Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Like dokumenter
Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Regulerer en vekk verdiene?

Et nytt haveventyr i Norge

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Marine næringer i Nord-Norge

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Norge verdens fremste sjømatnasjon

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Levendefangst og mellomlagring

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Strategi Riktig Laks!

Takk for invitasjonen.

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Mange gode drivkrefter

Strategi Riktig Laks

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Akvafakta. Prisutvikling

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

Nordmørskonferansen 2018 Fleip eller fakta,- hva styrer utviklingen av havbruksnæringen? Kontali Analyse AS

Akvafakta. Prisutvikling

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Strategi Riktig Laks!

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Barometer på fiskeindustrien

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

ET HAV AV MULIGHETER

Markedsbaserte reguleringer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Teknologi og teknologibruk angår deg

FHF Handlingsplan 2011

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

Value propositions i nordisk marin sektor

Marin næring Innovasjon Norge

«Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening. av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info

Akvafakta. Prisutvikling

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Akvafakta. Prisutvikling

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Verdiskaping i sjømatnæringen

Matproduksjon og verdiskapning

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Mange gode drivkrefter

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST

Transkript:

Fiskerinæringen frem fra glemselen - et historisk perspektiv på utviklingen i næringen, ispedd noen vyer for fremtiden. Bent Dreyer

Innhold Den blå åker Norge som global leverandør av sjømat Naturgitte fortrinn og ulemper Global arbeidsdeling Utviklingstrekk Utfordringer

Den blå åker

Produksjonskonsepter Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst Fangstbasert akvakultur Yngelproduksjon Oppdrett

Argumenter for havbruk Begrensede og ofte avtakende ville ressurser Økt volum og verdiskaping fra begrensede ressurser Konsumentene foretrekker fersk sjømat Reduserer usikkerhet råvaren Volum Kvalitet

Kilde: Globefish Global produksjon av sjømat 1000 tonn Milliarder 17,2 11,5 Fangst Akvakultur Verdens befolkning

Kilde; FAO, 2010

Naturgitte fortrinn og ulemper

Naturgitte fortrinn 101.000 km kystlinje 6 ganger mer hav enn land Eksporterte 2,7 milliarder kg verdi 54 milliarder NOK (2010) (+ 350 tusen tonn på 2 år) Oppdrett passerte vill i verdi i 2006 > 125 land over 10 milliarder porsjoner 6 porsjoner pr nordmann pr dag 312 tusen tonn NVG-sild i januar 2010 1 milliard individer

Naturgitte ulemper Høykostnadsland - sårbar for valutasvingninger Må eksportere mer enn 90% De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver krevende kapasitetstilpasning Oppdrett sårbar: sykdom rømming/havari arealkonflikter tilgang på fôr

Europe, according to Yanko Tsvetkov

Global arbeidsdeling

Den globale verdikjede Råvarer kjøpes globalt Produksjonsanleggene i ulike ledd av verdikjeden legges der produksjonskostnadene er lavest Drivkrefter; Endringer i handelspolitikk og teknologi

Internasjonal arbeidsdeling Lokal ressurs i Tromsø snø 8m 1996/97 og 7m 99/00 Langnes/Gardermoen Snø i Tromsø og sand i Sahara (lite verdifulle ressurser)

Sport - TIL 1995 Vinteridrett langt mellom de store stjernene fra Tromsø Fotball grønt gress og kortbukse (Stillongs, hansker og lue er feigt) Sportslig prestasjon væravhengig (verdens beste lag i nordvestkuling og snøbyger) Globalt hurtigvoksende marked for dyktige spillere særlig angripere

TIL i 2005 Fotball hurtig voksende global underholdningsindustri 2005-stallen: 10 ulike nasjoner Råvareflyten: TIL 24 grenseoverganger Stall i 2005 minst 35 grenseoverganger Vesten: Underholdning øker industriproduksjon avtar

Globale vare og kapitalstrømmer i endring Nasjonal råstoffbase Internasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Fryselager Nasjonal landindustri Oppdrett Utenlandsk landindustri Sluttmarked

Lokale fortrinn i en global økonomi Lokale fortrinn i form av reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Produserer store volum næringsrik sjømat effektivt med lave klimagassutslipp, uten subsidier, med lite sukker og uten åreforkalkende fett til et voksende globalt matvaremarked

Utviklingstrekk

Biologi og bærekraft Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Liten bestand Høy fangstkapasitet

Eksportverdi 60 Støtte 3,00 50 2,50 40 2,00 30 1,50 20 1,00 10 0,50 0-10 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 2007 0,00-0,50-20 Kilde: EFF og FHF Eksportverdi Næringsstøtte -1,00

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Foreløpige fangsttall Kvantum Verdi 2010 2011 2010 2011 Norges Råfisklag 631 711 4671 5720 Surofi 192 233 1873 2035 Norges sildesalgslag 1982 1516 6784 8505 Totalt 2805 2460 13328 16260

Tonn rund vekt Norsk oppdrettsproduksjon 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Laks Ørret

Kilde: Statistisk sentralbyrå Færre hender i arbeid

16000 Sysselsatte i landbasert industri 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Henningsvær ca. 1950 Foto: Sverre A. Børretzen

Henningsvær ca. 1970

Henningsvær 2009 Foto: Vidar Lysvold

120 Antall kjøpere i Henningsvær (inkl. kjøperfartøy) 100 80 60 40 20 0 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 2005

15 meter 2009 Foto: Nordeng

30 meter 2004

70 meter 2010 Foto: Nordlaks

Foto: Vidar Lysvold 72 meter 2004 72 meter 2004

Foto: Eliassen rorbuer

Utfordringer

Magic pelagic NVG-sild Ressursforvaltning: Fra 88 tusen tonn 1992 til 1 mill. tonn i 2009 Nært bærekraftig maksimalt uttak Eksportverdi i 2009: 4 milliarder kr Konseptutfordringen: Høsting av vill ressurs Konkurranseutfordringen: 312 tusen tonn landet i januar 2010 Fra 60% konsum i 1998 til nesten 100% etter 2001 Kr 5,22 pr kg Både flåte og landindustri tjener penger Miljøutfordringen: CO 2 -e/kg: 0.5 - noen bedre?

Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Potensial Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 319 000 340 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 148 000 153 000 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 200 000 142 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 275 000 221 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 602 800 508 000 560 000 162 500 300 000 1 740 000 1 160 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 1 544 800 1 364 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi høste dem?

Utfordringer i oppdrett Hvor ble det av røya, kveita, blåskjellet, steinbiten, torsken, osv? Voksesmertene: Arealkonflikter Sykdom Rømming Tilgang på fôr Mangel på lokaliteter

Miljøutfordringen En voksen torsk svømmer omlag 1000 nautiske mil hvert år for å gyte Gjennom et anlegg med 3000 tonn laks strømmer det 3 millioner liter sjøvann pr minutt Hvordan forvalte kjerneressursene bærekraftig reint hav, produktive ville bestander og oppdrettslokaliteter?

Konkurranseutfordringen Kostnadsposisjon Lav Verdiposisjon Normal Høy Lav Normal Høy

Målutfordringen Mål Bærekraft (max. volum) Miljøbelastning (min. energiforbruk) Effektivitet (min. kostnader) Sysselsetting (max. timer) Lønnsomhet (max overskudd) Verdiskaping (max. verdi/kostnad) Fordeling (status quo)

Konseptutfordringen Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Levende fangst Yngelproduksjon Villfangst Fangstbasert akvakultur Oppdrett Hvilken art hører hjemme hvor og når?

Og den største utfordringen er..

Takk for oppmerksomheten!