LUND KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 5.12.2013, sak 51/13: Kommunestyret vedtar Helse- og omsorgsplan 2014-2017. Forslagene i kapittel 19 Handlingsplan blir vurdert i forbindelse med framtidige budsjett og økonomiplan.
Helse- og omsorgsplan 2014-2017 1 Innhold 2 FORORD... 3 3 VISJON OG MÅL... 3 3.1 FELLES VISJON OG HOVEDMÅL... 3 3.2 MÅL FOR VIRKSOMHETENE... 3 4 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I LUND... 4 5 SAMHANDLINGSREFORMEN... 5 5.1 SAMHANDLINGSREFORMEN I LUND... 5 5.2 BYGGE OPP HEIMESJUKEPLEIEN REDUSERE VED SJUKEHEIMEN... 5 6 LEGETJENESTEN... 6 6.1 STATUS... 6 6.2 UTFORDRINGER... 6 7 HELSESTASJONEN...7 7.1 STATUS...7 7.2 UTFORDRINGER...7 7.3 FORSLAG TIL TILTAK... 8 8 NAV LUND... 8 8.1 STATUS... 8 8.2 UTFORDRINGER... 8 8.3 FORSLAG TIL TILTAK... 9 9 BARNEVERN... 9 9.1 STATUS... 9 9.2 UTFORDRINGER... 9 9.3 FORSLAG TIL TILTAK...10 10 PSYKISK HELSETJENESTE...10 10.1 STATUS...10 10.2 UTFORDRINGER...10 10.3 FORSLAG TIL TILTAK...10 11 SJUKEHEIMEN... 11 11.1 STATUS... 11 11.2 UTFORDRINGER... 11 11.3 FORSLAG TIL TILTAK... 11 12 HEIMETJENESTEN... 11 12.1 STATUS... 11 12.2 DEMENSOMSORG... 12 12.3 KREFTSJUKEPLEIE... 12 12.4 UTFORDRINGER... 12 12.5 FORSLAG TIL TILTAK... 13 13 BO OG AVLASTING... 13 1
13.1 STATUS... 13 13.2 UTFORDRINGER... 13 13.3 FORSLAG TIL TILTAK... 13 14 KOORDINERING AV TJENESTENE... 14 14.1 STATUS OG UTFORDRINGER... 14 14.2 FORSLAG TIL TILTAK... 14 15 KOMPETANSEBYGGING... 14 16 VELFERDSTEKNOLOGI... 14 16.1 STATUS OG UTFORDRINGER... 14 17 KVARDAGSREHABILITERING... 15 17.1 STATUS OG UTFORDRINGER... 15 18 AKUTTBEREDSKAP... 15 18.1 LUND AMBULANSE... 15 18.2 KRISETEAMET... 15 19 HANDLINGSPLAN FOR DRIFT OG INVESTERING... 16 20 VEDLEGG... 18 20.1 HØRINGSUTTALELSER, OG HVORDAN DISSE ER FULGT OPP... 18 20.2 ORGANISASJONSKART HELSE OG OMSORG... 21 2
2 Forord Helse- og omsorgsplanen omfatter fagområdene omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, samt sosialtjenesten i NAV, psykisk helsetjeneste og barnevern. Planen et utarbeidet av et planutvalg oppnevnt av helse- og omsorgsutvalget den 11.4.2013, sak 25/13. Planutvalget ble sammensatt slik: Leder Kjell Erfjord (Krf), Ragnhild Kjørmo (Frp), Borgny Eik (V), Regine Heskestad (SP), Magne Leirflåt (Ap) og Kjell Moen (H). Svanhild Kittang (tillitsvalgt). Kommunalsjef Trond A Skjæveland har vært planutvalgets sekretær. Planutvalget har hatt 9 møter, og utvalgets innstilling er enstemmig. Planen utfylles av Edruskapspolitisk handlingsplan, Folkehelseplan, Fattigdomsplan (under arbeid) og Kompetanseplan for helse og omsorg. 3 Visjon og mål 3.1 Felles visjon og hovedmål Helse- og omsorg har utviklet en visjon og et hovedmål for etaten. Visjon: Sammen for et godt liv Hovedmål: Vi skal være engasjerte og tilgjengelige ansatte 3.2 Mål for virksomhetene Mål for pleie og omsorg samla Færre langtidsplasser i sjukeheim flere tjenester ytes i heimen Styrke heimebaserte tjenester Mål heimetjenesten Tilgjengelig og tilpassa tjeneste. Gi mulighet til å bo lengst mulig i egen bolig. 3
Mål sjukeheimen Gi rett hjelp til rett tid Behandle pasientene med verdighet og respekt i alle livets situasjoner Mål NAV sosial Motivere til arbeidsrettet aktivitet, samt oppfølging av individuelle planer. Mål Bo og avlasting Tilpasse tilbudet ut fra interesser, ressurser og behov. Mål psykisk helse Bidra til god psykisk helse gjennom fokus på mestring og bruk av egne ressurser. 4 Befolkningsutviklingen i Lund SSB sin befolkningsframskriving for Lund kommunes befolkning, etter alternativet lav nasjonal vekst, beregnes å øke fra 3 180 i 2013 til 3 290 i 2017. Framover beregnes folkemengden å øke jevnt, og utgjøre 3 350 i 2020 og videre til 3 550 i 2030. Antallet under 19 år beregnes å bli stabilt på rundt 900. Innbyggere i arbeidsfør alder 20-66 år øker noe fra 1 850 til 1 875. For de eldste ventes slik utvikling fram mot 2030: Framskrevet folkemengde eldre, låg nasjonal vekst 700 600 500 400 300 200 100 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 90 år eller eldre 43 37 43 39 39 34 29 28 25 26 24 21 22 26 25 27 28 29 80-89 år 107 106 98 102 103 110 110 116 121 131 125 123 130 138 145 155 157 173 67-79 år 279 293 307 313 333 345 353 363 369 370 398 412 420 438 438 445 448 442 I planperioden fram til 2017 øker antallet 67-79 år, mens antall 80+ er stabilt. Etter 2017 beregnes antallet mellom 67 og 89 år å øke med tiltakende styrke. Antallet over 90 år beregnes 4
