JUR 5512 Arbeidsrett den kollektive del Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene Disposisjoner V 2010 Stein Evju
Oversikt over hovedstrukturen i forelesningene I II III INTRODUKSJON: ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN OG DEN KOLLEKTIVE DEL RETTSGENESE; RETTKILDER TARIFFAVTALEN AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT IV TARIFFBUNDETHET. GYLDIGHETSSPØRSMÅL. PARTS- OG MEDLEMSBUNDETHET. TARIFFPARTENES RÅDIGHET V VIDERE OM TARIFFBUNDETHET. INN- OG UTMELDELSE, ANVENDELSE AV EKSISTERENDE TARIFFAVTALER. OVERFØRING AV VIRKSOMHET. EFTERVIRKNING VI ALMENGJØRING. TARIFFAVTALER OG UTENFORSTÅENDE. TOLKNING AV TARIFFAVTALER VII UFRAVIKELIGHET RETTSVIRKNING MED MANGE DIMENSJONER VIII FREDSPLIKT AVTALEVIRKNING OG LOVSPØRSMÅL. RELASJONER OG GRUNNBEGREPER IX FREDSPLIKT RELATIVITET OG PROSEDYRER. GJENNOMFØRINGSSPØRSMÅL X TARIFFBRUDD, ANSVAR. ARBEIDSTVISTPROSESS. LITT OM INTERNASJONALE SPØRSMÅL
Lærestoff V 2010 For masterstudiet JUR5512 er kunnskapskravene angitt slik: Det kreves god forståelse av følgende emner: Rettsreglene om tariffavtaler Samvirket mellom tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler Lovgivningen om konfliktløsning i kollektive arbeidstvister Det kreves kjennskap til følgende emner: Rettsforholdet mellom organisasjonene og deres medlemmer. Hovedtrekkene i oppbygningen av arbeidslivets organisasjoner. Rettsreglene om arbeidstakeres representasjon i virksomheters samarbeids- og besluttende organer. Rettsreglene om individuelle arbeidsforhold, arbeidsmiljø og arbeidstilsyn. Det er ikke noe skarpt skille mellom innføringslitteratur, hovedlitteratur og støttelitteratur i forhold til disse kunnskapskravene. Av innføringslitteraturen retter f.eks. Jakhelln seg mest mot de punktene i det som det kreves kjennskap til, mens Evju og dels Jakhelln knytter seg sterkest til annet punkt i god kjennskap -kravene. Støttelitteraturen er dels supplerende til hovedlitteraturen og går videre inn på emner som behandles der, f.eks. Evju om tariffavtalebegrepet og om sjelløse tariffavtaler, og Thorkildsen. Her er det først og fremst tale om emner det kreves god kjennskap til. Dels knytter støttelitteraturen seg til emner det kreves kjennskap til, som Evju om arbeidsrett i møte med Europa og om informasjon/drøftelser. Med disse supplementene kan hovedlitteraturen sies å dekke kravene til god kjennskap. Forelesningsdisposisjonene er lagt opp med sikte på at hvert romertallsavsnitt skal dekkes i løpet av en dobbelttime. Avslutningsvis i hvert avsnitt er det angitt hvilken del av litteraturen på pensumlisten som er spesielt relevant for det stoffet som skal tas opp. Det er også angitt enkelte rettsavgjørelser som anbefales lest. Det anbefales absolutt å sette seg inn i stoffet før forelesningene. Det vil gjøre tilegnelsen bedre og gi bedre grunnlag for spørsmål og diskusjon. For den som vil gå litt videre og dypere inn i stoffet, angis det også noe supplerende litteratur. Omfanget av arbeidsrettslig litteratur er blitt så stort at det ikke er gjørlig eller hensiktsmessig å prøve å sette opp en tilnærmet komplett oversikt. Det er imidlertid ikke vanskelig å orientere seg med alminnelig biblioteks- og letekunnskap.
