Lovlighetskontroll - føring av ekstraordinert utbytte fra BKK i driftsregnskap - budsjett - Bergen kommune.

Saksbehandler, innvalgstelefon Ståle Øvrebø, 55 57 20 27 Vår dato Deres dato 16.03.2011 Vår referanse 2010/79134 323 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Lovlighetskontroll - føring av ekstraordinert utbytte fra BKK i driftsregnskap - budsjett - Bergen kommune. Fylkesmannen i Hordaland viser til kommunens ekspedisjon av 27.09.2010, samt senere korrespondanse, senest kommunens brev av 16.03.2011. Fylkesmannen har fattet følgende vedtak: Fylkesmannen opphever med hjemmel i kommuneloven 59 nr. 1 Bergen bystyres vedtak i sak 161-10 Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010, datert 28.06.2010, for så vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKK for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Aktuelt vedtak Krav om lovlighetskontroll gjelder bystyrets vedtak 28.06.2010 i sak 161-10: "1. Bystyret vedtar de forslag til justering av sentrale poster som.fremgår av kap.1 i sakfremstillingen og gir byrådet fullmakt til å gjennomføre nødvendige detaljeringer." I saksutredning i punkt 1.06 Utbytte.fra selskaper gis det et justert anslag over forventet utbytte fra selskaper: "1.06 Utbytte fra selskaper Samlet utbytte fra selskapene ser ut til å bli 61 mill. lavere enn budsjettert. Utbytte fra BKK AS (både ordinært og ekstraordinært) ser nå ut til å bli ca 48 mill lavere enn budsjettert, slik det fremgår av følgende tabell: Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 20 09 Kommunal og samordningseininga Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: 974760665 E-post: postmottak@fmho.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland

Vedtatt Justert anslag Endring budsjett 2010 Aksjeutbytte BKK 350 000 000 250 607 000-99 393 00 E.o. utbytte BKK 188 750 000 240 069 000 51 319 000 Sum utbytte BKK 538 750 000 490 676 000-48 074 000 Samlet ser oversikten over utbyttene ut som følger: Vedtatt Justert anslag Endring budsjett 2010 Sum utbytte BKK 538 750 00 490 676 00-48 074 000 Bergen Tomteselskap a.s 10 000 000 10 000 000 0 Fløibanen a.s 5 000 000 1 662 000-3 338 000 BiR a.s 10 000 000 Bro og tunnelselskapet a.s Sum utbytte 563 850 000 502 870 000-60 980 000 Krav om lovlighetskontroll Krav om lovlighetskontroll er datert 19.07.2010 og fremsatt av representantene Ove Sverre Bjørdal, Torstein Dahle, Oddny Miljeteig og Terje Ohnstad. Kravet gjelder i hovedsak at ekstraordinært utbytte fra BKK er ført til inntekt i kommunens driftsbudsjett for 2010. I kravet er det vist til budsjettforskriften 5, der det presiseres at inntekter og innbetalinger som ikke er løpende, hører hjemme i investeringsbudsjettet. Videre påpekes at den spesielt store utbytteutdelingen skyldes et vedtak om kapitalnedsettelse fra overkursfondet der kr. 1 500 millioner ble overført til annen egenkapital. Overkursfondet besto av midler innbetalt av Statkraft i forbindelse med tidligere nedsalg fra eierkommunene, der Statkraft ved rettede emisjoner innbetalte betydelige beløp i ny aksjekapital og til overkursfondet. Gjennom overføringen fra overkursfondet er det dermed på nytt etablert en fri egenkapital, som tillater en utbytteutdeling utover det som selskapets egen drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Etter underskrivernes oppfatning er den delen av utbyttet som skriver seg fra overkursfondet, ikke å anse som løpende inntekt/innbetaling i budsjettforskriftens forstand. Denne delen skal derfor inntektsføres i investeringsbudsjett/investeringsregnskap, ikke i driftsbudsjett/ driftsregnskap. Bergen kommunens merknader til kravet om lovlighetskontroll Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap vurderte krav i innstilling til bystyret datert 27.08.2010, jf. utskrift fra intern korrespondanse nedenfor: Byrådets vurdering av kjernen i det fremsatte krav om lovlighetskontroll er: Spørsmålet om regnskapsføring av utbytte / utbetaling fra BKK AS har vært gjenstand for 2

