l rbeidsminnetrening med RoboMemo er en ny metode for å behandle barn med D/HD l Minst 35000 norske barn og ungdom har D/HD l 40 prosent av D/HD barn er hyperaktive, og stigmatiseres ofte som «problembarn» leksander (11) har DHD. Hvem skulle tro at det var et pc-spill som hjalp ham til å mestre livet bedre? Tekst: Christer Dynna Foto: Mette Randem PC spill mot DHD Det går hardt for seg når leksander Sveen Grøtting (11) baser i senga med brødrene hjemme på Tåsen i Oslo. Åtte år gammel fikk han diagnosen D/HD, og ble satt på medikamenter. Han blir lett distrahert og ukonsentrert. leksander har vanskelig for å holde seg i ro og dette går særlig utover skolearbeidet. Uten ro og disiplin i klasserommet blir elever som leksander spesielt sårbare. Medisinen han får fjerner ikke konsentrasjonsproblemene, men demper uroen. Et nytt svensk pc-spill er utviklet for å styrke barn med DHD i læringsteknikker som gjør at de mestrer livet bedre. RoboMemo rbeidsminnetrening med pc-spill bygger på systematisk trening av arbeidsminnet, noe som forbedrer konsentrasjonsevnen og impulskontrollen. Dette hjelper barn å håndtere innlæringssituasjoner og den daglige interaksjonen med mennesker bedre. Treningen gjennomføres ved hjelp av det interaktive programmet RoboMemo. Metoden har blitt utviklet av hjerneforsker Torkel Klingberg og psykolog Helena Westerberg ved strid Lindgrens barnesykehus, Karolinska Institutet, Stockholm, og har blitt vitenskapelig utformet og testet i studier med barn fra hele Sverige. Treningsprogrammet er basert på oppdagelsen av at det går an å trene opp arbeidsminnet, evnen til å holde informasjon aktuell i en kort periode. Vi bruker arbeidsminnet for å huske hva vi skal fokusere på. God arbeidhukommelse er uunværlig for å motta instruksjoner, lese, strukturere og organisere gjøremål og lignende informasjon vi bare trenger å huske en kort stund. Første trening i Norge I Sverige har 600 barn til nå trent med RoboMemo og hatt god effekt. Da de første 10 av i alt 30 norske barn startet opp før julen 2004, var leksander med i prosjektet, som ble til i samarbeid med D/HD-foreningen. - Etter å ha trent med RoboMemo har leksander blitt flinkere til å ta i mot beskjeder og han husker i større grad hva de går ut på. Det sparer familien for mye tung terping og mas, som er en vanlig metode overfor D/HD barn som også tærer på foreldrenes overskudd, sier mamma Unni Sveen. Geir Øgrim er sjefpsykolog ved nevroteamet-bupp i Fredrikstad og konsulent ved Nasjonalt Kompetansesenter for D/ HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. Han berømmer RoboMemo for det interaktive prinsippet det er fundert på. Ved at spillet legger seg akkurat på barnets terskelnivå gir treningen god fremgang i disse øvelsene, sier han. Når behandlingen gis i Sverige er skolen ofte en implisert part, også økonomisk. ndre trener hjemme med en forelder som treningsansvarlig, slik som leksander og moren Unni. I fem uker satt hun foran pc-skjermen sammen med sønnen mens han trente med RoboMemo. Spillet trener opp kortidsminnekapasiteten, og består av øvelser med tallrekker og stavelser eller lys som blinker i frekvenser barnet skal memorere i omvendt rekkefølge. Vanskelighetsnivået anpasses automatisk, slik at man hele tiden øker barnets kapasitet. Fremgang leksander sparker mest fotball og trener judo, noe hylla med pokaler på gutterommet viser. Under står pc-skjermen, som opptar mange av timene hans. Dette er en måte han holder seg i ro på, så vi har ikke så strenge regler for hvor mye han får lov å sitte her alene, sier moren Unni. Hun forteller at det er sjelden leksander opplever sterk fremgang. Men da han trente med RoboMemo ble fremskrittene Psykisk HelseKTUELT