derimot å avta fram til 2024, for deretter å øke noe. Antallet med demenssjukdom vil avta fra dagens ca 45 til ca 38 fram mot 2020, for deretter å øke til dagens nivå. Oppsummert beregnes i planperioden 2014-2017 antallet mellom 20 og 89 år å øke, med hovedvekt på eldre mellom 67 og 79 år. For de øvrige aldersgrupper blir det mindre endringer. Økning i antallet i alderen 67 til 89 år vil bli betydelig etter 2017. 5 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Folk skal få bedre bistand til koordinering av behandling og oppfølging, og få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. (Helsedirektoratet) Reformen er en retningsreform. Vi skal være på veg. 5.1 Samhandlingsreformen i Lund I saken Samhandlingsreformen i Lund krav, planer og tiltak behandlet 15.12.2011 ble følgende grep for å nå reformen vedtatt: Færre langtidsplasser i sjukeheim flere med heldøgns pleie og omsorg i egen bolig Øremerke korttidsplasser, fra 2015 foreslått opp til 4 plasser Overføre av ressurser fra sjukeheimen til heimetjenesten Etablere inntil 8 plasser med heldøgns pleie i omsorgsboligene Etablere nattpatrulje Tilbud om årlig trygghetsbesøk fra fylte 75 år Kompetansebygging Raskt ta mot utskrivingsklare pasienter fra sjukehusene Etablere øyeblikkelig hjelp gjennom interkommunalt samarbeid. 5.2 Bygge opp heimesjukepleien redusere ved sjukeheimen Antallet sjukeheimsplasser ble i saken foreslått redusert, og sjukeheim retta inn mot de mest krevende dementsjuke og personer med særlig stort medisinsk pleiebehov. Med nedbygging fra 35 til 28 plasser anses nedbyggingsmålet nådd så langt. Ytterligere nedbygging av plasser vurderes i planperioden. Veksten i antall innbyggere som forventes å ha behov for heldøgns pleie og omsorg ble foreslått dekket ved at flere omsorgsboliger tilknyttes heldøgns pleie og omsorg. I 2011 ble 1,3 stilling overført fra sjukeheimen til heimetjenesten. En forutsetning for å bygge opp heldøgnstilbud utenfor sjukeheimen er at heimetjenesten reelt styrkes dag/aften, og at nattpatrulje etableres. Når trykket på sjukeheimen blir mindre trekkes ressurser inn. 5
6 Legetjenesten 6.1 Status Tjenesten har følgende funksjoner Fysio- ergoterapi har 2 privatpraktiserende fysioterapeuter i 100 % driftavtaler + 1 driftavtale mot Lundheim. I tillegg 100 % kommunal fysioterapeut og 100 % kommunal ergoterapeut. De private utfører kurativ virksomhet etter henvisning. De kommunale følger opp beboere på sjukeheimen, samt enkeltsaker og i ansvarsgrupper. Jordmortjeneste kjøpes fra SSHF 1 dag i uken, og er lokalisert til legesenteret. Tjenesten gir tilbud om kontroll av gravide etter nasjonale retningslinjer. Det er månedlige tverrfaglige møter med helsestasjon og leger. Asyltjeneste har 0,5 årsverk asylkoordinator og 20 % legetjeneste. Oppgaver er førstegangsundersøkelse av alle asylsøkere, oppfølgning av asylsøkere, profylaktiske undersøkelser av barn, og oppfølging av smittevernsaker (TB). Legetjeneste består av 3 årsverk + 1 årsverk som utdanningslege. Oppgaver fordeles slik: Privat drift Fastlegefunksjon. Listelengde 3 x 1200 pasienter. 5 dager i uken/ 3 leger / 15 potentielle kurative dager. Tilmeldt 3 x 1000 pasienter. 3200 personer krever 11 kurative dager. Legevakt dag (8-16) på hverdager. Offentlig tjenester Sykehjem lege (9 timer i uken). Tilsynslege Lundheim Folkehøyskole (3 timer i uken). Helsestasjonslege (6 timer i uken). Asyllege (7 timer i uken). Utdanning av turnuslege løpende på skift. Veiledning. Kommuneoverlege (7 + 7 timer i uken)/( vikar 2 timer i uken) Kommunen kjøper legevakttjeneste fra Eigersund kommune for bosatte i Heskestad-området, og fra SSHF Flekkefjord sykehus for øvrige innbyggere. 6.2 Utfordringer Fysio- og ergoterapi melder om stigende behov i samfunnet generelt, og i institusjon. Faggruppene bidrar sentralt for å legge til rette for å bo heime lengst mulig. Framtidig behov for disse tjenester vil øke, og utviklingen må følges opp i nødvendig grad. Asyltjenesten vil prioritere optimalisering av tjeneste (samarbeid helsestasjon, legetjeneste, smittevern), samt felles journalsystem. Legetjenestens utfordringer knytter seg til legedekning sykeheim. Utskrivningsklare pasienter er en utfordring. Tilgjengelighet etter forskrift (fellesliste). Etterlyser mulighet for utvikling av tverrfaglig samarbeid. Rolle i forebygging og folkehelse må fokuseres. 6
