ROS-ANALYSE Detaljregulering for Soma Rusvern gnr. 65, bnr. 30/328, Soma Plan nr.: 2012101 Dato: 30.01.2015 Utarbeidet av Camilla Bø og Elin Vagle
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Organisering av arbeidet... 3 1.3 Rammevilkår... 4 1.4 Forutsetninger og avgrensninger... 4 2 Om planområdet... 5 2.1 Beskrivelse av planområdet... 5 2.2 Planlagt tiltak... 6 3 Metode... 7 3.1 Risikoanalyse... 8 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens... 8 3.1.2 Vurdering av risiko... 10 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak... 10 4 Fareidentifikasjon... 11 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse... 13 5.1 Ustabil grunn... 13 5.2 Vind-/Ekstremnedbør... 13 5.3 Brann/eksplosjon ved virksomheter... 13 5.4 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing... 14 5.5 Forurensing i grunn... 14 5.6 Forurensning - Støy... 14 5.7 Overvannshåndtering... 14 5.8 VA-ledningsnett... 15 5.9 Trafikksikkerhet... 15 5.10 El-/gass ledningsnett... 17 5.11 Viktige offentlige bygg... 18 5.12 Kulturminner... 19 5.13 Flomløp Skas-Heigre kanalen... 19 5.14 Kriminalitetsforebyggende tiltak... 20 6 Risikoanalyser... 21 6.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet... 21 7 Konklusjon... 22 8 Kildehenvisning... 23 2
1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen for Soma Rusvern gnr. 65, bnr. 30/328, Soma, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av ny rusvern institusjon, og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn åtte merknader i forbindelse med varsling. Merknader kom fra NVE, Sandnes kommune avd. Bymiljø, Statens vegvesen, grunneier H.G. Høie Vatne, Brannvesenet, Fylkesrådmannen og Lyse. Forhold som blir påpekt er: overvannsproblematikk, trafikksikkerhet, gass- og høyspentledningsnett i området og forholdet til tilgrensende gravlund. I forbindelse med ROS - analyse er det gjennomført en trafikkstøyvurdering og laget en mobilitetsplan. Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og dialog med ansatte på Soma rusvern og naboer som gravlundsforvaltningen og Soma skole, samt befaringer, kart/ortofoto/bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Deltakere Camilla Bø Arealplanlegger Elin Vagle Arealplanlegger Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS-analyse etter plan- og bygningsloven (2008). 3
1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf. 4.3. Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. Det utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 1.9 i forslag til ny kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer for virksomhetens drift knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i bygget. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt dialog med naboer og nødetater. Den omfatter enkelthendelser, samt noen utvalgte sammenfallende hendelser. 4
2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet omfatter deler av eiendommene 65/30, 65/328 og 65/270 på Soma i Sandnes kommune. Soma rusvern er i dag lokalisert innenfor planområdet. Dagens bygningsmasse er i dårlig forfatningen, og det planlegges å bygges ny institusjon innenfor området. I planområdet er det også tre små modulbygg som er en del av institusjonen, samt et større bygg som brukes som verksted og møtelokale. En større del av området er i dag dekket av en granskog. Ortofoto av planområdet, hvor planavgrensing er vist med rød stiplet strek. 5
2.2 Planlagt tiltak Forslaget til reguleringsplan legger til rette for ny bygningsmasse for rusvern, og eksisterende hovedbygning saneres. Ny bygning skal gi et botilbud for rusavhengige. Illustrasjonskart viser forslag til reguleringsplan. 6
3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 7
3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved etablering av ny brannstasjon med legevakt, øyeblikkelig hjelp og ambulansesentral på planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert 10-100 år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8
I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader 100 000 1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader 1 000 000 10 mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 9
3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 10