Fakta om D/HD merkbare for alle rundt han. Og selv fra de to eldre brødrene sine høstet han endelig en viss beundring for ferdighetene han viste foran skjermen. Halverte D/HD-symptomer En treningsrapport viser at hyperaktiviteten hos leksander ble halvert i perioden han jobbet med pc-spillet, og utviklingen av oppmerksomheten hans i skoletiden var også bra. Rapporten ble utferdiget av psykolog Christine Tendal ved CogMed, klinikken som tilbyr behandlingen. Hun fulgte leksanders progresjon over internett og hadde ukentlig telefonkontakt med familien og oppmuntret leksander med treningen. Treningssituasjonen i RoboMemo viser barna at de selv sitter på evnen til positiv utvikling. De blir aldri sykeliggjorte. Ved hjelp av RoboMemo kan barna snakke med bedre flyt, oppleve å få større aksept blant jevnaldrende, sove bedre og ha «mindre kaos i hodet», forteller Christine Tendal. Oppsiktsvekkende resultater Forskningsresultatene på RoboMemo viser at 8 av 10 som trener har god effekt av spillet. Det gjelder både gutter og jenter i aldersgruppen 7-12 år. «v ti barn som oppfylte D/HD-kriteriene før treningen var det kun fire som oppfylte kriteriene etterpå», skriver Torkel Klingberg, dosent ved nevropediatrisk avdeling på strid Lindgrens Barnsjukhus, om sitt forskningsmateriale, en gruppe på 53 barn med D/HD som ikke gikk på medisiner. Han og kollegene har også påvist at pasienter som trener med RoboMemo får høyere aktivitet i fremre del av hjernen, frontallappen. I følge forskningsstudien «8 V 10 SOM TRENER HR GOD EFFEKT V SPILLET.» Torkel Klingberg, dosent ved nevropediatrisk avdeling på strid Lindgrens Barnsjukhus som ble offentliggjort i 2005, har man også dokumentert at 90 prosent av effekten vedvarer i flere måneder. - I den kliniske behandlingen har vi målt gode effekter også etter fem måneder, forteller Torkel Klingberg, som er tilknyttet CogMed som forsknings- og utviklingskonsulent. Selv om de svenske forskningsresultatene er bra, anser ikke det norske fagmiljøet RoboMemo for å være et støtteverdig helsetiltak. De svenske forskningsresultatene må etterprøves i nye, uavhengige forskningsstudier. Jeg betrakter RoboMemo som en metode under utvikling, og magefølelsen sier at vi bør være tilbakeholdende optimistiske, sier Terje Sagvolden, professor ved Fysiologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. I sin forskning på hjernens nevrokjemiske balanse konkluderer Sagvolden at et ideelt tiltak for en D/HD pasient er en kombinasjon av medikamentell og psykologisk behandling. Dette er også nedfelt i Sosial- og helsedirektoratets «Veileder for diagnostikk og behandling av D/HD», hvor også RoboMemo er nevnt. Sosial og helsedirektoratet anser ikke RoboMemo treningen, som koster flere tusen kroner, for å være et helsetiltak. Noe som kreves for å gi støtte til behandlingen. Heller ikke hos Folketrygden gis det støtte til denne type programvare som hjelpemiddel i undervisningen til barn og unge med D/HD. ndre muligheter Psykolog Geir Øgrim har vært med i diskusjonen rundt Sosial og helsedirektoratets D/HD-veileder. Han sier at spillet er tatt med her for «å vise at det er spennende ting på gang». Øgrim mener det likevel er lurt å ha is i magen, fordi det er andre metoder som også viser lovende resultater. Selv vil han bruke forskningsmidler han har fått tildelt i år til å studere effekten av EEG-bio feedback, en metode han sier er beslektet med RoboMemo. Uklar veiledning 5 ukers programmet til leksander tok slutt desember 2004. Han har ikke trent RoboMemo siden. Den fysiske uroen har kronisk taket på den spede guttekroppen. Og mens ekspertene skal granske andre lovende metoder, må leksander over sommeren i følge skoleverket tre inn i ungdommens rekker. Mamma Unni sier de gjerne skulle fortsatt å trene med RoboMemo. Hjemme og på skolen har de jo sett at leksander kan trene opp viktige ferdigheter som pillene ikke kan hjelpe med. Men siden det norske fagmiljøet gir så uklare svar synes foreldrene til leksander at det er vanskelig å håndtere informasjonen og forskningsresultatene fra CogMed, som tross alt må betraktes som en kommersiell aktør. Men en ting er sikkert: leksander har opplevd en trening som gir hverdagen en bedre form, uten negative bivirkninger. HV ER D/HD l D/HD står for ttention Deficit/ Hyperactiv Disorder, kalles også Hyperkinetiske forstyrrelser. l D/HD kjennetegnes av konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. l Symptomer som nedsatt funksjon i frontallappene (fremre del av hjernen) og dårlig signalbehandling, peker i