7 Helsestasjonen 7.1 Status Tjenesten er bemannet med ledende helsesøster 0,8, helsesøster 1,2, alle utdannet helsesøster eller under utdanning, og familiekonsulent 0,5 stilling. Lege er tilnyttet 6 timer uka og fysioterapeut. Som en av svært få kommuner følger Lund kommune opp lovpålagte krav til konsultasjoner retta mot barn 0-6 år. I tillegg kommer at over halvparten av barna har ekstra konsultasjoner grunnet prematur fødsel og skader mv. Lokalene anses hensiktsmessige, men mangel av eget kontor til jordmor fører til hun er i legesenteret. Helsestasjonen melder om økt pågang knytta til foresatte med barn, og unge under 16 år. Tjenesten har lite kontakt med 16-20 åringer, disse følges opp i NAV og i legetjenesten. Livsstilssykdommer som overvekt, røyking, alkoholmisbruk og spørsmål knytta til seksuell debutalder og psykisk helse bidrar til økt pågang. Gjennomgående er ønsker om veiledning og støtte i en krevende hverdag. Av tiltak kan nevnes løsningsfokuserte tiltak LØFT, motiverende intervju samtaler, foreldreveiledning og systemteoretisk familietilnærming. En del henvises for terapi i spesialisthelsetjenesten. 7.2 Utfordringer Krav til økt koordinering av tjenestene og større grad av samhandling bidrar til stigende antall samarbeids møter, ansvarsgrupper, tverrfaglige møter og ressursteam som krever helsestasjonens tid og oppmerksomhet. Spesielt samarbeidet med barnehagene bør styrkes. For barn 6-12 år oppleves stigende antall henvendelse fra barnet selv, dets lærer eller foreldre ut fra at barnet ikke har det godt. Tiltak er primært støttesamtaler og ulike typer råd og veiledning mellom barn og helsesøster, og/eller foreldre og helsesøster. Ungdom 13-15 år viser stigende henvendelsesmønster. Den unge har det ikke godt; er ensom, trives ikke på skole eller heime. Generelt meldes om flere barn og unge som helsestasjonen må varsle barnevernet ut fra behov for å fremme bekymringsmeldinger. Helsestasjonen har opplysningsplikt når barnet ikke lever under forsvarlige forhold. Barn og unge med behov for langvarig oppfølging av flere samtidige tjenester skal ha tilbud om individuell plan (IP) og ansvarsgruppe. Helsestasjonen påpeker behov for å tydeliggjøre og sette av tilstrekkelige ressurser til å drifte koordinerende enhet i kommunen for å tilrettelegge for IP og profesjonalisere koordineringen av kommunens ressurser overfor de mest krevende brukerne/pasientene. Forslag om styrking av koordinerende enhet er inntatt i kapitlet Koordinerende enhet. Generelle konsultasjoner hos flyktninger. En del av disse er krevende grunnet utfordringer ved kultur, språk, traumer osv. 7
7.3 Forslag til tiltak 1. Øke helsesøsterressurs med 20 % til innsats primært i barnehager. 2. Styrke innsats for barn med psykiske problemer med 50 % stilling. 8 NAV Lund 8.1 Status NAV Lund har statlige og kommunale oppgaver. De statlige oppgaver knytter seg i hovedsak til arbeidsrettet oppfølging og aktiv ut mot næringslivet ang veiledning på sykefraværsområdet og tilrettelegging. De kommunale oppgavene skal rettes inn mot å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Tiltak NAV administrerer omfatter sosialhjelp, råd og veiledning. Fattigdomsbekjempelse, herunder Kvalifiseringsprogrammet som skal bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet. Flyktningtjenesten ble tilført NAV i 2012, og administrerer mottak av 10 flyktninger årlig etter vedtak i kommunestyret. Arbeidet innebærer bosetting og oppfølging i Introduksjonsordningen. 