Stiftelsen nabohjelp Serviceboks 514 4605 Kristiansand v% abo Husbanken V/ Gunnar Sveri RAPPORT FRA STIFTELSEN NABOHJELP 2005-2007 - KONSEPT NABO-SONE - KOMPETANSETILSKUDD 11482896 Viser til referanse Husbanken 2007/446-2 Kopi sendes elektronisk til biblioteket@husbanken no for bruk på Bibsys. Kontaktinformasjon: Stiftelsen Nabohjelp Serviceboks 514 4605 Kristiansand Besøksadresse : Holbergsgate 17 38 17 64 91 415 17 227 sekretariatnabo.as www.nabo.as
Stiftelsen Nabohjelp: Stiftelsen Nabohjelp ble etablert 14. november 2000, med sekretariat lokalisert til Kristiansand. Stifterne er Kristiansand kommune, AL Norske Boligbyggelags Landsforbund og Norsk Folkehjelp. Hovedsamarbeidspartner er Husbanken, Justisdepartementet, TrygVesta og BUSSEN Trafikkselskap AS (Kristiansand). Styrets sammensetning: Fagråd: Leder: Rolf B. Wegner Knut Enger Nest leder: Synnøve Folde Synnøve Folde Styremedlem: Egil Lyngen Helge Fredriksen Styremedlem: Tone Stang Astrup Ivar Oftedahi Styremedlem: Tove Nakken Loveleen Kumar Vara rep. Erik Brekke Ellen Kittelsbye Vara rep. Svein Bjørn Losnegård Yngvar M. Arnli Vara rep. YngvarArnli Asbjørn Karlsen Daglig leder: Tom Nordby Regnskapsfører: Økonomikonsult als - Kristiansand Revisor: Engebø, Revisorsenteret, Kristiansand Tanken bak konseptet nabo: Gjennom enkle virkemidler kan NABOSONER bidra til å redusere kriminalitet og frykten for den i bomiljøer, bedre det sosiale nettverk og høyne bevisstheten om at man har et ansvar for nærmiljøet sitt. Nabo-soner er et geografisk avgrenset boområde der beboerne selv tar et felles ansvar for å trygge sitt eget nærmiljø, gjennom å bli kjent med de som bor i området. Hver Nabo-sone velger en koordinator som er kontaktperson for sonen innad og utad til samarbeidspartnere som kommune og politi. Aksjon NABO går ut på å mobilisere de gode krefter naboer imellom; slik at naboer bryr seg om hverandre på en positiv måte, og tar vare på både de materielle og menneskelige verdier til felles beste. I praksis er NABOSONE enkle ting som å sikre egne verdier for innbrudd, organisere nabopatruljer, passe huset til hverandre, ta inn posten for naboer som er bortreist, holde et øye med hvem som beveger seg i naboområdet, styrke det sosiale bånd naboer imellom, bidra til et godt og inkluderende bomiljø der alle blir del i fellesskapet osv. Aksjon NABO berører også mer holdningsmessige forhold, som å gripe fatt i uønskede tendenser i et nabolag og forebygge en negativ utvikling av for eksempel kriminalitet, rusmissbruk, mobbing, tagging, diskriminering osv. Naboer som bryr seg positivt om hverandre, kan sammen oppnå store verdiforbedringer i oppvekstmiljøet for barn, og i bomiljøet for både barn, voksne og eldre. Vi ønsker å få inn en positivt ladet reaksjon på ordet naboen. En person som både barn og voksne kan og tørr prate med. Videre at ordet nabolag får tilbake den sosiale betydning, og ikke blir et geografisk begrep. Aksjon NABO er et konsept der man tar tak i uønskede forhold i eget bomiljø. Det vil på ingen måte si at naboene skal være politiets forlengede arm, eller noen form for borgervern. Det er ingen tvil om hvem som har ansvaret for ordensmakten i områdene, og nabopatruljene organiseres bare for at det skal være personer synlig tilstede i boområdet der det er behov. Erfaring viser at det er flere som tar tak i uønskede hendelser i en nabo -sone, for en har tryggheten ved å snakke i flertall med de resterende naboer i ryggen. Det er lettere å si at slik vil ikke VI ha det for her er vi en nabo-sone, i stedet for slik vil ikke JEG ha det.