4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare Området er ikke ras - eller skredutsatt. (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Flom i vassdrag Glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt. Løsmasse: Tykk morene, tilgrensende myrområder. Delvis under marin grense. Skas-Heigre kanalen ligger nordvest for området. Høydeforskjell ca. 7-8 meter. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Området er noe vindutsatt. Ekstremnedbør kan forekomme. Store snømengder Det er mildt klima, og planområdet er ikke (snømåking, is) spesielt utsatt for store snømengder. Skog- og vegetasjonsbrann Eksisterende granskog innenfor planområdet vil hugges ned ved utbygging. Det vil være en del gress og vegetasjon innenfor området. Radon Området ligger i mulig risikoområde for radon. TEK 10 ivaretar radonfare. VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved TR-stasjon innenfor området med tilhørende virksomheter gassledning Kjemikalieutslipp og Drift av bilverksted i låve vil kunne medføre annen akutt forurensing av overflatevann. Sørøst for forurensing planområdet ligger kirkegården. Forurensing i grunn Tidligere jordbruksjord, verksteddrift, ingen registreringer på miljødirektoratet Elektromagnetisk stråling Ikke aktuelt, eksisterende trafo innenfor planområdet saneres. INFRASTRUKTUR Forurensing Egen støyvurdering for området. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. VA-ledningsnett VA-ledningsnett må ha tilstrekkelig dimensjon og kapasitet. Trafikksikkerhet Det er i dag planfri undergang mht. Sandnesveien. El-/gass Høyspentledninger og gassledninger innenfor ledningsnett planområdet. 11
Drikkevannskilde Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner andre helse- og omsorgsinstitusjoner. Viktige offentlige bygg Området ligger i umiddelbar nærhet til Soma skole. Kulturminner Krigsminne i skogen. Steingarder langs grense mot gravlund. Ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Plante- og dyreliv Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Naturområder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur. Viktige Ikke aktuelt. landbruksområder SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Flomløp til Skas- Det etableres fordrøyning for all økt Heigrekanalen overvannsmengde på planområdet. Utbyggingen vil dermed ikke føre til økt overvannsmengde til Skas-Heigre kanalen, dvs. utbyggingsarealet vil ikke påvirke flomløpet i kanalen mer enn den Kriminalitetsforebyggende tiltak gjør i dag. Driften på Somaheimen kan i seg selv medføre et behov for å se på mulige kriminalitetsforebyggende tiltak. 12
5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 5.1 Ustabil grunn Hovedbergarten innenfor planområdet er glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt. Løsmassene i området er tykk morene, som kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Deler av planområdet ligger under marin grense. Utbyggingsområdet vil i sin helhet ligge over marin grense, og ikke i fareområde for kvikkleire. Se illustrasjon under. Illustrasjon hvor områder over marin grense er vist med blå skråskravur. Planavgrensning er vist med rød stiplet strek. Ihht. informasjon fra nabo, gravlundsforvaltningen, inneholder løsmassene i området en del silt. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.2 Vind-/Ekstremnedbør Tilgrensende nabo, Soma skole, er mest utsatt for vind fra vest. Fremherskende vindretning på planområdet er nordvest/vest. På grunn av mildt klima, og lite snø er bebyggelsen lite sårbar for snøfokk. Området vurderes som lite sårbart for vind/ekstremnedbør/snøfokk. Det gjennomføres ikke en risikoanalyse. 5.3 Brann/eksplosjon ved virksomheter Innenfor planområdet er det etablert en trykkreduksjonsstasjon for gass (TR-stasjon) med tilhørende rørinfrastruktur. I forbindelse med detaljreguleringen vil det bli nødvendig å flytte på trasé for 13
gassledning. Omlegging av gassledninger godkjennes og utføres av Lyse, og vil skje etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Det forutsettes at drift av TR-stasjon og tilhørende rørsystem, samt flytting av gassledninger er i henhold til lover og forskrifter. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.4 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing I umiddelbar nærhet vest for planområdet ligger en eldre låve, hvor det i dag er drift av bilverksted. Det vil kunne forekomme olje- og drivstoffutslipp fra verkstedet, som kan medføre forurensing av overflatevann. Terrenget i området heller ned mot vest/nordvest, slik at avrenning fra verkstedvirksomhet ikke vil komme inn på planområdet. Når det gjelder avrenning fra kirkegård har nyere deler av kirkegård godt utbygd system for håndtering av spillvann. I nye felt er det kontaktdrenering. Eldre deler av kirkegård, nordøstre del, fra år ca. 1916 har ikke drensgrøfter. På lavtliggende partier kan det i nedbørrike perioder forekomme grunnvann opp i kistenivå. Gravlundsforvaltningen vurderer tiltak for å kunne endre fredningstiden til 20 år. For å hindre avrenning fra kirkegård inn på planområdet kan det være aktuelt å lage en avskjærende drensgrøft. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.5 Forurensing i grunn Planområdet har tidligere vært en del av et gårdsbruk, hvor driften nå er avviklet. Våningshuset til gården ligger innenfor planområdet, mens låven ligger utenfor plangrensen. Det er ikke drevet med dyrking av landbruksjord innenfor selve planområdet. Det er ikke funnet registreringer på forurenset grunn. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.6 Forurensning - Støy I forbindelse med detaljreguleringsplanen har det blitt gjennomført en trafikkstøyvurdering av planområdet. Ihht. utført vurdering vil enkelte av bygningene i planområdet ligge i gul støysone. Utendørs oppholdsplass ligger på sørvestsiden av hovedbygget og skjermes av bygget. Det anses ikke å være behov for ytterligere tiltak. Mht. innendørs støynivå vil det være behov for lydvinduer og forbedret fasadekonstruksjon på utsatte fasader. Temaet vurderes i trafikkstøyvurdering, og det gjennomføres ingen risikoanalyse. 5.7 Overvannshåndtering Utbyggingen vil medføre hogst av eksisterende granskog. Granskogen dekker ca. 40 % av planområdet, fjerning av skogen vil kunne medføre økt avrenning fra planområdet enn dagens situasjon. Ved gjennomføring av planforslaget vil det høyst sannsynlig bli noen flere harde flater. Store arealer innenfor planområdet er avsatt til park og uteoppholdsareal, hvor en kan samle og infiltrere, evt. fordrøye overvannet. 14
I planleggingen av overvannhåndtering vil det bli tatt høyde for klimatilpassning, ved å legge til 20 % for forventet regn i fremtiden i dimensjonering av overvannshåndtering. Da det er ventet mer nedbør, og mer intens nedbør i fremtiden. Det gjøres ikke en risikovurdering. 5.8 VA-ledningsnett I eksisterende adkomstveg ligger det i dag en vannledning med dimensjon 150 mm. Øst og nord for planområdet ligger det spillvanns- og overvannsledning med dimensjon på 600 mm. Ny bebyggelse innenfor planområdet vil kunne kobles på eksisterende ledningsnett. Ihht. kart over VA-anlegg i området vises det en vannledning med dimensjon på 350 mm tvers over planområdet. Vannledning er nedlagt, men ikke fjernet. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.9 Trafikksikkerhet Sandnesveien ligger langs planområdets nordøstre plangrense. Nordvest for Soma skole ligger krysset mellom Somaveien og Sandnesveien. Nord for krysset mellom Somaveien og Sandnesveien er ÅDT på 9800 kjt./døgn, og sør for samme kryss er ÅDT på 10 200 kjt./døgn. Somaveien har en ÅDT på 3000 kjt./døgn. Fartsgrense for Sandnesveien og Somaveien er 60 km/t. I forbindelse med utarbeidelsen av ROS-analysen har det vært dialog med ansatte på Somaheimen og Soma skole. I dialogen ble det pekt på utfordringer knyttet til utkjøring fra planområdet og inn på Sandnesveien. Krysset er uoversiktlig, og i rushtiden blir det opphopning av biler i forbindelse med kryss mellom Sandnesveien og Somaveien. Ihht. til Nasjonal vegdatabank er det registrert 28 trafikkulykker langs Sandnesveien i nærheten av planområdet. I 3 av ulykkene er fotgjengere involvert, 5 er sykkelulykker, 16 er bilulykker og 4 er MCulykker. Ingen av ulykkene har ført til alvorlige personskader. 15
Kart over registrerte trafikkulykker i området. Det er til sammen registrert 28 trafikkulykker. Fotgjengerulykkene er registeret i tidsrommet 1978-1987. I den senere tid er det blitt etablert undergang for fotgjengere ved krysning av Sandnesveien. I tillegg er gangfeltet som krysser Somaveien trukket lenger bort fra Sandnesveien, slik at krysset er mer oversiktlig. Foto som viser ny og gammel krysningsløsning over Somaveien. Gangfeltet er blitt flyttet lenger bort fra Sandnesveien. De fleste bilulykkene er påkjørsel bakfra, da ofte i forbindelse med ut- og innkjøring på Sandnesveien. I reguleringsplanforslaget er det lagt opp til at eksisterende granskog innenfor planområdet skal fjernes, og det lagt inn frisiktsone på 10x110 meter for adkomstveg inn til planområdet. Dermed vil planforslaget sikre adskillig bedre siktforhold ved inn- og utkjøring av området, enn dagens situasjon. Planforslaget legger ikke opptil en utvidelse av driften ved Somaheimen, dermed vil gjennomførelse av planforslaget ikke føre til en nevneverdig økning av trafikk i området. 16