Stein Evju 2010 JUR5512 Arbeidsrett den kollektive del I INTRODUKSJON ARBEIDSRETT SOM RETTSDISIPLIN OG DEN KOLLEKTIVE DEL Arbeidsrettens temakrets en innledning Hva særpreger rettsfeltet? Arbeids(avtale)forholdet et underordningsforhold Asymmetri og styringsrett grunnleggende utgangspunkter Styringsretten som rettsnorm kompetansenorm og bakgrunnsrett Styringsretten som tema for begrensning og paradigme for rettsutvikling Arbeidsrettsdisiplinens tematikk og utviklingstrekk - overblikk Den kollektive arbeidsrettens plass og funksjon i disiplinen Hvorfor er muligheter for kollektiv handling viktig? Kollektive handlingsformer alternativer Påvirke lovgivning, gjensidig forsikring, kollektiv interesserepresentasjon, kollektive (avtale)forhandlinger Kollektive forhandlinger og avtaleregulering typer av funksjoner Endre maktstrukturer, kollektivisere regulering Begrense individuell avtalefrihet, sikre individuelle rettigheter Fordele økonomiske goder, produksjonsresultater Redusere konflikter /4
Prof. Stein Evju s. 4 Den kollektive arbeidsrettens grunnleggende forutsetninger Rettslig anerkjennelse av adgang til å (for)handle Handlingsrom for kollektiv regulering tariffautonomi - Tariffautonomiens sosiale funksjon, og begrensning Tariffavtalen som rettsfigur på norsk og i andre former Overgang: Kollektiv arbeidsrett og tariffrett Sammenheng og forskjeller Lesning til Del I Evju, «Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv», Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 1 (2003) (på fagets nettsider) Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1 (s. 19.35) Jakhelln, «Arbeidsrettens omfang», i H. Jakhelln, [red.], Artikkelsamling i arbeidsrett Jakhelln, «Arbeidsretten», i Knophs oversikt (13. utgave) Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på fagets nettsider) Høyesteretts dom 19. november 2009 (HR-2009-02181-A)
Prof. Stein Evju s. 5 II RETTSGENESE; RETTKILDER Rettsutviklingen den formative fasen Kollektivisering og avtaleregulering 1880 1910 Lovgivningsutvikling Arbeidstvistloven av 1915 rettslig anerkjennelse og etablering av institusjoner. Omfang; Lovgivningens rammekarakter Forholdet mellom stat og de sosiale parter lønn og lønnsnevnd (tvungen voldgift) Avtaleutvikling. Avtalestrukturer og utbredelse Konfliktfasen 1919 1935 De Thinnske voldgiftsretter. Bedriftsrådslov 1920 Styringsrett, arbeidskamper og voldgift Ny (revidert) arbeidstvistlov 1927; boikottregler 1933 Hovedavtaler LO N.A.F. 1935 (arbeidere), 1937 ( funksjonærer ) Konsolidering og ekspansjon 1935 1960 Overgangsregime 1945 1952. Boikottrevisjon 1947 Kommunale tjenestemenn til atvl. (1957) Staten: Fra 1933 til tjenestetvistlov 1958 Senere utviklingstrekk Organisasjonsutvikling og avtaleutvikling Revisjonsdiskusjoner og lovendringer NOU 1996: 14 Arbeidsrettsrådet NOU 2001: 14 Stabelutvalget
Prof. Stein Evju s. 6 Rettskildebildet i den kollektive arbeidsretten Hovedkilder i oversikt: Lov arbeidstvistlovene, boikottloven, m.m. Almengjøringslov 1993 Tariffavtaleregulering et mangfold, og ofte uten forarbeider, men oftest med historie alminnelige tariffrettslige normer er sjelden så alminnelige Rettspraksis Domstoler og rettspraksis i den kollektive arbeidsretten Særdomstolen Arbeidsretten jurisdiksjon og funksjon De alminnelige domstoler en liten rolle Forholdet mellom domstolsgrenene atvl. 9 annet ledd Internasjonale dimensjoner EU/EØS-rett En kompetansebegrensning art. 153(5) TEUF (art. 137(5) EF) - og et alminnelig perspektiv (ARD 1995.140) Distinksjonen mellom avgrenset direkte reguleringskompetanse og skranker som virker indirekte Viking Line, Laval, mm. Alminnelig folkerett ILO og grunnrettighetsutviklingen 1919 til idag EMK og Den europeiske sosialpakt - komplementære FN-SP og FN-ØSK, spesialkonvensjoner Norsk rett: MR-loven 1999. Men: Det er ikke skarpe skiller mellom inkorporerte og ikke inkorporerte konvensjoner Rt. 2001.248, Rt. 2001.1413 Rt. 2008.1601 ( tariffavgift ) Norsk rett i møte med folkeretten - lønnsnevndspraksis Internasjonal privatrett Rettsvalg og jurisdiksjonsvalg i kollektiv arbeidsrett et særlig problemfelt ARD 1993.11, ARD 1995.214
Prof. Stein Evju s. 7 Lesning til Del II Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kap. 1-3 Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4 (på fagets nettsider) Evju, Stein: «Arbeidsrett i møte med Europa : Om utstasjonering, tjenestedirektiv og andre direktiver», Kritisk Juss 2009 (på fagets nettsider).. Rt. 2008.1601 ARD 1995.214 Supplerende stoff: Stokke, Evju og Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 2 og 3. NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr? [Stabel-utvalget] Evju, Stein, «Nye tanker om reform av arbeidstvistloven : Et første blikk på Stabel-utvalgets innstilling». Kritisk Juss 2001 (28), s. 9-24. Evju, Stein, «The European Social Charter Instruments and procedures». Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter. 25 (2007), s. 58-64.