8.2 Utfordringer NAVs opprinnelige fokus var at brukere hadde midler til livsopphold. Nå kreves større vekt på kvalitet i tjenesten, herunder at barn skal følges tett opp. Dette innebærer et helhetlig perspektiv, der forebygging er en vesentlig del av arbeidet. Dette krever en del merarbeid. Ungdom som har falt ut av videregående skole krever er et prioritert innsatsfelt. Sammen med Oppfølgingstjenesten arbeider NAV med mål om enten opplæring eller arbeid. Denne gruppen er utrolig krevende, siden de ofte har en del tilleggsutfordringer. Personer med rusproblemer følges vesentlig opp med veiledning og hjelp med innsøk til institusjon, men ikke miljøarbeid. NAV kontoret har etablert et tett samarbeid med Oppsøkende Behandlingsteam i Dalane (OBD), som bistår rusmisbrukere og pårørende for å takle misbruket. Personer med psykiske problemer er en stor utfordring. NAV og psykisk helsetjeneste har et tett samarbeid for å følge opp brukere bl.a. med bistand for å stå i arbeidsforholdet til tross for psykiske plager (IPS i Dalane). Lund Kommune har 5 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)-plasser hos Uninor. Det er for lang avstand for en rekke brukere til å ta arbeid i avdelingene i Egersund og Bjerkreim. Mulighet for VTAplasser i Flekkefjord eller helst Lund følges opp. VTA-plass er i utgangspunktet tiltenkt en brukergruppe som f.eks. er fysisk eller psykisk utviklingshemma. Personer som mottar uføretrygd pga i muskel- og skjelettplager og psykiske 8
problemer er også aktuelle for VTA. Det er også ønskelig å etablere VTA plasser i privat virksomhet. Individuell plan (IP) skal tilbys bruker ved behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen. Dette arbeidet må vi ha enda mer fokus på i framtiden. Det er nødvendig å sikre at kommunen kan stille opp med en egnet koordinator av IP, se forslag til tiltak under kapitlet Koordinerende enhet. 8.3 Forslag til tiltak 3. Miljøarbeider for boligsosialt arbeid i 50 % stilling. 4. Styrke bemanning på NAV kontor med 50 % stilling. 5. VTA-plasser bør etableres i Lund, alternativt vurderes plasser i Flekkefjord. 9 Barnevern 9.1 Status Utførelsen av Lund kommunes ansvar etter barnevernsloven ble fra november 2011 overført til Dalane barnevern etter betydelige problemer med bemanning og kompetanse da kommunen hadde egen tjeneste. Som i landet for øvrig har volum på barn som mottar tiltak fra barnevernet, og kostnadene, økt i Lund de seinere år. Økningen blir ekstra merkbar i Lund som følge av et visst etterslep på barnevernsområdet. Barnevernsloven fastsetter at Kommunen må sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. I Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-16 er følgende målgrupper prioritert som nr 1 og 2: Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse. Unge fra 12 til 22 år som faller ut av skolen og sliter psykisk, gjerne med kriminell atferd og som tester rusmidler eller har utviklet avhengighet. 9.2 Utfordringer Med et robust og faglig meget forsvarlig driftskonsept i Dalane barnevern, vil Lund kommunes hovedutfordring være å bistå utsatte barn og unge tidligst mulig for å forebygge sterkere og dyrere tiltak når barna blir eldre. Kostnadene til barnevern i Lund kan mest effektivt begrenses ved at barn ikke utsettes for vold og overgrep i familien, beskyttes for incest og rusmiddelmisbruk. Barn med særskilte behov bør bistås i sitt vanlige miljø slik at de får en god og sikker oppvekst. Kommunens berørte tjenester retta mot utsatte barn skal samarbeide tett gjennom Samordingsportalen. På tross av god hjelp i heimen, barnehagen eller skolen vil en del barn fortsatt ha behov for kortere eller lengre opphold i fosterheim eller annet tiltak. 9
