Virker miljøavgifter bedre enn miljøavtaler? Geir Høibye, spesialrådgiver Næringslivets NOx-fond Frokostseminar Grand Hotell Oslo, 9. februar 2016
Miljøavtalen om NOx 2008-2017 Inngått mellom Miljøverndepartementet og 15 næringsorganisasjoner Skal redusere utslipp av NOx (nitrogenoksider) med 34 000 tonn i perioden Avtalen har forpliktelser om reduksjon av utslipp fordelt på år Bakgrunnen for avtalen er innføring av fiskal NOxavgift i 2007 som gav grunnlag for å inngå miljøavtale NOx-fondet er etablert for å få realisert utslippsreduksjonene i avtalen på vegne av næringsorganisasjonene
Tilslutning og betaling til fondet Tilsluttede virksomheter oppnår avgiftsfritak fra den fiskale NOx-avgiften som fra 1.1. 2016 er 21,17 kr/kg NOx Innbetaling til fondet er 11 kr/kg NOx for olje- og gassvirksomheten og 4 kr/kg NOx for andre (inkl. skipsfart). Det har vært samme satser i alle år fra 2008 til 2016 Nær 900 tilsluttede virksomheter Nær 100% av avgiftspliktige utslipp er tilsluttet Gir årlige inntekter på ca. 700 mill. kr som går til støtte til tiltak
Utslipp av NOx reduseres
Grønne skatter gir beskjeden reduksjon av utslipp Utvalgets forslag gir reduksjon av utslipp av klimagasser med 1 2 mill. tonn CO2 i 2030 eller 3 %. Nedre estimat er 0,2 mill. tonn. Det er en liten og utilstrekkelig reduksjon Kostnaden blir mellom 25 og 30 mrd. kroner årlig NOx-fondet har oppnådd en reduksjon av CO2-utslipp med 0,5 mill. tonn årlig ved å støtte NOx-tiltak med 0,7 mrd. kroner årlig Klimaforpliktelsene fra Paris kan kreve reduksjon i 2030 på 8 mill. tonn årlig i ikke-kvotepliktig sektor. Det er meget krevende
Grønn Skattekommisjon "Utvalget mener prinsipielt at avgift er et bedre virkemiddel enn frivillige avtaler. Utvalget anbefaler at bruken av miljøavtaler, herunder avtalen om NOx, evalueres før nye avtaler inngås" Gjennom Miljøavtalen om NOx er utslipp til nå blitt redusert med 30 500 tonn. Det er 20 % av Norges nåværende NOx-utslipp. Norske forpliktelser etter Gøteborg-protokollen er oppfylt også for 2020. Tiltakene er gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Nye miljøteknologiske løsninger er utviklet og tatt i bruk, herunder motorombygginger, bruk av LNG i skip, rensing av utslipp, landsstrøm og batteriløsninger
Motforestillingene (1) "NOx-avtalen er økonomisk gunstig for næringsaktørene og har tilsvarende stor kostnad for staten sammenlignet med en avgift" Den fiskal NOx-avgiften ville gitt 1,8 mrd. kroner i inntekt for staten. Hensikten var å redusere utslipp, ikke å gi inntekt. Avtalen koster nå 0,7 mrd. kroner årlig for bedriftene. Inntektene er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene. Satsene for innbetaling har vært uendret. Den fiskale NOx-avgiften har økt fra 15 kr/kg NOx i 2007 til 21,17 kr/kg NOx i 2016
Motforestillingene fra utvalget (2) "Den differensierte medlemsavgiften for innbetalinger til fondet gjør at kostnadseffektiviteten ved utslippsreduksjoner svekkes" Innbetalingen til fondet på 4 eller 11 kr avgjør ikke lønnsomheten i tiltaket for bedriftene, men støttesatsen for tiltak. Den ligger nå mellom 125 og 550 kroner per kg NOx. Øvre grense er 80 % av investeringskostnaden. Alle får samme støttesats for samme type tiltak. Støttesatsen har økt over tid etter hvert som de rimeligste tiltakene er gjennomført.
