Gevinstrealiseringsplan

OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan 2013-2030 Ocean Space Centre Alternativ 0+ Trondheim, 31.05.2013 Utarbeidet av MARINTEK, SINTEF og NTNU Ocean Space Centre gevinstrealiseringsplan 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Prosjektdata... 6 1.1 Innledning... 6 1.2 Gevinstrealiseringsplan... 6 1.3 Fakta om prosjektet... 7 2 Bakgrunn... 8 2.1 Globale utfordringer: Mat, energi og klima... 8 2.2 Norge en internasjonal stormakt innen næringer relatert til havet... 8 2.3 Teknologi utviklet gjennom forskning og bruk av avanserte laboratorier... 9 2.4 Historisk tilbakeblikk... 10 2.5 Alternativ 0+ møter ikke fremtidens behov og utfordringer... 12 3 Gevinster... 14 3.1 Forventede gevinster av alternativ 0+... 14 3.2 Måleindikatorer... 15 3.3 Målbilde... 16 3.4 Datafangst og måling... 16 3.5 Kritiske suksessfaktorer... 17 4 Gevinstrealisering strategi... 18 4.1 Strategisk fundament... 18 4.2 Mål 2013 2015... 19 4.3 Forretningsområder... 19 4.4 Kundeorientering og kompetansebygging... 20 4.5 Utdanning på internasjonalt nivå integrert med laboratorievirksomheten... 20 4.6 Rekruttering... 22 5 Økonomi... 24 5.1 Resultatbudsjett for oppdragsvirksomheten... 24 5.2 Tilnærming og metode... 24 5.3 Budsjettforutsetninger... 25 5.4 Budsjetter detaljert... 25 5.5 Mål og plan for kostnadsstyring... 26

Sammendrag På oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) har MARINTEK, SINTEF og NTNU i perioden 2008-2011 utredet muligheten for å realisere Ocean Space Centre fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi og skal bidra til sikker og miljørobust utnyttelse av havrommet i samarbeid med industri, forsknings- og undervisningsmiljø og offentlige myndigheter. En konseptvalgutredning ble levert til NHD høsten 2011. I desember 2012 overleverte Metier og Møreforsking Molde en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS1) til Nærings- og handelsdepartementet. Et sentralt punkt i denne rapporten var at kvalitetssikrer anbefalte at to konsepter ble utredet videre med tanke på endelig konseptvalg og eventuelt oppstart av et forprosjekt. Disse to konseptene er omtalt som: Alternativ D FLEX, som innebærer bygging av et nytt Ocean Space Centre. Alternativ 0+, som innebærer lett renovering av dagens Marintekniske Senter for å kunne utsette en eventuell beslutning om et nytt Ocean Space Centre i 10 år. Denne gevinstrealiseringsplanen for alternativ 0+ er et tilsvar til ekstern kvalitetssikrers anbefaling som skissert i KS1-rapporten. Gevinstrealiseringsplanen omfatter perioden 2013-2030. Alternativ 0+ forutsetter fortsatt drift i dagens Marinteknisk Senter. Vi har derfor lagt MARINTEKs gjeldende organisasjon og strategi til grunn for utarbeidelsen av denne gevinstrealiseringsplanen. Dokumentet er utformet som et selvstendig dokument, hvilket innebærer at det står på egne ben og leseren er følgelig ikke avhengig av kontinuerlig å hente informasjon fra Gevinstrealiseringsplanen for Alternativ D FLEX for å kunne få det nødvendige underlaget for forståelsen av innholdet. Dette innebærer imidlertid også at en del informasjon vil være overlappende i de to gevinstrealiseringsplanene. Tema som er adressert i KS1-rapporten og som vil berøres i denne gevinstrealiseringsplanen er: 1. Mål og strategi 2. Økt kundeorientering 3. Øke internt samarbeid 4. Økt involvering av NTNUs aktivitet i lab-virksomheten 5. Kompetansebygging for å redusere sårbarhet 6. Måleindikatorer 7. Mål og plan for kostnadsstyring Marinteknisk Senter ligger på Tyholt i Trondheim og utgjør en tung bygningsmasse med undervisningsfasiliteter, kontorer og laboratorier. Virksomheten består av: Forskningstjenester og laboratoriebasert utvikling (MARINTEK) Undervisning og grunnleggende strategisk forskning (NTNU Institutt for marin teknikk og SFF AMOS) Bygningsmassen er i det alt vesentligste eid av NTNU, men MARINTEK har et operativt driftsansvar for laboratoriene og er også hovedaktøren innen anvendt forskning. Bygningselementer Areal (kvm BTA) Marinteknisk senter 19 888 Skipsmodelltanken 8 484 Havlaboratoriet 8 510 Kavitasjonslaboratoriet 1 791 Garasje 714 Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 3

Kostnadsestimater for alternativ 0+: Lett renovering av Marinteknisk Senter for å kunne drive videre til 2030 er kostnadsestimert til: Lett renovering av bygningsmasse 332 mill. kr Lett renovering av utrustning 137 mill. kr Sum renoveringskostnader 469 mill. kr Renoveringsperiode 2017 Markedsutsikter: Gevinstrealiseringsplanen for 0+ beskriver markedsutviklingen for de havromsrelaterte næringer frem mot 2050, herunder indikeres også det forventede forskningsmarkedet. Denne beskrivelsen er felles for begge alternativer D FLEX og 0+, men i hvilken grad disse to alternativene kan innfri behovene i dette markedet vil være høyst forskjellig grunnet funksjons-, kvalitets- og kapasitetsforskjeller i alternativene. Visjonen for Ocean Space Centre innfris ikke gjennom 0+-alternativet, hvilket også påpekes i KS1- rapporten Forventede gevinster og måleparametere vil også være felles for alternativene fordi de er utarbeidet for Ocean Space Centre. Men igjen; måloppnåelsen vil være høyst forskjellig hva gjelder gevinster for ulike interessenter, samfunnsøkonomiske mål (effektmål) og kvantitative mål. Følgende kvantitative mål for Marinteknisk Senter i perioden 2013 til 2030 er definert: KVANTITATIVE MÅL 2013 2023 2030 Antall årsverk MARINTEK (PhD, MSc) 111 106 100 Antall årsverk NTNU (vitenskapelig ansatte IMT) 26 28 29 Antall uteksaminerte MSc pr. år 107 120 130 Antall uteksaminerte PhD pr. år 20 20 20 Årlig omsetning innen MARINTEK (mill.kr) 312,3 286,2 253,4 Andel internasjonal omsetning MARINTEK 30% 25% 20% Antall prosjekter pr. år MARINTEK (unike prosjektnummer) 456 430 400 Antall pågående samfinansierte IPN, JIP-prosjekter og SFI/SFF pr. år 10 10 10 Antall samarbeidsprosjekter med kunnskapsmiljøer i nettverket 15 15 15 Antall gjesteforskerårsverk pr. år 0 0 0 Antall publiserte artikler pr. forsker pr. år (MARINTEK) 0,35 0,40 0,40 Antall publiserte artikler pr. vitenskapelig ansatt pr. år (NTNU) 5,0 5,0 5,0 Strategien for MARINTEK er lagt til grunn for denne utviklingsplanen da MARINTEK må fortsette driften i dagens Marinteknisk Senter frem til 2030 og det faktum at vi ikke ser tungtveiende argumenter for å fravike gjeldende strategi i dag. Strategien er forankret langs følgende forretningsområder og tematiske områder: Forretningsområde Maritim Olje og gass Havenergi Tematiske områder Miljø og energieffektiv skipsfart Krevende maritime operasjoner Installasjoner og operasjoner i krevende marint miljø Effektiv drift og levetidsforlengelse Offshore vindkraftanlegg Bølge og tidevannskraftverk Lønnsomheten i MARINTEK i et 0+ alternativ forventes å ville bli stadig mer krevende gitt en aldrende infrastruktur med kvaliteter som ikke innfrir markedets behov. Samlet omsetning for de fem resultatområdene i MARINTEK vil ha en nedgang fra 312 mill. kr i 2012 til 286 mill. kr i 2023 for Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 4