9.3 Forslag til tiltak 6. Sikre tilstrekkelige ressurser til barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet. 7. Gjennom styring av, og samarbeid med Dalane barnevern, skal god kvalitet på utført barnevern i kommunen sikres, samtidig som kostnadsbesparende tiltak iverksettes hvor mulig. 10 Psykisk helsetjeneste 10.1 Status Psykisk helse er bemannet med 3,15 stilling. Antall brukere er 55, vesentlig mellom 20 og 60 år. Diagnoser spenner fra lett angst til personer med tvangsvedtak. Tilbudet er primært samtaler, aktiviteter i Huset og turer, deltakelse i ansvarsgrupper, oppfølging av familier og kurs i depresjonsmestring (KID-kurs). I tillegg til kommunens tilbud innen psykisk helse mottar brukere med psykiske problemer bistand fra bl.a. Dalane DPS, psykologer og leger. Dalane DPS følger tett opp brukere med tvangsvedtak bosatt i kommunen. 10.2 Utfordringer Tjenesten vil ytterligere vektlegge forebyggende arbeid. Styrke bistand til personer med psykiske lidelser for å komme inn, stå, i arbeidsforhold. Bistå særskilt de yngre brukerne i miljøtiltak. Det er behov for å avklare hvordan Psykisk helse bedre skal kunne følge opp brukere som under habiliteringstjenesten. På ettermiddagstid og i helgene er det heimetjenesten som i nødvendig utstrekning følger opp brukere underlagt Psykisk helse som har særskilt behov for oppfølging. Det er behov for kompetanseoppbygging i heimetjenesten innen psykiatrifagfeltet forutsatt denne arbeidsfordeling videreføres. 10.3 Forslag til tiltak 8. Etaten trenger å styrke fagkompetansen rusbehandling, jfr innspill under NAV Lund. 9. Psykisk helse tilbyr et KID-kurs årlig. 10
11 Sjukeheimen 11.1 Status Ved sjukeheimen blir beboerne stadig eldre, mer krevende og sjukere. Samhandlingsreformen har ført til større behov for KT-plasser, og opptrening av utskrevne pasienter fra sjukehusene. Antallet pasientsenger er redusert fra 35 i 2012 til 28 i 2013. Dette gir 26 langtidssenger og 2 for korttidsopphold. I tillegg kommer 3 plasser i samhandlingsrommet inntil videre betjent av sjukeheimens personell, og av heimesjukepleien ved ledig kapasitet. 11.2 Utfordringer Det foreslås i budsjett 2014 å rehabilitere rom i Krokens gamle del for å innplassere samhandlingsplassene på ordinære rom på Promenaden. Disse plassene blir da lagt i samme korridor som korttidsplassene. På sikt vurderes om heimesjukepleien skal overta driften av samhandlings- og korttidsplassene. Det foreslås å etablere kriserom /opphold ved livets slutt på sjukeheimen. Samhandlingsplasser og korttidsopphold vil bli vurdert overført heimetjenesten. Beboere på sjukeheimen, spesielt personer med demenssjukdom, vil kunne oppnå bedre livskvalitet ved fornuftig anskaffelse av velferdsteknologiske hjelpemidler. Midler fra gavekassen vil bli nyttet i denne sammenheng. Sjukeheimens kompetanse på rehabilitering, KOLS og palliasjon styrkes. Skoleelever, bondekvinnelag mv er inne på omsorgssenteret. Syng med oss drives videre på kveldstid. Forholdene bør legges til rette slik at flere frivillige trekkes inn for fritidsaktiviteter, lesegrupper osv. 11.3 Forslag til tiltak 10. Antall sjukeheimsplasser holdes på 28. 11. Rehabilitering av gamle Kroken gjennomføres i 2014. 12. Velferdsteknologiske hjelpemidler vurderes innkjøpt i den grad beboernes livskvalitet økes. 13. Frivillige trekker mer inn i drift og beboeroppfølging. 12 Heimetjenesten 12.1 Status Heimesjukepleien har virketid 0730 til 2230 alle dager. Det er god sjukepleiedekning. Kommunens nattjeneste består av sjukeheimens 3 nattevakter som også dekker de 35 omsorgsboligene ved omsorgssenteret. 11
Økning i antall daglige brukere har vært mellom 20 og 30 % i løpet av 2013, og utgjør ca 140 daglig. 47 mottar heimehjelp. 12.2 Demensomsorg Lund kommune har Demensteam med koordinator. Demensteamet skal bidra til det helhetlige demensarbeidet i kommunen med fokus på utredning, planlegging, iverksetting og oppfølging av tiltak overfor personer med demens, og deres pårørende. Det arbeides for å avsette ressurser for mer systematisk oppfølging av pårørende i form av undervisning og mulighet for samtale. Dagsenteret for heimeboende med demens har 7 plasser 3 ukedager, og 4 plasser 2 ukedager. Utvida åpningstid på kveld og i helg vil ytterligere bidra til at heimeboende med demens kan klare seg lenger i egen heim. 12.3 Kreftsjukepleie Lund kommune har etablert 40 % stilling for kreftsjukepleier/kreftkoordinator med i prinsippet hele kommunen som innsatsområde, og skal gi faglig støtte til pasient, pårørende og ansatte. Stillingen er inntil videre underlagt virksomhetsleder for heimesjukepleien. Det lages oppgavebeskrivelse for kreftsjukepleier/kreftkoordinator. 