan også skje til andre føremål, så som tvangsarbeid eller tvangstenester, medrekna tigging, til krigstenester i framande land og til fjerning av vedkomande sine organ». Dette underbygger etter mitt syn at det er inngrepet i den personlige frihet og integritet - og ikke prostitusjonen - som står i forgrunnen ved vurderingen av om de fornærmedes krav har rettslig vern. Jeg kan ikke se at konvensjonsbestemmelsene kan tolkes slik at de forutsetter vern for inntekter i en situasjon som foreligger i vår sak. Men konvensjonsbestemmelsene gir generell støtte for at ofre for menneskehandel skal ha et reelt og godt vern mot økonomisk tap som de påføres.

53 Har det betydning at pengene kan inndras som ledd i straffeforfølgningen? «Det kan hevdes at den samfunnsmessige interessen i at bakmennene ikke skal beholde utbyttet av virksomheten, er ivaretatt av straffelovens bestemmelser om inndragning. I vår sak er imidlertid inndragning ikke foretatt - etter det opplyste av kapasitetsmessige årsaker. Uansett er det etter mitt syn et selvstendig reelt hensyn at det vil være urimelig og i dårlig sammenheng med ønsket om å beskytte ofre for menneskehandel, dersom de skulle være avskåret fra å kreve opparbeidete inntekter tilbake fra bakmennene og hallikene.»

54 Konklusjon «Jeg er etter dette kommet til at A og B plikter å tilbakebetale det de mottok fra E og F, og at de er solidarisk ansvarlige for disse kravene.»

55 Rt s. 678 Psykolog NAV Krav om tilbakebetaling av ca. 13,5 millioner, jf. ftrl a Vedtak med krav om betaling Klage på vedtak Avtale om motregning i fremtidige refusjonskrav Ny avtale om motregning Signerer «gjeldsbrev» (Foreldelsesfristen for tilbakebetalingskravet er utløpt) Stevning med påstand om at NAV s krav er foreldet

56 Rt s. 678 Tilbakebetaling ved utbetaling uten rettslig forpliktelse Krav til gjeldsbrev (10 års foreldelsesfrist) Avbrytelse av foreldelsesfristen ved erkjennelse Avtale om å forskyve oppfyllelsestidspunktet Motregning med foreldede fordringer

57 Rt s. 678 motregning med foreldede fordringer Problemstillingen er «om nedbetalingsavtalen som ble inngått 3. april 2009, gir staten motregningsrett som faller inn under 26 bokstav a, og om avtalen i så fall også gir rett til å motregne med tilbakebetalingskrav som allerede var foreldet da avtalen ble inngått.» «Det kan nok sies å ha formodningen mot seg at A skulle akseptere motregning med krav som han både bestred og mente var foreldet. Men i april 2009 måtte det være klart for A at foreldelse var en problemstilling i saken. Jeg mener at man da må falle tilbake på det alminnelige prinsipp om at hver part bærer risikoen for sine egne forutsetninger, og at det måtte ha vært opp til A å få det inn i avtalen dersom han mente at den ikke skulle gjelde for tilbakebetalingskrav som etter hans syn allerede var foreldet.»

58 Rt s. 678 Foreldelsesloven 26 bokstav a må forstås slik at det er Tilstrekkelig med en generell avtale om motregningsrett ikke nødvendig med en avtale om motregning med foreldede fordringer En avtale om motregning «vekker til live» fordringer mellom de samme to parter, som allerede er foreldet. Innebærer forskjellsbehandling av ulike typer av nedbetalingsavtaler

59 Kahoot.it