EN etablert NABOSONE har riktignok et tett samarbeid med politiet, men skal selv ikke utføre noen politioppgaver. Naboene skal være naboens forlengede arm, og ingen politi eller borgervern. For at det skal være synlig for uønskede elementer at de er kommet inn i et område der naboer bryr seg om hverandre, merkes områdene med NABOSONE skift og oblater på postkasser/dører. Nabo er gratis for alle boområder i Norge å knytte seg til, og opp til de enkelte naboer i samarbeid med lokalt politi å gjennomføre. Å etablere en NABOSONE er et kriminalitetsforebyggende tiltak, der også gevinsten er et bedre sosialt bomiljø og reduksjon av angst, frustrasjon og uttrygghet. Aksjon NABO bygger på TRIVSEL, TILHØRIGHET og TRYGGHET i bomiljøet, samt at betydningen for et inkluderende bomiljø fremheves. I en nabo-sone skal alle ha det godt og føle en sterk grad av trygghet. Utbredelse pr. 1. Januar 2007: Det er 204 godkjent etablerte Nabosoner, fordelt fra Tromsø, Bergen, Stord, Sandnes, Klepp, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Oslo og ned til Sarpsborg. Det arbeides aktivt i 8 registrerte vel / borettslag med etablering av Nabosone. Det her vært en økning i antall nabo-soner under prosjektperioden på rundt 180, dette befatter ca. 126.000 husstander der tanken om å ta vare på de personer en har rundt seg er blitt styrket. Kriminalstatistikk: Finansnæringens Hovedorganisasjon har offentliggjort tall for de tre første kvartal av 2002, som viser at innbrudd i økende grad rammer boligområder fremfor butikker/kiosker/bensinstasjoner. De siste årene har det vært en nedgang i antall innbrudd i privatboliger /leiligheter, men like fullt meldes det til politiet daglig om 69 innbrudd. De siste årene viser en nedgang i villainnbrudd, men derimot en sterk økning i leilighetsinnbrudd. Det er vist til økende vold, spesielt i bykjemer, men også på større kjøpe sentere og i boligfelt. Aksjon Nabohjelp kan vise til statistikk hvor et borettslag (Øvre Slettheia i Kristiansand) fire år etter innføring av konseptet Nabo fikk redusert samlet utbetaling grunnet skader og hærverk fra 228.000,- kroner til 11.000,- pr. år. Det har siden ligget rundt 10.000,- kroner pr. år. Reportasje i avisen Fedrelandsvennen kan vise til reduksjon i kriminaliteten i området Vågsbygd / Kristiansand, der Nabo-soner er innført; med 25 % færre lovbrudd i Voie 130 % færre lovbrudd i Vågsbygd 1 47 % færre lovbrudd i Øvre Slettheia. En nyere statistikk fra Stovner i Oslo, viser tydelig samme nedgang i antall anmeldelser til politiet etter at nabo-sonene har startet sitt arbeid. Her viser også fellesarrangementer at samhold på tvers av etnisk opprinnelse slår rot. Beboere roser effekten av mer fellesskap og samhold. Hvordan gjøres konseptet Nabo kjent på landsbasis: Stiftelsen Nabohjelp har dessverre ikke fått de økonomiske midlene en kan ekspandere stort og fort med, følgelig ble kontakten utad derfor noe lavere enn forventet også i 2007. Det har vist seg at der vi over tid har fått omtale i pressen, positiv innstilling fra politi og politikere, og at vår logo er kjent; bedrer responsen fra boområder. Mye innsats har derfor gått med til å få logoen synliggjort og tanken bak konseptet Nabo gjort kjent via post l Intemett I telefon. Stiftelsen har med andre ord ikke fått den pressedekning som var en forutsetning for etablering på landsbasis. Det er derfor blitt en av daglig leders oppgaver å finne andre måter å gjøre tanken bak stiftelsen kjent. Dette gjøres med aktiv bruk av telefon, post og Intemett. Det er brukt betydelig tid for å kontakte politisk ledelse og forebyggende enheter innen de fleste av landets kommuner. Videre er mer enn 140 av landets aviser tilskrevet for å få presseomtale hvert år. Likeledes er lokalradioer kontaktet for å kunne komme med innslag om Nabo. Dette er en tung materie å arbeide opp mot.
Styret i Stiftelsen har besluttet at Oslo kommune skal være satsningsområde for 2008. Oslo kommune har satt av midler for annonsering og presseinnslag der logo og omtale blir offentliggjort. Stiftelsens Internettside der Husbanken har link og logo (www.nabo. as), er kommet som link på flere nettsider, Dette, samt omtale i lokalradio / lokalaviser, har gjort at antall "treff på vår nettside nå ligger på et gjennomsnitt på litt over 1500 treff/besøk i måneden. Fremgangsmåte for etablering av soner i landets kommuner. Der det er politisk vilje og positiv respons fra politiet, arrangeres en Oppstartskonferanse fra vår side. Vi inviterer til et fellesmøte for representanter for velforeninger, borettslag og selvstendige boområder. På dette møtet presenteres konseptet Nabo, og hvordan områder kan etableres. Møtet følges opp med et referat fra møtet til de fremmøtte interessenter. Det blir så opp til de forskjellige velforeninger/borettslag å beslutte om de skal etablere en Nabo-sone. Dette følges opp med et etableringsmøte i vellet/borettslaget der beboere og politi utveksler nødvendig informasjon og setter