12.4 Utfordringer Tidligere utskriving fra sjukehus til egen heim fordrer økt innsats fra heimetjenesten. Det er sterkt behov for økning i antall stillinger for forsvarlig pleie og omsorg retta mot den økende brukermassen. Inntil 4 samhandlingsplasser fordelt på to rom knyttes til heimetjenesten med nødvendig og fleksibel bemanning. Erfaringer fra andre kommuner innhentes. Det anbefales foreløpig etablert 4-6 heldøgns plasser i omsorgsboligene på omsorgssenteret fram mot 2017, gjerne i form av bofellesskap retta mot dementsjuke. Dette vil direkte avlaste sjukeheimen. Flere plasser med heldøgns pleie bør på lang sikt vurderes i alle omsorgsboligene plassert under tak i omsorgssenteret slik at tilbudet blir relativt likt dagens sjukeheimsplasser, men med større mulighet til å velge å oppholde seg i egen bolig. Trygghetsbesøk til de som fyller 75 år vil fungere forebyggende, og det foreslås at dette startes opp tidlig i perioden. Private boformer med målgruppe 60+/omsorgsboliger er aktuelle alternativ til kommunens boliger, jfr Nysted og tomter bak Coop Extra. Tilpassing av private boliger for universell utforming for å kunne bo heime lengst mulig, er et viktig satsingsområde. Husbankordninger og bistand fra bygningsteknisk og ergoterapeut mfl. nyttes når det er hensiktsmessig. Heimehjelp er det begrensa kapasitet til, og mest mulig av dette bør ivaretas av familie, naboer, frivillige, andre private. Det lages sak om hva som skal være praktisk bistand i Lund, og om heimehjelp skal konkurranseutsettes. 12
Pårørende vil neppe bli en stor ressurs å spille på framover fordi mange unge flytter fra kommunen, og dermed ikke er tilgjengelige når foreldrene blir omsorgsavhengige. Heimetjenestens kompetanse innen rehabilitering, KOLS og palliasjon styrkes. 12.5 Forslag til tiltak 14. Øke ressursene i heimetjenesten for å dekke økt behov for heimebaserte tjenester. 15. Etablering av Samhandlingsrom i 2 ordinære rom i sjukeheimen, med plass til 2+2 beboere. 16. Nattpatrulje etableres. 17. Trygghetsbesøk til heimeboende som fyller 75 år starter opp i 2014. 18. 4-6 heldøgns plasser i omsorgsboliger under tak etableres innen 2017. 19. Frivillige trekkes inn der det er mulig for å utfylle heimetjenestens tilbud. 20. Utvide åpningstida ved dagsenter for personer med demens. 21. Styrke heimetjenestens psykiatrikompetanse, jfr pkt 10.2. 13 Bo og avlasting 13.1 Status Avdelingen tilbyr god basalomsorg, og en kjerne av stabile ansatte gir godt grunnlag for driften. Enheten har hatt skiftende ledelse og administrasjons struktur. Den gjeldende struktur anses som hensiktsmessig. Det er 4 brukere i permanent heldøgns botilbud, samt 5 på avlastning. De fleste er unge. Drift i avlastning er nylig effektivisert, har gått bort fra 1:1-oppfølging. 13.2 Utfordringer Det er, og vil bli, store utfordringer knytta til brukeres adferd. Krevende diagnoser setter krav til faglighet for å unngå forverring av brukernes situasjon. Andel høgskoleutdannede bør bli høgere, samt satse på miljøterapeutisk skolering av nøkkelansatte. Framtidige brukere vil øke behov for økonomi og personell, selv om det også vil generere enkelte driftsfordeler med bedre utnyttelse av personell. Vedtak og individuelle planer er under revisjon. Nybygg foreslås reist 2015 i budsjettet. Høg arealutnyttelse må sikres i planleggingsprosessen slik at framtidig behov dekkes. 13.3 Forslag til tiltak 22. Sikre tilstrekkelig dekning av miljøterapeutiske tjenester for unge mennesker med markant nedsatt funksjonsnivå. 23. Det lages plan for forsvarlige botilbud til unge mennesker med behov for tilrettelagt bolig (miljøterapeutisk tiltak, tilsyn osv.) 13
