ROS- ANALYSE Detaljregulering for brannstasjonen gnr. 62, bnr. 11, Stangeland Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Camilla Bø og Elin

Transkript

1 ROS- ANALYSE Detaljregulering for brannstasjonen gnr. 62, bnr. 11, Stangeland Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Camilla Bø og Elin Vagle Prosjektmedarbeidere Eivind Rake

2 Innhold 1 Innledning Målsetting Organisering av arbeidet Rammevilkår Forutsetninger og avgrensninger Om planområdet Beskrivelse av planområdet Planlagt tiltak Metode Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Overordnet sårbarhets og risikoanalyse Vind- /Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Forurensning Overvann VA- ledningsnett Trafikksikkerhet Kommunikasjon Viktige landbruksområder Tilsiktede handlinger Sårbarhet ift. Utrykning og tilkomst til legevakt Bortfall av infrastruktur Helikopterlandingsplass Risikoanalyser Hendelse 1 Trafikksikkerhet Konklusjon Kildehenvisning

3 1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen for brannstasjonen gnr. 62, bnr. 11, Stangeland, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av hovedbrannstasjon med legevakt, øyeblikkelig hjelp tilbud og ambulansesentral, og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn fem merknader i forbindelse med varsling. Merknader kom fra brannvesenet, Sandnes kommune avd. Bymiljø, Fylkesrådmann, Fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen. Forhold som blir påpekt er: overvannsproblematikk, utrykningsveg for brannstasjon, trafikksikkerhet og trafikkstøy. I forbindelse med ROS - analyse er det gjennomført en fagutredning om overvannshåndtering, trafikkstøyvurdering, samt mobilitetsplan. Tidligere er det gjennomført geotekniske grunnundersøkelser (2005). Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og dialog med nødetater og naboer, samt befaringer, kart/ortofoto/bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS- analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Deltakere Camilla Bø Arealplanlegger Elin Vagle Arealplanlegger Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS- analyse etter plan- og bygningsloven (2008). Eivind Rake Beredskap og Krisehåndtering Tidl. Brannsjef i Sandnes og varabrannsjef i Brannvesenet Sør- Rogaland IKS, SuS Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Arbeidsoppgave: Rådgiver prosess og metode 3

4 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. Det utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 1.9 i forslag til ny kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer for virksomhetens drift knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i bygget. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt dialog med naboer og nødetater. Den omfatter enkelthendelser, samt noen utvalgte sammenfallende hendelser. 4

5 2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet omfatter eiendom 62/11 på Stangeland i Sandnes kommune. Området består i dag av dyrket mark, et bolighus, samt vegareal. Ortofoto av planområdet, hvor planavgrensing er vist med rød strek. 5

6 2.2 Planlagt tiltak Forslaget til reguleringsplan legger til rette for ny felles hovedbrannstasjon i samlokalisering med legevakt, øyeblikkelig hjelp (20 sengeplasser) og ambulansesentral. Legevakten er eid av Sandnes kommune, men deler av driften er et samarbeid mellom kommunene Time, Klepp, Gjesdal og Sandnes. Hovedbrannstasjonen vil også være utrykningsstasjon for Sandnes, samt deler av Stavanger og Sola kommune. Alle brannvesenets dagtidsressurser og nødsentral samlokaliseres med brannstasjonen. Illustrasjonskart viser forslag til reguleringsplan. 6

7 3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS- analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 7

8 3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved etablering av ny brannstasjon med legevakt, øyeblikkelig hjelp og ambulansesentral på planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8

9 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 9

10 3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte- vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko- reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 10

11 4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, stein,leire,jord) Området er ikke ras - eller skredutsatt. Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Grunnforholdene er stabile innenfor planområdet. Ref. Geoteknisk rapport (2005). Flom i vassdrag Planområdet ligger ikke tilgrenset vassdrag. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Området er vindutsatt, spesielt mht. vind fra nord. Store snømengder (snømåking, is) Avkjørsel må holdes åpen for utrykning og tilkomst til legevakt. Flatt tak, ved store snømengder bør det måkes. Utbygd område. Skog- og vegetasjonsbrann Radon Området ligger i mulig risikoområde for radon. TEK 10 ivaretar radonfare. VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved Områder regulert til kontor, forretning og virksomheter industri i tilgrensende områder. Kjemikalieutslipp og Vaskehall og drift/vedlikehold av kjøretøy vil annen akutt kunne medføre forurensing av overflatevann. forurensing Transport av farlig Generell risiko på veg. Planområdet grenser til gods E39 hvor det forventes transport av farlig gods. Forurensing i grunn Ingen registreringer på forurensing i grunnen. Elektromagnetisk Det skal oppføres trafo i bygningskroppen. Rom stråling for varig opphold planlegges ikke i nærheten av trafo. INFRASTRUKTUR Forurensing Støy og støv fra virksomhetsrelatert trafikk. Egen støyvurdering for området. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. VA- ledningsnett VA- ledningsnett må ha tilstrekkelig dimensjon og kapasitet. Det bør legges opp til ringforbindelse. Trafikksikkerhet Flere konfliktområder mellom myke og harde trafikanter, samt virksomhetsrelatert konflikt. Kommunikasjon Det skal etableres nødsentral. Det er svært viktig at kommunikasjon er operativ til enhver tid. 11

