NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo - 1 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland HOVEDKONKLUSJONER Årets bedriftsundersøkelse viser at prosent av bedriftene i Oslo forventer å øke antallet ansatte det kommende året, mens 9 prosent forventer en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom bedriftene som forventer vekst i sysselsettingen og bedriftene som forventer nedgang, gir dette en nettoverdi på 1 prosent. Dette er prosentpoeng høyere enn i fjor, men resultatet er likevel lavt historisk sett. De mest optimistiske næringene er blant annet bygge- og anleggsvirksomhet, finansierings- og forsikringsvirksomhet og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Virksomhetene i næringene undervisning og transport og lagring er de mest pessimistiske. I alt 8 prosent av virksomhetene svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste månedene. Nesten prosent av bedriftene som har rekrutteringsproblemer svarer at de har måttet ansette personer med lavere formell kompetanse enn de søkte etter, mens de resterende prosent av bedriftene sier at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Mangel på arbeidskraft er årsaken til rekrutteringsproblemene for prosent av virksomhetene, mens andre forhold er årsaken for den andre halvparten av bedriftene. Antallet personer bedriftene oppgir som mangel i Oslo er 9. OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Bedriftsundersøkelsen 1 er den tiende som gjennomføres etter at NAV ble etablert. Undersøkelsen er en videreføring av Aetats bedriftsundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft og om virksomhetene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste måneden. Bedriftsundersøkelsen gir en beskrivelse av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og er en viktig kilde til bedre kunnskap om bedriftenes behov for arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen gir også viktig grunnlagsinformasjon til NAVs fylkesvise prognoser for sysselsettingsutvikling og arbeidsledighet. Anslagene for sysselsettingsutvikling i bedriftsundersøkelsen tilsvarer ikke de endelige prognosene som NAV Oslo utarbeider. Bedriftsundersøkelsens resultater er kun en presentasjon av bedriftenes svar, mens de endelige prognosene er basert på ulike kilder. Årets undersøkelse ble sendt ut til over 1 private og offentlige virksomheter i Oslo i perioden 1. februar til 1. mars 1. Nesten 1 virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 78. Fordi dette er en Yrker og næringer Vi vil presentere resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. utvalgsundersøkelse vil det være knyttet usikkerhet til resultatene. FORVENTET ARBEIDSKRAFTBEHOV Bedriftene ble i undersøkelsen spurt om de om ett år forventet å ha flere, like mange eller færre ansatte enn i dag. Resultatene gir en god indikasjon på virksomhetenes forventninger det kommende året. I de følgende avsnittene vil vi vurdere forventet sysselsetting totalt sett og innenfor næringsgruppene i Oslo.
NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventning det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se på differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Vi ser bort fra de som ikke forventer endring. Nettoverdien kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoverdien for eksempel viser et positivt tall, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. Resultater totalt i Oslo Figur 1 fremstiller nettoverdien i barometeret, altså differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang Figur 1 % % % 1% % Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret 18 % 1 % 1 % 1 1 1 og andelen som forventer nedgang i årene fra 1 til 1. Omslaget i norsk økonomi fra 8 til 9 ga den kraftigste reduksjonen i nettoverdien sammenlignet med foregående år som er registrert i Oslo siden undersøkelsen startet. I årene etter økte optimismen blant bedriftene i Oslo fram til 11 og holdt seg forholdsvis stabil fram til 1. Siden den gang har bedriftenes optimisme først avtatt i 1 og 1 før nettoverdien i sysselsettingsbarometeret for Oslo steg med prosentpoeng fra 1 til 1. Selv om vi nå ser en økning i nettoverdien, er resultatet likevel lavt historisk sett. Figur viser mer detaljert hva bedriftene har svart i årene fra 1 til 1. Her vises andelene av bedriftene som forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsetting det kommende året. Selv om andelene holder seg nokså stabilt i perioden, ser vi at andelen bedrifter som forventer nedgang har sunket med to prosentpoeng fra fjoråret, mens andelen som forventer oppgang har steget med omtrent det samme. 