Prof. Stein Evju s. 8 III TARIFFAVTALEN AVTALETYPE OG REGULERINGSINSTRUMENT Introduksjon Grunnleggende typekjennetegn Tariffavtalens grunnleggende rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Tilhørende virkninger av bundethet Ufravikelighet Fredsplikt Avtale og reguleringsinstrument Tariffavtalen som avtale relasjon til avtaleretten Avtalen som reguleringsinstrument Sammenhengen med bundethet - lovs - og rettskildefunksjonene forholdet til avtalefrihet og konkurranseregulering Tariffavtalebegrepet Partsbegrepene atvl. 1 nr. 8 m.v., tjtvl. 11 Avtalegjenstanden (atvl. 1 nr. 8 m.v., tjtvl. 11) Generalitet, intensjon og form Typer av tariffavtaler terminologi og former. Tjtvl. 11 Tariffavtalens stilling i forhold til lovgivning Tariffautonomi, skranker og interaksjon Arbeidsmiljølovens 10-12 fjerde ledd som eksempel
Prof. Stein Evju s. 9 Lesning til Del III Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, deler av kap. 3, kapittel 5 og 7, deler av kapitlene 9 og 10 Evju, «Tariffavtalebegrepet prosessuelt og materielt», i Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 2 (2005), s. 112-123 (på fagets nettsider).. ARD 1953.81 ARD 1996.33 ARD 1999.44 (tjtvl.) Supplerende stoff: Evju, Stein, «Voldgift og domstol i kollektivarbeidsrettslige tvister : Et komparativt blikk på genesen i Danmark og Norge». I: Rett og toleranse. Festskrift til Helge Johan Thue 70 år. (Torstein Frantzen, Johan Giertsen, Giuditta Cordero Moss, red.). Oslo 2007, s. 507-521.
Prof. Stein Evju s. 10 IV TARIFFAVTALENS RETTSVIRKNINGER BUNDETHET Innledning sammenhengen mellom bundethet og andre rettsvirkninger Partsbundethet og medlemsbundethet Et grunnleggende skille materielt og prosessuelt Den liggende H Relasjonen til lovgivning bundethet og (u)gyldighet Partsbundethet alment Kompetanse legitimasjon - skriftlighet Medlemsbundethet Utgangspunkter Hvem bindes? tariffavtalens anvendelsesområde Bakgrunnsretten (alminnelige tariffrettslige normer) Ulike avtaleteknikker Enumerasjon eller/og gjøre gjeldende Det dominerende: gjøre gjeldende -løsninger VO 1.1, Lederne 3 Jfr.: LO-NHO 3-7 flg, HSH 10, ctr Finans kap. 1 Sammenhengen med materielle vilkår og avtalevalg Bundethet ved endringer, bundethet i tid Innmeldelse i en tariffbundet organisasjon Bakgrunnsretten ARD 1930.136, 155 Avtaleløsninger jfr. ovenfor ad medlemsbundethet
Prof. Stein Evju s. 11 Tariffavtalers bindende virkning for eldre arbeidsavtaler ARD 1936.12, ARD 1952.17 og for eldre særavtaler ARD 1958.159 LO-NHO 4-1, HSH 9(1), osv. Utmeldelse av en tariffbundet organisasjon Atvl. 3 nr. 4 Identitetsendringer Virksomhetsoverdragelse, fusjon alminnelige tariffrettslige normer og arbeidsmiljøl. 16-2 Tariffavtalers eftervirkning Atvl. 6 nr. 3(2); tjtvl. 20 nr. 2(2) Tariffavtalen er en midlertidig, tidsbestemt avtale men faller ikke bort ved utløpet av gyldighetstiden Eftervirkningen sammenheng med meglings- og arbeidskampreglene ARD 1992.1 & 14, ARD 1994.182 Eftervirkningens rekkevidde i tid ARD 1992.1 & 14 Eftervirkningens saklige virkning ARD 1992.1 Lesning til Del IV Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.1 og 2, kapittel 11 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, i kapittel 4 Evju, «Sjelløse tariffavtaler», i Vänbok till Ronnie Eklund, 2010, s. 61-77.