retning av biologiske årsaker, men D/ HD tilskrives både arv og miljø. l Cirka 4 prosent av barn og ungdom har D/HD i en slik grad at de har problemer med å fungere i hverdagen. Der betyr at minst 35000 norske barn og ungdom har D/HD. l 40 prosent av alle D/HD-barn er hyperkative, noen har også adferdsproblemer. De stigmatiseres ofte som bråkete «problembarn» med dårlig oppdragelse. l Oppmerksomhetsproblemer forekommer hyppig, mens enkelte får Tourettes syndrom. Hverdagen for disse barna fungerer ofte bedre med faste strukturer og forutsigbarhet. l Diagnosen stilles ved psykiatrisk diagnostikk og med utgangspunkt i symptomene. l Medikamenter anbefales brukt sammen med psykologisk behandling. Elleve tusen norske barn med D/HDdiagnose medisineres for dette. Medikamentell behandling har god effekt på disse barnas oppførsel, men l Norge ligger på Europatoppen i pillebruk på barn med D/HD, og denne medisineringskulturen er omstridt. Behandling Behandlingen har som hovedmål å redusere D/HD - symptomer, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer. Den vil som regel være omfattende og vil innebære at spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak tas i bruk samtidig. Individuell plan vil være er nødvendig et nødvendig hjelpemiddel. Krav til behandlingen: l Diagnose for D/HD skal settes av spesialist (psykiater, nevrolog, barnelege, psykolog). l Det skal alltid foretas en somatisk og psykisk helsesjekk for å avklare om pasientens problemer kan ha en annen årsak eller avdekke om det finnes tilleggsproblemer som også trenger behandling. l Et legemiddel skal aldri gis uten at det iverksettes andre aktuelle hjelpetiltak som for eksempel foreldreveiledningsprogrammer og spesialpedagogiske støttetiltak i skolen. l Behandlende lege må følge pasientene tett opp for å avdekke mangler ved behandlingen, eventuelle bivirkninger, og for å registrere nytten av behandlingen. Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Hva er RoboMemo? RoboMemo er et interaktivt pc-spill som skal hjelpe barn med D/HD å bygge opp arbeidsminne. Nedsatt arbeidsminne er en svært viktig faktor bak store konsentrasjonsproblemer. Programmet består av øvelser som på forskjellige måter trener arbeidsminnet, både visuo-spatialt og verbalt, som igjen forbedrer barnets konsentrasjonsevne og impulskontroll. Det interaktive treningsprogrammet ble utviklet av hjerneforskere og psykologer i samarbeid med profesjonelle multimediautviklere, og inspirajonen ble hentet fra lek og lær spill for å gjøre øvelsene mer motiverende for barn. For mer informasjon: www.cogmed.com leksander er en kløpper på pc-spill, selv om det er lenge siden han trente med RoboMemo. Husker bedre Før barnet starter med RoboMemo-trening gjør klinikken en evaluering om behandlingsformen er egnet. Treningsøktene skjer i nærvær av en treningsansvarlig (foreldre eller lærer). Bildene i RoboMemo ligner reserverdeler fra en robot, vulkankratere, astroider, telefontaster, lysende lamper og andre virkemidler som kan ha appell hos brukergruppen. I øvelsene inngår tall, bokstaver, og mønstre i enkel animasjon med lyd til. Spillet snakker også norsk. Barnet får mindre skolearbeid i fem ukers perioden hvor de trener fem dager i uken, 30-45 minutter trening daglig. Hver dag blir oppgavene tilpasset barnets progresjon. Etter avtale avslutter hver treningsøkt med at barnet umiddelbart mottar en enkel belønning, eller samler opp til en større belønning per uke. lt fra en tur i skogen til Lego, Pokemon-kort eller penger. Faste tidspunkter og rutiner rundt treningen er viktig. En psykolog følger treningen over internett og gir en ukentlig konsultasjon per telefon. Tilslutt skrives treningsrapport og barnet får diplom. Et fem ukers program koster 6 900 kroner. (kilder: DHD-foreningen, ftenposten, Terje Sagvolden, Pål Zeiner, Reseptregisteret/ Folkehelseinstituttet)