9 prosent av bedriftene forventer en redusert sysselsetting, prosent forventer uendret sysselsetting mens prosent av bedriftene forventer økt sysselsetting i 1. Som nevnt sier ikke sysselsettingsbarometeret noe konkret om endringen i antall sysselsatte som forventes det kommende året. I undersøkelsen skiller vi mellom store og små bedrifter. Resultatene i figur viser at de store bedriftene er mindre positive enn de små bedriftene. I Oslo utgjør de store bedriftene kun tre prosent av det totale antallet bedrifter, men står for nesten prosent av den totale sysselsettingen. Det er derfor nærliggende å anta at de lavere vekstforventningene blant store bedrifter vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft enn det som fremgår av barometeret. Resultater i utvalgte næringer i Oslo Næringslivet i Oslo er variert. I 1 var det i følge Enhetsregisteret registrert over 19 1 bedrifter med mer enn ansatte i Oslo. Nettoverdier i sysselsettingsbarometeret kan deles inn i næringer, slik figur fremstiller. Resultatene fra årets undersøkelse viser langt mindre forskjeller mellom de Figur 8% % % % % Figur 8% % % % % % Sysselsettingsbarometer 7 % 1 % 11 % % Nedgang Uendret Oppgang % % % 9 % 1 1 1 Nedgang Uendret Oppgang % % Store bedrifter Sysselsettingsbarometer % % % 9 % Små bedrifter
Figur Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret fordelt på utvalgte næringer 1 1 Undervisning Transport og lagring Industri samlet Helse- og sosialtjenester Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet I alt Elektrisitet, vann og renovasjon Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel, motorvognreparasjoner Informasjon og kommunikasjon Eiendomsdrift, forretningsmessig og Finansierings- og forsikringsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet -% -1% 1% % % 7% -1 % - % % 1 % ulike næringene i 1 enn i 1. I fjor var det 7 prosentpoeng forskjell mellom den mest optimistiske næringen og den minst optimistiske næringen. I år har denne forskjellen sunket til 1 prosentpoeng. Bygge- og anleggsvirksomhet er den mest optimistiske næringen i undersøkelsen. Her forventer over 8 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens 1 prosent regner med å nedbemanne. Dette gir en nettoverdi på prosent. Deretter kommer finansierings- og forsikringsviksomhet med en nettoverdi på prosent. I denne næringen forventer prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens 1 prosent regner med å nedbemanne det kommende året. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og informasjon og kommmunikasjon kommer på de neste plassene. De største undergruppene når det gjelder antall sysselsatte i næringen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie), arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse, tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold og til slutt juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting. Næringen forventer prosent oppbemanning og prosent nedbemanning som gir en nettoverdi på prosent. I næringen informasjon og kommunikasjon svarer 7 prosent at de forventer å øke sysselsettingen det kommende året, mens 1 prosent regner - % 1 % 1 % % 9 % 8 % % 9 % % % 1 % 1 % 1 % 1 % 18 % 1 % 19 % % 1 % % % % % % % % % % med å nedbemanne. Næringen omfatter blant annet forlagsvirksomhet, radio- og fjernsynskringkasting og telekommunikasjon, men domineres imidlertid av virksomheter som driver konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og andre ikt-relaterte tjenester. Det er også forholdsvis stor optimisme blant bedriftene i næringen varehandel og motorvognreparasjoner. Her forventer prosent av bedriftene en oppbemanning det kommende året, mens prosent forventer en nedbemanning. Næringen med de laveste forventningene til sysselsettingsutviklingen i årets undersøkelse er undervisning med en nettoverdi på - prosent. Det vil si at det er et høyere antall bedrifter som forventer nedbemanning enn oppbemanning det kommende året. Dette gjelder også næringen transport og lagring som har en nettoverdi på - prosent. Blant næringene med lave sysselsettingsforventninger finner vi i tillegg til undervisning også de fleste andre næringene med hovedvekt av virksomheter knyttet til offentlig sektor. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er næringene omtrent delt på midten når det gjelder endringer i sysselsettingsforvetningene det kommende året. 7 av næringene har en økning i nettoverdien sammenlinget med fjoråret og 8 av næringene har redusert nettoverdien. Når nettoverdien for næringene samlet likevel øker fra 1 til 1 prosent skyldes dette blant annet at bedriftene i næringen varehandel og motorvognreparasjon er langt mer positive i årets undersøkelse. I de samlede resultatene blir bedriftenes svar i undersøkelsen tillagt ulik vekt etter hvilken næring bedriften tilhører. Vekten blir bestemt av hvor stor andel av det totale antallet bedrifter som tilhører næringen. Fordi varehandel og motorvognreparasjoner utgjør en stor andel av antallet bedrifter i Oslo får denne endringen stor betydning for det samlede resultatet. Dersom resultatene for varehandel og motorvognreparasjoner i årets undersøkelse hadde vært det samme som fjoråret ville den samlede nettoverdien i år blitt noe lavere enn i fjor. VANSKELIGHETER I REKRUTTERINGEN Siden 1 har bedriftene i undersøkelsen blitt spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Som det framgår av tabell 1 har bedriftene svaralternativer. For alle næringer i Oslo sier prosent av bedriftene at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene, og prosent forteller at de måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse i samme periode. Med andre ord har 8 prosent av bedriftene hatt rekrutteringsproblemer de siste månedene. Dette betyr samtidig at 9 prosent av bedriftene opplever at de ikke har hatt noen rekrutteringsproblemer. Dette er prosentpoeng høyere enn i fjor og den høyeste andelen uten rekrutteringsproblemer vi har hatt siden målingene startet i 1.
Tabell 1 Ja - mislykket rekruttering Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Jordbruk, skogbruk og fiske 7 9 Bergverksdrift og utvinning 1 Industri 91 Elektrisitet, vann og renovasjon 9 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 88 Varehandel, motorvognreparasjoner 97 Transport og lagring 9 Overnattings- og serveringsvirksomhet 9 8 Informasjon og kommunikasjon 7 9 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 98 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig 8 89 Offentlig forvaltning 1 97 Undervisning 9 Helse- og sosialtjenester 91 Personlig tjenesteyting 9 I alt 9 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Næringene med minst rekrutteringsproblemer er bergverksdrift og utvinning ( prosent), finansiering og forsikring ( prosent), varehandel ( prosent) og offentlig forvaltning ( prosent). Næringene med størst rekrutteringsproblemer er overnattings- og serveringsvirksomhet (1 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (1 prosent) og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (11 prosent). Næringene med størst reduksjon fra i fjor er finansieringsog forsikringsvirksomhet hvor prosent av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer i år mot 11 prosent i fjor. Offentlig forvaltning har hatt en nesten tilsvarende reduksjon fra 11 prosent i fjor til prosent i 1. Størst økning i rekrutteringsproblemene har transport og lagring hatt med en vekst fra til 1 prosent. Som det framgår av figur er det forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene og de som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Næringene med størst andel bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen de siste måneder er eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet med 8 prosent mens bergverksdrift og utvinning ikke har bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen i det hele tatt. Næringene med størst andel bedrifter som som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse er overnattings- og serveringsvirksomhet (9 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet ( prosent), transport og lagring ( prosent), industri ( prosent) og helse- og sosialtjenester ( prosent). Innen bergverksdrift og utvinning, finansierings- og forsikringsvirksomhet, jordbruk, skogbruk, fiske og informasjon og kommunikasjon har ingen måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Hva skyldes rekrutteringsproblemene? Bedriftene som har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene ble også spurt om