grunnlaget for et samarbeid. Merkesett kan så bestilles via sekretariatet for Stiftelsen Nabohjelp. Økonomi: Stiftelsens økonomi kan ikke betegnes som meget god, men stiftelsen kan trygt drive sin drift på et ambisjonsnivå som ligger under det planlagte ved stiftelsesdato. Stiftelsens styre arbeider aktivt for å skaffe flere hovedsamarbeidspartnere. Dette har vist seg vanskelig med dagens resultater for de større solide bedrifter som opererer i markedet. Svært få har mulighet for å binde seg opp med en avtale på ønsket kapital over tid. Styret arbeider aktivt med å skaffe bedrifter som hovedsamarbeidspartner. Problemområder. Trange økonomiske rammer vanskeliggjør spredning av konseptet med den hurtighet som er ønsket, og som var en forutsetning ved dannelsen av stiftelsen. Bruk av post, telefon og Internett gjør ikke prosessen raskere. Aksjon Nabo merker også tydelig at det tar tid å arbeide opp mot velforeninger / borettsalg, for at konseptet skal utvikles til en Nabosone. Demokratiske prosesser som styremøter, allmøter og lignende før konseptet kan besluttes innført i boområdene, er oftest lange og tidkrevende. Konseptet er gratis og frivillig, og kan ikke tvinges på boområder uten minst 50 % interesse fra beboernes side. Det er ikke alltid like lett å få tak i ressurspersoner som ønsker å bidra aktivt til innføring av noe nytt. At politiet gikk inn i en omstrukturering har heller ikke hjulpet stiftelsen. Omorganisering gjør at de fleste Politidistrikt i liten gard har prioritert å fremme NABO- konseptet som et ledd i det kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette skyldes først og fremst reduserte budsjett og færre politifolk i aktiv tjeneste. Politidistriktene har i dag færre patruljer i drift samtidig, noe vi merker med hensyn til patruljering i Nabo-soner. Oslo Politidistrikt vil for 2008 samarbeide aktivt med Oslo kommune og Stiftelsen nabohjelp for å bringe nabo-tanken inn hos byens befolkning. Det er en kjent sak at å innføre noe nytt tar tid. De positive statistikker fra områder hvor Nabo-soner er innført hjelper oss i markedsføringen. Antall tilfeller av hærverk og innbrudd synker, og trygghet og trivsel øker. Med redusert hærverk I skadeverk synker også frustrasjonen og utryggheten kriminalitet medfører. Konklusjon: Utbredelsen av Aksjon Nabo har tatt lenger tid enn forventet, men konseptet vinner sakte men sikkert frem på landsbasis. Konseptet Nabo får en meget positiv mottagelse der vi kommer i tale med beboere. Statistikker viser en veldig bedring innen det kriminalitetsforebyggende arbeid, og beboere kan klart se fordelen av å
etablere en Nabo -sone i sine boområder. Selv om antall nyetablerte soner går langsomt, arbeides det aktivt i flere boområder med etablering. I den senere tid har flere og flere tatt kontakt med stiftelsen Nabohjelp på telefon eller e -post. Dette har øket spesielt etter at Styrets leder Rolf B. Wegner har fått en fast spalte i medlemsbladet til NBBL; BO. De siste å rene har interessen for prosjektet flyttet seg fra det å sikre egne boliger og verdier, til den sosiale gevinsten en får gjennom Nabo. Spørsmål om hvordan en skal løse "sosiale" uoverenstemmelser opptar flere og flere. Det er derfor blitt en dreining i plansjegrunnlaget under informasjonsmøtene til nettopp å møte interessen for et bedre sosialt bomiljø. Tiltak som styrker samhold og kontaktmuligheter naboer imellom, det å kunne hjelpe hverandre, og hvordan man kan få flere til å delta i fellesskapet, fatter stor interesse. (Plansjene bygger nå på hvordan skape et godt og inkluderende bomiljø der også de sårbare gruppers kompetanse kan nyttes i fellesskapets beste. Mye plansjemateriell er hentet fra tips og ideer i Husbankens Formidlingshefte fra Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø.) Dreining i folks interesse for mer sosiale tiltak for å styrke bomiljøet og inkludering, har muligens sammenheng med at stadig flere og flere skaffer seg innbruddsalarm. Fra å føle en usikkerhet og frykt inne i egne hjem og for egne verdier, har fokus nå flyttet seg ut til fellesområder rundt boområdet. Vi får flere henvendelser fra boområder uten særlige problemer innen kriminalitet, men som "sliter" med å bygge opp et godt helhetlig sosialt miljø. Stiftelsen nabohjelp takker for støtte og samarbeid i prosjektperioden. Prosjektet nabohjelp vil fortsette i årene fremover. Vi vil nå konsentrere tilbud om tiltaket til de større byene i Norge, og i samarbeid med Natteravnsrådet gjøre fremstøt der frivillighet viser seg å fungere allerede. Dette håper vi vil gi en forebyggende gevinst også innen kriminalitetsforebygging og inkluderende bomiljø. Konseptet nabohjelp har fått en styrket sosial profil, takket være Husbanken. Dette vil videreutvikles selv om prosjektperioden er over, og Stiftelsen Nabohjelp håper på mange flere Nabo -soner der inkluderende bomiljø vil stå sentralt. For Stiftelsen Nabohjelp, Kristiansand, 12 februar 2008. Tom Nordby Daglig leder