! Kultur er bra for helsen. I Puls vil du i hvert nummer få kulturelle impulser, slik at du selv kan oppsøke helsebringende og varierte kunstopplevelser! IMPULS 21. februar åpner Guggenheim Bilbao en stor retrospektiv utstilling med malerier av den spanske modernisten Daniel Vázquez Díaz (1882-1969). Díaz ble på 1920- og 30-tallet betydningsfull for spansk avant gard-kunst. (Utstillingens står til 29. mai). I juni åpner en stor utstillilng med Paris surrealister, som ble fransk avant garde viktigste kunstnergruppe i mellomkrigstiden «Stående naken mann, sett bakfra» av Michelangelo Buonarroti (1475-1564). Utført i blyant og brunt blekk på papir, mellom 1501-1504. Mestermøte Myk og smidig, kledd i skinnende plater av metall. Guggenheim Bilbao er det ypperste av moderne arkitektur. Men kommer du innenfor, reiser du 500 år tilbake i tid, til renessansekunstneren Michelangelos mesterverk. Tekst: Christer Dynna Foto: lbertina-museet i Wien (Copyright Michelangelo), lloverpress
Kultur gir bedre helse - Kultur stimulerer de oppbyggende og reparerende kreftene i kroppen, sier professor Törres Theorell ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han forsker på hvordan psykososiale betingelser påvirker den enkeltes følelser, oppførsel og helse. I et av hans forskningsprosjekter lot han eldre mennesker bli stimulert med kunst. 40 damer, som levde i omsorgsboliger, ble delt i to grupper. Den ene gruppen skulle se på billedkunst og diskutere hva de opplevde. Den andre gruppen skulle snakke om nyheter og personlige interesser. Gruppene møttes to ganger i uka i fire måneder. Underveis undersøkte forskerne blant annet blodtrykk og følelser av glede, fred og nervøsitet. Og resultatet? Gruppen som så på kunstbildene fikk det bedre på alle områder, og var mer fornøyd med livet, mens den andre gruppen ikke hadde endret seg noe. Forskerne har gjort tilsvarende undersøkelser med folk som tar sangtimer. - Kulturen kan hjelpe oss å slappe av, akkurat som når man lytter til musikk, sier Theorell. Kultur er som fysisk aktivitet. Du må holde på regelmessig over tid hvis det skal ha noen effekt. Dessuten må du delta i aktiviteter som er stimulerende, som å gå på konserter, på teater eller i museer. Men det er nok lenge til vi får Ibsen eller Mozart på blå resept. I Puls vil du i hvert nummer få kulturelle impulser, slik at du selv kan oppsøke helsebringende og varierte kunstopplevelser! 1. Det naturlige lyset i inngangspartiet er med på å forsterke opplevelsen av arkitekturen. 2. Storebror i New York. Frank Lloyd Wright tegnet Guggenheim Museum of Modern rt i 1959. 3. Den amerikanske arkitekten Frank Gehry begynte arbeidet med Guggenheim-museet i Bilbao i 1992. Bygget sto ferdig i 1997. Han tar i bruk uvante former og spesielle materialer. Dette nybrottsarbeidet har resultert i en ny teknologi, som ble utviklet av Gehry Technologies. Gehry har også tegnet Vitra Design Museum i Basel, Sveits (1987-89). I Basel hadde Gehry en idé om å legge grå sinkplater over fasaden, men fi kk nei fra byggherren. Gehrys idé overlevde, vokste og fi kk riktige proporsjoner i Guggenheim Bilbao. 1 2 3 1 2 3 GGuggenheim Bilbao - navnet ligger i munnen som en stor tyggegummi. I den moderne havnebyen på Spanias nordkyst har kunstsamleren Solomon R. Guggenheim fått bygget et museum som gjør at du snapper etter pusten. Bygningen ligger inneklemt mellom to store motorveier. Museet tåler plasseringen fordi bygningen er så egenartet og markant utformet. Bygningskroppen er myk og smidig. Nesten som den var levende, skyter byggets former opp som kraftige virvler. Det ligner en organisk og bevegelig masse. De blanke metallplatene glitrer i solen som en sildestim i flukt gjennom solglitrende hav. Men når solen går ned over Biscayabukten, og bader bygningen i et matt skjær, får den et mystisk og nesten gotisk preg fordi proporsjonene er så enorme. Slike bygg signaliserer sterke krefter, og gjør betrakteren ærbødig og undrende. Men så er også Guggenheim Bilbao laget for «å mate øyet». kkurat som de gigantiske katedralene man fikk bygget i denne delen av Europa i middelalderen, og som folk fortsatt valfarter til. 1. «Sittende akt og to studier av arm», ca. 1511 2. «Tre menn i kapper vendt mot venstre» (1492-1496) 3. «Rygg av naken akt»(1504). Renessansemesteren Som museum begrenser ikke Guggenheim Bilbao seg til å vise samtidskunst. kkurat nå kan man