hva dette skyldes. Her skilles det mellom bedrifter som svarte at dette skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere og de som oppgir at det skyldes andre forhold. Hva bedriftene legger i andre forhold kan være stillingsbrøk, arbeidstid, lønn, personlig egnethet eller noe annet som gjør at arbeidsgiver eller arbeidstaker sier nei til ansettelse. For bedriftene i undersøkelsen som hadde rekrutteringsproblemer framgår det av figur at for prosent av Figur Rekrutteringsproblemer siste mnd Figur Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på årsak Overnattings- og serveringsvirksomhet 9 Overnattings- og serveringsvirksomhet 9 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 Eiendomsdrift, forretningsmessig og 8 Eiendomsdrift, forretningsmessig og Elektrisitet, vann og renovasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Transport og lagring Transport og lagring 8 Industri Industri Helse- og sosialtjenester Helse- og sosialtjenester I alt I alt Informasjon og kommunikasjon 7 Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske 7 Jordbruk, skogbruk og fiske 7 Personlig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Undervisning Undervisning Offentlig forvaltning 1 Offentlig forvaltning Varehandel, motorvognreparasjoner Varehandel, motorvognreparasjoner Finansierings- og forsikringsvirksomhet Finansierings- og forsikringsvirksomhet 1 Bergverksdrift og utvinning Bergverksdrift og utvinning 1 Ja - mislykket rekruttering siste mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner For få kvalifiserte søkere Annet 1
bedriftene var årsaken ingen eller for få kvalifiserte søkere mens de resterende prosent svarer at dette skyldes andre forhold. Dette betyr at prosent av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer oppgir mangel på kvalifisert arbeidskraft som årsak til dette, mens prosent svarer at andre forhold ligger bak problemene. Næringene med høyest andel bedrifter som hadde problemer på grunn av for få kvalifiserte søkere var bygge- og anleggsvirksomhet (8 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (7 prosent) og elektrisitet, vann og renovasjon og industri ( prosent). Næringene med en lav andel bedrifter med ingen eller for få kvalifiserte søkere er finansierings- og forsikringsvirksomhet (1 prosent) og bergverksdrift og utvinning ( prosent). Når det gjelder andelen bedrifter som opplyser at problemene med rekruttering skyldes andre forhold så er det overnattings- og serveringsvirksomhet som er størst her med 9 prosent mens ingen bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning og offentlig forvaltning og varehandel opplever at dette er årsaken til rekrutteringsproblemene. Mangel på arbeidskraft fordelt på næring Bedriftene rapporterer om en mangel i Oslo estimert til 9 personer. Dette er flere enn i fjor, og den høyeste mangelen som er målt i Oslo siden denne typen målinger startet i 1. Næringen med størst mangel er eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med 1 personer. Deretter følger bygge- og anleggsvirksomheten med en mangel på 8 personer. Andre næringer med stor mangel er Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse skjer dette gjennom spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er bekreftende, bes bedriften om ) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere eller annet. Dersom dette er tilfelle, bes bedriften om ) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antallet personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring (ut fra næringen bedriften tilhører) og yrker i Oslo med omegn. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Det er store forskjeller i mangel fra i fjor til i år innen særlig to næringer. Mangelen innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting vokser fra til 1 og innen byggeog anleggsvirksomhet vokser den fra 1 til 8. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Tabell viser mangelen i Oslo fordelt på yrker der mangelen på arbeidskraft er estimert til personer eller mer. Den inneholder yrker og er sortert i synkende rekkefølge med hensyn på mangel. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene siden de fleste av estimatene bygger på svært få observasjoner. Alle tall er avrundet til nærmeste. Tabellen tar ikke med yrkene hvor mangelen er avrundet til eller, dvs. at mangelen er estimert til større enn og mindre enn 8. Disse yrkesgruppene er imidlertid inkludert i vedlegg. Det er relativt store endringer på lista for 1 i forhold til den i fjor. Av de yrkene med størst mangel i år var bare ( prosent) med på fjorårets liste. Tabell Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker helse- og sosialtjenester (7 personer) og informasjon og kommunikasjon ( personer). Samlet står disse fire næringene for 8 prosent av mangelen på arbeidskraft i Oslo i 1. Det er næringer som hverken i år eller de to foregående årene har rapportert om noen mangel. Det er elektrisitet, vann og renovasjon, bergverksdrift og utvinning og jordbruk, skogbruk og fiske. Yrke 1 Yrke 1 Andre helseyrker Bussjåfører og trikkeførere 7 Tømrere og snekkere Murere Elektrikere Lastebil- og trailersjåfører Betongarbeidere Demonstrasjonsselgere Programvareutviklere Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. Systemanalytikere/-arkitekter Andre montører Sykepleiere Spesialsykepleiere Rørleggere og VVS-montører Applikasjonsprogrammerere Andre salgsmedarbeidere 1 Butikkmedarbeidere Andre håndverkere 1 Gulv- og flisleggere Malere og byggtapetserere 1 Kokker Ambulansepersonell 7 Andre programvare- og applikasjonsutviklere Taktekkere 7 Bakere, konditorer mv. Andre bygningsarbeidere 7
Yrket med størst mangel er gjengangeren andre helseyrker med en mangel på. Deretter kommer tømrere og snekkere med, elektrikere med, betongarbeidere med og på femteplass programutviklere med i mangel. I de resterende avsnittene vil vi se på mangelen innenfor grovgrupper av yrker. Dette er en inndeling som NAV bruker i andre stillings- og ledighetsstatistikker. Tabell gir oversikten for 1 og 1. Vi kommenterer bare de grovgruppene som på en eller annen måte skiller seg ut. Tabell Mangel fordelt på yrker (grovgrupper) 1 1 Akademiske yrker 7 7 Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Bygg og anlegg 1 187 Helse, pleie og omsorg 7 1 Industriarbeid 1 Ingeniør- og ikt-fag 7 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Kontorarbeid 7 Ledere Meglere og konsulenter 1 Reiseliv og transport 7 Serviceyrker og annet arbeid 17 1 Undervisning 1 Sum 9 Økt mangel innen bygg og anlegg Mangelen innen bygg og anlegg har økt fra 1 i fjor til 187 i år, og på de første plassene over yrker med størst mangel kommer fra bygg og anlegg. Det viser relativt tydelig at etterspørselen etter disse yrkene har økt sett i forhold til tilbudet det siste året. Økt mangel innen helse, pleie og omsorg Bedriftene rapporterer om noe økende mangel innen denne gruppen sammenlignet med situasjonen i 1. Vi kan imidlertid ikke utelukke at hovedårsaken til dette kan være at vi gjentagende får få svar fra sentrale aktører innen sykehussektoren ikt-yrkene ikke med på noen mangelliste, men i år er de tilbake igjen. Nærmere 8 prosent av mangelen i denne gruppen i år er knyttet til IKT. Tabell Bygg og anlegg 1 Tømrere og snekkere Elektrikere Betongarbeidere Rørleggere og VVS-montører Malere og byggtapetserere 1 Taktekkere 7 Andre bygningsarbeidere 7 Murere Gulv- og flisleggere Anleggsmaskinførere Glassarbeidere Pluss 8 andre yrker med mangel > og < 1. Sum 187 Tabell Helse, pleie og omsorg 1 Andre helseyrker Sykepleiere Ambulansepersonell 7 Spesialsykepleiere Helsefagarbeidere Legespesialister Vernepleiere Helsesekretærer Pluss 1 andre yrker med mangel > og < 1. Sum 1 Tabell Ingeniør- og ikt-fag 1 Programvareutviklere Systemanalytikere/-arkitekter Applikasjonsprogrammerere Andre programvare- og applikasjonsutviklere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Bioingeniører Andre ingeniører Bygningsingeniører Nettverks- og systemteknikere, IKT Sikkerhetsanalytikere mv. Pluss andre yrker med mangel > og < 1. 7 Sum 7 Økt mangel innen ingeniør- og ikt-fag Mangelen innen ingeniør- og ikt-fag ble i 1 estimert til mens den i år har økt til 7. I fjorårets undersøkelse i Oslo var