14 Koordinering av tjenestene 14.1 Status og utfordringer Lund kommune har etablert Samordningsteam for å koordinere tjenestene i helse og omsorg, samt samarbeidende enheter og etater. Dette for å følge opp kravene i lovverket om at bruker skal oppleve koordinerte tjenester som har kjennskap til hverandres tilbud. Samarbeidet om rehabilitering, korttidsopphold, utskrivingsklare pasienter er krevende, men relativt godt i praksis. Ressurssituasjonen er krevende. 14.2 Forslag til tiltak 24. Koordinerende enhet tilknyttes ny 50 % stilling, primært vernepleier eller helsesøster. 15 Kompetansebygging Etaten har etablert en levende Kompetanseplan med følgende mål Vi ønsker å jobbe systematisk og strategisk med kompetanse for å beholde, utvikle, rekruttere og benytte rett kompetanse. Tjenestene skal tilpasses flere og mer komplekse behov enn tidligere, samtidig som kvalitetsnivået er definert og standardisert. Det siste er blant annet knyttet til at velferdspolitikken blir stadig mer rettighetsorientert. Gjennom bruk av kompetanseplanen skal helse og omsorg i Lund kommune være i stand til å møte alle disse nye utfordringene. En strategisk og systematisk satsing på kompetanse er derfor nødvendig for at kommunen skal kunne lykkes både som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent. På denne måten er strategisk kompetanseutvikling sentralt i arbeidet med å oppfylle etatens visjon. Punktene inntatt under sjukeheimen og heimetjenesten i Helse- og omsorgsplanen knytta til kompetansebygging inntas i Kompetanseplanen, og følges opp av etatens kompetanseforum. 16 Velferdsteknologi 16.1 Status og utfordringer Dalanekommunene søker om statlige midler til velferdsteknologi. Det er mange muligheter, og mange uklare forhold, knytta til feltet. Avansert trygghetsalarm er aktuelt å vurdere i Dalane, men vil ventelig bety lite i praksis de nærmeste 2-3 år. Vi skal følge med og være nysgjerrige. Økonomiske begrensninger for en aktiv satsing er åpenbare for Lund, men gaver tilført sjukeheimen vil bli vurdert nyttet til velferdsteknologisatsing, se kapittel 11.2 og 11.3. 14
17 Kvardagsrehabilitering 17.1 Status og utfordringer Skal bidra til at personer som har mulighet til å utføre egen omsorg og stell gjør dette sjøl. Trening, motivering er sentrale begrep. Sjukepleier, ergo- og fysioterapeut er sentrale ved vurderinger. Ressurskrevende å iverksette tiltak, spesielt i liten kommune. På lang sikt, og når volum på kommunens innsats står i forhold til antall aktuelle brukere, er dette besparende for kommunen, og gir et bedre liv for brukerne. Brukere som søker for eksempel heimehjelp blir gjerne sjølhjulpne etter oppfølging fra kvardagsrehabiliteringsteam. Det er viktig å følge med på hvordan dette fungerer i andre mindre kommuner før vi iverksetter dette i Lund. Interkommunal tjeneste kan være fornuftig alternativ. 18 Akuttberedskap 18.1 Lund ambulanse Lund kommune opererer Lund ambulanse på vegne av SUS, foreløpig med kontrakt til august 2014. Ambulansens innsats ledes av nødmeldetjenesten AMK som mottar alle henvendelser fra nødnummeret 1-1-3. Stavanger AMK har den regionale funksjonen for hele Helse Vest. 18.2 Kriseteamet Kriseteamet i Lund inntrer ved akutte kriser hvor hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig. Teamet definerer selv sitt bidrag i krisesituasjonen. Arbeidet retter seg mot nære pårørende og nærmiljøet. Kriseteamet deltar i minnestunder og lignende. Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for Kriseteamets jobb. Teamet består av 5 personer, og er selvsupplerende. Plan for Kriseteamet er under revisjon. 15
19 Handlingsplan for drift og investering Drift: Tiltak 2014 2015 2016 2017 Sjukeheimen, kompensere underdekning for bruk av 30 senger. Reduksjon når heimetjenesten er bygget opp. 1 200-600 -600 Etablere nattpatrulje, 1,87 stl Drift fra 1.5.2014 1 000 500 Styrke heimesjukepleien, 1,0 stl fra 1.8.2014 Økning fra 2015 300 300 900 600 600 Lisenser styringssystemer p&o 115 30 Styrke psykisk helse barn, inkl koordinerende funksjon, 0,5 stl 250 Dagsenter dementsjuke, utvide lø/sø og en kveld i uka, statstilskott søkes 300 Reinhold omsorgssenteret, gamle Kroken mv. 0,2 stl 100 Leiebil, fra 4 til 5 i heimetjenesten (reduksjon 20 i bruk av privatbil) 60 Miljøterapeut boliger med særskilt oppfølgingsbehov 300 Koordinator demensteam, 0,2 % 150 16
Investering: Tiltak 2014 2015 2016 2017 Sjukeheimen; Rehabilitering av gamle Kroken, 7 pl. Husbanken dekker 40 % 1 600 Omsorgsboliger Bo og avlasting Framskyves fra 2016 til 2015. Husbanken dekker 30 % 4 700-4 700 Elektronisk samhandling til sjukehusene 200 50 Sjukeheimen; Dampkondensator 3 stk 150 17