en grundig behandling i Bergen kommune etter vedtaket om utdeling i ekstraordinær generalforsamling den 27. august 2009. Spørsmålet ble innledningsvis tatt opp med Kommunal- og regionaldepartementet som i brev av 11. september 2009 viste til tidligere uttalelser, Kommunalregnskapsskikk (KRS) nr 4 og foreningen for God kommunal regnskapsskikk (GKRS). Økonomiseksjonen v/ regnskapssjefen foretok på bakgrunn av dette en vurdering av saksforholdet og konkluderte med at både utbytte delen og utbetalingsdelen etter KRS nr 4 skal føres i driftsregnskapet. Det vises her til B-sak 21-10 hvor dette spørsmålet også var oppe i forbindelse med lovlighetskontroll av vedtak i B-sak 56-09. Den videre anvendelse av midlene vedtas etter politisk behandling i Bystyret og var følgelig ikke tema i den regnskapsmessige vurdering knyttet til inntektsføringen. Kommunerevisjonen har gjennomgått regnskapet for 2009 og presiserte følgende i sin revisjonsberetning: "Ekstraordinært utbytte fra BKK er regnskapsført i driftsregnskapet. Det vises til note 4 i årsregnskapet og side 109 i årsberetningen. I brev av 25. mars 2010 skriver Fylkesmannen i Hordaland til Bergen kommune at det er deres generelle anbefaling til alle eierkommunene i BKK at dette blir inntektsført i investeringsregnskapet." Kommunerevisjonen avgav den 11. mai 2010 revisjonsrapport nr 79 "Bergen kommunes årsregnskapet 2009". I denne fremgår b.l. følgende: "Transaksjonen omkring ekstraordinært utbytte er vesentlig i forhold til å vurdere årets driftsresultat. Det er to vilkår som legges til grunn for regnskapsføringen. For det første må verdiene på BKK-aksjen etter det ekstraordinære utbytte være minst like stort som bokført verdi. Dernest må det ekstraordinære utbytte være en ikke-løpende inntekt ift KRS nr. 4. I vurderingen av ikke-løpende inntekt skal det vurderes om transaksjonen er uvanlig, uregelmessig og vesentlig og om alle disse vilkårene er tilstede. Kommunerevisjonen har ikke grunnlag for å mene at verdien av BKK-aksjen er lavere enn bokført beløp i bykassens regnskap, slik at nedskrivingsplikt som følge av varig verdifall da ikke er aktuelt. Når det gjelder de kumulative vilkårene ift ikke-løpende inntekt kan vi ikke konkludere med at transaksjonen entydig tilfredsstiller disse krav. Etter dette er vi ikke uenig i kommunens konklusjon om å inntektsføre transaksjonen i driftsregnskapet Fylkesmannen anbefaler ovenfor alle eierkommunene i BKK AS at det ekstraordinære utbyttet føres i investeringsregnskapet. Byrådet legger til grunn at dette er en anbefaling ut fra real-økonomiske betraktninger og ikke en fortolkning av KRS nr. 4. Med bakgrunn i uttalelser i KRS nr 4 samt kommunerevisjonens revisjonsrapport for regnskapet 2009 finner byrådet ikke belegg for påstanden om at sak 161/10 - Budsjettjustering etter 1. tertial 2010 er i strid med kommunelovens krav til et balansert driftsbudsjett basert på realistiske forutsetninger. Konklusjon Finansbyråden vil med dette som utgangspunkt anbefale Komité for finans ved 3

Behandling av sak 99/10 i møte 1. september 2010, å fatte vedtak om innstilling til bystyret i overensstemmelse med alternativ 1 i saken: 1. Bystyrets vedtak i sak 161-10 angående postering av beløp fra "Overskuddsfondet", stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, opprettholdes. Bergen bystyre behandlet kravet i møte den 22.09.2010, i sak 161-10, og gjorde følgende vedtak: Bystyrets vedtak i sak 161-10 angående postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, opprettholdes. Vurdering fra Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen anmodet i brev av 03.12.2010 om departementets vurdering, vedrørende posteringen av det ekstraordinære utbyttet fra BKK. Fylkesmannen gjengir her et sammendrag av departementets vurdering, jf svarbrev av 25.02.2011. Det rettslige utgangspunktet er kommuneloven 46 nr. 5, som angir