VEDLEGG 1: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen består av spørsmål som er felles for alle fylkene i landet. Den inkluderer spørsmål om antall ansatte, forventet utvikling framover, om bedriften har rekrutteringsproblemer og eventuelt hvilke yrker dette gjaldt. I tillegg har NAV Oslo med et spørsmål som avdekker om det er greit at NAV Oslo eventuelt tar kontakt med bedriften med utgangspunkt i bedriftens svar. I årets undersøkelse er det også inkludert et spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet ved siste ansettelse. Dette spørsmålet er ikke inkludert i denne analysen, men vil bli publisert på et senere tidspunkt. I undersøkelsen ble det trukket ut litt over 1 bedrifter fra Enhetsregisteret. Både offentlige og private virksomheter var med i utvalget. Utvalget ble delt i grupper (stratifisert) etter fylke, næringsgruppe og bedriftsstørrelse og trukket ut fra denne inndelingen. Inndelingen ble gjort for å få utsagnskraftige resultater for de ulike næringsgrupper innen hvert fylke. Næringsgrupperingen i årets undersøkelse er NACE -sifret nivå, som inneholder ulike næringsinndelinger. Blant de mindre bedriftene trekkes et tilfeldig utvalg, mens alle bedrifter med mer enn ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle bedrifter med mer enn 1 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting også med i utvalget. Dette fordi disse ofte er bedrifter som skiller seg fra andre når det gjelder hvilke yrker de etterspør. VEDLEGG : NAVS SYSSELSETTINGSBAROMETER FOR OSLO 1 OG 1 Sysselsettingsbarometeret fordelt på næring 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske % % Bergverksdrift og utvinning 1 % 19 % Industri % 1 % Nærings- og nytelsemidler - % % Tekstil- og lærvarer 19 % 19 % Trevarer % % Treforedling og grafisk prod. -8 % -1 % Petroleum og kjemiske prod. 19 % 9 % Prod. av annen industri % 1 % Prod. av metallvarer - % -17 % Prod. av maskiner og utstyr % -8 % Prod. av elektriske og optiske produkter % 1 % Elektrisitet, vann og renovasjon % 18 % Bygge- og anleggsvirksomhet % % Varehandel, motorvognreparasjoner % 1 % Transport og lagring -1 % - % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 % 1 % Informasjon og kommunikasjon % % Finansierings- og forsikringsvirksomhet % % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting % % Offentlig forvaltning 9 % 8 % Undervisning 1 % - % Helse- og sosialtjenester 1 % % Personlig tjenesteyting % 9 % I alt 1 % 1 % 7
VEDLEGG : MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER NÆRING I OSLO 1 OG 1 Næring 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien 7 Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet 1 8 Varehandel, motorvognreparasjoner 7 Transport og lagring 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 1 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 1 Offentlig forvaltning Undervisning 1 Helse- og sosialtjenester 7 Personlig tjenesteyting 1 1 Totalt 7 9 8
VEDLEGG : MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER YRKE I OSLO 1 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Sortert på synkende mangel og avrundet til nærmeste. Yrke 1 Yrke 1 Yrke 1 Yrke 1 Andre helseyrker Protese- og tannteknikere Personal- og karriererådgivere Finans- og økonomisjefer Tømrere og snekkere Helsesekretærer Radiografer mv. Ledere av industriproduksjon mv. Elektrikere Sikkerhetsanalytikere mv. Dyrepleiere Ledere av bygge- og Betongarbeidere Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet Optikere Matematikere, statistikere mv. Programvareutviklere Vektere Helse- og miljøkontrollører Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) Systemanalytikere/-arkitekter Møbelsnekkere Kundebehandlere lån og kreditt Sivilingeniører (elkraftteknikk) Sykepleiere Journalister Sjefskokker Landskapsarkitekter Rørleggere og VVS-montører Gips- og sparklingsarbeidere Internett-teknikere Tannleger Andre salgsmedarbeidere 1 Isolatører mv. Lagermedarbeidere og materialforvaltere Farmasøyter Andre håndverkere 1 Kuldemontører mv. Brannkonstabler Helse- og miljørådgivere Malere og byggtapetserere 1 Feiere, fasaderenholdere mv. Operatører innen næringsmiddelproduksjon Ergoterapeuter Ambulansepersonell 7 Tele- og IKT-installatører Lokomotiv og T-baneførere Andre språklærere Taktekkere 7 Yrkesdykkere Toppledere i interesseorganisasjoner Andre musikklærere Andre bygningsarbeidere 7 Strategi- og planleggingssjefer Personalsjefer Organisasjonsrådgivere mv. Bussjåfører og trikkeførere 7 Butikkavdelingssjefer Sivilingeniører (industri og produksjon Rådgivere innen kompetanseutvikling Murere Rådgivere innen sosiale fagfelt Sivilingeniører (miljøteknikk) Reklame- og markedsføringsrådgivere Lastebil- og trailersjåfører Frisører Spesiallærere / spesialpedagoger Salgskonsulenter innen IKT-produkter Demonstrasjonsselgere Kontormedarbeidere Rådgivere/forskere, samfunns-økonomi Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. Forsikrings- og