Soma skole ligger nordøst for planområdet på motsatt side av Sandnesveien. På Soma skole er det ca. 60 elever, hvor 12 av elevene får skoleskyss. Noen av elevene har skoleveg langs planområdet. Kart som viser skoleveg med rød stiplet linje gjennom planområdet. Krysning av Sandnesveien skjer via undergang, markert med gult på kartet. Myke og harde trafikanter vil ikke være adskilt langs deler av skolevegen. Låve (med verksteddrift), gravlunden og tilhørende driftsavdeling har adkomst via elevenes skoleveg. I tillegg brukes vegen i forbindelse med landbruk og drift av campingplass. Besøkende og ansatte på Somaheimen og i industribygget vil ikke kjøre langs skolevegen. Veg nord for innkjøring til gravlundens parkeringsplass utvides til 5 meters bredde, med skuldre på 0,5 meter. Sør for parkeringsplassen utvides ikke vegen for å ta hensyn til eksisterende steingarder og trerekker. Pga. vegens standard vil hastigheten på bilene være lav. Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 5.10 El-/gass ledningsnett Innenfor planområdet er det etablert en trykkreduksjonsstasjon for gass (TR-stasjon) med tilhørende rørinfrastruktur. Det er i tillegg en trafo inne på området og tilhørende høyspentkabler. I forbindelse med detaljreguleringen vil det bli nødvendig å flytte på gassledninger. Det kan også bli aktuelt å endre trasé for høyspentkabel. Ved utbygging vil eksisterende trafo innenfor området saneres. Planområdet vil ved fjerning av trafo forsynes med strøm via nettstasjon i pumpestasjon nordvest for området. Det er avklart med Lyse at nettstasjon i pumpestasjon har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere planområdet. Det må sikres strømforsyning i byggeperioden. Kart under viser ledningskart fra Lyse, omtalt trafo er markert med lilla sirkel. 17
Kart over ledningsnett i området. Trafo innenfor planområdet er markert med lilla sirkel. Omlegging av gassledninger og høyspentledninger, samt sanering av trafo godkjennes og utføres av Lyse, og vil skje etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Sannsynligvis vil trasé for gass følge regulert adkomstvegtrasé. Byggegrenser innenfor nytt utbyggingsområde langs adkomstveg er lagt slik at det er plass til en 6 meter sikringssone til hver side av gassrørene innenfor planområdet. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.11 Viktige offentlige bygg Soma skole og Soma kapell med tilhørende gravlund ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. Oppføring av ny bygningsmasse med tilhørende anlegg vil i seg selv ikke medføre negative konsekvenser for gravlunden og skolen. Driften på Somaheimen kan imidlertid føre til interessekonflikter med tilgrensende naboer. Det gjennomføres ikke risikoanalyse for temaet, men det tas innunder temaet kriminalitetsforebyggende tiltak. 18
5.12 Kulturminner I dialog med ansatte på Somaheimen har det kommet frem at det kan ligge et krigsminne innenfor eksisterende skog i planområdet. En tidligere bestyrer på Somaheimen har fortalt at det for flere år siden ble søkt om å bygge bedehus i skogsområdet, men dette fikk en ikke lov til fordi det var et krigsminne i området. Kommunen gjennomførte derfor en befaring av området, hvor krigsminnet ble vurdert til ikke å være spesielt verneverdig. Følgende bestemmelse ble lagt inn i planforslaget: «Anleggsarbeid skal stanses ved funn av rester etter anlegg/kulturminner, slik at dette kan bli dokumentert av kommunen eller fagkyndig, gjerne Militærhistorisk forening i Rogaland.» I tillegg til det omtalte krigsminnet er det flere eldre steingarder i området. Gravlunden, tilhørende parkeringsplass og driftsbygning er omgitt av steingarder. Steingardene i området er i ulik stand. Steingardene rundt selve gravlunden er best vedlikeholdt. Deler av regulert veg utvides ikke ift. dagens standard for å ivareta steingarder og tilhørende trerekker. Steingarder langs gravlundens parkeringsplass. Steingardene i området er i ulik stand. Steingardene lenger nord (ved selve gravlunden) er i bedre stand, enn steingarden vist på bilde. Temaet vurderes ikke. 5.13 Flomløp Skas-Heigre kanalen Store deler av planområdet består i dag fulldyrka jord. Planområdet er en del av en områderegulering hvor området er regulert til offentlig tjenesteyting. Ved utbygging nedbygges arealet, og en får mer tette flater som vil føre til økt avrenning. I tekniske planer blir det dimensjonert og prosjektert overvannshåndtering. Økt avrenning fra planområdet vil 19
bli løst slik at det håndteres internt på planområdet, og vil ikke føre til økt overvannsmengde til Skas- Heigre kanalen. Dvs. utbyggingsarealet vil ikke påvirke flomløpet i kanalen mer enn den gjør i dag. Temaet vurderes ikke. 5.14 Kriminalitetsforebyggende tiltak Somaheimen er et botilbud for bostedsløse med rusrelaterte problem, med både en akutt- og en langtidsavdeling. Denne typen virksomhet kan medføre uønsket aktivitet som tyveri og hærverk. Det er også viktig at beboere og ansatte på Somaheimen føler trygghet, samtidig som omgivelsene skal kjenne seg trygge ift. at beboere kan være ruspåvirket. En må derfor se på ulike kriminalitetsforebyggende tiltak i forbindelse med utbygging av planområdet. Ved gjennomføring av planforslaget vil eksisterende granskog innenfor planområdet fjernes. Skogen er tett og mørk, og det har tidligere vært uvedkommende som har brukt skogen for å gjemme seg. Ved å hugge ned skogen vil planområdet bli mer oversiktlig og det vil være færre gjemmesteder, som vil ha en positiv effekt mtp. kriminalitetsforebygging. Med tanke på utforming av utearealer er det svært viktig områdene er «gjennomsiktige» og oversiktlige, og at det ikke legges opp til «mørke kroker». Et svært viktig virkemiddel for å gjøre uteoppholdsareal oversiktlige er å sørge for god belysning i området. Området regulert til felles uteoppholdsareal bør utformes på en slik måte at det ikke er attraktivt for barn, men attraktivt for beboere. En måte å unngå at barn og andre utenforstående kommer inn på området, er å utforme området slik at det oppleves som privat. F. eks. ved å beholde steingard sørvest for hovedbygget, og ha noen trær i forbindelse med denne. Det skal også etableres en vegetasjonsbuffer/gjerde mot låve. Undergangen i forbindelse med kryssing av Sandnesvegen er et kritisk punkt, ettersom det er mørkt i undergangen og det kan oppleves utrygt. Det er lagt inn bestemmelse om at det skal etableres lys i undergang. I forbindelse med utforming av bygget har en tatt hensyn til behovet for å skape trygghet for beboere og omgivelsene ved bl.a.: Å uforme bygget som en relativt lukket enhet, hvor hovedkonseptet er skjerming. Å ha en hovedinngang via felles «resepsjon». Slik at en har kontroll over hvem som ankommer og forlater bygget. Å holde arkitekturen stram, enkel og oversiktlig. Planforslaget har en egen bestemmelse som skal sikre at bebyggelse og utearealer tar hensyn til behovet for kriminalitetsforebygging. Temaet vurderes ikke. 20
6 Risikoanalyser 6.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet Drøfting av sannsynlighet: På deler av skoleveg innenfor planområdet vil myke og harde trafikanter ikke være separert. Krysningspunkt mellom myke og harde trafikanter, økt trafikk og høy hastighet medfører økt sannsynlighet for påkjørsel. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan medføre dødelig skade, dvs. stor konsekvens. Miljø: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å være svært liten, dvs. ubetydelig miljøskade. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens, dvs. materielle skader på bil mellom 100 000 1 000 000 kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): I forbindelse med reguleringen er deler av adkomstveg utvidet til 5 meters bredde slik at det er plass til skuldre på hver side av vegen. Sørvest for innkjøring til parkeringsplass for gravlunden smalnes vegen inn. Der hvor vegen er smalest vil det være få bilister. Dette vil være et risikoreduserende tiltak i forbindelse med påkjørsel. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for påkjørsel på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 21
7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for Soma rusvern er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 14 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Ustabil grunn Vind-/Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Forurensning i grunn Forurensning Overvannshåndtering VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gass ledningsnett Viktige offentlige bygg Kulturminner Flomløp til Skas-Heigre kanalen Kriminalitetsforebyggende tiltak Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført en spesifikk ROS-analyse for temaet trafikksikkerhet. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 22
8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om 26.03.2010 Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR-2010-03-26-489 Veiledning om tekniske krav til byggverk HO- 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon ROS- Kommuneplan Sandnes, -endelig rapport 24.02.2014 Sandnes Kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 2013 Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 23