Fiskal NOx-avgift påvirker tiltak I Miljøavtalen ligger forpliktelse til gjennomføring av tiltak som nedbetales på tre år med full fiskal NOxavgift og støtten fra fondet. Fiskal NOx-avgift er lik for alle avgiftspliktige virksomheter
Motforestillingene fra utvalget (3) "Kostnadseffektiviteten svekkes også ved at fondsløsningen favoriserer investeringer i renseteknologi framfor reduksjoner i produksjonen" Miljøavtalen godskriver bare tiltak. NOx-fondet støtter ikke reduksjon eller nedleggelse av produksjon, men rapporteringen av utslipp fra SSB tar hensyn til aktivitetsnivå og dermed f.eks bedriftsnedleggelser. Bruk av avgift kan gi omfattende reduksjon av produksjon. Det er bakgrunnen for at avtaler foretrekkes fremfor avgifter. Bedriftene med utslipp styrkes. Leverandører får et viktig marked hjemme som basis for eksport av utstyr og tjenester
Motforestillinger (4) "Videre vil tildeling og prioriteringene fra fondet til en viss grad baseres på skjønn som følge av asymmetrisk informasjon. Med en avgift vil derimot beslutningen om investeringen være delegert til markedsaktøren som selv står nærmest til å vurdere investeringer mot spart avgift" Bedriftene selv beslutter, søker og gjennomfører tiltak med støtte fra fondet. Støttesatsene utløser tiltakene. Alle støtte kommer fra et felles fond. Avgift svekker bedriftene. Mange rimelige tiltak blir da ikke gjennomført. Miljøavtalen gir derfor mer kostnadseffektiv gjennomføring av tiltak enn bruk av avgifter.
Motforestillinger (5) "Generelt er det flere potensielle svakheter ved frivillige avtaler. Avtaleforhandlinger preges av at det er betydelig asymmetri i informasjonstilgangen mellom partene. Næringslivet (bransjeorganisasjoner og bedriftene) vil ha bedre kunnskaper enn myndighetene om kostnader og mulige utslippsreduksjoner, og om planlagte utvidelser, nedleggelser eller investeringer i ny teknologi. I en forhandlingssituasjon vil næringslivet ha insentiver til å fremstille utslippsreduksjoner som mer kostbare enn de i realiteten er."
Motforestillinger (5) DNV ble benyttet som rådgiver av begge parter ved inngåelse av Miljøavtalen om NOx 2008-2010 Forpliktelsene ble fastlagt utfra myndighetenes behov for utslippsreduksjoner for å oppfylle de internasjonale NOx-forpliktelsene Næringslivets organisasjoner hadde ikke noe annet valg enn å gjøre sitt aller ytterste for å få redusert utslippene i tråd med myndighetenes krav, ellers ville vil bedriftene rammes hardt av fiskal NOx-avgift Makten er klart på myndighetens side For perioden 2008 2015 er målene i avtalen nådd. Alle midler går til NOx-tiltak. Ingen føres bak lyset.
33000 Miljøavtalen om NOx 2008 2010, forpliktelser i tonn redusert 28000 23000 18000 13000 8000 3000-2000 2006/07 2008 2009 2010
20000 Forpliktelser og rapportert reduksjon i Miljøavtalen om NOx 2008-2011 16000 12000 8000 4000 0 2006/07 2008 2009 2010 2011 Forpliktelse Reduksjon
Åpenhet om tiltak og støtte Opplysninger om nærmere 1000 gjennomførte og planlagte tiltak ligger åpent tilgjengelig for alle på NOx-fondets hjemmesider Kunnskapene om tiltak benyttes flittig både av næringslivet og myndighetene i analyser og vurderinger for å styrke norsk maritim næringsklynge i den internasjonale konkurransen Gjennomføringen av tiltak og informasjonen om dem er et unikt materiale også i internasjonal målestokk Åpen informasjon er viktig virkemiddel for å spre kunnskap om tiltak, kostnader og effekter på utslipp
Refunding Emissons Payments Discussion Paper Cathrine Hagem, Michael Hoel, Bjart Holtsmark, and Thomas Sterner, februar 2015, Washington "Our point of departure was that policymakers and indeed the public at large usually emphasize a number of aspects of enviromental policy in addition to efficiency: activity, reductions in local industries, possible job losses, leakage effects (polluting industries relocating to other countries), and distributional conserns loom large. Hence the environmental policy instruments preferred by most economists, the Pigovian tax, is seldom as popular as economists thinks it deserves to be "