finansmedarbeidere Elkraftingeniører Elektronikkingeniører Andre montører Bartendere Forsikringsagenter Tekniske tegnere Spesialsykepleiere Universitets og høyskolelektorer/-lærere Trykkere Arbeidsleder, bygg og anlegg Applikasjonsprogrammerere Maskiningeniører Montører av mekaniske produkter Takstmenn Butikkmedarbeidere Regnskapsmedarbeidere Toppledere i offentlig administrasjon Speditører og befraktere Gulv- og flisleggere Skreddere, buntmakere mv. Administrerende direktører Arbeidsformidlere Kokker Nettverksansvarlige Salgs- og markedssjefer Saksbehandlere innen sosiale ytelser Andre programvare- og applikasjonsutviklere Jurister og advokater Ledere av helsetjenester Andre yrker innen offentlig forvaltning Bakere, konditorer mv. Driftsteknikere, IKT Andre ledere av produksjon og tjenesteyting Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt Telefon- og nettselgere Brukerstøtte, IKT Miljøvernrådgivere Religiøse yrker Sivilingeniører (bygg og anlegg) Gateselgere, mat Sivilingeniører (kjemi) Trenere og idrettsdommere Helsefagarbeidere Gartnere Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi Kundebehandlere, bank og postkontor Bil-, drosje- og varebilførere Sivilingeniører (elektronikk) Arealplanleggere Logistikkmedarbeidere Legespesialister Nett- og multimediautviklere Yrkesfaglærere Kosmetologer mv. Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter Databasedesignere og -administratorer Spesialister i pedagogikk Renholdsledere i bedrifter Psykologer Steinhoggere mv. Andre lærere Vaktmestre Sports- og aktivitetsinstruktører Overflatebehandlere og lakkerere Informasjonsrådgivere Begravelsesbyrå- og krematoriearbeidere Serviceelektronikere Slaktere, fiskehandlere mv. Arkivarer og kuratorer Kjøreskolelærere Restaurantsjefer Hotellsjefer Selgere (engros) Skoleassistenter Vernepleiere Varehandelssjefer Eiendomsmeglere og forvaltere Andre pleiemedarbeidere Bioingeniører Lektorer mv. (videregående skole) Politibetjenter mv. Andre sikkerhetsarbeidere Andre ingeniører Revisorer, regnskapsrådgivere Andre yrker innen estetiske fag Melke og husdyrprodusenter Andre administrative ledere Finans- og investeringsrådgivere Lønningsmedarbeidere Plante- og husdyrprodusenter Grunnskolelærere Regnskapsførere Transportfunksjonærer Presisjonsinstrumentmakere og - reparatører Bygningsingeniører Interiørdesignere og dekoratører Personalkontormedarbeidere Vevere, strikkere mv. (innen husflidsproduksjon) Automatikere Hotellresepsjonister Reiseledere og guider Prosessoperatører (oppredning) Montører av elektriske og elektroniske produkter Andre personlige tjenesteytere Servicemedarbeidere (bensinstasjon) Operatører innen metallurgiske prosessfag Glassarbeidere Forsknings- og utviklingsledere Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. Operatører innen tekstilproduksjon mv. Anleggsmaskinførere Grafiske- og multimediadesignere Gull- og sølvsmeder, gravører mv. Industrisyere Nettverks- og systemteknikere, IKT Allmennpraktiserende leger Glasshåndverkere Operatører innen trelastproduksjon Servitører Førskolelærere Andre stasjonære maskinoperatører Kran- og heisførere mv. 9
VEDLEGG : SPØRRESKJEMA TIL NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE I OSLO 1 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene og oppgi antall personer, ikke årsverk: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Svaralternativer: Skriv inn antall. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Svaralternativer: Flere enn i dag, like mange som i dag eller færre enn i dag (sett kun ett kryss). Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Svaralternativer: Ja (Gå til spørsmål ) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse (Gå til spørsmål ); Nei (Gå til spørsmål b). Hva skyldes dette?: Svaralternativer: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål a). Annet (Gå til spørsmål a) a. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under uker skal ikke tas med. Svaralternativer: Skriv inn yrke(r) og antall stillinger (Gjenta til behovet er dekket) b. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? Svaralternativer: Her er det listet opp 1 forskjellige kanaler og et fritekstfelt for annet (Flere kryss mulig). Bedriften samtykker i at opplysninger gitt i dette skjemaet også kan anvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand? Svaralternativer: Ja / Nei 1