se tegninger av Michelangelo - den største av alle de italienske renessansekunstnerne. Michelangelo behersket flere kunstfag, foruten å være en utmerket tegner, tok han oppdrag innen de tre «høye kunstartene»; maleri, skulptur og arkitektur. Hans mennesketegningene er forberedende studier til de ulike utsmykningsoppdragene han fikk, særlig i Kirken. Mest kjent er han for takmaleriene i det Sixtinske Kapell i Vatikanet. Slike kunststykker har fortsatt sterk virkning på oss. Vi begeistres av hans kunstneriske evner og sans for proposjoner, ikke minst fordi arbeidsinnsatsen alene er så ufattelig. Michelangelos inngående studier av menneskekroppens mange former vitner om stor kjærlighet til fysisk skjønnhet og til mennesket. Det renessansekunstneren Michelangelo først og fremst har til felles med Guggenheim Bilbaos arkitekter, er måten han regisserer et magisk øyeblikk. Vi opplever ikke verkene med intellektet, for de lar seg ikke underlegge logiske analyser. De appellerer til våre følelser, og kan sammenlignes med den uforbeholdne måten vi nyter naturen på - som et kontemplativt rom der vi ikke trenger å spørre etter kunstnerens intensjoner, koder eller skjulte betydninger. Vi bare oppholder oss i den, og ser på noe som bare er. Naturlig vakkert. Nordisk parallell Har du ikke mulighet til å reise helt til Bilbao, kan du få noe av den samme opplevelsen ved Nordiska kvarellmuseet i Sverige. Virkemidlene er mer nedtonet, men beliggenheten i den svenske skjærgården gir en levende og luftig ramme rundt en fin kunstopplevelse. Museet viser blant annet sin egen samling nordiske akvarellarbeider, som er både spennende og overraskende. Skärhamn ligger en times kjøring nord for Gøteborg, i Tjörn kommune, og er en rolig opplevelse vinterstid, i motsetning til i de hektiske sommermånedene. Restaurant Vatten har både gourmetmat og vakker utsikt mot havet. Nordiska kvarellmuseet
IMPULS ouisiana-lengsler Store glassflater byr naturen inn, mens deler av kunsten har fått sin plass ute, under gamle trær, på gresset og i vannkanten. Helheten av arkitektur, natur, historie og moderne kunst gjør for mange Louisiana Museum til et minne for livet. Tekst: Christer Dynna Louisinana ligger ved Nordsjællands kyst i en stor gammel park med utsikt over Øresund mot den svenske kyst. Høye vinduer gir tilgang til innsjøen i hagen mens du besøker den faste museumsutstillingen. Men vandringen til Giacomettis smale figurer opphører aldri. Hans menneskeskulpturer er inspirert av det 20. århundres store kriger og virkningene de har på livet. UTSTILLINGER I HØST: Michael Bevilacqua Utvalgte malerier 1997-2005 (til 18.9.) (fargesterk og morsom Pop-kunst) Matisse Et nyt liv, 12.08. 04.12 Brassai Nattens fotograf, 02.12-19.02
Den danske hovedstaden byr på kjente og kjære Nyhavn med bindingsverkshusene, Strøgets handlegater og den klassiske kunsten i Glyptoteket. Men den største av Københavns kunstperler befinner seg en liten togtur ut av byen. Louisiana Museum for Moderne Kunst er som et yndlings-eventyr fra barndommen, det man ville høre om igjen hver kveld og aldri ble ferdig med. Museet tilbyr langt mer enn hvite vegger med kunst, for den som tar turen til Humlebæk. Selv om stedet ligger landlig til ved kysten er det likevel en del av Stor- København, og Louisiana er et senter i kunstens verden. Louisiana er viet internasjonal, moderne kunst men her har også arkitekturen og hagen blitt verdenskjent for sine spesielle kvaliteter. Moderne abstrakte skulpturer i myke former og patinert metall reflekterer lyset, horisonten og det åpne havlandskapet. En mild pålandsvind stryker over Humlebæk, mens/og frodige trær og vekster gir en egen stemning av indre ro. Museumsbygningen ble påbegynt midt på 1950-tallet. rkitektene Jørgen Bo og Vilhelm Wohlert var begge i slutten av 30-årene da de ble hedret med oppdragert. De brukte lang tid på å gjøre seg kjent med tomten før de begynte å tegne. I flere måneder vandret de rundt i hagen til villa Louisiana. De fant ut hvilke trær som var uunværlige og studerte solens gang over terrenget. Tanken var å skape en upretensiøs ramme rundt en samling nåtidskunst