ytterligere å bli redusert til 253 mill. kr i 2030. Omsetningsnedgangen forventes å være sterkest innenfor de hydrodynamiske områdene som også er utsatt for den sterkeste konkurransen internasjonalt. Tabellen under skisserer forventet utvikling i lønnsomheten for de ulike fagavdelinger i MARINTEK. For NTNU vil utfordringen primært ligge på manglende arealer for student- og undervisningsarealer for å kunne møte en sterkt økende studentmasse. Slik sett kan mangelen på arealer bli en trussel for NTNU Institutt for marin teknikks videre utvikling og vekst. Resultatbudsjett MARINTEK [mill. kr] 2012 2013 2018 2023 2030 Energisystemer og teknisk operasjon 32,1 32,1 30,1 29,6 28,6 Maritim Transportsystemer 39,3 39,5 40,5 41,5 43,0 Skipsteknologi 72,4 72,4 64,9 62,5 52,6 Offshore hydrodynamikk 117,3 117,3 108,3 104,0 82,3 Konstruksjonsteknikk 39,4 39,6 40,1 40,1 40,1 Felles/administrasjon 11,8 11,4 9,8 8,4 6,8 Sum omsetning MARINTEK 312,2 312,3 293,6 286,2 253,4 Prosjektkostnader inkl. forskere og driftspersonell -210,6-210,6-197,9-193,5-174,3 Personalkostnader administrasjon -11,1-11,1-11,1-11,1-7,2 Andre driftskostnader -67,7-67,7-67,7-70,2-73,7 Driftsresultat MARINTEK (før avskrivinger) 22,9 22,9 17,0 11,5-1,8 Avskrivinger (MARINTEK-ordinær drift) -11,2-11,2-13,5-13,5-13,5 Driftsresultat MARINTEK 11,7 11,7 3,5-2,0-15,3 Som det fremgår av tabellen er det indikert en nedgang i prosjektkostnader inkl. lønn for forskere. Endringer i lønnskostnaden for de som driver forskningsproduksjon forutsetter at nedgangen i årsverk avvikles umiddelbart. Reduksjonen i bemanningen er anslått å være iht. tabellen under: Personalplan 2012 2013 2018 2023 2030 Antall årsverk til forskningsproduksjon: 174 174 163 159 143 Dette vurderes som en dramatisk utvikling som medfører betydelig risiko for forvitring av fagmiljøet. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 5

1 Prosjektdata 1.1 Innledning Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi - Ocean Space Centre - skal bli et internasjonalt ledende Centre of Gravity innen havromsteknologi. Planene har vært utredet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) siden høsten 2008. 01.10.2010: Konseptvalgutredningen (KVU) ble overlevert til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) 13.12.2011: Oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU en for Ocean Space Centre. Metier og Møreforsking Molde utførte KS1-prosessen på oppdrag fra NHD og Finansdepartementet (FIN). 05.12.2012: Ekstern kvalitetssikringsrapport (KS1) levert til NHD. Fra konklusjonene i KS1-rapporten siteres: "EKS mener derfor at det reelle alternativet til et utbyggingsalternativ, er alternativ 0+ med lett renovering for å kunne utsette beslutningen om en større satsing i inntil ti år. Det presiseres at dette alternativet ikke vil bidra til måloppnåelse og at det innebærer en risiko for forringelse av Marinteks posisjon. ( ) Investeringstiltaket vil heller ikke bidra til måloppnåelse alene. Det er en rekke tiltak som er omtalt i denne rapporten, som bør gjennomføres for å sikre måloppnåelse. EKS anbefaler derfor at et endelig konseptvalg baseres på en godt gjennomarbeidet og realistisk gevinstrealiseringsplan, som er forankret blant hovedaktørene. ( ) EKS anbefaler derfor at prosjektet videreføres med to alternativer alternativ 0+ og alternativ D fram til et endelig konseptvalg som foretas når det foreligger et beslutningsunderlag i henhold til føringene angitt i kapittel 8." 1.2 Gevinstrealiseringsplan Denne rapporten beskriver en gevinstrealiseringsplan for alternativ 0+ som skissert i kvalitetssikrers KS1- rapport for Ocean Space Centre. Dokumentet er utformet som et selvstendig dokument, hvilket innebærer at det står på egne ben og leseren er følgelig ikke avhengig av kontinuerlig å hente informasjon fra Gevinstrealiseringsplanen for Alternativ D FLEX for å kunne få det nødvendige underlaget for forståelsen av innholdet. Dette innebærer imidlertid også at en del informasjon vil være overlappende i de to gevinstrealiseringsplanene. Alternativ 0+ innebærer lett renovering av dagens Marinteknisk Senter for å kunne fortsette driften fram til 2030 for således å kunne utsette en beslutning om bygging av nytt Ocean Space Centre i inntil 10 år. Alternativet vil derfor i det videre hovedsakelig bli omtalt som Marinteknisk Senter. Gevinstrealiseringsplanen omfatter perioden 2013 frem til 2030 og vil ta utgangspunkt i MARINTEKs strategi for 2013 da vi ikke ser at det vil være tungtveiende grunner for omfattende endringer av dagens organisasjon ved fortsatt drift i Marinteknisk Senter. Tema som er adressert i KS1-rapporten og som vil berøres i denne gevinstrealiseringsplanen er: 1. Mål og strategi 2. Økt kundeorientering 3. Øke internt samarbeid 4. Økt involvering av NTNUs aktivitet i lab-virksomheten 5. Kompetansebygging for å redusere sårbarhet 6. Måleindikatorer 7. Mål og plan for kostnadsstyring For nærmere detaljer om Ocean Space Centre (konseptbeskrivelse, inntekts- og kostnadsestimater, m.v.) og det anbefalte Alternativ 0+ henvises til KVU 1 - og KS1 2 -dokumentene. 1 Ocean Space Centre Konseptvalgutredning, Nærings- og handelsdepartementet, 30.09.2011 2 Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Ocean Space Centre, Metier og Møreforsking Molde, oktober 2012 Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 6

1.3 Fakta om prosjektet Marinteknisk Senter ligger på Tyholt i Trondheim og utgjør en tung bygningsmasse med undervisningsfasiliteter, kontorer og laboratorier. Virksomheten består av: Forskningstjenester og laboratoriebasert utvikling (MARINTEK) Undervisning og grunnleggende strategisk forskning (NTNU Institutt for marin teknikk og SFF AMOS) Bygningsmassen er i det alt vesentligste eid av NTNU, men MARINTEK har et operativt driftsansvar for laboratoriene og er også hovedaktøren innen anvendt forskning. Tabell 1: Bygningselementer og arealer i dagens Marinteknisk Senter Bygning Areal (kvm BTA) Marinteknisk senter 19 888 Skipsmodelltanken 8 484 Havlaboratoriet 8 510 Kavitasjonslaboratoriet 1 791 Garasje 714 I henhold til kostnadsestimater for alternativ 0+ som estimert i KS1-rapporten er det planlagt lett renovering av Marinteknisk Senter for å kunne drive videre til 2030 med følgende investeringstall: Tabell 2: Investeringstall lett renovering Lett renovering av bygningsmasse Lett renovering av utrustning Sum renoveringskostnader 332 mill. kr 137 mill. kr 469 mill. kr Renoveringsperiode 2017 Alternativ 0+ har en kostnadsramme som er under grensen for krav til kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementet retningslinjer. Det antas derfor at lett renovering kan gjennomføres uten krav til KS2 (kvalitetssikring av kostnadsestimat). Innfasingen av laboratoriene ved Marinteknisk Senter er indikert av figuren under: Milepæler ved de marintekniske laboratorier Forlengelse av tank 1979 Havbasseng I dag 2013 Slepetank 1939 Kavitasjonstunnel 1967 Konstruksjons og maskinlab 1978 1981 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 År Figur 1 Milepæler ved de marintekniske laboratorier på Tyholt Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 7

2 Bakgrunn 2.1 Globale utfordringer: Mat, energi og klima Noen av de største utfordringene i fremtidens globale samfunn er knyttet til fattigdom, et økende behov for energi, klimaendringer, befolkningsmigrasjon, og et stadig press på verdens matvareressurser, inklusive rent vann. Forskning vil være avgjørende både for å forstå problemstillinger og for å utvikle løsninger som setter oss i stand til å håndtere de globale utfordringene relatert til mat, energi og klima. For å løse de globale utfordringene er det helt nødvendig å få til et samspill mellom offentlige myndigheter, industrien og forsknings- og undervisningsmiljøene. Et Ocean Space Centre skal gjennom bevisst og målrettet høyere undervisning, forskning og innovasjon aktivt bidra i dette arbeidet og vil være en premissleverandør for utviklingen. Globale utfordringer: Mat Energi Klima Havromstekniske utfordringer og muligheter: Bærekraftig akvakulturteknologi Energieffektiv og miljørobust fiskeriteknologi Arktis Olje- og gassutvinning på dypt vann Fornybar havenergi Miljøvennlig skipsfart Ekstremvær hardtværproblematikk Kystsoneproblematikk effekt av havnivåstigning Figur 2 De globale utfordringene 2.2 Norge en internasjonal stormakt innen næringer relatert til havet Norges viktigste ressurser og kompetansefortrinn er relatert til havet. Vi er en internasjonal stormakt innen skipsfart, offshore olje & gass og fiskeri & havbruk. Norsk industri hadde ikke oppnådd denne posisjonen uten at vi også hadde klart å ta en ledende internasjonal rolle innen forskning, teknologi, innovasjon og internasjonal forretningsutvikling. Kunnskapen som norske undervisnings-, forsknings- og industrimiljø har utviklet er et resultat av flere strategisk viktige politiske og industrielle valg og beslutninger som eksempelvis: Utbyggingen av norsk sokkel, langsiktig satsing på å beholde norsk rederivirksomhet, profesjonalisering av havbruksnæringen, satsing på miljøvennlige energiløsninger og utvikling av stadig mer høyteknologiske og avanserte spesialfartøy. Forspranget opprettholdes ikke uten at samfunnet er villig til å fortsatt investere i mennesker, kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser som bygger opp under Norges viktigste næringer. Maritim næring Olje- og gassvirksomhet Havbruksnæring 160 140 120 100 80 60 40 20 0 EBITDA [mrd.kr] Lønnskostnader [mrd. kr] 2000 2002 2004 2006 2008 Figur 3 Verdiskaping fra maritim næring (Menon Business Economics, 2011) 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Statens netto kontantstrøm [mrd. kr] 0 1972 1978 1984 1990 1996 2002 2008 Figur 4 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (Regjeringen, 2012) 1400 1200 1000 800 600 400 200 Salg [1000 tonn] Førstehåndsverdi [mrd. kr] 0 0 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Figur 5 Salg av oppdrettsfisk og førstehåndsverdi (Fiskeridirektoratet/SSB) 35 30 25 20 15 10 5 Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 8

2.3 Teknologi utviklet gjennom forskning og bruk av avanserte laboratorier Installasjon av verdens største Spar-plattform Aasta Hansteen hadde ikke vært mulig uten kunnskap om marine operasjoner og simulering i laboratoriene. Subsea-produksjon (f.eks. Snøhvit-feltet eller Ormen Lange) eller flytende produksjon på dypt vann (eksempelvis Åsgard-feltet) ble utviklet gjennom flere års forskning, utvikling og testing i laboratorier. Figur 6 Aasta Hansteen: Verdens største Spar-plattform (foto: Teknisk Ukeblad) Figur 7 Åsgard A: Flytende produksjon (foto: Statoil) Verdens største lakseeksportør benytter avanserte laboratorier for på en sikker måte å kunne ta i bruk nye sjøområder som er nødvendig for videre vekst i næringen. Offshore vindkraft hadde ikke blitt realisert uten omfattende simulering og testing. Figur 8 Havbruk (foto: Midt-Norsk Havbruk) Figur 9 Sheringham Shoal (foto: Statoil) Innovasjon og teknologiutvikling innen havrommet har blitt muliggjort gjennom verdensledende kunnskap utviklet i samarbeid mellom industrien og forsknings- og undervisningsmiljøene. Laboratoriene har vært sentrale i denne utviklingen, og vil også være det i uoverskuelig fremtid. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 9

OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan 2.4 Historisk tilbakeblikk Maritim: Gjennom krevende oppdrag for oljevirksomheten i Nordsjøen har norske rederier og verftsindustri bygget opp unik kompetanse. Da offshore-virksomheten for alvor startet på 70-tallet var forsyningsskipene enkle fartøy som i utgangspunktet hadde helt andre tekniske og funksjonelle krav enn hva som stilles i dag. De nyeste fartøyene er fullspekket med teknologi, noe som er et direkte resultat av langsiktig samarbeid mellom rederinæringen, verftsindustrien, oljeselskapene og forskningsmiljøene. Figur 10 (1970): Supply-skipet Arctic Shore på vei fra britisk havn til Nordsjøen (foto: Paul Gowen, (www.shipandoil.com) Figur 11 (1974): UT704 revolusjonerende hekkdesign som kombinerte ankerhåndtering (AHV) og forsyning (PSV) (foto: Victor Gibson, www.shipandoil.com) Figur 12 (2012): Far Solitaire verdens mest avanserte PSV forsyningsskip. Bygget av STX OSV (VARD) og kåret til Ship of the year (foto: Harald M. Valderhaug) Olje og gass: Den norske oljevirksomheten startet i 1966 da Ocean Traveler (Esso) utførte den første leteboringen i Nordsjøen. I dag bores det brønner på mer enn 3000 m vanndyp og med boredybder over 12 km. Flytende produksjon er avgjørende for å sette slike felt i produksjon. NTNU og MARINTEK har vært sentrale i å utvikle denne teknologien og er i dag blant de ledende miljøene i verden. Figur 13 (1966): Boreriggen Ocean Traveler (Esso) blir slept ut for å gjennomføre den første leteboringen i Nordsjøen. Søsterriggen Ocean Viking gjorde det første funnet på Ekofisk i 1969 (foto: Norsk Oljemuseum). Figur 14 (1983): Treasure Saga (Transocean Winner) var halvt nedsenkbar og kunne bore på 460 m vanndybde og brønner med lengde inntil 7.620 m. (foto: GVA). Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ Figur 15 (2013): Dhirubhai Deepwater KG1 (Transocean) setter verdensrekord med boring på 3165 m vanndybde (foto: www.shipspotting.com). Høsten 2013 sjøsettes Bolette Dolphin et av verdens største boreskip. Det kan bore på vanndybder inntil 3660 m og med maksimal boredybde på 12.200 m. 10

OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan Offshore vindkraft: Statoil (HyWind), Statkraft og Sway har vært noen av driverne for utvikling flytende offshore vindturbiner. Mange av løsningene er utviklet og testet i laboratoriene på Tyholt i samarbeid med NTNU, SINTEF og MARINTEK. Figur 16 Utvikling fra landbaserte vindturbiner til flytende offshore vindmøller Sjømat: Den norske havbruksnæringen har hatt en rivende utvikling siden den spede start for femti år siden. De første oppdrettsanleggene var små og enkle konstruksjoner i tre som var plassert i smult farvann. Senere ble større merder utviklet og notringene produsert i plast, f.eks. ved verdens største oppdrettsanlegg ved Bogøya på Frøya (Sør-Trøndelag) (se Figur 19). Moderne havbruk stiller store krav til logistikk, forankring og rømningssikkerhet. Dagens oppdrettsteknologi, forankringssystemer og brønnbåter er direkte resultater av forskningssamarbeid mellom SINTEF-miljøene og havbruksnæringen. Figur 17 (60-tallet): Merder i tre Figur 18 (80-tallet): Merder i polyetylen (PE) Figur 19 (2010): Verdens største oppdrettsanlegg ved Bogøya på Frøya (foto: Aqualine) Figur 20 (60-tallet): Transport av laks Figur 21 (1989): Brønnbåt Sigurd, 180 m3 Figur 22 (2013): Verdens største brønnbåt, 4500 m3. Bygges for Rostein AS Laboratorier er avgjørende: Laboratorier er et nødvendig verktøy for innovasjon og utvikling av nye konsepter. Spesielt innenfor sjøbelastninger og simulering av krevende skipsoperasjoner i mest mulig reelle omgivelser vil fysisk testing og laboratorier fortsatt være viktig i uoverskuelig fremtid for å kunne studere fenomener hvor en ikke fullt ut forstår fysikken; det er avgjørende for innovasjonsevnen. Laboratorier er viktig for å kunne høste måledata som grunnlag for utvikling av numeriske modeller og verktøy. Laboratorier er dessuten et viktig redskap for å kunne validere og kalibrere numeriske modeller og verktøy før de kan anvendes til industrielle analyseformål. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 11

2.5 Alternativ 0+ møter ikke fremtidens behov og utfordringer 2.5.1 Markedsbehov Gevinstrealiseringsplanen for alternativ D FLEX gir en utførlig beskrivelse av det fremtidige markedet for Ocean Space Centre slik vi ser det, og omtaler: Trender Markedsbehov Forskningsmarkedet Sentrale aktører innen havromsteknologi Alternativ 0+, fortsatt drift i dagens Marinteknisk Senter frem til 2030, må forholde seg til nøyaktig den samme utviklingen og det samme markedet. For å møte fremtidens utfordringer har en for Alternativ D FLEX definert noen strategiske satsingsområder som en mener er viktig for å møte utviklingen: Tabell 3: Fremtidige markedbehov Maritim næring: Energieffektive skipsoperasjoner Økt operasjonseffektivitet Komfort og sikkerhet Sikre lønnsomhet i næringen Olje- og gassutvinning på store havdyp: Design av offshore konstruksjoner og systemer Levetidsutvidelse og drift; intervensjon Marine og subsea operasjoner Autonome system Fornybar energi offshore vind: Nye konsepter som gir konkurransedyktig energikostnad Pålitelig og sikker drift Økt sikkerhet og redusert risiko Fiskeri og havbrukssektoren: Økt behov for oppdrett av fisk og annen sjømat Bedre utnyttelse av ville ressurser Økosystembasert forvaltning Økt lønnsomhet Nordområdene: Designvurdering og verifisering Sikker, effektiv og miljøvennlig operasjon Anvendelse av smarte og autonome systemer Fullskala- og feltmålinger som grunnlag for design 2.5.2 Møter alternativ 0+ fremtidsbehovene og visjonen? Visjon, formål og forretningside for et fremtidig Ocean Space Centre er: Visjon: Formål: Forretningsidé: Teknologi for et bedre samfunn Vi skaper fremtidens havromsteknologi! Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi. Ocean Space Centre skal bidra til sikker og miljørobust utnyttelse av havrommet i samarbeid med industri, forsknings- og undervisningsmiljø og offentlige myndigheter. Ekstern kvalitetssikrer konstaterer i KS1-rapporten at alternativ 0+ ikke vil møte fremtidens utfordringer eller målene som er definert for Ocean Space Centre. Dette alternativet innebærer dessuten en risiko for forringelse av MARINTEKs posisjon. Kvalitetssikrer konstaterer videre at en nedleggelse av MARINTEK er uakseptabelt. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 12

Dagens Marinteknisk Senter har gjennom en årrekke bidratt til viktige innovasjoner innenfor havromsteknologiske produkter og løsninger. Marinteknisk Senter har utdannet spesialister og levert etterspurt kompetanse innen havromsteknologi til industri og forvaltning som har vært avgjørende for den internasjonale suksessen som norske aktører har hatt innenfor området. En forvitring av kunnskapsbasen ved Marinteknisk Senter som er indikert som en risiko ved alternativ 0+ vil kunne true den posisjonen som norsk industri, forvaltning og øvrige aktører har opparbeidet innenfor de havromsteknologiske disipliner. Kort oppsummert vil vi derfor konkludere med at alternativ 0+ ikke innfrir behovene en ser i fremtiden, ei heller visjonen. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 13