at årsbudsjettet skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Driftsdelen omfatter løpende inntekter, dvs inntekter som kommer igjen år for år, eller ikke med alt for store mellomrom. Den nærmere vurdering av om en inntekt tilhører drifts- eller investeringsdelen skal foretas ut fra god kommunal regnskapsskikk, jf. kommuneloven 48 nr. 2. Skillet mellom drift og investering må forstås i lys av hensynet om at en kommune ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Departementet legger til grunn at vurderinger etter god kommunal regnskapsskikk ikke kan fravike bestemmelser i loven eller tilhørende forskrifter. Budsjettforskriften 5 andre ledd nr 1 fastsetter at driftsbudsjettet skal omfatte alle løpende inntekter i året. Budsjettforskriften 2 bokstav i) definerer løpende inntekter som påregnelige inntekter som kommer igjen med jevne mellomrom. Investeringsbudsjettet omfatter øvrige inntekter som ikke er løpende, jf 5, femte ledd nr. 3. Departementet legger til grunn at en inntekt som ikke oppfyller forskriftens definisjon av løpende inntekt, må anses som en løpende inntekt som tilhører investeringsdelen. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utgitt en standard (KRS 4 (F)) der det i pkt 4.3 nr 1 fremgår at inntekter som er både uvanlige, uregelmessige og vesentlige anses som ikke-løpende inntekter. Det er det reelle innholdet i inntekten som er bestemmende for inntektsføringen. Kriteriene uvanlig, uregelmessig og vesentlig kan dermed ikke legges til grunn alene i vurderingen av om en inntekt er løpende eller ikke-løpende. Sentralt i vurderingen er om det aktuelle utbyttet er å anse som en løpende eller ikke-løpende inntekt, eller påregnelige inntekter som kommer igjen med jevne mellomrom, jf. budsjett - forskriften 2 bokstav i. Løpende inntekter er de inntektene som man kan forvente vil være regelmessige. Det er tilstrekkelig at inntekten kommer igjen med ikke altfor store mellomrom. I lovforarbeidene vises det til et prinsipp for god kommunal økonomiforvaltning som tilsier at en kommunes løpende inntekter ikke baseres på inntekter som har karakter av å være engangsinntekter. Ut fra forarbeidene vil det etter departementets vurdering være rimelig å legge vekt på i hvilken grad inntekten kan gi et grunnlag for å finansiere kommunens løpende 4

inntekter på noe lengre sikt. Dersom det er meget usikkert eller lite sannsynlig (ikke påregnelig) at en inntekt vil være regelmessig, trekker dette etter departementets forståelse av ordlyden, i retning av at inntekten anses som ikke-løpende. Etter departementets vurdering vil inntekter som har klare trekk av å være engangsinntekter, i den forstand at inntekten med stor sannsynlighet vil være sjelden eller at den ikke kan forventes å komme igjen, måtte føres i investeringsdelen. Inntekter som er av engangskarakter etter sin art (reelle innhold) vil normalt ikke anses som løpende, med mindre utbetalingene til kommunen kommer igjen regelmessig på mer varig basis. Til forskjell fra salg av aksjer, er det ikke gitt en særskilt hjemmel for regnskapsføring av utbytteinntekt i driftsdelen. Med mindre det for det konkrete tilfellet skulle foreligge klare holdepunkter i lov og forskrift for det motsatte, kan engangsinntekter normalt ikke anses som løpende inntekter. Et naturlig skille vil være utbytteinntekter som har sitt grunnlag i avkastning på selskapets kapital (resultatutdeling), og utbytteinntekter som er utdeling av innskutt kapital. For utdeling av innskutt kapital kan det skilles mellom kapital som kommunen selv har skutt inn, og kapital som andre eiere har skutt inn. I denne saken er det tale om utdeling av midler som stammer fra innskutt kapital fra en ny eier etter en rettet emisjon. En slik innbetaling øker typisk selskapets egenkapital, og etter reglene i aksjeloven kan midlene deles ut til eierne dersom visse vilkår er oppfylt. Det heter avslutningsvis i departementets vurdering: Slik vi forstår bakgrunnen for denne saken er det her tale om utdeling av midler som stammer fra innskutt kapital fra en annen (ny) eier etter en rettet emisjon. En innbetaling fra nye eiere ved rettede emisjoner øker typisk selskapets egenkapital, og etter reglene i aksjeloven kan midlene deles ut til eierne dersom visse vilkår er oppfylt. Emisjoner er vanlige transaksjoner i kapitalmarkedet, men departementet antar at det vil være mer uvanlig at ett selskap foretar emisjoner på mer regelmessig basis. Omgjøring av midler innbetalt ved emisjoner til annen (fri) egenkapital er også helt vanlige selskapsdisposisjoner. Utbyttegrunnlaget til et selskap vil likevel over tid måtte baseres på at virksomheten gir positiv inntjening. Bergen kommunens merknader Fylkesmannen ba i sitt budsjettbrev til Bergen kommune av 10.03.2011 om kommunens vurdering av departementets brev. Kommunen har svart i brev datert 16.03.2011. Kommunen har i sin tidligere saksbehandling etter uttalelser fra regnskapssjefen og kommunerevisjonen konkludert med at transaksjonen omkring ekstraordinært utbytte kan inntektsføres i driftsregnskapet. Kommunen legger til grunn at Fylkesmannens anbefaling om å føre det ekstraordinære utbyttet i investeringsregnskapet er en anbefaling ut fra real-økonomiske betraktninger og ikke en fortolkning av KRS nr 4. Byrådet fant ikke belegg for påstanden om at sak 161/10 om budsjettjusteringer er i strid med kommunelovens krav til et balansert driftsbudsjett basert på 5

realistiske forutsetninger. Kommunen har følgende sluttmerknader: Vi kan ikke se at departementets vurderinger er konkluderende i forhold til hvorvidt omtalte utbytte ikke kan/skal føres i driftsregnskap/-budsjett, og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger som ligger til grunn i den føringspraksis som Bergen kommune har fulgt på dette punkt, (---). Kommunen påpeker at inntekstføringen av det ekstraordinære utbyttet fra BKK opphører f.o.m 2012, og dette er inntatt i driftsopplegget i den vedtatte økonomiplanen. Regnskapssjefens vurdering av 07.09.2009 er vedlagt. Han konkluderer med at utbyttedelen ikke oppfyller vilkårene for ikke-løpende betaling og skal dermed føres i driftsregnskapet. Han viser til følgende moment: - utbetalingsdelen berører ikke kommunens balansepost - transaksjonen kvalifiserer ikke klart til begrepene uvanlig og uregelmessig - beløpet er stort men ikke av stor prinsipiell betydning for kommunen - beløpet skal føres i driftsregnskapet iht KRS nr. 4 - KRD synes å ha lagt til grunn i 2004 at beløpet kan føres i driftsregnskapet. Fylkesmannens merknader Det fremgår av kommuneloven 59 nr. 1, at tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller kommunal administrasjon inn for departementet (fylkesmannen) til kontroll av lovligheten. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen - er innholdsmessig lovlig, - er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, - er blitt til på lovlig måte. Departementet (delegert myndighet til fylkesmannen) skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig, jfr. kommuneloven 59 nr. 4 annet ledd. Kommunal- og regionaldepartementet har i rundskriv H-2123 (juni 2001) gitt retningslinjer for innhold og omfang av fylkesmannens kontroll. Kontroll av kommunens frie skjønnsutøvelse faller utenfor, med mindre det foreligger myndighetsmisbruk. Kontroll etter kommuneloven 59 nr. 4 innebærer dermed ikke full overprøvelsesrett, i motsetning til i klagesaker etter forvaltningslovens regler. Det er ikke en betingelse for lovlighetskontroll at det er tale om et enkeltvedtak i lovens forstand, se eksempelvis departementets rundskriv H-2123 (om lovlighetskontroll), pkt. 4.1.4, om begrepet avgjørelse. På den annen side må begrepet avgjørelse avgrenses mot uttalelser som ikke er bindende, avgitte råd m.v. Uttalelser som isolert sett ikke gir retts - virkninger (for eks. uttalelser i konsesjonssaker), vil ikke være en avgjørelse i kommune - 6

