Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Like dokumenter
Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Forskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

The global leader in aquaculture technology

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Full fart fra start eller første mann til mål

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Membranfiltrering i akvakultur

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Riktig bruk av sjøvann

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Status og utfordringer rognkjeks

Resirkulering av vann i oppdrett

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Next generation water treatment

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Vintersår hos Atlantisk laks

Fremtidens settefiskproduksjon

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Fiskevelferd og etikk

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Håndtering av ILA i avlssammenheng

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Transkript:

Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt Kristin Megård Reiten 1, Sissel Nergård 3, Bendik Fyhn Terjesen 1 1 Nofima, Sunndalsøra; 2 Nofima, Ås ; 3 Nofima, Averøy

Resirkulering og gjennomstrømming Resirkulering av vann () for smoltproduksjon av Atlantisk laks blir stadig mer vanlig, flere steder i verden Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, ) Stort innløp av nytt vann Fiskekar Stort utløp av vann Resirkulering av vann (Recirculating Aquaculture Systems, ) Lite innløp av nytt vann Fiskekar Lite utløp av vann Rensing 18.4.212 2

Hvilke fordeler kan resirkulering gi? Løsning ved utilstrekkelige vannressurser for vekst i smoltproduksjon, ofte <1% av -behov Bedre i stand til å kontrollere oppdrettsmiljøet - et steg mot «miljøstyrt oppdrett» Observasjoner, men ikke kontrollerte forsøk: Bedre tilvekst, velferd i og mer robust smolt ved utsett? 18.4.212 3

Individvekt og tilvekst ved normale temperaturer i (13.7±1.6 C) og grunnvann- (8.6±.2 C) 2 Vaksinering Overført til sjø Temperaturprofil gjennom produksjon ved og Nødvendig å teste og ved lik temperatur, for å kunne 15 ved Nofima senter for resirkulering (NCRA) konkludere Vann til og spedevann om effekter til fra samme på kilde tilvekst og velferd uavhengig av temperatur Ble benyttet i sammenligning (13.7±1.6 C) og (8.6 ±.2 C) Temperatur ( C) 1 5 Individvekt (g ind -1 ) 12 1 8 6 4 2 Vaks Vaks Overført til sjø Spesifikk vekstrate (% per dag) 3. 2.5 2. 1.5 1..5 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. Dato 2 4 6 8 1 12. Vannbehandling 18.4.212 4

Oppsett av resirkulering () gjennom forsøket Systemvolum: 63 m 3 Spedevannflow: 8.9±2.2 l/min Total resirk-flow: 199±19 l/min 99.2% resirk-grad, Fra 23% til 73% av maks. fôr-belastning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), på Sunndalsøra 1 Spedevann Pumpe sump CO 2 - lufter Beltefilter med slamavløp Moving bed bioreaktor (MBBR) Ozonsidestrøm Sentralt vannbehandlingsrom i NCRA Pumpe Ozontilsetning Pumpesump 1 i Sentralt vannbehandlingsrom Oksygenering Sideutløp 3.2 m 3 fiskekar Fiskekar Fiskekar Fiskekar Forsøkshall 1 i NCRA Forsøkshall 1i NCRA Virvelseparator m/ slamutløp 18.4.212 5

Oppsett av gjennomstrømming () under forsøket Fjernvarme fra Sunndal Energi & Hydro Aluminium (8-85 C) Fjernvarmesystem i Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA) Sunndalsøra (13-14 C) (25-26 C) Degasser Råvann fra grunnvannsbrønner (6-9 C) Sentralt vannbehandlingsrom i NCRA Pumpe Luftere i sentralt vannbehandlingsrom Oksygenering 3.2 m 3 fiskekar Sideutløp Fiskekar Fiskekar Fiskekar Forsøkshall 1 i NCRA Forsøkshall 1 i NCRA, Sunndalsøra Virvelseparator m/ slamutløp Til renseanlegg og utslipp 18.4.212 6

Temperatur og og daglig utskiftning i Temperatur ( C) 2 15 1 5 Vaksinering Overført til sjø 1 % daglig vannutskiftning i 8 6 4 2 Daglig utskiftning av totalt systemvolum(%) 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. Dato 2 4 6 8 1 12 18.4.212 7

Oppholdstid i kar og vannhastighet gjennom forsøket HRT (hydraulisk retensjonstid) (minutter) 6 4 2 2 18 16 14 12 1 8 Vannhastighet (cm sek -1 ) oppholdstid oppholdstid vannhastighet vannhastighet 2 4 6 8 1 12 6 18.4.212 8

Vannkvalitet, gjennomsnitt over hele ferskvannfasen målt i kar-utløp (sideutløp og senterutløp) Vannbehandling ph 6.68 ±.16 7.28 ±.12 ΔH+ (µmol l -1 ).15 ±.9.4 ±.2 Alkalitet (mg l-1) 17. ± 1.7 48. ± 6.6 CO 2 (mg l -1 ) 4.8 ± 1.3 4.6 ± 1.2 TSS (mg l -1 ).7 ±.3 3.4 ± 1.2 Turbiditet (NTU).42 ±.18 1.38 ±.43 TAN (mg l -1 ).2 ±..3 ±.1 Nitritt-N (mg l -1 ).1 ±..7 ±.4 Nitrat-N (mg l -1 ).46 ±.4 22.73 ± 3.43 (snitt ± SD av 5 prøvetidspunkt, hver av 4 kar per behandling, ) 18.4.212 9