3 Gevinster 3.1 Forventede gevinster av alternativ 0+ Kvantitative og kvalitative måleindikatorer (KPI er Key Performance Indicators) for oppnådde gevinster i Ocean Space Centre vil prinsipielt være de samme for begge alternativene D FLEX og 0+. Måloppnåelsen vil imidlertid være høyst forskjellig. Følgende kriterier er lagt til grunn: Samfunnet Industri og næringsliv Internt i Ocean Space Centre Instituttsektoren Universiteter og høgskoler Økt utdanningskapasitet og - kvalitet for å sikre internasjonal konkurransekraft Ulykkesforebygging, HMS- beredskap og sikkerhet Bidra til samfunnsutvikling og næringsutvikling Økt konkurransekraft og verdiskaping i Norges viktigste næringer Innovative, sikre og kostnadseffektive løsninger Økt verdiskaping Raskere innovasjonstakt. Redusert ventetid i laboratoriene Tilgang til ny teknologi og forskningsmetodikk Laboratorier og som muliggjør mer krevende teknologiutvikling Effektive arbeidsprosesser Økt integrering av studentene i forsøksvirksomheten Økt fokus på kompetansebyggende og flerfaglig virksomhet Bygger internasjonalt Centre of Gravity tiltrekker prosjekter, forskere og studenter Styrket attraktivitet i markedet Økt inntjening og lønnsomhet Flerfaglig kunnskapsutvikling Økt kvalitet og attraktivitet Høyere nivå på grunnforskningen Økt kvalitet og kapasitet på MSc- og PhD- utdanningen Attraktive laboratorier for studenter og vitenskapelige ansatte Økt mobilitet av forskere og studenter Figur 23: Indikatorer for gevinster av alternativ 0+ (Marinteknisk Senter) for ulike interessenter. Gevinster indikert i hvitt felt antas å kunne høstes av flere interessenter som indikert av trekantene til venstre i figuren. Gevinstene ved fortsatt drift i Marinteknisk Senter vil være noe forskjellig for de ulike interessentene som indikert i Figur 23. Det vurderes at alternativ 0+ ikke vil kunne bidra til forventede gevinster for interessentgruppene: (1) Samfunnet, (2) Industri og næringsliv. Dette begrunnes med manglende funksjonalitet, kvalitet og kapasitet til å kunne innfri behovene som stilles i et oppdragsforskningsmarked så vel som å kunne innfri behovet som NTNU har for arealer for å kunne møte sterk økning i studenttallet. Av samme årsaker som over vurderes videre at 0+ kun i begrenset grad vil kunne bidra til forventede gevinster for interessentgruppene: (3) Internt, (4) Instituttsektoren og (5) Universiteter og høgskoler. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 14

3.2 Måleindikatorer 3.2.1 Effektmål og måleindikatorer Effektmål og måleindikatorer er angitt av tabellen under. Dette er de samme som for alternativ D FLEX. Bemerk imidlertid at alternativ 0+ ikke inkluderer et innovasjonssenter (markert med N/A i tabellen). Tabell 4: Effektmål og tilhørende måleindikatorer for Marinteknisk Senter. Ansvarlige enheter er angitt som MARINTEK og NTNU. # EFFEKTMÅL (1-4) OG TILHØRENDE MÅLEINDIKATORER Ansvarlig 1 Senteret skal utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi 1.1 Antall uteksaminerte MSc NTNU 1.2 Antall uteksaminerte PhD NTNU 1.3 Antall avlagte eksamener i etterutdanningsprogram innen havromsteknologi NTNU 2. Senteret skal sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet 2.1 Prosjektinntekter fra næringsliv, myndigheter og forskningsprogrammer (NFR, EU, m.v.). Gir MARINTEK en indikasjon på kundenes prissetting av kunnskap/tjenester som tilbys fra Marinteknisk Senter 2.2 Antall Joint Industry Projects (JIP) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) MARINTEK 2.3 Antall deltakere på dedikerte etterutdanningskurs i regi av Marinteknisk Senter NTNU 3. Senteret skal bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner 3.1 Antall samarbeidsprosjekter med andre kunnskapsmiljøer i nettverket MARINTEK/ NTNU 3.2 Antall gjesteforskerårsverk ved Marinteknisk Senter MARINTEK/ NTNU 3.3 Antall ansatte i Marinteknisk Senter som har toerstillinger ved samarbeidende institusjoner, og antall toerstillinger i Marinteknisk Senter med personell fra samarbeidende institusjoner MARINTEK/ NTNU 3.4 Antall kurs som Marinteknisk Senter -ansatte tilbyr ved andre utdanningsinstitusjoner MARINTEK/ NTNU 4. Senteret skal aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi 4.1 Antall industripartnere i innovasjonssenteret N/A 4.2 Antall patentsøknader med bidrag fra Marinteknisk Senter MARINTEK/ NTNU 4.3 Vekst i næringene knyttet til havrommet (andel BNP; baseres på tall fra SSB) MARINTEK/ NTNU 4.4 Vekst i næringene knyttet til havrommet (andel sysselsatte; baseres på tall fra SSB) MARINTEK/ NTNU 3.2.2 Bedriftsøkonomiske mål og indikatorer Bedriftsøkonomiske mål for MARINTEK er vist i Tabell 5. Tabell 5 Måleindikatorer (bedriftsøkonomiske mål) for Marinteknisk Senter # BEDRIFTSØKONOMISKE MÅL Ansvarlig 5 Lønnsom drift 5.1 Omsetning oppdragsforskning MARINTEK 5.2 Resultat oppdragsforskning MARINTEK 5.3 Endring i likvide midler MARINTEK 5.4 Soliditet MARINTEK Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 15

3.3 Målbilde Kvantitative måleindikatorer for Marinteknisk Senter i perioden 2013 til 2030 er skissert i Tabell 6. Tabell 6: Kvantitative målsettinger for Marinteknisk Senter 2013-2030 KVANTITATIVE MÅL 2013 2023 2030 Antall årsverk MARINTEK (PhD, MSc) 111 106 100 Antall årsverk NTNU (vitenskapelig ansatte IMT) 26 28 29 Antall uteksaminerte MSc pr. år 107 120 130 Antall uteksaminerte PhD pr. år 20 20 20 Årlig omsetning innen MARINTEK (mill.kr) 312,3 286,2 253,4 Andel internasjonal omsetning MARINTEK 30% 25% 20% Antall prosjekter pr. år MARINTEK (unike prosjektnummer) 456 430 400 Antall pågående samfinansierte IPN, JIP-prosjekter og SFI/SFF pr. år 10 10 10 Antall samarbeidsprosjekter med kunnskapsmiljøer i nettverket 15 15 15 Antall gjesteforskerårsverk pr. år 0 0 0 Antall publiserte artikler pr. forsker pr. år (MARINTEK) 0,35 0,40 0,40 Antall publiserte artikler pr. vitenskapelig ansatt pr. år (NTNU) 5,0 5,0 5,0 3.4 Datafangst og måling 3.4.1 Datakilder Effektmål (jf. kap. 3.2.1) og bedriftsøkonomiske mål (jf. kap.3.2.2) er i all hovedsak kvantitative mål. De mest relevante datakildene er: Interne regnskapsdata/statistikker hos MARINTEK/SINTEF: Ansatte/årsverk, omsetning, antall prosjekter, mv. Interne regnskapsdata/statistikker ved NTNU: Ansatte/årsverk, antall uteksaminerte kandidater, antall prosjekter, mv. Cristin-databasen (publikasjonsdatabase): Antall publiserte artikler (www.cristin.no). Statistisk Sentralbyrå/Brønnøysundregistrene: Vekst i næringene knyttet til havrommet (omsetning, andel BNP, sysselsatte, mv.). Baseres på datauttrekk segmentert på utvalgte NACE-koder. Kvalitative vurderinger for å få frem underliggende forhold kan være: Evalueringer og studier Kunde/brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser Utvidet analyse av økonomiske og statistiske data Analyser av andre indikatorer som kan synliggjøre f.eks. endringer i havromsnæringene, etterspørselstrender, investeringsnivå, mv. 3.4.2 Frekvens på målinger og evalueringer Kvantitative parametere skal i hovedsak måles årlig og hentes ut fra regnskapsrapporter. 3.4.3 Ansvar Ansvarlige enheter for gjennomføring av målinger og evalueringer er angitt i kap. i 3.2.1. I all hovedsak vil NTNU og MARINTEK være ansvarlige for måling og rapportering. For større evalueringer vil arbeidet utføres av innleide ressursmiljøer. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 16

