SAGLI MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAGLI MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 12.9.2016 Brennakonsult Ivar Brenna

Innholdsfortegnelse MÅL OG RAMMER.3 1 INNLEDNING 3 1.1. Bakgrunn.3 1.2. Formål med planarbeidet 4 1.3. Strategi og utredning 5 1.4. Tiltakshaver.5 2 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET..5 2.1. Aktuelle lover 5 2.2. Aktuelle forskrifter..6 2.3. Aktuelle retningslinjer..6 2.4. Aktuelle kommunale planer....6 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING.. 6 3.1. Planprosess 6 3.2. Konsekvensutredning 7 3.3. Risiko- og sårbarhetsanalyse.7 3.4. Offentlig informasjon og medvirkning 7 3.5. Framdrift.. 7 4 PLANOMRÅDET.8 4.1. Områdebeskrivelse.8 4.2. Eierforhold 10 4.3. Dagens situasjon 11 4.4. Grunnforhold. 11 4.5. Planstatus.11 5 FORSLAG OG ALTERNATIVER 10 6 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV..11 6.1. Miljø.. 11 6.1.1. Landskap.... 11 6.1.2. Kulturminner og kulturmiljø.11 6.1.3. Naturmangfold 11 6.1.4. Støv..12 6.1.5. Støy..12 6.1.6. Rystelser... 12 6.1.7. Grunnvann, vassdrag og avrenning. 13 6.1.8. Landbruk. 13 6.2. Samfunn.14 6.2.1. Friluftsliv og nærmiljø 14 6.2.2. Transport og trafikk 14 6.2.3. Sysselsetting 14 6.2.4. Behov for masse 14 6.2.5. Befolkningens helse 15 6.2.6. Barn og unges interesser..15 6.2.7. Samfunnssikkerhet og beredskap..15 7 REGULERINGSPLAN 15 8 DRIFTSPLAN.16 IBR 12.9.2016 Side 2

MÅL OG RAMMER 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Tiltaket omfatter utvidelse av eksisterende massetak. Eksisterende uttak skjer i henhold til gjeldende reguleringsplan. Første utgave av reguleringsplan, 9501 Sagli, ble vedtatt 30.11.2000. Det ble foretatt en mindre vesentlig endring, vedtatt i planutvalget 24.06.2004, 9501 B Sagli. Videre uttak av fjellmasser gjør det nødvendig å regulere om deler av gjeldende reguleringsplan og regulere nye arealer til massetak, steinbrudd. Tiltakshaver har også planer om å utvide sin virksomhet til å omfatte mottak og behandling av trematerialer samt eventuelt andre ikke forurensede fraksjoner for sortering og videre levering. Sagli Grus AS har i dag en virksomhet som omfatter salg av ca. 150 000 tonn ferdig fjellmasse pr. år og mottak av jord og fjellmasser på ca. 150 000 m³ pr. år. I tillegg benyttes bilparken i drift og vedlikehold av offentlige og private veger. Beliggenhet Massetaket ligger i Kongsvinger kommune, inntil fv. 367 ca. 9 km fra Kongsvinger by og ca. 3,5 km fra E16 (Skinnarbøl). Kartutsnitt Kongsvinger IBR 12.9.2016 Side 3

Gjeldende reguleringsplan Driften av massetaket skjer i henhold til reguleringsplan 9501 B Sagli, som vil bli opphevet når ny plan blir vedtatt. Reguleringsplan 9501 B Sagli 1.2. Formål med planarbeidet Uttak av fjellmasser har i dagens uttaksretning kommet til grensene for regulert uttaksområde og for å sikre framtidig drift er det nødvendig å gjennomføre en ny planprosess for utvidelse av reguleringsplanen. For å få til en formålstjenlig utvidelse av uttaksområdet er det nødvendig å erverve grunn fra naboeiendommen gnr. 5, bnr. Bnr. 3 tilhørende Kongsvinger kommune. Det er enighet med Kongsvinger kommune om kjøp av grunn til utvidelsen. IBR 12.9.2016 Side 4