lovens forstand. Departementet uttaler videre at såkalte prosessledende beslutninger, for eksempel avgjørelser i spørsmål om inhabilitet, isolert sett ikke vil være gjenstand for lovlighetskontroll. Avgjørende blir om beslutningen representerer en saksbehandlingsfeil som har hatt innvirkning på vedtakets innhold. Fylkesmannen skal i dette tilfellet ta stilling til om Bystyrets vedtak om inntektstføring av ekstraordinært utbytte fra BKK i driftsregnskapet, var innholdsmessig lovlig. Det er planlagt et ekstraordinært utbytte på kr 500 mill. for hvert av årene 2009, 2010 og 2011, i tillegg til ordinært utbytte basert på årets inntjening. Bergen kommune sin eierandel utgjør 37,75%. Det ekstraordinære utbyttet utgjør i 2010 i underkant av kr 189,- mill. (37,75% av 500 mill.) Det sentrale vurderingstemaet er om det ekstraordinære utbyttet skal vurderes som løpende eller ikke-løpende. Dette har betydning for lovligheten av å føre utbyttet i driftsregnskapet i motsetning til investeringsregnskapet, jf. regnskapsforskriften (FOR 2000-12-15 nr 1424) 3 og Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4, særlig pkt. 4.3. Driftsinntekter er de inntektene som reelt sett kan forventes å være regelmessige over tid. Engangsinntekter skal som hovedregel brukes til investeringer eller til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Noen typer utbytte kan forventes å være mer regelmessige enn andre. Fylkesmannen må derfor se nærmere på realitetene bak utbyttet. Det må vurderes om de aktuelle utbyttet til Bergen kommune kan sies å være en regelmessig inntekt, eller om det må anses i hovedsak som en engangsinntekt. Spørsmål om korrekt regnskapsføring handler om hva som er god økonomiforvaltning i en kommune. Løpende driftsutgifter skal finansieres med inntekter som er varige over tid. Reglene skal bidra til at en kommune ikke legger seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Det er det samme hensyn som ligger bak kravet til driftsbalanse og forbudet mot å finansiere driftsutgifter med lån. Fylkesmannen vil påpeke at saken må vurderes på grunnlag av kommuneloven, regnskapsforskriften, samtidig som det må sees hen til Regnskapsstandarden inntatt i KRS nr. 4 (F). Det er på grunnlag av dette samlede rettskildebildet saken må vurderes. Om dette gjengis følgende fra brev av 25.02.2011 fra Kommunal- og regionaldepartementet, jfr. side fem annet avsnitt: KRS 4 (F) punkt 4.3 gir ingen nærmere utdypninger av hva som er en naturlig forståelse av forskriftens definisjon av løpende inntekter, men angir i nr. 1 de tre kriteriene uvanlig, uregelmessig og vesentlig for vurderingen av om en inntekt er å betrakte som en ikke-løpende inntekt. Departementets forståelse er at dersom en inntekt ikke oppfyller alle disse tre kriterier, vil dette tale for at inntekten skal anses som løpende. Samtidig fastsetter KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. 2 at reelt innhold er bestemmende for inntekstføringen. Dette tilsier etter departementets mening at en inntekts reelle innhold alltid må vurderes opp mot forskriftens definisjon av løpende inntekt. Dette innebærer at KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. 1 ikke kan legges til grunn alene i vurderingen av om en inntekt er løpende eller ikke-løpende. Når Bergen kommune i sitt brev av 16.03.2011, vedlagt notat av 07.10.2009, anfører at utbetalingsposten ikke berører kommunens balansepost, synes dette å bero på en forståelse av av Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i brev av 25.11. 2004 til Notodden kommune. Denne saken er forøvrig ikke parallell til den foreliggende saken med hensyn til de faktiske forhold, herunder eierskap. I et senere brev av 10.10.2005 har departementet presisert 7