Prof. Stein Evju s. 12 V BUNDETHET OG UFRAVIKELIGHET 1. Bundethetens personelle grenser: Tariffavtaler binder ikke utenforstående Uorganiserte arbeidstagere eller arbeidsgivere og medlemmer av andre organisasjoner enn tariffpartene bindes ikke. Det gjelder også utenforstående arbeidstagere i en tariffbundet bedrift En tariffbundet arbeidsgiver eller tariffpart kan derimot ha forpliktelser (jfr. i 2 nedenfor) Utvidet virkning av tariffavtaler ved almengjøring? Lov 4.6.1993 nr. 58 om almengjøring Lov 23.8.1996 nr. 63 om ESU (EWC) Ekstensjonsklausuler aml. 10-12 fjerde ledd, m.v. gir frihet, ikke plikt 2. Tariffavtalers ufravikelighet Introduksjon Sammenhengen: Bundethet gir rettigheter og plikter ufravikelighet er en av rettsvirkningene av bundethet Begrepet om ufravikelighet: En plikt til ikke å inngå avtaler i strid med den tariffavtalen man er bundet av (= en side av plikten til å overholde en avtale man er bundet av) Problemstillinger: Hva slags avtaler og hva er motstrid Ufravikelighetsprinsippet - realitet eller fiksjon? Litt om terminologi og teori
Prof. Stein Evju s. 13 Hensyn bak normene alment (jfr. fra I, innledningsdelen) Alminnelige utgangspunkter, grunnleggende normer ( vertikale relasjoner ) a) Den «subjektive» side - avtaler mellom hvem Det prinsipale rettsgrunnlaget: Atvl. 3 nr. 3 (tjtvl. 13.1): Arbeidsavtaler mellom tariffbundne En ugyldighetsregel ( substitusjonsnorm ) Supplerende normer rettspraksis og tariffavtaleregulering Underordnede tariffavtaler («særavtaler) ARD 1932.120, ARD 1958.159, o.a. HA LO-NHO 4-1, o.a. Spesielt om tjtvl. 11; ARD 1999.44 b) Den «objektive» side - med hvilket innhold Det felles utgangspunkt: «bestemmelser som strider mot tariffavtalen» Hva dét er, beror på tariffavtalen og fortolkning av den Verkstedsoverenskomstens 8.2.1 ARD 1984.70 Alminnelige normer (utfyllings-/in dubio-normer) Avtaler om dårligere vilkår ARD 1922.50, m.v.; VO 8.2.1 men også avtaler om bedre vilkår ARD 1945-48.73, 1954.111, m.v. c) Rekkevidden i tid Efterfølgende avtaler (når tariffbundethet foreligger) men også
Prof. Stein Evju s. 14 eldre avtaler (ARD 1950.50, 1952.17, ARD 1958.159, m.v.; jfr. i IV foran) Oppsummering En utviklet «liggende H» Ufravikelighetsnormer virker i «vertikale» relasjoner -- for avtaler mellom gjensidig tariffbundne deltagere Rettsvirkningen er ugyldighet «Horisontale» relasjoner et annet problemfelt Det felles tema: Tariffbundnes avtaler (om lønns- og arbeidsvilkår m.v) med andre Her: både partsbundne og medlemsbundne Alment om hensyn (jfr. I, og ovenfor her) Utgangspunkt: En tariffbundet kan ha plikt til å «efterleve» tariffavtalen overfor andre Problemstillinger: Når - hvor langt - rettsvirkninger a) Et felles trekk mht. rettsvirkninger: Pliktbrudd (overfor A) medfører ikke ugyldighet (overfor B) f.eks. ARD 1983.301 Jebsen Derfor: Her er det tale om rene tariffrettslige pliktnormer, med andre rettsvirkninger enn ufravikelighetsnormene i gjensidig tariffbundnes forhold b) Arbeidsavtalerelasjonen tariffbundet arbeidsgivers arbeidsavtaler med utenforstående i den tariffbundne virksomhet Den alminnelige utfyllingsnormen ( bakgrunnsretten ) for arbeideroverenskomster: Ikke avtaler om andre vilkår enn tariffavtalens f.eks. ARD 1922.50 & 123, 1950.113, o.a.
Prof. Stein Evju s. 15 FOB 1.1: De arbeidsgivere som omfattes av denne tariffavtalen må ikke beskjeftige noen arbeidstakere på de steder tariffavtalen gjelder på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Heller ikke må noen arbeidstakere påta seg arbeid på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Stillingen for arbeidsgiver - f.eks. ARD 1950.113 - og for den utenforstående ARD 1983.301, ARD 1995.228 c) Fagforening-tariffparts tariffavtaler med andre arbeidsgiver/- organisasjoner Ingen alminnelig pliktnorm ARD 1945-48.55 Avtaleregulering. ARD 1950.1 o.a. FOB 1.1: Denne tariffavtale omfatter alt bygningsarbeid som tariffbundne medlemmer av NHO har eller får til utførelse i hele landet, også offshorearbeid i henhold til offshoreavtalen, bilag 16. Hvor denne tariffavtalen mellom NHO og LO gjelder eller blir gjort gjeldende etter første ledd, kan ikke noen av partene fra dette tidspunktet slutte nye overenskomster med andre om avvikende bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår. d) Tariffbundet arbeidsgiver/organisasjons tariffavtaler med andre fagforeningsmotparter Forutsetning: Avtaler om samme type arbeid Ingen forbudsnorm men en begrenset pliktnorm Ad Individuelle lønns- og arbeidsvilkår: En plikt til «resultatlikhet» - men ikke identitet ARD 1936.127, 1977.29 og 34; ARD 1958.23 «Potensiell» og «faktisk» konkurranse - plikt bare ved aktuell, faktisk «kollisjon»? ARD 1991.122 o.a. Andre typer bestemmelser («kollektivnormer»): Ingen etablert pliktnorm Bemerkninger om rettsvirkninger - «første» og senere avtaler
Prof. Stein Evju s. 16 Lesning til Del V Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 10.3 Stokke/Evju/Frøland, Det kollektive arbeidslivet, avsnitt 4.5 i kapittel 4 Supplerende stoff: Evju, «Ufravikelighet en kommentar». Arbeidsrett 2005, s. 137-139. [Jfr. Einar Østerdahl Poulsson, Kjetterske tanker om ufravikelighetsprinsippet, Arbeidsrett 2005, s. 65-91.] Thorkildsen, Vedlegg 1, i NOU 1996: 14 Prinsipper for ny arbeidstvistlov [Arbeidsrettsrådets innstilling], s. 55-68 NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr? [Stabel-utvalgets innstilling], kapittel 7.
Prof. Stein Evju s. 17 VI FORTOLKNING AV TARIFFAVTALER Introduksjon Partsrådighet og tolkningsmonopol ARD 1955.8 ARD 1983.188 Rådighetens grenser - Etablerte krav (ARD 1994.291) - Fortolkning ctr. subsumsjon (ARD 1996.1 (8)) Spesielt om tariffbruddsansvar (ARD 1967.1 - ctr. rettspraksis ellers) Fortolkningen. Bakgrunn og grunnlag Normer for fortolkningen Utgangspunkter Ordlyden som et utgangspunkt Tariffavtaletolkning er Kontekstfortolkning ARD 1988.49 og 189, 1990.141 Forholdet mellom ordlyd og kontekst ARD 1993.37 Kontekstelementer og andre fortolkningsmomenter Ordlydsfortolkningen Partsrådigheten - "subjektive" forutsetninger slår igjennom ARD 1982.187, 1988.72 Risikoen for egne forutsetninger ARD 1981.193, 1982.97, 1993.55 Det "objektive" utgangspunkt ellers - naturlig forståelse ARD 1993.55 - alminnelig sprogbruk ARD 1993.37 Sprogbruk og tid ARD 1986.124, 1993.37
Prof. Stein Evju s. 18 Skriftlighetskravets betydning ARD 1983.301 Kontekstelementer Reguleringssammenhengen Innen samme avtale ARD 1990.198, 1993.37, 1986.124 Andre avtaler ARD 1981.98 Sammenheng med lovgivning ARD 1981.16, 1982.321 Lovinkorporasjon Sammenheng og hensyn ARD 1982.89 Historien - tariffavtalens utvikling ARD 1986.124, 1990.198 1991.46, 1993.37 Revisjonsforløp forhandlinger og megling ARD 1988.72, 1989.101, 1991.9, 1993.37 - lojalitetshensynet ARD 1926.100 - risikosynspunktet (jfr. ovenfor) Andre fortolkningsmomenter Praksis - et sammensatt tema - eksistens og innhold ARD 1981.60, 1994.282, 1995.143 - aktører ARD 1993.55, 1995.143 - betydning, relativitet ARD 1938.8-1994.302, 1983.277, 1995.268 Reelle hensyn Formål og effektivitet ARD 1982.89, 2002.456 Rimelighet? ARD 1982.333, 1990.15, ARD 1983.277 & 288 Lesning til Del VI Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 8
Prof. Stein Evju s. 19 VII FREDSPLIKT RETTSVIRKNING AV AVTALE OG LOV Innledning Fredsplikt og kampadgang "Retten" til arbeidskamp og plikten til arbeidsfred Fredsplikt - begrep og aspekter (atvl. 4) - den aktive side - den passive side Rettsgrunnlagene: Lovgivning og tariffavtaler atvl 6, tjtvl 20 ARD 1916-17.1 Sammenfall og forskjeller Problemstillinger videre Fredspliktens gjenstand: Tvister, formål og handlingsformer Arbeidskampbegrepet - alment Innledning: Legaldefinisjoner atvl 1 nr. 5 og 6 tjvtl 21 nr. 1 og 2, o.a. grunnlag. Elementer og sammenheng m.v. Boikott lov 5.11.1947
Prof. Stein Evju s. 20 Den "objektive" side: Aksjoners former Streik - lockout - "annen arbeidskamp - ARD 1964.110, 1985.96, 1994.62 & 182 Blokade - og (relasjonen til) boikott (tjtvl 21 nr. 3) ARD 1993.117; 1995.98 & 129 Rt. 2001.501, Rt. 1997.334 (Sola Havn) Den "subjektive" side: Aksjoners formål 1. "tvinge frem en løsning av en tvist" atvl 1 nr. 5 og 6, 6 m.v. Typer av tvister: Rettstvister og interessetvister Tvistetypenes betydning 2. Avgrensning: Utøvelse av beføyelser i arbeidsforhold ARD 1966.71, 1996.43, 1998.148 ARD 1938.80, 1986.13, Rt. 1977.902 ARD 1939.177, 1961.90, 1965.7 - - og i tariffavtaleforhold: VO 4.1.5 3. Formål og relativitet introduksjon ARD 1926.47 Det reelle formål (ARD 1988.61) Hensikt og virkninger ARD 1966.71, 1974.47 4. Det "personelle" element: Bevis og virkninger atvl 1 nr. 5, tjtvl 21 ARD 1936.71, 1966.71, 1996.43, 1998.148
Prof. Stein Evju s. 21 Fredsplikten, særlig i tariffperioden Innledning, grunnlag Rettstvister. Begrepets omfang; forutsetninger ARD 1936.49 Interessetvister. Tariffavtalens forutsetninger og særregler ARD 1981.442, ARD 1981.72 Hvem påhviler fredsplikt? Alment: Tariffbundne (parter og deltagere) Utenforståendes stilling "Aksessorisk" fredsplikt (tjtvl 20 nr. 4) ARD 1922.22, 1951.201, 1970.32, ARD 1932.69, 1934.132, 1939.55 Selvstendig (lovbasert) fredsplikt atvl 6 nr. 3, m.v. Nærmere om fredspliktens relativitet Innledning. Grunnlaget Begrepet om relativitet Det temporale Det saklige det subjektive ARD 1956-57.17 Forholdet til det tariffregulerte ARD 1920-21.155, 1927.87, 1967.90, 1981.72
Prof. Stein Evju s. 22 Sympatiaksjoner Innledning. bakgrunnsrett ARD 1936.47, ARD 1956-57.17 Former (ARD 1930.115) ARD 1995.98 & 129 Alminnelige vilkår (ARD 1985.6) Avtalte særvilkår HA LO-NHO 3-6 o.l ARD 1976.127, 1994.237 (ARD 1995.129) Demonstrasjonsaksjoner ("Politisk streik") Forholdet til tariffavtale og styringsrett ARD 1976.23 og 96,1979.37, 1981.117, 1985.40 og 96, 1995.34 Forholdet til tariffoppgjør ARD 1982.150, 1988.61 Varighet og virkninger proporsjonalitet (?) (ARD 1984.84), ARD 2001.88 Interessetvister, fredsplikt og arbeidskamp Innledning Bakgrunn Typer av vilkår atvl 6 nr. 3/tjtvl 20 nr. 2 atvl 29, 36/tjtvl 17, 20 nr. 2
Prof. Stein Evju s. 23 Tariffavtale, plassoppsigelse, melding 1. Forholdet til tariffavtale - oppsigelseskravet 2. Plassoppsigelse Karakter, frister og former atvl 29 nr. 1/tjtvl 20 nr. 2, 22 aml. 15-17 Rt. 1934.209 ARD 1995.214 ARD 1953.135, 1976.127, 1985.76 og 81, ARD 1992.90, 1994.182, 1995.129, 2004.181 3. Melding til Riksmeglingsmannen atvl 28 (ctr. tjtvl, 14) ARD 1982.134, 1994.182, 1995.214 Megling i interessetvister Innledning, oversikt Meglingsinstitusjonen - organisasjon og oppgaver atvl 27, 27 a, tjtvl 15 atvl 35 nr. 1 Initiering av megling atvl 27 a nr. 2, tjtvl 14 atvl 28 & 29 jfr. 31 Megling og arbeidskampforbud atvl 29, 36 ctr. tjtvl 17 Kompetansespørsmål ARD 1985.81, 1994.182, ARD 1995.214 Gjennomføring og avslutning av megling Forlik - forslag - brudd tjtvl 17. atvl 36, 35
Prof. Stein Evju s. 24 Kompetansespørsmål ARD 1982.200 atvl 35 nr. 9 ctr. tjtvl 18 Arbeidskamp voldgift Stillingen ved meglingsbrudd Begrensninger og avskåret kamprett (tjtvl 26 a) Voldgift - tvungen lønnsnevnd Lov 19.12.52 Rikslønnsnemnda. Kompetansespørsmål Gjennomføring og avslutning av arbeidskamp Beslutninger om bruk et organisasjonsmessig spørsmål Det samme gjelder avslutning Ensidig avslutning? Gjenopptagelse av arbeid rett/plikt eller frihet? Straks eller efterhvert? Kontinuasjon eller novasjon? (aml. 15-3(5)) Stillingen under arbeidskamp - tariffløshet eller ikke? ARD 1993.117 Streikebryterspørsmål Lesning til Del VII Stokke, Evju Frøland, Det kollektive arbeidslivet, kapittel 4.6, 4.8, 4.9 Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 12, 13, 14 og 16 Thorkildsen: «Annen arbeidskamp enn streik og lockout», i Jakhelln [red.], Artikkelsamling i arbeidsrett, s. 309-382. Supplerende stoff:
Prof. Stein Evju s. 25 Evju, «Plassoppsigelser og arbeidskamp» [om ARD 2004.181 m.v.], Arbeidsrett og arbeidsliv Bind 1, s. 124-131 (2005) Aagaard, Erik C., «Arbeid under konflikt streikebryteri?», Arbeidsrett 2004, 38-49 Evju, «Gjenvisitt til streikebrytere», i: Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009), s. 199-210.
Prof. Stein Evju s. 26 VIII SANKSJONER. ERSTATNING VED TARIFFBRUDD Innledning Emnet: De tariffrettslige sanksjoner Oversikt: Straffansvaret ved fredspliktbrudd - til 1956 Boikottlov 1947 5 Erstatningsansvaret - 1915-1927-49 1949 Andre sanksjoner Oppfyllelseskrav (betaling/efterbetaling) Ugyldighet av disposisjoner Rekkevidde, relasjon til andre sanksjoner Sanksjoner på individnivå. Avskjed, oppsigelse, osv. ( Retorsjon atvl. 6 nr. 2) De erstatningsbetingende forhold "tariffbrudd" (atvl 4, tjtvl 23.1) - d.e. ikke bare fredspliktbrudd ARD 1960.195, 1963.96, 1965.67 m.fl.; ARD 1982.333; ARD 1995.143 Hyppigst i praksis: Fredspliktbrudd = "tariffbrudd" og "ulovlig arbeidsstans" atvl 4, tjtvl 23.1 - fortolkningsproblemet ARD 1993.117 Tariffbrudd som også er ulovlig arbeidsstans Rent ulovlig arbeidskamp i forhold til A 6 nr 3 / T 20 nr 2 Andre ulovlige forhold Boikottlov 1947 4
Prof. Stein Evju s. 27 Pliktsubjekter og ansvarsgrunnlag Utgangspunkter Tariffpartene selv Medlems (-bundets) ansvar atvl 4, tjtvl 23.1 - organisasjoner (foreninger) - individer Ikke tariffbundne arbeidstagere atvl 4.2, tjtvl 23.2 Organisasjonsansvaret Parts ansvar for eget tariffbrudd - et kontraktsbruddsansvar ARD 1969.7, 1973.62 1982.333 Parts o.a. organisasjons ansvar for medlems tariffbrudd - et "kontraktshjelperansvar" Ansvar ved - egen skyld i bruddet; ARD 1986.13, 1960.31 et skyldansvar (ARD 1973.31) - skyld i fortsettelsen Det felles: "aktivitetsplikten" ARD 1960.31, 1993.147 Identifikasjonsspørsmål Identifikasjon med egne valgte eller ansatte ARD 1960.1 & 31, ARD 1956-57.235 Identifikasjon av forening med medlemmer (møter)? ARD 1918-19.101, ARD 1949.28. 1994.272
Prof. Stein Evju s. 28 Medlemsansvaret for individer Grunnspørsmålet Utgangspunkt: Et selvstendig ansvar ARD 1920-21.85 Problem: Kontraktsbruddsansvar og/eller skyldkrav Relasjonen til atvl 4 - ARD 1995.143 og en praktisk kommentar Fredspliktbrudd Skyldansvar? ARD 1920-21.85 Ansvar også for medvirkning ARD 1960.1 (ARD 1981.282) Andre tariffbrudd Kontraktsbrudd eller skyldkrav? ARD 1960.195, 1988.19 Tariffregulerte vilkår ARD 1989.58, 1994.260, 1995.143 Villfarelse om plikter fritar ikke ARD 1965.67, 1982.333 Betydningen av organisasjonens forhold ARD 1920-21.85 ARD 1986.13 Ikke tariffbundne arbeidstageres ansvar - et (arbeidsavtale) kontraktsbruddsansvar - og en spesiell prosessløsning ARD 1993.117 Rettighetssubjekter Tariffbundne (parter og medlemmer) ARD 1993.147 Ikke "tredjemenn" (ARD 1993.117)
Prof. Stein Evju s. 29 Ansvarets omfang, erstatningsutmåling Grunnvilkår: Årsakssammenheng og økonomisk tap ARD 1960.1, 1993.147. 1995.202 Tapsfastsettelsen - - bevis og vurdering ARD 1988.19, 1993.147, 1995.202 Utmåling lempning atvl 5, tjtvl 23 i.f. Lempningsreglenes anvendelsesområde Lempning av organisasjonsansvar ARD 1960.31, 1982.150 1986.13, ARD 1993.147, 1995.202 (ARD 1981.236) Lempning av individansvar Begrensningspraksis ARD 1981.236 & 282 ARD 1986.13 Kommentarer om ansvarsformen Tariffavtalebaserte sanksjoner Konvensjonalbot o.l. HA LO-NHO 9-19 HA HSH-LO 3 Tap av tillitsverv o.l. HA LO-NHO 6-10, HA Spekter 53, o.l. ARD 1958.111, 1991.81 Lesning til Del VIII Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 18, med små tillegg i Det kollektive arbeidslivet og Jakhellns to arbeider blandt innføringslitteraturen.
Prof. Stein Evju s. 30 IX ARBEIDSRETTEN OG ARBEIDSTVISTPROSESS Domstolen. Organisasjon og kompetanse Bakgrunn og hensyn (ARD 1991.60) - domstol, ikke voldgift (atvl 7 nr. 2, tjtvl 24) - sammensetning og saksbehandling Litt om sammensetningen atvl 10-a tjtvl 25 Rettens saklige domsmyndighet a) Tariff- og arbeidskampspørsmål Atvl. 7 nr.2 jfr. 6 nr. 1, m.v.; tjtvl. 24 b) Forholdet til lov ARD 1985.132, 1988.240, 1990.148 c) Individuelle krav Atvl. 9.1 ARD 1980.137 (1985.132) Kompetansen er eksklusiv a) Utgangspunkter (atvl. 7 nr. 1, 9.2) b) Lokale arbeidsretter atvl. 7 nr. 3; ARD 1987.111, 1988.201 c) Det "dobbeltsporede" system - Forholdet til alminnelige domstoler Rt. 1987.98; ARD 1987.9 - Rt. 1988.20; ARD 1988.201 & 240; 1993.117
Prof. Stein Evju s. 31 Prosessen - innledning Arbeidstvistprosess er særprosess Domstolsloven og tvisteloven gjelder ikke ARD 1987.111 - særregler om det meste Søksmålskompetanse Aktiv og passiv Atvl. 8; ARD 1988.201 ARD 1993.147 (ARD 1987.98 m.m.fl.) 8 tredje ledd Praksis (Rt. 1987.98) Hjelpeintervensjon ARD 1988.240, ARD 2001.302 (jfr 357), ARD 2005.32 ARD 2002.1 Prosessforutsetninger Forhandlingskravet - atvl. 18 nr. 2 ARD 1985.150, 1986.136, ARD 1990,38, 1993.142 Rettslig interesse ARD 1995.262; ARD 1986.6 m.fl.; ARD 1988.92 m.fl. Stevning og saksforberedelse Alment atvl. 18 Påstander - motsøksmål? - relasjonen til 18 nr. 2 og 3 ARD 1988.113
Prof. Stein Evju s. 32 6. Hovedforhandling - behandlingsformer Alment atvl. 19, 20 Avvisningsspørsmål ARD 1987.111, 1995.262 Parter og representanter Atvl. 17, ARD 1995.140 Vitner. Møte- og forklaringsplikt Atvl. 21, 19 nr. 4 og 5, 23, 26 nr. 2 Sakkyndige Atvl. 22 7. Avgjørelser. Rettskraft Alment atvl. 15 og 25; 26 b - ARD 1987.111, 1991.46 Saksomkostninger atvl. 45 nr. 2 - ikke tvistel. Praksis ARD 1995.22 & 143; ARD 2002.90 (410-415) jfr. ARD 2003.38, 208 & 225 Rettskraft atvl. 26 nr. 4 Rettsmidler og frister atvl. 26, 26 b nr. 3-5 Særspørsmål Direkte innbringelse o.a. atvl. 7 nr. 3-5 Annet Lesning til Del IX Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 17.