og det gjalt å fremme opplevelsesmulighetene i landskapet. Villaen er gjort om til adkomsthall, mens de nye bygningene har spredt seg utover den nydelige opparbeidede tomten. Museumsbygningene er i dag resultat av en serie tilbygg, som er kjedet sammen under bakken eller gjennom tunneler i glass. Slik tas det hensyn til det vakre, kupperte landskapet, som ble utformet for over hundre år siden og som dyrkes som et stykke viktig kulturhistorie. HGE MED INNSJØ Den suksessive påbyggingen har gitt løsninger som mange forundres over og beundrer. Men bygningen oppleves best fra innsiden fordi arkitekturen følger omgivelsene. Det gir en direkte, men også abstrakt føling med terrenget, hvor det også inngår en liten innsjø. Landskapet rundt bygningen inviteres inn gjennom høye, smale vinduer på panelkledde vegger. Utenfor skimtes vann og gamle, frodige trær. Og man ser moderne skulpturerer av langstrakte og nesten svevende menneskefigurer signert Giacometti. På denne måten forteller bygningene noe, og arkitekturen gir publikum en sterkere bevissthet om hvor viktig bygningene er 1 1. Naturen er tett på i hagen på Louisiana. Mange velger å ta en tur ut hit bare for å gå i hagen, eller langs stranden, nedenfor den. 2. Moderne skulpturer som de ferme kvinnefigurene til Henry Moore, er et viktig innslag i landskapet. 3. Den over hundre år gamle villa Louisiana er gjort om til adkomsthall, og hagen er et vakkert stykke kulturhistorie du kan vandre rundt i. 4. Forholdet mellom ute og inne er vektlagt i arkitekturen, flere steder åpner bygningene seg mot hagen og de vakre omgivelsene. 5. Fra restaurantens uteservering i enden av museet får man en god porsjon havutsikt på toppen av salaten. 6. Kafeteriaen har god kapasitet, det er bestandig en liten kø, men det går garantert fort når man venter på dansk lunsjretter. 7. Mest næring er det likevel i kunstopplevelsene, de har på Louisiana vært blant de viktigste å få med seg i snart femti år. 2 3 4 5 6 7
for kunsterfaringen. Kunstens utvikling reflekteres i bygningens ulike deler. Og takhøyden i de siste byggningene gir rom for den nyeste kunsten, som siden 50- og 60-tallet har vokst i omfang. På Louisiana har man vektlagt at arkitekuren verken skal utkonkurrere kunsten eller omgivelsene, men inngå i samspill og være del av en historisk og naturlig helhet. På et av de siste utbygningsstadiene ble en bygning lagt helt under bakken og gressteppet trukket over for å bevare den fantastiske hagen. Et slikt underjordisk visningsrom er ideellt som grafikksal, fordi arbeider på papir kun tåler en begrenset mengde belysning. EGET HUS FOR DE MINSTE lle bygningsdelene i Louisiana underordner seg stedets opprinnelige arkitektur og det menneskeskapte hagelandskapet. Det aller siste bygnings-tilskuddet, som er det 500 m2 store Børnehuset på tre etasjer, er et unntak fra denne regelen. Her er en egen skulpturpark, der arbeidene til lfio Bonanno er til å leke på og i. Og barna introduseres for museumskunsten gjennom egenaktivitet i form av fritegning eller etter modell, og deretter, basert på tegningene, modellering der de får ta i brukulike materialer. Klassiske som leire og tre, eller glass og plexiglass. Børnehuset er med andre ord et fullvokst kunstmuseum i miniatyr, hvor barna har det privilegiet de voksne ikke har, nemlig å ta på kunsten. Louisiana Museum byr likevel på mange fine, sanselige stimulerende opplevelser for alle. Også i kulinariske kunster, hvis man avlegger kafeteriaen en visitt. Da kan du sitte ute og nyte maten mens du skuer utover den vakre hagen med skulpturene. Og siden museet i likhet med kunsten og naturen, alltid er i endring, gjør man seg aldri ferdig med et slikt sted, selv om det i over femti år har vært et trekkplaster internasjonalt for livsnytere med sans for kunsten å «ta sig en lille dose af æstetikk». Fakta Louisiana har mellom seks og åtte skiftende utstillinger i året i tillegg til sin faste samling (med Dubuffet, Picasso, Henry Moore, Calder, Francis Bacon, Max Ernst, Kiefer, rp, Rauchenberg og Warhol med fl.) Åpningstider: alle dager 10-17, onsdag 10-22 Børnehuset er åpent daglig fra