3.5 Kritiske suksessfaktorer Fortsatt drift i Marinteknisk Senter vil uvilkårlig være underlagt noen kritiske suksessfaktorer som i vesentlig grad kan påvirke utviklingen og lønnsomheten. De primære suksessfaktorene antas å være som indikert i Tabell 7. Tabell 7: Kritiske suksessfaktorer og risikoreduserende tiltak # Kritisk suksessfaktor Begrunnelse 1 Utviklingen i oljeprisen 2 Rekruttering av talenter for å redusere sårbarhet 3 Økt kundeorientering for større innslag av JIP 4 Etablering av et etterutdanningssenter 5 Større innslag av SFI/SFF 6 Nye samarbeidsformer i oppdragsvirksomheten Beskrivelse: Et dramatisk fall i oljeprisen vil være kritisk for omsetningen. En aldrende infrastruktur vil dessuten ikke være attraktiv i et anstrengt marked. Risikoreduserende tiltak: Ingen andre enn dreining mot andre markeder, men vil ikke kompensere for nedgang i oljeprisen. Beskrivelse: En aldrende infrastruktur med fare for forvitring av kompetansebasen vil ikke fremstå som attraktiv på talenter. Vil være krevende i forhold til rekruttering for å redusere sårbarhet. Vi må uansett bli dyktigere til å ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom bedre erfaringsoverføring mellom våre ansatte. Risikoreduserende tiltak: Det skal etableres en revidert strategi for rekruttering og erfaringsoverføring dersom ikke målene for rekruttering innfris. Beskrivelse: Samfinansierte industriprosjekter (JIP Joint Industry Project) anses som viktig for å utvikle den grunnleggende kompetansen innenfor definerte områder. JIP vurderes videre som et viktig instrument for økt kundeorientering. Økt andel av JIP i organisasjonen krever målrettede aksjoner i organisasjonen. Økt andel JIP vurderes som krevende i en aldrende infrastruktur enn i en ny og fremtidsrettet. Risikoreduserende tiltak: Økt fokus på nye allianser for å fremstå som mer attraktiv for JIP i markedet. Beskrivelse: Selv i en aldrende infrastruktur må virksomheten i Marinteknisk Senter satse mer på etterutdanningsvirksomhet. Dette er et viktig virkemiddel for forskningsformidling. Et kunnskapssenter med fare for forvitring av kompetansen vil imidlertid kunne ha store problemer med å kunne fremstå som det foretrukne etterutdanningssenteret som ligger i visjonen. Risikoreduserende tiltak: Søke tettere allianser med andre kunnskapsmiljøer og profesjonelle tilretteleggere. Beskrivelse: Større innslag av strategisk forskning vil være viktig for å unngå kunnskapsforvitring. En avleggs infrastruktur vil få stadig større problemer med å fremstå som et centre of excellence for å kunne få gjennomslag med SFI/SFF. Risikoreduserende tiltak: Revurdere egen strategi for kunnskapsutvikling i organisasjonen, herunder gjennom allianser. Beskrivelse: Mer involvering av studenter i oppdragsforskningen og i laboratorieforsøkene. Mer involvering av NTNUs vitenskapelige ansatte som rådgivere og kvalitetssikrere i oppdragsvirksomheten vurderes som et viktig premiss for suksess. Risikoreduserende tiltak: Revurdere strategi, organisering og samarbeidsform. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 17

4 Gevinstrealisering strategi Strategien for alternativ 0+ vil i hovedsak være tuftet på MARINTEKs nåværende strategi gjeldende for perioden 2013-2015. Denne er gjenstand for fortløpende utvikling. Tjenestetilbudet ved fortsatt drift i Marinteknisk Senter frem til 2030 vil være: Utdanning: Mastergradsutdanningen (MSc) er grunnleggende utdanning i tekniske basisfag og spesialiseringer. Videre spesialisering skjer gjennom PhD- og postdoc-programmer. Grunnleggende strategisk forskning: Eksperimentelt og teoretisk arbeid for å ta frem ny kunnskap for å forstå spesielle fenomen og effekter uten en direkte industriell anvendelse. Industriell forskning og innovasjon: Målrettet forskning for å ta frem ny kunnskap som er nødvendig for å utvikle nye produkter og tjenester, eller for å forbedre sådanne. Fokus på sammensatte systemer hvor eksempelvis et sett av spesielle fenomen/delsystemer studeres på systemnivå. Har direkte industriell anvendelse. Laboratoriebasert utvikling: Gjennom numerisk simulering og/eller fysisk testing, bidra til utvikling av industrielt anvendbare prototyper og konstruksjoner. Alternativ 0+ innebærer fortsatt drift i dagens laboratorier. Dette er en laboratorieinfrastruktur som til dels er nedslitt og som ikke innehar de funksjonelle kvaliteter som kreves av en fremtidsrettet infrastruktur, noe som ytterligere vil sementere den markedsmessige utfordringen som MARINTEK og Marinteknisk Senter antas å ville få i det internasjonale forskningsoppdragsmarkedet. Konkurransen om de krevende oppdragene for de krevende kundene, oppdrag hvor det er større betalingsvillighet for de "riktige" tjenestene, vil kreve en fremtidsrettet infrastruktur. Dette forholdet bekreftes ved at MARINTEK i dag får forespørsler om avanserte oppdrag som betinger en funksjonell infrastruktur, men hvor MARINTEK ikke kan tilfredsstille oppdragsgivers behov. NTNUs Institutt for marin teknikk har i de senere årene sett en stor vekst i uteksaminerte kandidater. Samtidig har kvaliteten på dagens studentmasse bedret seg vesentlig. NTNU opplever betydelige kapasitetsbegrensninger i Marinteknisk Senter, noe som i vesentlig grad hindrer en videre vekst for å kunne møte behovet. Alternativ 0+ vil ikke bidra til å møte denne utfordringen. 4.1 Strategisk fundament Det strategiske fundamentet for MARINTEK er som skissert av Tabell 8. Tabell 8: Strategisk fundament for MARINTEK Forretningsoppdrag Identitet Overordnede mål MARINTEK skal være et internasjonalt ledende uavhengig forskningskonsern som: er anerkjent for vår evne til å flytte kunnskapsgrenser er premissgiver for utvikling innen maritime og marintekniske løsninger og teknologi skaper konkurransefordeler for våre kunder gjennom innovasjon og forbedring responderer ut fra et samfunnsansvar MARINTEK tar rollen som INNOVATØR, KUNNSKAPSFORVALTER og VERIFIKATØR MARINTEK skal være kjent for: ÅPENHET, SAMSPILL og PRESISJON MARINTEKs ambisjoner i 2015: KUNDER: Vi skal være den foretrukne partner for de mest krevende aktører i energi- og shippingmarkedet FAG: Vi skal være det dominerende fagmiljø blant anvendte FoU-institutter i vår bransje FOLK: Vi skal være den foretrukne arbeidsplass for de dyktigste mennesker DRIFT: Vi skal ha en lønnsomhet som gjør oss i stand til å gjennomføre strategiske satsinger og investeringer Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 18

Hovedstrategier Vi skal nå våre mål gjennom å: 1. Utvikle vår kompetanse og laboratorieinfrastruktur til verdens mest avanserte på utvalgte områder 2. Dyrke en bedriftskultur som motiverer for personlig og faglig utvikling og trivsel, og som er tilpasset økt internasjonal tilstedeværelse 3. Sikre bedre kunnskapsoverføring, høyere kvalitet og økt lønnsomhet i prosjektarbeidet 4. Posisjonere oss i et internasjonalt marked gjennom nærhet til kundene og styrket tjeneste- og produktutvikling 5. Bevisstgjøre og profilere MARINTEK innenfor områdene miljø og sikkerhet 4.2 Mål 2013 2015 Målene for MARINTEKs virksomhet er definert i Tabell 9. Tabell 9: Mål for MARINTEKs virksomhet Kunder Fag Folk God drift Vi skal bidra til utvikling og kvalifisering av konkurransedyktige løsninger for våre kunder Vi skal spisse virksomheten mot FoU gjennom å initiere langsiktige FoU programmer Vi skal styrke markedsinngrepet med våre viktigste kunder og partnere Vi skal styrke vår faglige profil gjennom langsiktige strategiske program (SFF, SFI, FME, SIP) Vi skal videreutvikle en konkurransedyktig forskningsinfrastruktur Vi skal synliggjøre vår kompetanse gjennom økt vitenskapelig publisering Vi skal øke samhandling og kunnskapsdeling i organisasjonen Vi skal rekruttere og sikre riktig kompetanse for å gjennomføre strategiske planer Vi skal være en attraktiv arbeidsplass for våre medarbeidere Vi skal ha en bærekraftig vekst som sikrer en robust operasjon av virksomheten Vi skal sikre god ressursstyring og kostnadskontroll Vi skal sikre effektiv drift av våre laboratorier og verksteder Vi skal sikre en driftsmargin som muliggjør strategiske satsinger og investeringer 4.3 Forretningsområder MARINTEK har definert følgende forretningsområder og tematiske områder i sin gjeldende strategi: Tabell 10: Forretningsområder og tematiske områder i MARINTEK Forretningsområde Maritim Olje og gass Havenergi Tematiske områder Miljø og energieffektiv skipsfart Krevende maritime operasjoner Installasjoner og operasjoner i krevende marint miljø Effektiv drift og levetidsforlengelse Offshore vindkraftanlegg Bølge og tidevannskraftverk Videre utdyping og detaljer knyttet til MARINTEKs strategi er gitt i vedlegg til gevinstrealiseringsplanen grunnet at den inneholder fortrolig informasjon. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 19

4.4 Kundeorientering og kompetansebygging Alternativ 0+ innebærer fortsatt drift i en aldrende infrastruktur som funksjonelt ikke møter fremtiden behov. Konkurransesituasjonen for MARINTEK i forhold til utenlandske konkurrenter vil uvilkårlig bli forverret frem mot 2030. Vi må uansett prøve å motvirke de negative effektene med de virkemidler som vi har. Vi må fortsatt arbeide aktivt for å styrke vår posisjon og våre relasjoner til markedet gjennom målrettede tiltak. Stadig mer umoderne laboratorier vil dessuten også være en trussel mot kunnskapsutviklingen i Marinteknisk Senter. Slik sett ser vi en utfordring fra 2 kanter; umoderne laboratorier og stadig større utfordringer med å opprettholde en kunnskapsbase på internasjonalt toppnivå. Uansett må vi satse alt på: Videreutvikling av våre flerfaglige forretningsområder. Økt fokus på flerfaglig prosjektsalg ved bedre koordinering av salgsprosessen mellom fagdisipliner i MARINTEK. Øke gjensalget til eksisterende kunder ved å fremstå som mer proaktiv i salgsprosessen basert på erfaringer som høstes og problemstillinger som identifiseres gjennom avsluttede prosjekter. Etablere et senter for etterutdanning innen havromsteknologi rettet mot næringslivet. Målet er (1) kompetanseoverføring fra forskning til industri, (2) erfaringsutveksling mellom industri og forskning, og (3) strategisk markedsføring gjennom å knytte personlige bånd til sentrale personer og beslutningstakere i industrien. Etablere et forum/klubb for industrien som skal være en møteplass for bransjeaktører der deltakerne holdes orientert om hva som foregår på forskningsfronten, hvilke prosjekter som pågår og som er under planlegging. Målsettingen er å få et enda tettere samarbeid med industrien, etablere flere JIP-prosjekter, og at medlemmene får komme med forslag til nye forskningstema. Marinteknisk Senter skal bli enda mer aktiv på å tiltrekke seg vertskap for viktige konferanser. Konferanser under planlegging: OMAE 2017 (Ocean Offshore and Arctic Engineering), TEKMAR 2013 (havbruksnæring), MTEC 2014 (maritim transport). Økt synlighet i media. Mer proaktiv i arbeidet for å komme inn i viktige posisjoner i ulike nasjonale utvalg og fagkomiteer som OG21, Maritim21, Hav21, Energi21. Økt tilstedeværelse og deltakelse i næringsrettede fora og i internasjonale fagkomiteer (IMO, ISO, etc.) som f.eks. relevante komiteer i tilknytning til EUs rammeprogram og i relevante Teknologiplattformer. Flere SFI-prosjekter. Flere samfinansierte større satsinger med industrien. Bilaterale forskningssenter med industri: NTNU har i dag et langsiktig samarbeid med Rolls-Royce Marine gjennom UTC (University Technology Centre). SFF (Senter for fremragende forskning): Marinteknisk Senter har som ambisjon å kontinuerlig ha minst ett SFF-senter. I dag er NTNU vert for SFF AMOS (2013-2022) og CeSOS. 4.5 Utdanning på internasjonalt nivå integrert med laboratorievirksomheten NTNU Institutt for marin teknikk driver et utstrakt undervisningstilbud i Marinteknisk Senter. Dette vil fortsette også i alternativ 0+. Imidlertid vil alternativ 0+ legge en del begrensninger på den videre utviklingen av studietilbudet, særlig med tanke på økt kapasitet i undervisningsfasilitetene for å kunne møte økningen i studenttallet som en nå ser. Videre vil mangelen på nye studentlaboratorier også legge en del begrensninger på utviklingen av studietilbudet. Til tross for disse begrensningene vil en like fullt satse alt på en kontinuerlig forbedring av studietilbudet innenfor de rammene som en er underlagt. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 20