I tillegg til utvidelse av uttaksområde for fjellmasser og løsmasser, skal det legges til rette for annen virksomhet på områder hvor uttak av masser er sluttført og mottak av jordmasser skjer i dag. Annen virksomhet omfatter mottak og behandling av betong, brukt asfalt og trevirke. Eksisterende landbrukseiendom, tilhørende Kjell Arne Sagli ønskes omdisponert fra landbruk til uttak av sandressurser og boligformål. 1.3. Utredningsplikt Gjeldende uttak av fjellmasser skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. Utvidelse av uttaksområdet bør være i et slikt omfang at driften av massetaket sikres i minst 50 år framover. For å sikre en slik drift må uttaket omfatte mer enn 2,0 mill. m³ fast fjellmasse. Ved tilrettelegging for uttak av over 2,0 mill. m³ fjellmasser, kommer tiltaket inn under bestemmelsene i Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, 2 planer som skal konsekvensutredes. Konsekvensutredning av tiltaket må derfor gjennomføres som en del av planprosessen. 1.4. Tiltakshaver Tiltakshaver er Sagli Grus AS ved Kjell Arne Sagli. Sagli Grus AS står som kjøper av nødvendig grunn til utvidelse mens resten av arealet innenfor planlagt regulert område eies av Kjell Arne Sagli. 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nedenfor gis en oversikt over aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer og kommunale planer som inngår i rammebetingelsene for planarbeidet. 2.1. Aktuelle lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.juni 2008 Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til lovens bestemmelser. Forholdet til landbruksformålet blir avklart gjennom denne behandlingen. Lov om erverv og uttak av mineralske ressurser (mineralloven) Loven regulerer komersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Lov om vern mot forurensning og om avfall av 13. mars 1981 Gjennom forurensningsforskriften kap 30 reguleres dette tiltaket. Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 Lovens formål er at naturen med dens biologiske og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Tiltaket skal vurderes ut denne loven. Lov om vassdrag og grunnvann av 1. januar 2001 Forholdet til grunnvann og eventuelt utslipp til vassdrag må synliggjøres i planprosessen. Lov om kulturminner av 15. februar 1979 Konsekvensutredningen skal avklare tiltakets forhold til både lokale og nasjonale kulturminner og kulturmiljøer og komme med forslag til eventuelle tiltak for å redusere eventuelle ulemper. IBR 12.9.2016 Side 5

Lov om friluftslivet av 1. juli 1957 Utredningen skal vurdere tiltakets påvirkning på lokalsamfunnets bruk av området i friluftsammenheng og foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Lov om folkehelsearbeid av 24.juni 2011 (folkehelseloven) Tiltaket med etablering av et massetak i et tidligere uberørt skogområde skaper nye forutsetninger for tilstøtende befolkning og det må utredes hvilken påvirkning dette har med tanke på støy, støv utsyn. De helsemessige forhold som dette medfører må vurderes. 2.2. Aktuelle forskrifter Forskrift om konsekvensutredninger Forskriften gir klare føringer for behandling av massetak i omfang som er aktuelt i dette tilfellet og nødvendige utredninger må gjennomføres. Forurensningsforskriften I følge forurensningsforskriftens kap 30 skal tiltak følge kravene i forurensningslovens 11. Mottak og behandling av betong av forurensningsforskriftens 36. 2.3. Aktuelle retningslinjer Statlige planretningslinjer for bolig-, og transportplanlegging (26.sept.2014) Alle nye tiltak skal vurderes opp mot disse statlige retningslinjene med tanke på å redusere transport i størst mulig omfang, dette skal inngå i konsekvensutredningen. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2012 Støy er et svært viktig tema som kan ha stor betydning for tilstøtende bebyggelse og en egen utredning med støysonekart må inngå i konsekvensutredningen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko knyttes til uønskede hendelser dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø 2.4. Aktuelle kommunale planer I gjeldende kommuneplanen for Kongsvinger kommune er dagens uttak vist som masseuttak. Utvidelse av uttaksområde er definert som LNF-A1 område og vil bli behandlet gjennom denne prosessen. 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1. Planprosess Planprosessen er lagt opp etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Loven innebærer at det som ledd i kunngjøringen av oppstart av planarbeid, utarbeides et forslag til planprogram som samtidig legges ut til offentlig ettersyn, 4-1. Planprogrammet skal klargjøre rammer og premisser for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal beskrives/belyses nærmere i planforslaget. Planprogrammet revideres etter offentlig ettersyn etter vurdering av innkomne høringsuttalelser. Kongsvinger kommune fastsetter planprogrammet. Det vedtatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av planforslaget. Deretter følger utarbeidelse av planforslag med plankart og bestemmelser, sammen med en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Reguleringsplanen utarbeides som en detaljregulering. Alle vesentlige virkninger av planforslaget skal gjøres rede for i planbeskrivelsen. IBR 12.9.2016 Side 6

Planforslaget oversendes Kongsvinger kommune for 1. gangs behandling, og ved aksept av fremmet forslag, legger kommunen det behandlede forslaget ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningsloven 12-10. Etter endt høring vurderes innkomne merknader og plandokumentet bearbeides før 2. gangs behandling i Planutvalget. Endelig vedtak skjer deretter i kommunestyret i Kongsvinger. 3.2. Konsekvensutredning Planen er vurdert opp mot PBL 4-2 og Forskrift om konsekvensutredninger, og det vil bli gjennomført en konsekvensutredning som skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkning for miljø og samfunn. 3.3. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko knyttes til uønskede hendelser dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø. 3.4. Offentlig informasjon og medvirkning Plan- og bygningsloven sikrer at man i plansaker får bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes. Den videre saksgang gir mulighet til å komme med innspill til planforslaget som skal behandles. Det legges ikke opp til et åpent informasjonsmøte i forbindelse med utlegging av planprogrammet eller når planforslaget legges ut til offentlig høring. Dette begrunnes med at svært få berøres av tiltaket og som kun omfatter grunnlag for videre drift i samme omfang som tidligere. Prosessen med offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i tidsplanen for arbeidet. Gjennom høringsrunder blir det mulig å komme med innspill i saken. 3.5. Framdrift Planprosessen antas å ha omtrent framdrift som angitt nedenfor. Forberedende møter med kommunen om kjøp av grunn og oppstart regulering. Gjennomført sept. 2015- april 2016. Utarbeidelse av forslag til oppstart av reguleringsplan og planprogram. August 2016 Kunngjøring av oppstart regulering og utlegging av forslag til planprogram. Uke 37/38. Frist for uttalelser til oppstart og forslag til planprogram. Uke 44. Planprogram stadfestes. November 2016/ januar 2017. Reguleringsplan og planbeskrivelse med konsekvensutredning utarbeides. Juni 2016 februar 2017. Planforslag og KU oversendes kommunen for utlegging til offentlig ettersyn. 1. mars 2017. Reguleringsplan og KU legges ut til offentlig ettersyn april 2017. IBR 12.9.2016 Side 7

Frist for uttalelser til reguleringsplan og KU. juni 2017. Bearbeidelse av høringsuttalelser og eventuelle rettinger av plan og KU. juni 2017. Ferdig plandokumenter oversendes kommunen for sluttbehandling. August/september 2017. Sluttbehandling av reguleringsplan med konsekvensutredning. November/desember 2017. 4. PLANOMRÅDET 4.1. Områdebeskrivelse Massetaket ligger ca. 9 km fra Kongsvinger by. Med beliggenheten inntil Fv. 367 mellom Roverud og Skinnarbøl (E16) er det en gunstig lokalisering med tanke på transportavstand til aktuelle utbyggingsprosjekter i byen og ikke minst leveranse til skogbruket (skogsbilveger). Gjeldende regulering legger til rette for uttak fjellmasser, område for lagring av jordmasser mens bolig og omkringliggende areal er regulert til landbruk. Det nye reguleringsforslaget inneholder utvidelse av uttaksområdet delvis inn i det regulerte landbruksområdet i nord og mot øst i innkjøpt areal fra kommunen (LNFområde med påstående skog). Innkjøpt areal er stipulert til ca. 55 daa. På arealer hvor uttak er gjennomført og lagring av jord og steinmasser skjer i dag vil det legges til rette for fortsatt lagring av masser og gi muligheter for annen næringsvirksomhet. Dette kan være virksomhet som mottak av rivningsmaterialer som betong og trevirke eller annet ikke forurensende returprodukt. Oppsamling og behandling av brukt asfalt er også aktuelt. Behandling av ovennevnte produkter vil skje gjennom sortering og gjenvinning ved levering til videre behandling hos godkjente firmaer. Landbruksdelen rundt boligen blir etter utvidelsen av uttaksområdet så lite at det ikke lenger kan drives som landbruksområde. På dette arealet ligger det også en sandressurs som det er mulig å utnytte i noe omfang, dette vil det bli lagt til rette for i planforslaget. Med utvidelse av uttaksområdet mot nord vil boligen bli noe utsatt for støy, men kan fortsatt benyttes til boligformål. Det er mulig å foreta støyskjerming mot syd, Resten av arealet reguleres om til steinbrudd/masseuttak, mens ytterkantene mot nord og øst fortsatt reguleres til landbruksformål. Det reguleres inn vegetasjonsskjerm mot nord og vest. Atkomst til virksomheten vil bli som dagens atkomster til Fv. 367. Atkomsten til boligen som også er atkomst til 2 boligeiendommer og en landbrukseiendom reguleres til privat veg. Driften av massetaket og annen næringsvirksomhet vil skje av dagens driftsselskap. Søknad om driftskonsesjon ligger inne hos Direktoratet for mineralforvaltning til behandling. IBR 12.9.2016 Side 8