20 Vedlegg 20.1 Høringsuttalelser, og hvordan disse er fulgt opp Planutvalgets merknader er ført i kursiv. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Skal oppgaver overføres sykehjemmet til hjemmetjenesten bør hjemmetjenesten styrkes i tråd med behovet. Dette er fulgt opp i forslag til tiltak. Må politisk følges opp i budsjettbehandlingene. FRA FAGFORENINGENE Den norske legeforening ved Stein Rettedal Rettedal påpeker i en omfattende høringsuttalelse økt behov for ny bygningsmasse og kompetanseoppbygging som følge av forventa økt antall eldre etter 2017. Dette følges opp ved seinere rullering av planen. Det bør utvikles et bo- og oppfølgingstilbud for personer med psykiske lidelser evt rus. Til dette bør det knyttes personell med noe psykiatrisk kompetanse. Det foreslås i planutkastet å styrke heimetjenestens psykiatrikompetanse styrke fagkompetansen på rusbehandling styrke miljøterapeutiske tjenester for unge mennesker med markant nedsatt funksjonsnivå lage plan for forsvarlige botilbud til unge mennesker med behov for tilrettelagt bolig. Utfordringene kommunen står overfor knytta til psykiatriske pasienter er betydelige, og må løses gjennom konkret planlegging og iverksetting av tiltak ut fra den enkelte sak, eventuelt om mulig ved at flere utfordringer løses parallelt innen samme tiltak. 18
Vurdering av styrket legetjeneste på sjukeheimen etterlyses. Reduksjon av antall plasser fra 35 til 28 har gitt styrket legetjeneste. Bokollektiv for personer med dementsjukdom foreslås etablert i tillegg til, eller som alternativ til, sjukeheimsplass. Dette kan dekkes i omsorgsboliger knyttet sammen i små enheter med fellesrom som stue og spiserom tilknyttet personale. Forslaget er fulgt opp i planen, under 12 Heimetjenesten. For øvrig gir Rettedal innspill og refleksjoner til det videre arbeid i pleie og omsorg. Norsk sykepleierforbund i Lund ved Tonje Hoem og Hanne Eidsheim 11 Sjukeheimen For å unngå bruk av sjukepleier som bakvakt NSF anbefaler at der under punkt 11 Sjukeheimen, skrives at det aktivt jobbes for flere sykepleiestillinger inne på institusjon for å sikre faglig forsvarlighet til alle døgnets tider. Sjukepleiedekningen i gjeldende turnus omfatter hele døgnet, og anses god. Før samhandlingsplasser og korttidsopphold vurderes overført til hjemmetjenesten anbefaler NSF at innhentes erfaringer fra andre kommuner. Dette forslag tilsluttes og følges opp av administrasjonen. NSF mener at behovet for kompetanse generelt, og videreutdanning spesielt for personalet på sykehjemmet bør komme tydeligere frem i Helse- og omsorgsplanen under utfordringer. Dette for å styrke fagmiljøet, samt stå bedre rustet til å møte utfordringene i fremtiden. NSF at kommunen bør satse på videreutdanning innenfor bl.a. rehabilitering, KOLS og palliasjon for personalet på institusjonen. Planutvalget er enig i at kompetansebygging tydeliggjøres, se bl.a. nytt kapittel 15. NSF anbefaler at Helse- og omsorgsplanen belyser nødvendigheten av at det jobbes aktivt med rekruttering av sykepleiere gjennom for eksempel inngåelse av avtaler med sykepleiestudenter i helgestillinger + ferier. Det arbeides allerede med avtale med bl.a. sjukepleiestudenter om vikarinnsats. 19
12 Heimetjenesten 12.2 Demensomsorg og kreftsjukepleie bør deles i 2 separate punkter, og kreftsykepleier bør utvides til å hete kreftsykepleier/kreftkoordinater. Heimetjenestens kompetanse på KOLS, forebygging og rehabilitering bør styrkes. Punktet er delt i to. Kompetansebygging er kommentert over. 15 Velferdsteknologi NSF i Lund anbefaler økt oppmerksomhet på velferdsteknologi, og at det på sikt frigjøres ressurser til innsats på dette felt. 16 Kvardagsrehabilitering NSF viser til at behovet for hjelp i hverdagen blant eldre reduseres som et resultat av kvardagsrehabilitering, noe som på sikt vil gi kommunen en økonomisk gevinst. Kommunen bør satse på dette felt fordi antall eldre øker betydelig framover. Begge disse felt er prioritert framover, og skal satses på med tilgjengelige ressurser. 20
20.2 Organisasjonskart Helse og omsorg 21