NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav Henrik Hareide Tilsynsseksjonen
Tema Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Kunnskapsgrunnlag Dagens forskriftskrav NS 9516:2013 Settefiskoffensiven 2012/2013 Aktuelle tema i NS 9516:2013 Andre aktuelle prosessar
Bærekraftig vekst i havbruksnæringa NS 9416:2013 er frivillig Standarden gjeld all landbasert akvakultur av fisk I forbindelse med arbeidet har vi signalisert at heile eller deler av standarden kan bli forskriftsfesta.
Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Næring og forvaltning deler ein nullvisjon i høve til rømming. Fremtidig miljømål i strategien (2009): Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Enkeltrømmingar og innblanding av oppdrettsfisk i elvane svekker næringa sitt omdømme og er eit hinder for fortsatt vekst.
Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeridirektoratet sitt sektoransvar etter akvakulturlova: 1. Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. 10. Miljønorm Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder forby utsetting av fremmede organismer.
Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeridirektoratet sitt sektoransvar etter akvakulturlova: Merknader til 10 (Ot.prp. nr. 61 2004-2005): Med miljømessig forsvarlig menes at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold. Plikten medfører at akvakultur skal drives slik at produksjonen ikke på noe tidspunkt fører til vesentlige negative effekter på miljøet. ( ) gripe inn mot ethvert tilfelle hvor produksjonen ikke er miljømessig forsvarlig.
Kunnskapsgrunnlag Studie av rømt oppdrettslaks i Salvassdraget: 29% av rømt oppdrettslaks i 2004 rømt som smolt eller postsmolt 19% av rømt oppdrettslaks i 2005 rømt som smolt eller postsmolt Spredning i tilbakeberegnet lengde ved rømming tyder på at de kommer fra flere ulike rømmingstilfeller, og ikke fra én stor rømming (s. 11).
Kunnskapsgrunnlag Skilbrei & Wennevik (2006): Several observations suggest that most of the salmon reported in this study were part of local small-scale escape incidents, or trickle losses, that are not reported to the authorities (s. 1199). Sægrov & Urdal (2006) Med bakgrunn i skjellkarakterar og den tidsmessige fangstfordelinga i sjø- og elvefiske antek vi at mesteparten av den rømte oppdrettslaksen som vart fanga i det ordinære fisket i elvar i Sogn og Fjordane hadde rømt som smolt/postsmolt etter vårutsettet året før (s. 18). Samla rømming av smolt/postsmolt er berekna til 2,4 mill. årleg, men kan variere mellom 1,2 mill. og 3,6 mill., avhengig av overlevinga etter rømming (s. 4).
Kunnskapsgrunnlag Havforskningsinstituttet (Taranger et al. 2010) peikar på tidspunkt for rømming som viktig i høve til risikoen for genetisk påverknad. Rømming av smolt/postsmolt om våren og gjennom sommaren mest problematisk. Denne fisken etablerer ein åtferd lik villaksen både i høve til vandring og gyting. Tilsvarande reknestykke for vårutsettet i 2011 som det Sægrov & Urdal (2006) la til grunn: 153 millioner 1-åring satt ut Rømming 1 989 000 (1,3%) 6 120 000 (4%) Status 2011 (Rågivende Biologer) Rogaland (samla) 2,8% oppdrettsfisk (118 av 2227 individ) Hordaland (samla) 8,3 % oppdrettsfisk (60 av 723 individ) Sogn & Fjordane (samla) 4,2 % oppdrettsfisk (97 av 1854 individ)
Dagens forskriftskrav Interkontrollforskriften (IK-akva) 4. Plikt til internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne. 5. Internkontrollens innhold Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen
Dagens forskriftskrav Akvakulturdriftsforskriften 5. Generelle krav til forsvarlig drift Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Dagens forskriftskrav Merknadane til 37 tredje ledd, fastsatt 5. mai 2008: Dobbel sikring av avløp inkluderer derfor normalt en fastmontert sekundær rømmingshindring mellom silen over avløpet fra karet og utløpet til sjø, vann eller vassdrag, i tillegg til primærsikringen. For noen anlegg vil det være naturlig å benytte resirkuleringsanlegget eller filteret som skal rense avløpsvannet som et sekundært rømmingshinder. For at dette skal kunne godtas, må kummer og "filterhus" sikres med overfløingssperre som kan stoppe alle aktuelle fiskestørrelser. I 2010 utarbeidet Fiskeridirektoratet i samarbeid med Akvaplan-niva en sjekkliste til bruk ved kontroll av sikringsnivået mot rømming i landbaserte akvakulturanlegg. Rapporten Sikring av landbaserte akvakulturanlegg mot rømming ble offentliggjort på Fiskeridirektoratets hjemmesider, og innholdet formidlet av direktoratet på rømmingskurs for næringen i regi av FHL.
NS 9416:2013 Prosess: Juni 2008: RKA tok initiativ ovanfor SN om utvikling av ein standard for anlegg og utstyr til settefiskproduksjon November 2009: SN etablererer SN/K 515 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk Mai 2012: høyringsfrist prns 9416 Januar 2013: NS 9416:2013 vert fastsett
NS 9416:2013 Formål: Gjennom prosjektering, bygging og drift skal ein sikre at landbaserte anlegg er rømmingssikre i alt frå fundamentering til levering av fisk til brønnbåt Erfaringane frå sjøanlegg med Nytek og NS 9415 er at søkelys på tekniske krav gir resultat i form av redusert rømming
NS 9416:2013 Spørsmålet vert då i kva grad forskriftsfesting er aktuelt i høve til: Nye anlegg Ombygging av eksisterande anlegg Krav til drift av eksisterande anlegg
Settefiskoffensiven 2012/2013 Mykje er på plass og det er stor vilje til å utbetre manglar som vert identifisert, men også: - Dårleg fundamentering på kar - Utfordringar knytt til dimensjonering av områdesikring - Manglande fastmontering av primærsikring - Usikra opningar i golv - Mangelfull sekundærsikring på avløp - Fisk i avløpskum - Fisk i trommelfilter, og fisk på opp til 2 kg ved trommelfilteret
Aktuelle tema i NS 9516:2013 5.1 Krav til prosjektering 5.2 Fundamentering 7.1 Krav til kar Dimensjonering av kar versus områdesikring? 7.2 Krav til sil Dimensjonering og lysopning 7.7 Krav til hovedavløpssperre Utforming, vannføringskapasitet og lysopning 7.9 Krav til leveringssystem 8.3 Krav til montering 8.4 Krav til dokumentasjon
Andre aktuelle prosessar Stor settefisk akvakulturdriftsforskrifta 55. andre ledd: Dispensasjon opp til 1 kg Ikkje særskilt om maksimal storleik på fisken i høve til hovedavløpssperre Lysopningstabell opp til ca 175 g Maskeviddetabell akvakulturdriftsforskrifta 37. fjerde ledd: Maskevidde i notpose skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe igjennom notposen. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften. HI i sluttfasen med prosjekt for Fiskeridirektoratet.
DN 6. juli 2012: Kurt Urdal, forsker hos Rådgivende Biologer i Bergen, mener mye av årsaken til den lave andelen rømt fisk i elvene henger sammen med en offensiv for å få bukt med rømminga av smolt frå oppdrettsnæringen.
Takk for merksemda!