Forslag til reguleringsplan IBR 12.9.2016 Side 9

4.2. Eierforhold Planforslaget omfatter følgende eiendommer. Del av gnr. 5, bnr. 3, eier Kongsvinger kommune Gnr. Bnr. 11 og 58, eier Kjell Arne Sagli 4.3. Dagens situasjon De nye uttaksområdene ligger i regulert landbruksområde eller LNF-område i kommuneplanen arealdel. Formålet er stort sett skogbruk. Resten av reguleringsplanen vil kun stadfeste tidligere regulert formål og som er i tråd med dagens bruk. 4.4. Grunnforhold Fjellkvaliteten i området hvor det nå tas ut masser og som ligger inntil arealene som inngår i utvidelsen av uttaksområdet er av svært god kvalitet og uttak av prøver viser at massene er godkjent til vegbygging mm. Fjellet i planområdet består i hovedsak av granittisk gneis. I utvidelsesområdet er det fjellmasser av god kvalitet som tilfredsstiller Statens vegvesens krav ved bygging av nye veger. Mot sør er fjellmassene av noe lavere kvalitet, disse er imidlertid godkjent til annen bruk, bl.a. skogsbilveger. Fjellkvaliteten mot sør er noe dårligere, men fullt ut mulig å bruke til annen virksomhet, bl.a. skogsbilveger el. 4.5. Planstatus Dagens drift ligger innenfor reguleringsplanen 9501 B Sagli. Utvidelsen av planområdet mot øst vil skje i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF-formål. Det er i kommuneplanens arealdel ikke lagt inn areal for utvidelse av dagens virksomhet. 5. FORSLAG OG ALTERNATIVER Det framlagte planforslaget omfatter arealer som gjør at driften av massetaket kan fortsette driften på dagens nivå i mer enn 50 år. I Direktoratet for mineralforvaltnings veiledere for utarbeidelse av reguleringsplaner for massetak anbefales det at det legges til rette for uttak for å sikre driften i 50 100 år framover. Dette har vært grunnlaget for fastsettelse av arealavgrensningen. Det legges også stor vekt på å legge grunnlag for annen samfunnsmessig fornuftig drift av området som mottak av jord og steinmasser samt mottak og sortering av andre returmasser som ikke er forurensende. Alternativer til det framlagte forslaget. 0-alternativet er at det ikke utarbeides ny reguleringsplan. Dette vil medføre at dagens drift av massetaket vil måtte opphøre i løpet 2-5 år. Uttaksretning må endres til uttak av fjellmasser av noe dårligere kvalitet enn ved dagens uttak. Avslutning med sprenging av beskrevet avtrapping må startes opp umiddelbart. Annet alternativ er å gjennomføre en utvidelse av reguleringsplanen innenfor egne eiendommer og alternativ avslutning uten avtrapping. Dette vil kunne føre til drift av massetaket i dagens omfang i 30-40 år. Noe som i utgangspunktet kan være akseptabelt for selskapet, men dette er ikke i overenstemmelse med direktoratets anbefalinger om det bør legges opp til mulig uttak i 50-100 år. Driftsselskapet ønsker også en tilrettelegging for minst 50 år når denne prosessen skal gjennomføres. IBR 12.9.2016 Side 10

6. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor uttaksområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert i konsekvensutredningen. 6.1. Miljø 6.1.1. Landskap Planområdet ligger i et skogsterreng noe hellende mot vest, beliggende i et landbruksområde med forholdsvis lite bebyggelse. Uttaksområdet er synlig fra kjørende på Fv. 367 nord for anlegget og fra bebyggelsen vest for uttaket. Terrenget vil bli ytterligere påvirket ved utvidelsen av uttaksområde i det planlagte omfanget. Tiltaket vil gi varige konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning og fjernvirkning. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige og visuelle konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak. Det vil bli utarbeidet en 3D-modell som viser tiltakets konsekvenser for landskapet. Håndbok 140 «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt det passer. 6.1.2. Kulturminner og kulturmiljø Området er befart av Hedmark fylkeskommune i forbindelse med forrige reguleringsprosess. Det antas at ny befaring kan kreves gjennomført, ingen automatisk fredede kulturminner er registret i planområdet. Det antas at det ikke forekommer noen virkninger av planlagt tiltak. Hedmark fylkeskommune vil muligens kreve ny befaring. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven er oppfylt etter kulturminnelovens 9. 6.1.3. Naturmangfold IBR 12.9.2016 Side 11

Det er ingen registrerte funn i Miljødirektoratet sin Naturbase verken da det gjelder vegetasjon eller dyreliv. Det er heller ikke kjent at det er andre sjeldne arter i området. Etter hvert vil påstående skog forsvinne, dette vil ikke ha noen stor innvirkning på hverken plante eller dyreliv da uttaket ikke berører vesentlig del av et sammenhengende skogområde mot øst. Det forutsettes ingen direkte undersøkelse av området. DN-håndbok nr. 13 og håndbok 140 6.1.4. Støv Ved dagens drift benyttes det støvdemping med spredning av vann fra Mellomtjernet. I produksjonsperioden vil det utvikles støv. Støv vil bli dempet med vanning i samme omfang som i dag. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften 30. Forurensningsforskriftens kap. 30. 6.1.5. Støy Produksjon av bearbeidede steinmasser utløser støy. Det er gjennomført støymålinger på nærmest liggende gårdsbruk ved normal drift av massetaket. Støynivået lå langt under det som forskriftene krever for uteområder ved boliger. Støy fra produksjonen vil i noen grad påvirke bebyggelse i nærområdet. Knusing av betong kan øke støynivået noe ut over dagens nivå. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området må det gjennomføres støyberegninger. Det foreligger støyberegning for dagens virksomhet. Støy fra virksomheten håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Forurensningsforskriften kap 30. og T-1442/2012. 6.1.6. Rystelser IBR 12.9.2016 Side 12

I dag blir det utløst rystelser i forbindelse med sprenging. Rystelser kjennes best i boligen på tiltakshavers eiendom. I en viss grad merkes det også i 2 boliger nord for uttaksområdet, ingen skader som følge av sprengingen er påvist. Rystelser fra sprenging av fjell kan muligens merkes i de samme bygningene som i dag. Avstand til boliger er så store at skader på bygninger ikke forventes å oppstå. Ingen større tiltak vurderes. NS 8141 Norsk standard om vibrasjoner fra sprengning, anleggsvirksomhet og trafikk. 6.1.7. Grunnvann, vassdrag og avrenning Området ligger ikke langt fra Mellomtjernet. Det er naturlig avrenning fra området til vassdraget gjennom mellomliggende skogsterreng. Grunnvannet er ikke berørt fra noen virksomhet i området. Avrenning fra virksomheten kan ved lang tids drift og bruk av vann til støvdemping kunne føre til avrenning til Mellomtjernet. Dette skal reduseres vesentlig ved intern behandling av overvann i driftsområdet. Faren for forurensning anses som minimal. Uttaket vil ikke berøre grunnvannet direkte. Driften av pukkverk vil alltid lede til spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket og lager av masser. I tillegg til spredning av partikler vil urenset vann fra pukkverket normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Forurensningsforskriften kap 30 og Vannforskriften. 6.1.8. Landbruk Området består av skog med middels bonitet. Eiendommen gnr. 6, bnr. 11 er regulert til landbruksformål, med det drives ikke aktivt jordbruk der i dag. Skogdriften vil etter hvert som driften av masseuttaket skrider fram bli tatt ut av produksjon. Arealer som ikke er tatt i bruk som massetak skal til enhver tid driftes som skogbruk, unødvendig avvirkning skal unngås. Etter avslutning av masseuttak skal området tilbakeføres til skogbruk. Det anses ikke nødvendig med nye utredninger. Ingen spesielle metoder, kun kjente forutsetninger. IBR 12.9.2016 Side 13