at føring i drifts- eller investeringsregnskapet skal foretas etter en vurdering av om inntekten er å regne som løpende eller ikke, jf. det vurderingstema som er beskrevet over. Det vises for ordens skyld igjen til Kommunal- og regionaldepartementets brev av 25.02.2011 med tilknytning til denne sak, hvor det foretas en ytterligere redegjørelse av regelverket. Kommunen anfører at Kommunal- og regionaldepartementet synes å ha lagt til grunn i 2004 at beløpet kan inntektsføres i driftsregnskapet. Det vises til det som er bemerket i avsnittet over. Dessuten er det slik at uttalelsen av 25. februar 2011 fra Kommunal- og regionaldepartementet er en utdypelse av departementets forståelse av det aktuelle regelverk i saken. Den nærmere vurdering og avgjørelse basert på foreliggende faktum i saken ligger til Fylkesmannen i Hordaland etter delegert myndighet jfr. brevets side en, tredje avsnitt. I notat av 27.08.2010 fra finansbyråden i Bergen kommune er det vist til brev fra Kommunalog regionaldepartementet av 11.09.2009. Fylkesmannen vil påpeke at dette svar fra departementet viser til generelle regler og tar ikke stilling til lovligheten av den konkrete saken. Kommunen har også lagt til grunn at fylkesmannens anbefaling om å føre ekstraordinært utbytte i driftsregnskapet ikke er en fortolkning av KRS nr 4. Fylkesmannen vil påpeke at spørsmålet om inntektsføring ikke har vært opp til lovlighetskontroll tidligere, og Fylkesmannen har dermed ikke hatt foranledning til å uttale seg om lovligheten, og har heller ikke tatt stilling til lovligheten av eget tiltak. Det vises til retningslinjene fra departementet, inntatt i rundskriv H-2123. Her fremgår det at myndigheten til kontroll av kommunale avgjørelser bør brukes med varsomhet, jfr. side 32. Fylkesmannen bør vektlegge informasjon og veiledning overfor kommunene fremfor kontroll av avgjørelser etter eget tiltak. Om en sak skal tas opp til kontroll av eget tiltak, er opp til fylkesmannens eget skjønn. Situasjonen er en annen når det nå er krevd lovlighetskontroll med hjemmel i kommuneloven 59. Fylkesmannen må i kraft av sin delegerte myndighet ta stilling til det konkrete budsjettvedtaks lovlighet, uavhengig av tidligere faglige råd han har gitt i saken. Fylkesmannen har etter en konkret vurdering kommet til at det ekstraordinære utbyttet fra BKK ikke kan karakteriseres som en løpende inntekt, og dermed heller ikke kan inntektsføres i driftsregnskapet. Det ekstraordinære utbyttet har sin bakgrunn i en innbetaling fra Statkraft i forbindelse med nedsalg fra eierkommunene. Gjennom overføring fra overkursfondet er det skapt en fri egenkapital som tillater en utbytteutdeling utover det som selskapets drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Etter fylkesmannens vurdering kan ikke dette karakteriseres som en løpende inntekt etter henholdsvis budsjettforskriften 5 og regnskapsforskriften 3. Utbyttet er etter sin art av engangskarakter, jfr. KRS (F) punkt 2, der det fremgår at det er det reelle innholdet i inntekten som er bestemmende for regnskapsføringen. Kommunens budsjett er dermed ikke i balanse basert på realistiske forutsetninger, jfr. budsjettforskriften 5, fjerde ledd. Bergen kommune har fått et utbytte som overskrider selskapet frie egenkapital etter aksjeloven 8-1 tredje ledd. I dette tilfellet er det snakk om tilbakebetaling av innbetalt kapital, som skal føres i investeringsregnskapet. Det ekstraordinære utbyttet er ikke en påregnelig inntekt som kommer igjen med jevne mellomrom, jf. budsjettforskriften 2, bokstav i). Det er heller ikke sannsynliggjort at inntekten vil være regelmessig i fremtiden. 8

Fylkesmannen har etter dettet truffet følgende vedtak : Fylkesmannen opphever med hjemmel i kommuneloven 59 nr. 1, Bergen bystyres vedtak i sak 161-10 Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010, datert 28.06.2010, for så vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKK for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Med hilsen Lars Sponheim Rune Fjeld assisterende fylkesmann Kopi: Kommunal- og regionaldepartementet Kommunerevisjonen i Bergen 9