4.5.1 Utdanningstilbud Nye studietilbud: NTNU Institutt for marin teknikk (IMT) har i perioden 2009-2011 gjennomført en bred strategisk prosess med hensikt å oppdatere de eksisterende studieprogrammer. Prosjektet har inkludert god deltagelse fra næringen og en omfattende internasjonal evaluering og instituttet vil fra 2013/14 implementere et fullstendig oppdatert studietilbud innen marin teknikk ("Fremtidens marinstudium"). Økt bruk av laboratorieundervisning er vektlagt i alle deler av utdanningen. Av nye tilbud er undervannsteknikk som spesialisering ved vårt 5-årige integrerte masterstudium. Dette vil komplettere et allerede etablert 2-årig masterprogram i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Innen dagens masterprogrammer innen marin teknikk, ett 5-årig og to 2-årige, har en hatt en økning i opptak som i 2013 medfører at det tas opp totalt 160-170 studenter innen disse programmene. IMT planlegger i samarbeid med Institutt for industriell økonomi en ny teknologiretning ved det 5-årige integrerte studieprogrammet innen industriell økonomi. Her vil studentene få en grunnleggende marinteknisk utdanning med spesialisering innen økonomi og ledelsesfag. Det antas at 20-25 studenter vil følge denne retningen hvert år. IMT planlegger et utvidet samarbeid med faggruppe for marin vitenskap (FMS) ved Institutt for biologi innen marin biologi og havbruk. Dette vil styrke og komplettere IMTs spesialisering innen havbruk og medføre en enhetlig satsing på det internasjonale masterprogrammet Marin Coastal Development. Antall studenter vil være i størrelsesorden 20. PhD-utdanning: PhD-utdanningen ved instituttet er organisert i PhD-programmet Marin teknikk. Dette programmet dekker fagområdene Marin konstruksjonsteknikk, Marin hydrodynamikk, Marin kybernetikk, Marint maskineri, Driftsteknikk, Marin prosjektering og Marine ressurser og havbruk. I tillegg vil det være flere forskningstemaer som spenner over disse hovedområdene og ofte ligger i grenseflatene mellom disse, slik som marine operasjoner og sikkerhet, marin biologi, bølgekraft og offshore vindenergi. I samarbeid med andre universiteter og høgskoler, både nasjonalt og internasjonalt, andre institutter og PhD-programmer ved NTNU, er det et mål at dette utvides til å omfatte bredere anlagte utdanningsprogrammer og også muligheter for å legge til rette for økt bruk av ordningen med industri-phd-er. Samtidig vil det særlig for IMT være viktig å øke aktiviteten innen mer grunnleggende strategisk forskning. Etterutdanning: Det vil arbeides målbevisst for å utvikle en større og koordinert satsing på etterutdanning for marin virksomhet. Instituttet vil måtte ha ansvaret for grunnleggende og avanserte emner, mens MARINTEK og andre partnere vil kunne dekke mer markedsrettede og spesialiserte tilbud. Regionalt og nasjonalt undervisningssamarbeid: Styrke samarbeidet med regionale utdanningsmiljø og industriklynger for å sikre bedre relevans i utdanningen. o o o IMT har i samarbeid med Institutt for produktutvikling og kvalitet ved NTNU etablert et masterprogram innen undervannsteknikk med Høyskolen i Bergen. Programmet tar opp ca. 25 studenter hvert år hvorav omtrent 4-6 studenter tar fordypning og masteroppgave ved IMT. IMT har inngått en intensjonsavtale om etablering av et felles masterprogram innen skipsdesign med Høgskolen i Ålesund. Programmet er under planlegging. Antall studenter antas å kunne stabiliseres rundt 10-15. IMT vurderer å inngå tilsvarende samarbeid med andre regionale høgskoler innen det marintekniske fagområdet. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 21

Internasjonalt undervisningssamarbeid: o IMT har etablert samarbeid med de nordiske tekniske universitetene innen Nordic Five Tech master programmet Maritime Engineering og programmet er i ferd med å bygges ut. Planlagt økning av programmet til et opptak på 10 studenter hvert år, totalt 20 studenter, innen Offshore Engineering. o IMT er involvert i European Wind Energy Master (Erasmus Mundus Program) med ansvar for spesialiseringen innen Offshore Engineering. Dette er et samarbeid med Delft University of Technology, Technical University of Denmark og Carl von Ossietzky Universty Oldenburg. Opptak av antall studenter innen Offshore Wind Spesialisering vil høsten 2013 være 11, økende til 25 fra 2014, som vil være en foreløpig ramme. o IMT har et omfattende undervisningssamarbeid innen fagområdene Marin prosjektering og Marint maskineri med Delft University of Technology. Dette har omfattet en utveksling av 15-40 studenter mellom institusjonene hvert semester. Denne type samarbeid ønskes videreført med flere institusjoner. 4.5.2 Økt involvering av NTNU i laboratorievirksomhet Hospitantordning: Det vil arbeides for å etablere en hospitantordning, der studenter kan delta som observatører i større forsøk, slik at de får innblikk i aktuelle problemstillinger innen forskning og industri, og beste praksis innen fagfeltet. Internship: Det vil også arbeides for å etablere en internship-ordning, der studenter arbeider på prosjekter for MARINTEK i en gitt periode, med en avgrenset, konkret oppgave, definert og veiledet av forskere i MARINTEK. Forskjellen på hospitant- og internship-ordningene er at hospitant-oppholdet er kortvarig og uten spesielle arbeidsoppgaver. På denne måten kan mange studenter være innom ordningen. Internshipordningen er mer langvarig, mer som en sommerjobb, men med større krav til faglig prestasjon og utvikling enn i den typiske sommerjobb. Økt bruk av NTNU-ansatte som rådgivere: Videre vil en arbeide for et tettere samarbeid mellom forskere ved NTNU og MARINTEK. I forbindelse med laboratorieforsøk skal NTNU-forskere i utstrakt grad engasjeres som rådgivere og kvalitetssikrere. Det bør også vurderes å ha flere forskere ved Institutt for Marin Teknikk (ikke bare personell som kombinerer undervisning og forskning). Det vil gjøre det enklere å øke samarbeidet på prosjektnivå. Geminisenter: Fortsatt arbeide for å etablere nye Geminisenter innen relevante områder som kommer i tillegg til de tre som allerede er etablert. 4.6 Rekruttering Marinteknisk Senter vil fortsette arbeidet med å rekruttere de beste studenter og ansatte til begge institusjoner, NTNU og MARINTEK. En aldrende infrastruktur som i alternativ 0+ vil imidlertid gjøre det stadig mer krevende å fremstå som et internasjonalt ledende kunnskapssenter innenfor et fagområde hvor laboratorier fortsatt vil ha en så vidt sentral og avgjørende rolle. Dette faktum vil uvilkårlig gjøre det mer krevende å rekruttere de beste talenter. NTNU har egne planer for student- og forskerrekruttering, og dette er derfor ikke behandlet nærmere her. Rekrutteringsarbeidet for å knytte til seg forskere og forretningsutviklere til MARINTEK vil bl.a. skje langs følgende linjer: Rekruttering av seniorpersonell og toppkandidater: Til tross for en aldrende infrastruktur vil vi fortsatt arbeide for å rekruttere seniorpersonell med industriell erfaring fra forskning, utvikling og salg. Breddeerfaring vil være sentralt for å utvikle de strategiske satsingsområdene, både vitenskapelig og kommersielt. Personene skal rekrutteres gjennom eksisterende nettverk og gjennom rekrutteringsbyrå. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ 0+ 22