6.2. SAMFUNN 6.2.1. Friluftsliv og nærmiljø Området brukes ikke som friluftsområde for befolkningen i nærområdet. Det er ikke etablert turstier i nærheten av planområdet eller uttrykt ønske om etablering av nye turstier. Etableringen vil ikke ha noen direkte påvirkning på bruk av området til friluftsformål. Ikke nødvendig med ytterligere utredning. Bruk av kjent lokalkunnskap og Miljødirektoratets veileder M98 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. 6.2.2. Transport og trafikk Eksisterende virksomhet har direkte atkomst til Fv. 367, Brøderudvegen som er fastlagt i gjeldende reguleringsplan. Utvidelsen av uttaksområdet vil ikke føre til vesentlige endringer av dagens forhold. Ny virksomhet med mottak og sortering av andre fraksjoner vil øke trafikken noe, men ikke vesentlig. Tiltakets konsekvenser for transport og trafikk utredes gjennom konsekvensutredningen og lokale forhold tegnes inn i reguleringskartet. 6.2.3. Sysselsetting Dagens drift sysselsetter i dag 13 personer. Uttak og produksjon av steinmasser og eventuell ny virksomhet vil i noen grad føre til økt sysselsetting. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 6.2.4. Behovet for masse Behovet for fjellmasser har over lengre tid vært stabilt. Største mottakere er opprusting og bygging av skogsbilveger og offentlige veger. Utbygging av bolig- og næringsbygg er også mottakere av masser. Utvidelsen av massetaket vil føre til sikker framtidig drift og vil derfor være med på å stabilisere markedet og holde konkurransen på området oppe. IBR 12.9.2016 Side 14

Behovet for masse vil bli behandlet i konsekvensutredningen. 6.2.5. Befolkningens helse Befolkningen er i dag lite direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ny aktivitet innenfor planområdet vil ikke øke direkte påvirkning på befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet ut over støyutredning. 6.2.6. Barn og unges interesse Ingen påvirkning i dag. Ingen ny påvirkning ved utvidelse av området. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. 6.2.7. Samfunnssikkerhet og beredskap : Dagens drift utgjør liten risiko for samfunnsmessige forhold. Dette er dokumentert gjennom egen risiko- og sårbarhetsplan. : Utvidelsen av massetaket vil ikke endre på dagens forhold. : I forbindelse med konsekvensutredningen vil det utarbeides en ny risiko- og sårbarhetsanalyse som vil ligge som et vedlegg til konsekvensutredningen. 7. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål: Steinbrudd og masseuttak LNFR-skogbruk Næringsformål Behandling av returmasser: Jord/stein, asfalt, betong og trevirke. Samferdselsanlegg: Kjøreveg, offentlig og privat Annen veggrunn IBR 12.9.2016 Side 15

Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Hensynssone: Sikringssoner og frisikt Boligformål 8. DRIFTSPLAN Tiltakshaver har søknad om driftskonsesjon inne til behandling ved Direktoratet for mineralforvaltning. Denne forventes ferdigbehandlet i god tid før reguleringsplanen er vedtatt. Når reguleringsplanen er vedtatt vil det bli utarbeidet ny drifts- og avslutningsplan. Forslag til ny drifts- og avslutningsplan vil følge planforslaget. IBR 12.9.2016 Side 16