Vekst gjennom ferskvannsfasen når holdt i eller 1 8 Vaksinering 61 kg m 3 Overført til sjø 3. Individvekt (g ind -1 ) 6 4 41 kg m 3 Spesifikk vekstrate (% per dag) 2.5 2. 1.5 2 1. 5 kg m 3 2 4 6 8 1 12 Vannbehandling 18.4.212 1

Akkumulert dødelighet gjennom ferskvannsfasen i eller % akkumulert dødelighet 2. 1.5 1..5 Overført til sjø Vaksinering P<.5. 2 4 6 8 1 12 18.4.212 11

Akkumulert dødelighet gjennom ferskvannsfasen i eller, data 8 dager etter vaksinering tatt ut % akkumulert dødelighet 2. 2. 1.5 1.5 1. 1..5.5 Vaksinering Vaksinering p=.6, NS Overført Overført til til sjø sjø P<.5.. 2 2 4 4 6 6 8 8 1 1 12 12 18.4.212 12

Kondisjonsfaktor gjennom settefiskfasen, når holdt i eller og plasma klorid etter 72 timer sjøvannstest (33.8-34.3 S) 1.5 1.4 P.5 * Overført til sjø 22 2 P<.1 ** Overført til sjø Overført til sjø Kondisjonsfaktor (W/L 3 ) 1.3 1.2 Vaksinering Plasma klorid (mmol l -1 ) 18 16 1.1 14 1. 2 4 6 8 1 12 12 6 7 8 9 1 11 18.4.212 13

CR1, NKCC1 og NKAα1a genuttrykk i gjellene under smoltifisering og kort etter overføring til sjøvann 1.4 1.2 1.8.6.4.2 1.4 1.2 1.8.6.4.2 6 5 S2 * * * Dag 64 S4 Control CR1 NKCC1 Nka Control CR1 NKCC1 Nka S4+ * Dag 19 Utsett i sjø 4 3 2 1 * Eter 3 dager i sjøvann Control CR1 NKCC1 NKA CR1 NKCC1 NKAα1a 18.4.212 14

Fôrinntak etter sjøutsett, når tidligere holdt i eller 2. Spesifikt fôrinntak (% kroppsvekt dag -1 ) 1.5 1..5 Utsett i sjø. 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 18.4.212 15

Vektutvikling etter utsett, når tidligere holdt i eller 3. 5 4 I sjø Spesifikk vekstrate (% per dag) 2.5 2. 1.5 1..5 Nofima Averøy Individvekt (g ind -1 ) 3 2 Vaksinering. FW Dag 11-14 Dag 14-173 Dag 173-214 Dag 214-277 Vekstperiode 1 5 1 15 2 25 3 18.4.212 16

Akkumulert dødelighet etter utsett, når tidligere holdt i eller 8 % Akkumulert dødelighet 6 4 2 Utsett i sjø p=.25, ikke signifikant 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 Dager siden oppstart 18.4.212 17

Finneslitasje gjennom forsøket 1.4 Settefiskfase I sjø P<.5 * Finneslitasje (score -2) 1.2 1..8.6.4.2 Vaksinering *. 5 1 15 2 25 3 18.4.212 18

Sår snute etter utsett i not Settefiskfase 1.2 Sår snute (score -2) 1..8.6.4 I sjø * P=.5 * *.2. 5 1 15 2 25 3 18.4.212 19

Konklusjoner Når sammenlignes med uten spesiell oppvarming, gir desidert best tilvekst Når sammenligning vs. kjøres ved lik temperatur, oppholdstid, og vannhastighet, og begge har tilsynelatende god vannkvalitet, er det ingen forskjell på tilvekst i og i ferskvannsfasen eller senere i sjø resulterte i høyere dødelighet ved vaksinering, denne observasjonen må undersøkes nærmere Under den første sjøvannstesten regulerte -fisken plasma klorid vesentlig bedre enn -fisk Indikasjon at fisk fra og bruke forskjellige mekanismer for osmoregulering Under ferskvannsfasen resulterte i signifikant mindre finneslitasje Høyere prevalens av finnestlitasje blant fisk oppvokst i i slutten av forsøket og høyere forekomst av sår snute hos fisk tidligere holdt i Videre forskning er nødvendig for å utvikle optimale forhold for laksefisk i, slik som kunnskap om det mikrobielle samfunnet, molekylære indikatorer og vannkvalitetskrav 18.4.212 2

Takk for oppmerksomheten Finansiert av Norges Forskningsråd 186913/I3, «Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems» jelena.kolarevic@nofima.no bendik.terjesen@nofima.no 18.4.212 21