kl. 10-17, onsdag kl. 10 20 Påmelding til Børnehusets aktiviteter på telefon 49 19 07 19 (på hverdager kl. 9 12) Inngangsbillett; 76 dkr. Museumskaféen tilbyr lunsj og middag og utsikt ut over sundet. Se meny og priser på: www.louisiana.dk Se også: www.tjuvholmen.no www.publicnature.ca/landart/bonnano/ bonnano.html Louisiana på Tjuvholmen, Oslo På Tjuvholmen rett ved ker Brygge skapes nå et nytt kunstsenter i samarbeid med Louisiana. Det er fortsatt ikke mer en luftige planer, betong og tegninger, men snart reises et «fyrtårn for moderne kunst» ved innløpet til Oslo. En dag skal mennesker bo og arbeide her. Kultur er viktig for trivsel og hjemmefølelse, og prosjektet rommer et signalbygg som skal skapes av den kjente italienske arkitekten Renzo Piano. Han er kjent for utradisjonelle bygninger som på en original, men respektfull måte forholder seg til stedet og omgivelsene. Tjuvholmen ligger i vannkanten midt i sentrum av Oslo noen steinkast fra Rådhuset og vis à vis kershus Festning. Det første kunstgalleriet har allerede åpnet i den nye bydelen, og Galleri Riis gir en forsmak på moderne kunst tilsatt en smak av saltvann og åpen himmel. 1. Skisse av R. Piano viser bybygget til Beyelerstifelsens museum, som er bygget i en hagen til villa Berower, som er et historisk monument i Sveits. Skumringstime i foran Beyeler-samlingen, i en ramme skapt avv Renzo Piano, som òg skal bygge museum på Tjuvholmen i Oslo. Foto: Christian Richters 2. For femten år siden omorganiserte Renzo Piano deler av havneområdet i Genoa i anledning byens feiring av Colombus oppdagelse av merika. De permanente utstillingslokalene er siden blitt et trekkplaster i seg selv. Foto: Shunji Ishida. Et av elementene fra Genoas paviljoner, i Renzo Pianos hånd. 1 2
IMPULS Utstillingen «Psy[k]é/ Off the Wall ffiche de San Francisco 1966-1969» vises ved Musée de la Publicité, 107 Rue de Rivoli, fram til 27. mars. For mer informasjon, besøk nettstedet www.ucad.fr Bonnie MacLean: «The Yardbirds, The Doors, James Cotton Blues Band, July 25-30, Fillmore uditorium, 1967.» Begrepet psykedelisk ble første gang brukt! av Humphrey Osmond, en psykiater som ville beskrive virkningen av LSD og meskalin. Ordet er satt sammen av psyke og delos, to greske ord som betyr sjel (psukhê) og synlig eller åpenbar (dêlos). 1. Mouse Studios laget denne: Vanilla Fudge, Charles Lloyd Quartet, North merican Ibis lchemical Co., September 29, valon Ballroom, 1967. 2. Wes Wilson laget plakaten med pålydende tekst: Otis Rush Chicago Blues Band ll live, The Grateful Dead, Canned Heat Blues Band, February 24-25-26, Fillmore uditorium, 1967. 3. Rick Griffi n laget plakaten med denne teksten: oxomoxoa, The Grateful Dead, It s a Beautiful Day, Starchild, January 24, valon Ballroom, 1969. 1 2 San Fransiscos hippiekunst har funnet veien hjem. Plakatene som tok sin inspirasjon fra Paris metrostasjoner er for første gang på plass i bohembyen. Tekst: Christer Dynna Foto: Hanne Tharaldsen, XXXXXXXXXXX, ll Over Press Metrostasjonen: Montmartre Psykedelisk i Paris 3 oo oo
1 2 1. Victor Moscoso: From the Plains of Quicksilver, Quicksilver Messenger Service, John Lee Hooker, Steve Miller Blues Band, March 22-23, valon Ballroom, 1967. 2. Metrostasjonene fra høure: «Chatelet» ligger ved Louvre, Cité Paris. Brede boulevarder. Intime fortauskafeer. Romantikk. Og kunst. Nå vises for første gang hippiebevegelsens psykedeliske konsertplakater fra San Francisco i Paris. De mer enn to hundre plakatene er lånt inn til reklamemuseet som holder til i en avdeling av verdenskjente Louvre. Plakatene promoterte konserter Den uttrykksfulle plakatkunsten kan minne om røykvirvler i klare farger som langsomt og buktende kruser seg gjennom luften med naturlig og fullkommen eleganse. Plakatene promoterte i sin tid konserter som ble holdt i de beryktede selskapslokalene Fillmore og valon i San Fransisco, hippiebevegelsens vugge. Det var her man eksperimenterte med den nye musikken, maten, moten og meningene som preget ungdomsopprøret i slengbukse-tiåret som fulgte. Tilstelningene var utløp for både musikk og kunst, der spektakulære lysshow ble skapt av