RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: 01.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 10.11.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RISSA - 2016 Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa - hoveddokument Sakens bakgrunn og innhold: Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve opplæringslovens og forskriftens krav til skoleeier om å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovkrav oppfylles, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren 2016. Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.4.2016. Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen i 2016. Denne rapporten er et offentlig dokument. Vurdering:
Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp ei liste på ni punkter i prioritert rekkefølge over hvilke områder skoleeier mener det skal satses på i årene framover. I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av de ni satsingsområdene. Den foreliggende tilstandsrapporten er bygd opp slik: Kapittel 1 er en innledning som setter tilstandsrapporten inn i sammenhengen i forhold til opplæringsloven og kommunens fireårsplan for styringsdialogen. Kapittel 2 gir et kort sammendrag av resultatene i rapporten. Kapittel 3 er en gjennomgang av de ni prioriterte satsingsområdene som Kommunestyret ba skolene om å jobbe med i perioden 2014-2018. Det er ett underkapittel for hvert satsingsområde, der mål, innsats, resultater og vurdering av måloppnåelse er beskrevet for hvert område. Kapittel 4 inneholder rådmannens forslag til konklusjon og rådmannens innstilling, etterfulgt av innstillingen fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK), som behandlet tilstandsrapporten 21.10.2016. Konklusjonen peker framover, og trekker opp linjene for grunnskolenes satsinger framover. Rådmannen mener å ha erfart at det er for ambisiøst å satse på hele ni områder for utvikling. Det foreslås derfor at antall satsingsområder kuttes ned fra ni til fire (fem etter behandlingen i HOK) for de to årene som gjenstår av fireårsperioden. Kapittel 5 inneholder noen vedlegg til utdypning av rapporten. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om
dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 21.10.2106: Rådmannen endret sin innstilling på følgende punkt: Nytt punkt under «Medvirkning og motivasjon»: o Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Første kulepunkt under «Vurdering» får følgende tillegg (i kursiv): o Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I punktet om «Inkludering» erstattes begrepet «klasserommet» med «klassen» og «klassefellesskapet». Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Rektorene var med under behandlingen av denne saken: Rapporten er godt bygd opp, lett å orientere seg i og svært innholdsrik. Den bør komprimeres noe. Hovedsaken under drøftingene ble punktet om de økte mobbetallene. Viktig å identifisere de elevene som blir mobbet, særlig de elevene som mobbes over lang tid. KST vil helt sikkert spørre hva skolene har tenkt å gjøre for å få ned det høye antall elever som opplever mobbing. Det bør vurderes å bruke begge Olweusinstruktørene på tvers av skolene. Analysere hva som kan være årsakene til den store endringen fra ett år til det neste. Foreldrene må mer på banen for å få til en
endring. Kan økningen i mobbetallene ha sammenheng med utviklingen av den psykiske helsa i samfunnet? Er elevene mer nærtagende nå enn tidligere? Skyldes det at elevene kjeder seg? Hva gjør vi for å aktivisere elevene positivt i friminuttene? Er det klokt å ta bort fysisk aktivitet som satsingsområde? Skulle hatt aktivitetsledere i friminuttene. Positivt at det er lite digital mobbing. Skap begeistring for noe, nesten samme hva: Kortspill, sjakk, hva som helst. Hva er lærernes vurdering av hva de kunne gjøre bedre for å hindre mobbing. Er det noe vi kan endre i strukturen for å lykkes? Skolen er en arena for å øve, sosial kompetanse kan også bare læres ved øving. I læringa vil det også inngå feiltrinn hos elevene, men på sikt skulle det bli mindre av det hvis en jobber målrettet og øver godt. Rektorene orienterte om at mobbing er tema på alle foreldremøter og konferanser. Lærerne har elevsamtaler på alle trinn. De greier ikke å identifisere alle de 54 elevene som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en mismatch mellom det elevene forteller i samtaler, og det de oppgir i undersøkelsene, selv om lærerne spør både direkte og om elevene vet om noen andre som opplever mobbing. Det blir ikke fattet enkeltvedtak på så mange saker som det antall som rapporteres her. Elevenes aktivitet i friminuttene avtar med alder, med det gjør også mobbingen. Vi må se utviklingen i mobbetallene i sammenheng med hele samfunnsutviklingen. Der ser vi en økt passivisering blant ungdom ved at de går inn i en digital virkelighet, og går glipp av mye sosial kompetanse, forståelse av hvordan folk reagerer på deres innspill mv. Det utvikles mer ensomhetsfølelse. Ungene blir mindre robuste. Ønsker å styrke skolehelsetjenesten, slik at de både kan være en samarbeidspartner på systemnivå og individnivå. Skolene kan ikke lene seg på rutinene. De må stadig tilpasses situasjonen og revitaliseres. Begrepet «Sykt pen!» beskriver et fenomen som sliter ungdommene. Det har begynt å komme hit til Rissa også. Det rører ved sårbarheten vår. De åtte andre punktene ble gjennomgått mer summarisk. Leder Daniel Fenstad (H) fremmet forslag om en rekke endringer og tilføyelser til rådmannens endrede innstilling: Punktet «Vurdering» får nytt navn og kalles «Resultater og vurdering». Dette punktet får et nytt underpunkt: o Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Punktet «Inkludering» får ett ekstra underpunkt: o Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Det føyes til ett ekstra punkt om «Fysisk aktivitet og kosthold» med følgende underpunkt: o Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. Punktene settes ikke opp i prioritert rekkefølge, og nummerering erstattes derfor med kulepunkt. Rådmannens endrede innstilling med Fenstads tilføyelser ble enstemmig vedtatt.
HOKs innstilling Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, vil man med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: Skolemiljø Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen.
Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner.