Arbeidsrett - Emnebank

Transkript

1 Stein Evju Pr Arbeidsrett - Emnebank Her følger noen mulige emner for masteroppgaver i arbeidsrett. Men først: Når man skal velge tema for en masteravhandling, er det enkelte ting det er grunn til å tenke på. For det første: Har det noe for seg å velge et tema som allerede er valgt om igjen og om igjen av andre? Et godt eksempel er «oppsigelsesvern» eller «kravet til saklig grunn ved oppsigelser» uten nærmere presiseringer. Her er det lett å hente stoff fra oppgaver som allerede ligger i DUO og tilsvarende lett å bli kontrollert mot slike oppgaver. Uansett er det ikke lett å prestere noe som ikke får karakter av repetisjon av kjent materiale. Blir man bedt om å skrive om et bestemt tema, blir det på samme måte. Da kan det være fornuftig å undersøke om det allerede er skrevet om dette, eventuelt hvor mange ganger og i hvor mange variasjoner. Dette går det an å finne ut av gjennom oversiktene over spesialfagsavhandlinger/masteroppgaver som er skrevet i arbeidsrett. Disse oversiktene finnes på fagsidene for Arbeidsrett ved Institutt for privatrett. For det andre: Man skal vokte seg for å velge et tema som er for vidt eller omfattende. Både «oppsigelsesvern» og «kravet til saklig grunn ved oppsigelser» er gode eksempler også her. Et annet eksempel kan være en temaformulering som «Hvilke rettigheter og plikter har en frilanser og en oppdragsgiver overfor hverandre og overfor offentlige myndigheter?». Hvis man ikke begrenser og presiserer slike temaer, blir de altfor omfattende til å kunne behandles på en forsvarlig måte innenfor de rammene som gjelder, mht. tid og ordgrense. Dessuten vil altfor mye av veiledningstiden gå med til å finne tjenlige avgrensninger m.v. Det er ingen tjent med, aller minst den som skal skrive oppgaven. Her følger så en oversikt over mulige emner slike som ikke allerede er «brukt opp». Emneoversikten er delt inn i fire grupper: Emner med særlig tilknytning til individuell arbeidsrett Emner med særlig tilknytning til kollektiv arbeidsrett EU/EØS-rett, folkerett og internasjonal privatrett Rettskildemessige og historiske emner Mange av emnene har stått på listen i lengre tid, fordi de ikke er blitt brukt eller fordi det er mye å skrive om selv om noen har skrevet i emnet tidligere. Den alminnelige regelen er derfor at hvis et emne står på listen, er det et emne man kan skrive om uten å komme i konflikt med det som er skrevet tidligere. Innledningsvis har jeg tatt inn noen få emner som er nye og aktuelle, og som det fra en faglig synsvinkel er spesielt interessant å få behandlet. Ved hvert enkelt emne er det angitt hvilket omfang 30 eller 60 studiepoeng temaet kan egne seg for. Endel emner kan avgrenses og tilpasses slik at de kan gi godt grunnlag for en avhandling på begge nivåer. Spørsmål om emnene, emnevalg, andre mulige emner og om eventuell veiledning kan rettes til professor Stein Evju.

2 2 Emner med særlig tilknytning til individuell arbeidsrett Avtaleregulering og avtalespørsmål Arbeidervernlovenes ufravikelighet (aml. 1-9, m.v.). 30 stp --- Arbeidsmiljølovens 1-9 er et utgangspunkt; det finnes også flere regler av samme type. Reglene gir skranker for å avtale noe som fraviker loven, men forbudene er ikke absolutte. Temaet vil være hva slags regler har vi, hvordan virker de i sak og i tid? Ufravikelighetsregelen i arbeidstvistlovens 6 rekkevidde for berørte arbeidsavtaler og rettsvirkninger ved brudd. 30 stp --- Dette er et kjernetema i både kollektiv og individuell arbeidsrett; det angår forholdet mellom de to nivåene og avtalefrihetens utstrekning og begrensninger. Kan tariffparter holde utenforstående utenfor? 30 stp --- Kan rettigheter etter en tariffavtale forbeholdes medlemmene av vedkommende arbeidstagerorganisasjon? Et spørsmål både om diskriminering og om virkningene av arbeidsavtaler som viser til tariffavtaler. Aktualisert av en høyesterettsdom fra desember 2011, Rt , men det finnes også annen rettspraksis av betydning. Er en fordel avtalt eller bare en gave? 30 stp --- Oppgaven er knyttet til avtalerett. Jfr. bl.a. Rt s 1193, Rt s 1576 Hva skal til for at arbeidstageren anses å ha en rettighet som arbeidsgiver ikke kan endre ensidig? Om avtalerett, løftevirkninger, erklæringsteori m.v. Retten til sluttvederlag. Analyse av tariffavtaleregler om sluttvederlagsordninger. 30 stp --- Mange tariffavtaler har regler om sluttvederlag med ulike vilkår og ordninger for administrasjon m.v. Likheter og ulikheter kan studeres og praksis analyseres. Henvisninger til tariffavtaler i arbeidsavtaler (jfr. aml første ledd m og annet ledd) Former, fortolkning og betydning, virkninger av feil 30 stp --- Her dreier det seg bl.a. avtalerett, avtaletolkning og om hvordan en henvisning skal forstås hvis den tariffavtalen som det vises til, endres eller faller bort. Temaet har også forbindelser til EU/EØS-retten, der et par nyere dommer fra EUdomstolen ( ) har gjort spørsmålene meget aktuelle og omstridte. Avtalelovens 36 og arbeidsretten mht. arbeidsavtaler og/eller tariffavtaler. 30 stp/60 stp --- Dette er et tema hvor det er lite rettspraksis, og hvor utfordringen derfor vil ligge på å analysere normene i 36 i forhold til de særlige problemstillingene som gjør seg gjeldende i arbeidsretten, spesielt i den kollektive arbeidsretten. Oppgaven vil være krevende. Arbeidsgiver- og arbeidstagerbegreper, kategorier Familie og arbeidsrett. Arbeidende familiemedlemmers arbeidsrettslige posisjon. 30 stp/60 stp med historisk perspektiv --- Om familiemedlemmers (herunder barns) stilling i forhold til arbeidsrettslovgivningen ved arbeid/deltagelse i familiebedrifter o.l. Likebehandlingskravet for innleide arbeidstagere 30 stp --- Med de nye reglene i arbeidsmiljølovens 14-12a flg., som bygger på et EUdirektiv, er det kommet bestemmelser om likebehandling av innleide med ansatte i innleievirksomheten med hensyn til sentrale lønns- og arbeidsvilkår. Hva dette nærmere innebærer, er et diskusjonstema, som også kan sees i sammenheng med EU-rettens ulike lønnsbegreper.

3 3 Personvern og kontrolltiltak Datainnsamling, kontrolltiltak og personopplysninger forholdet mellom regelsett 30 stp --- Utgangspunktet er at kontrolltiltak som kommer inn under aml 9-1 flg. skal være gjenstand for informasjon og drøftelser. Arbeidsgiveres innsamling av data kan ha andre formål og gjelde andre data enn personopplysninger, i utgangspunktet. Men slike data kan samtidig være personopplysninger som kan brukes i kontrollsammenheng.. Forholdet mellom regelsettene reiser spørsmål om sammenhenger og byr på uavklarte problemstillinger, særlig om kontrollbegrepet i aml kap. 9 og om bruk av data til annet enn et opprinnelig formål. Arbeidsavtalen som rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger om arbeidstaker. 30 stp --- Det kreves alltid at en ansvarlig for behandling av personopplysninger ( behandlingsansvarlig ) skal ha rettslig grunnlag for behandlingen. Et alternativ for grunnlag er at behandlingen av personopplysninger er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås, pol 8 bokstav a. Oppgaven vil være en drøftelse av denne bestemmelsen med arbeidsavtalen som eksempel: Hva er det nødvendig at arbeidsgiver behandler av opplysninger om sine ansatte, og når er det nødvendig å bruke andre typer rettslig grunnlag (samtykke mv) for behandlingen? Virksomhetsbegrep, stillingsvern og ikke-diskriminering Virksomhetsbegrepet i arbeidsmiljøloven funksjoner, innhold og virkninger. 30 stp --- Termen virksomhet brukes flere steder i arbeidsmiljøloven, og den brukes på forskjellige måter. Ett spørsmål er hvilke hovedbetydninger ordet har i loven. Et neste spørsmål er hva begrepet virksomhet brukes til i ulike sammenhenger og hva det da skal bety. Er f.eks. begrepet det samme i aml. 15-7(2) og i lovens kap. 16? Der virksomhet ikke overdras, men transaksjonen likevel har rettsvirkninger som ved virksomhetsoverdragelse efter arbeidsmiljøloven. 30 stp --- Om de særlige reglene om overtagelse av ansatte ved anbud i veitransport m.m. Emnet har sammenheng med utsetting av arbeid på anbud, «privatisering» o.l. Lojalitetsplikt og konkurrerende virksomhet grenser for arbeidstagers aktivitet i stillingsvernsammenheng 30 stp/60 stp --- Illojal opptreden, inkludert konkurrerende virksomhet i ulike former, kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Her finnes det et omfattende materiale i rettspraksis. På 60 stp-nivå ligger det utfordringer i begrepsutvikling og systematisering. Betydningen av arbeidstagers forhold utenfor arbeidstid for arbeidsforholdet og stillingsvernet. 30 stp --- Må avgrenses mot de spørsmål om lojalitetsplikt som dreier seg om konkurrerende virksomhet. Gjennomføring av omorganisering/nedbemanningsprosesser herunder masseoppsigelser, aml. 15-2, prosedyrer, avtale målet og dets funksjon, forholdet til andre informasjons- og drøftelsesregler. 30 stp Retten til sluttvederlag. Analyse av tariffavtaleregler om sluttvederlagsordninger. 30 stp --- Mange tariffavtaler har regler om sluttvederlag med ulike vilkår og ordninger for administrasjon m.v. Likheter og ulikheter kan studeres og praksis analyseres. Lønn og andre emner Vern for lønnskrav. 30 stp/60 stp --- Om hvilket vern lønn har mot endringer i arbeidsforholdet, ved bortfall av betalingsevne eller vilje fra arbeidsgivers side, og mot beslag fra tredjemann.

4 Likebehandlingskravet for innleide arbeidstagere 30 stp --- Med de nye reglene i arbeidsmiljølovens 14-12a flg., som bygger på et EUdirektiv, er det kommet bestemmelser om likebehandling av innleide med ansatte i innleievirksomheten med hensyn til sentrale lønns- og arbeidsvilkår. Hva dette nærmere innebærer, er et diskusjonstema, som også kan sees i sammenheng med EU-rettens ulike lønnsbegreper. Arbeidsrett og samvittighetsfrihet. 30 stp/60 stp --- Det gjennomgående temaet er om og hvor langt en arbeidstager kan reservere seg mot visse arbeidsoppgaver som ellers ligger til arbeidsforholdet på grunn av religiøs/livssynsmessig overbevisning m.v. Reservasjonsrett ved abortinngrep og reservasjon mot henvisning til assistert befruktning er eksempler, som er blitt behandlet. Det finnes en god del internasjonal litteratur i emnet, som også har sider til personvernet og retten til privatliv m.v. efter menneskerettighetskonvensjoner. Ansettelse og arbeidsgiveransvar i Den norske kirke. 30 stp. --- Den delvis selvstendige stilling som den norske statskirken har fått, inkluderer ansettelsesmyndighet m.v. for kirkelige organer efter kirkelovens 14. Reglene som sådanne, forholdet til annen regulering for arbeidstagere og arbeidsgivere og hvordan reglene er brukt i praksis med hensyn til kompetansefordeling m.v. mellom kirkelige organer er temaer som ikke er behandlet nærmere i rettspraksis eller litteratur. Arbeidsrett og kirkerett [eller mer generelt: tros- og livssynssamfunns autonomi og forholdet til ordinær arbeidsrett. Hvor går grensene?] 30 stp/60 stp --- Dette kan behandles både for Den norske Kirke og for andre kirke- og livssynssamfunn, og normene kan være ulike. De har også sider til menneskerettighetskonvensjonene. Norsk rettspraksis er svært sparsom, men det er endel å hente skandinavisk, og svært mye tysk. Tyskkunnskap vil være en forutsetning. 4 Emner med særlig tilknytning til kollektiv arbeidsrett Tariffavtalebegrepet i Høyesteretts praksis. 30 stp --- Det forekommer at det inngås avtaler, protokoller, e.l., i virksomheter i forbindelse med spesielle spørsmål, som omstillinger, oppsigelser, pensjonsendringer, osv. Et tema i slike tilfeller er om det avtalte er en tariffavtale i rettslig forstand, og hvordan det i så fall forholder seg til en overordnet tariffatale. Avtaler med tillitsvalgte efter tariffavtale og efter lov. Rettslig status, kompetanse- og rettsvirkningsspørsmål. 30 stp --- Hovedavtaler har regler om at tillitsvalget kan inngå avtaler. Noen lovregler gir også adgang til slike avtaler; arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gir typeeksempler.. Hver for seg og i kombinasjon reiser de spørsmål son skissert i hovedteksten. Avtaler om inkluderende arbeidsliv (IA-avtaler). Hva slags avtaler er det? 30 stp/60 stp --- Hvem er parter, hvilke rettsvirkninger har avtalene på ulike nivåer, ved endringer i bedrifters forhold, m.v. Skriftlighet, representasjon og fullmakt. 30 stp --- Ved inngåelse av tariffavtaler gjelder et krav til skriftlighet. Men er skriftlighet nok? Kan manglende representasjonsevne eller fullmakt til å representere en organisasjon eller et medlem i en organisasjon føre til at en skriftlig inngått avtale ikke blir bindende? Ufravikelighetsregelen i arbeidstvistlovens 6 rekkevidde for berørte arbeidsavtaler og rettsvirkninger ved brudd. 30 stp --- Dette er et kjernetema i både kollektiv og individuell arbeidsrett; det angår forholdet mellom de to nivåene og avtalefrihetens utstrekning og begrensninger. Kan tariffparter holde utenforstående utenfor? 30 stp --- Kan rettigheter etter en tariffavtale forbeholdes medlemmene av vedkommende arbeidstagerorganisasjon? Et spørsmål både om diskriminering og om virkningene av arbeidsavtaler som viser til tariffavtaler.

5 Tariffbundethet ved inn- og/eller utmeldelse i organisasjon. Alminnelige normer og avtalereguleringer 30 stp --- Her er det bl.a. spørsmål om man har krav på å kunne tre ut av en organisasjon, og hvilke virkninger det kan ha om man gjør det. Den tariffrettslige stilling ved utskilling/ privatisering av statlig virksomhet. 30 stp --- Gjelder både forståelsen av arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse, tariffavtalers stilling og praksis ved de mange omdannelser som har funnet sted. Bl.a. reiser det seg spørsmål om statlig tariffavtaleregulering kan ha videre virkninger efter endringer. Retten til sluttvederlag. Analyse av tariffavtaleregler om sluttvederlagsordninger. 30 stp --- Mange tariffavtaler har regler om sluttvederlag med ulike vilkår og ordninger for administrasjon m.v. Likheter og ulikheter kan studeres og praksis analyseres. Tariffavtalers stilling ved virksomhetsoverdragelse. 30 stp Temaet er særlig aktuelt efter arbeidsmiljølovens kap. 16, men omfatter flere spørsmål. Disse er aktualisert av nyere rettspraksis, på EU/EØS-nivå og nasjonalt. Tarifflik lønn/vilkår krav og praksis 30 stp/60 stp --- Temaet er lovbaserte regler om avlønning i samsvar med tariff e.l. for spesielle forhold som f.eks. privatskoler. I hvilken utstrekning kan tarifflik lønn e.l. settes som vilkår fra offentlige myndigheters side ved anbud, støtte, e.l. Hva har vi (hatt) av regler; hvordan fungerer de i praksis? Håndhevelse og kontroll av regler om tarifflik lønn ; normer og praksis.] Informasjon og drøftelser efter aml kap. 8 m.v., tariffavtaleregler, og forholdet mellom dem. 30 stp/60 stp --- Med flere regelsett som regulerer de samme eller beslektede spørsmål, oppstår mange spørsmål om forholdet mellom dem, i sak og i tid. Tillitsvalgtes rettsstilling organisasjonsrepresentant eller personlig verv? 30 stp --- Oppgaven vil gjelde materielle spørsmål, herunder forholdet til anvendelsesområdet for lovgivning om individuell arbeidsrett; og prosessrettslige spørsmål. Det siste knytter seg særlig til en tillitsvalgts stilling i en sak på grunnlag av tariffavtalte bestemmelser om vern for tillitsvalgte. Adgang til og skranker for arbeidskamp (i interessetvister) der tariffavtale ikke foreligger 30 stp --- Hvis det er inngått en tariffavtale, gjelder det fredsplikt; for interessetvister (om ny eller revidert tariffavtale) så lenge tariffavtalen gjelder. Men hvordan stiller det seg der det ikke foreligger noen tariffavtale, men en part typisk arbeidstagersiden ønsker å få opprettet en avtale? Her er det et lite knippe av dommer fra Arbeidsretten som gir et godt grunnlag for ikke altfor kompliserte drøftelser. 5 EU/EØS-rett, folkerett og internasjonal privatrett Ordre public i EU-lovgivning og rettspraksis kontraster til nasjonale reguleringer 60 stp --- Begrepet om ordre public ( public policy, almene hensyn) spiller en viktig rolle som kriterium for hva slags unntak som er tillatelige på nasjonalt plan fra hovedregler i EU-lovgivningen, både i den videre konteksten tvingende almene hensyn og mer spesifikt i form av konkrete bestemmelser. Begrepet ordre public finnes igjen i flere lands interne rettsordener, men ikke uten videre med samme innhold som i EU-retten. Et spørsmål når man møter begrepet i EU-retten, er om det er fellesskapsrettslig eller en henvisning til nasjonal rett. Et annet spørsmål er hvordan begrepet forstås og avgrenses i ulike sammenhenger i EU-retten. Her er det mange eksempler og et rimelig antall dommer å bygge på. Høyesteretts dom i «verftssaken»,

6 6 Rt , og rettspraksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen illustrerer kontrasten mellom EU/EØS-rett og en nasjonalrettslig tilnærming. Diskrimineringsrett vern for gravide m.v. efter likestillingslovgivning og spesialregulering 60 stp --- Vernet mot diskriminering under svangerskap, efter fødsel og ved foreldrepermisjon spiller en viktig rolle i EU-rettens utvikling av diskrimineringsrett og tilknyttede spørsmål som arbeidstagerbegrep m.v. Her savnes det en oppdatert og analytisk behandling, ikke bare i nasjonal sammenheng. Rettspraksis er av rimelig omfang; endel utenlandsk (særlig engelsk) litteratur finnes også. Problemstillingene har fått en litt spesiell aktualitet med likestillingsloven av 21. juni Diskrimineringsrett vern mot forskjellsbehandling på grunn av religion eller tro 60 stp --- Disse diskrimineringsgrunnlagene er, likesom alder, nye i EU-retten med rammedirektivet 2000/78/EF. Feltet er rettskildefattig på EU-nivå, men det er muligheter for å trekke veksler på rettspraksis om andre diskrimineringsgrunnlag, bl.a. alder. Dessuten har emnet en forbindelse til menneskerettighetsvernet, både gjennom EUs Charter om grunnleggende rettigheter og direkte til EMK artikkel 9 og rettspraksis knyttet til denne. Med forholdet til EMK går temaet også inn i den aktuelle debatt om forholdet mellom EU-rett, menneskerettigheter og medlemsstatenes konvensjonsforplikter på dette området. Noen problemstillinger og rettsavgjørelser har også dukket opp på nasjonalt plan. Multinasjonale foretak og sosiale standarder (Codes of conduct, Corporate social responsibility, osv.) 30 stp/60 stp --- Her kan det være tale om både etiske retningslinjer og former for avtaler om etiske standarder o.l. Oppgaven vil være å se på et par eller flere slike regelverk, deres rettslige status, praksis og håndhevelsesproblemer, m.v. Temaet ligger i grensefeltet mellom arbeidsrett og selskapsrett. Faggruppene for arbeidsrett og for selskapsrett samarbeider på dette området. Rettskildemessige og historiske emner Arbeidsreglement som reguleringsinstrument. Hvilken plass og rettslig betydning har arbeidsreglement i forhold til andre reguleringsformer for arbeidsforhold? 30 stp/ 60stp(inkl. historisk) --- Kan behandles både historisk og aktuelt, eller begge deler. Hovedavtalene LO NHO: Utvikling, mangfold og variasjon. 30 stp/60 stp --- Dette er en oppgave med mange variasjonsmuligheter i omfang, emner og tid. Den kan behandles for avgrensede tidsperioder og/eller for en større eller mindre krets av emner. En oversikt over noen hovedelementer finnes i Fafo-notat 2000:15, Utviklinga av arbeidarhovudavtala LO NHO , som kan gi gode innfallsvinkler til temavalg og problemstillinger. Hovedavtaleregulering for funksjonærer. 30 stp/60 stp --- Også dette er en oppgave med mange variasjonsmuligheter i omfang, emner og tid. Den kan behandles for avgrensede tidsperioder, for ulike funksjonærgrupper og/eller partsforhold, og/eller for en større eller mindre krets av emner. Forholdet er at det gjennom årene har vært ulike hovedavtaler, og likeledes ulike typer av overenskomster, for «arbeidere» og for «funksjonærer». Både funksjonærhovedavtalene i seg selv og sammenligninger er mulige innfallsvinkler her. Hovedavtaleutviklingen i staten. 30 stp/60 stp --- Dette er likeledes en oppgave med mange variasjonsmuligheter i omfang, emner og tid. Den kan behandles for avgrensede tidsperioder og/eller for en større eller mindre krets av emner. Hovedavtaleutviklingen i kommunesektoren. 30 stp/60 stp --- Dette er også en oppgave med mange variasjonsmuligheter i omfang, emner og tid. Den kan behandles for avgrensede tidsperioder og/eller for en større eller

7 7 mindre krets av emner, for ulike partsforhold, eller for kommuner og kommunale forretningsvirksomheter o.l. Arbeidsrettens rettsutvikling og sosiale ideal 60 stp --- Oppgaven vil kreve inngående analyse av Arbeidsrettens rettspraksis over en viss periode, minst ti år, og en analyse av rettens normdannelser i et verdiperspektiv i arbeidslivssammenheng. Oppgaven er krevende, både teoretisk og analytisk. Det finnes noen lignende studier fra andre land som kan bidra til å forme temaet og finne innfallsvinkler. Prejudikater på tvers? Forholdet mellom avgjørelser av Høyesterett og av Arbeidsretten på sammenfallende områder. 30 stp --- Et tema som kan behandles med utgangspunkt i et mindre antall avgjørelser fra de to domstolene på dette området og noen konkrete rettslige og praktiske problemstillinger. Rettslitteraturen i Arbeidsretten. 30 stp --- Her er temaet juridisk litteratur som rettskildefaktor i Arbeidsrettens rettspraksis. En begrenset tidsperiode kan evt. studeres separat. Bruken av internasjonal litteratur i de første årene (særlig 1920-tallet) er et spesielt interessant tema. Bedriftsutvalgsloven av 1920 bakgrunn, nydannelser i arbeidsretten, og virkninger. 30 stp/60 stp --- Et rettshistorisk orientert tema. Loven hadde bakgrunn i sentrale politiske krav og bevegelser på sin tid, med et bredt utvalgsarbeid som grunnlag, og er den første lovgivning som gav arbeidstagere en stemme i medbestemmelsessammenheng. Både loven i seg selv, den historiske sammenhengen og sammenhenger med senere lov- og avtaleregulering er aktuelle temaer.