virvlende, amøbelignende former av olje og vann som ble prosjektert på veggene. Plakatene kan være vanskelige å lese fordi bokstaver og tegninger glir over i hverandre på en måte som til sammen danner en organisk enhet. Kunstnerne bak de psykedeliske arbeidene samarbeidet også nært og under felles signatur. Fenomenet ble kalt joint art, som har en åpen dobbeltbetydning da joint nå også betyr hasj på norsk. Mouse Studios var et viktig kollektiv som grupperte de største plakatkunstnerne omtalt som De 5 store: Wes Wilson, Victor Moscoso, Rick Griffin, lton Kelley og Stanley Mouse. Ble inspirert i Paris Kunstarten tok sin inspirasjon fra art nouveau-stilen som oppstod i Paris mot slutten av forrige århundreskifte. Hippie-gründerne lot seg fascinere av det lekne uttrykket i den nesten sytti år eldre stilretningen, og særlig ble den eldre grafikken en viktig kilde for psykedelisk plakatkunst. rt nouveau, som forbindes med spirende plantevekster og botaniske former fikk stor utbredelse innen kunst, design og arkitektur på slutten av 1800-tallet. Kjente, franske plakatkunstnere som Toulouse-Lautrec og Cheret satte sitt preg på Paris gater. Sammen med Mucha og andre europeiske kunstnere, er deres arbeider den dag i dag blant de mest kjente fra denne tiden. Lysets by I bohembyen som aldri sov, bød ulike reklameplakater på varierte underholdningsarrangementer og endeløse netter bestående av ball, konserter og kabareter alt hva storbyen kunne tilby. bsinth og røyktunge gledeshus gjorde sitt til at den franske hovedstaden ble døpt Lysets by, ettersom glødelampene gikk i takt med døgnrytmen. Paris by night hadde verdensmålestokk, og ble beryktet internasjonalt som en lekeplass for voksne. rt nouveau slo rot i modernismens ekspansjonstid, da stilens karakteristiske myke linjer løp gjennom alt fra kvinnenes hårspenner til byens metrostasjoner. Enkelte av disse metrostasjonene, som ble oppført samtidig som Eiffeltårnet rundt 1890, er fortsatt bevarte. Fra Pigalle, nord i Paris, til Denfer-Rocherau i sør, ligger art nouveau-inspirerte nedganger spredt omkring på metronettet som smakeprøver på gamle dagers elegante stilidealer. Dessverre er det ikke mange slike stasjoner igjen i dag, men den gang metroen ble bygd var stilen utbredt i bybildet. Med den psykedeliske, art nouveauinspirerte utstillingen på plass i Paris, er ringen sluttet og hippiebevegelsens plakatkunst har endelig kommet hjem. Det er ikke bare i Paris du kan oppleve art nouveau-stilens elegante linjeføringer. Kunstretningen var utpreget i mange europeiske land, der alle hadde sine egne særtrekk. I Norge er det uten tvil Ålesund som er det fremste eksempelet. Impulser fra Tyskland preger arkitekturen i Jugendbyen, som ble gjenreist etter en stor bybrann i 1906. Byen gjenspeiler epoken på en livfull og variert måte. Elegante slyng, store buer og en asymmetrisk fordeling av bygningsvolumene, kombinert med dragestilens nasjonale ornamenter, er typiske elementer. I Oslo kan du blant annet besøke Kunstindustrimuseet for å oppleve art nouveau-periodens karakteristiske stil. Museumsbygningen av arkitektene Bredo Greve og Ingvald Olsen Hjort, ble opppført i 1904 Ålesund er Norges Jugendby, med typisk arkitektur fra art nouveauepoken. Norsk smak av art nouveau på hjørnet av St. Olavsgate og Ullevålsveien. Interiøret her er typisk for epoken, med sitt ornamentale formspråk som tar utgangspunkt i naturen. Museet har en rikholdig samling vakker kunst, men ikke alt står i glassmontre og er forbudt å røre. Du kan finne mange sanselige gleder i kafeen, som er en gjenoppføring av innredninger fra «Løkken Solli» og «Palæet», to adresser som Kristianias kondisjonerte borgerskap i sin tid frekventerte. I dag serveres franske konditorkunster og sjokolader som i seg selv er hyllester til art nouveau-stilens organiske og naturalistiske former. Kafé Solliløkken har telefonnummer 22 64 63 93, og følger museets åpningstider: 11-15 på hverdager (19 på torsdager) og 12-16 i helgene. Café Solliløkkens «patisseur chocolatier», Sebastien Seynave, går ikke av veien for større skulpturelle former, som i sin helhet er til å spise.