12 El- /gass Høyspentledninger og gassledninger innenfor ledningsnett planområdet. Er lagt som hensynssoner. Drikkevannskilde Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner andre helse- og omsorgsinstitusjoner. Viktige offentlige bygg Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til andre viktige offentlige bygg. Kulturminner Ingen registrerte kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Plante- og dyreliv Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Naturområder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur. Viktige Store deler av planområdet er i dag fulldyrka landbruksområder jord. Dette arealet vil bli nedbygd, mer tette flater vil føre til økt avrenning. TILSIKTEDE HANDLINGER, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Etablering av interkommunal brannstasjon/legevakt/ambulansestasjon kan i kraft av sin egen drift være utsatt. SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Flomløp til Skas- Heigrekanalen Sårbarhet ift. Utrykning og tilkomst legevakt Bortfall av infrastruktur Helikopterlandings- plass Det etableres fordrøyning for all økt overvannsmengde på planområdet. Utbyggingen vil dermed ikke føre til økt overvannsmengde til Skas - Heigre kanalen, dvs. utbyggingsarealet vil ikke påvirke flomløpet i kanalen mer enn den gjør i dag. En må sikre at utrykning kan skje til en hver tid. Det skal være sikret tilkomst til legevakt. Det må etableres sekundærsystemer som ivaretar fortsatt drift av nødvendige funksjoner ved utfall av tjenester og kritisk infrastruktur. I forbindelse med detaljreguleringsplan er det vurdert og konkludert med at det ikke er behov for en operativ helikopterlandingsplass i forbindelse med utbygging av planområdet. 12

13 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 5.1 Vind- /Ekstremnedbør Tilgrensende virksomhet, Optimera, er utsatt for periodevis sterk vind fra nord. Fremherskende vindretning vil være tilsvarende på planområdet. På grunn av mildt klima, og lite snø er bebyggelsen lite sårbar for snøfokk. Området vurderes som lite sårbart for vind/ekstremnedbør/snøfokk. Det gjennomføres ikke en risikoanalyse. 5.2 Brann/eksplosjon ved virksomheter Innenfor planområdet Det vil bli oppbevart drivstoff i vognhall, i samme rom som aggregat. Det vil være to tanker for oppbevaring av diesel, en på 3000 l og en på 800 l. Aggregat vil ha egen branncelle. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Det forutsettes at brann- og eksplosjonsfarlige stoffer oppbevares beskyttet og i henhold til lover og forskrifter. Detektorer for lekkasje og røyk/brann bør monteres. Tilgrensende områder I tilgrensende plan sør for området er det i reguleringsbestemmelsene stilt krav til at det ikke kan legges til rette for risikovirksomheter som kommer innunder storulykkeforskriften. Området vest for planområdet som er regulert til forretning/kontor/industri, har ingen virksomheter som kommer innunder storulykkeforskriften. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.3 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing En brannstasjon og legevakt oppbevarer kjemikalier og andre kilder til akutt forurensing. Det forutsettes at disse oppbevares beskyttet og i henhold til lover og forskrifter. I tillegg vil det kunne forekomme olje- og drivstoffutslipp fra verksted, samt utslipp av kjemikalier ved spyling av utrykningskjøretøy. Dimensjonering og system for håndtering av forurensing bør prosjekteres av sakkyndig for å ivareta gjeldende krav og forskrifter. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.4 Transport av farlig gods Planområdet ligger inntil E39 hvor det forventes transport av farlig gods. Ulykke på E39 kan føre til trafikkork. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann, eksplosjon eller utslipp av farlig gass er erfaringsmessig svært lav. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.5 Forurensning Brannvesenet har eget område for øvelser i Vagleleiren. På ny brannstasjon vil uteområde brukes til å gjennomføre enkle øvelser, sjekke biler, høydemateriell osv. Denne bruken vil ikke medføre 13

14 støybelastning for tilgrensende områder. Støy vil ikke gi akutt behandlingskrevende personskade og vurderes derfor som mindre alvorlig. Støy vil oppleves ulikt på dagtid i forhold til nattestid. Det betegnes som sannsynlig at periodisk støy oppstår. Det finnes ingen retningslinjer for støy fra brannstasjon. Bruk av sirener i forbindelse med utrykning bør likevel begrenses mest mulig, så langt det anses som forsvarlig av utrykningsmannskapene. Støy fra sirener er ikke kravbelagt støymessig sett. Det er sett på behovet for at det gjøres trafikale reguleringshensyn i form av lysregulering eller annen type regulering, slik at bruk av sirener minimeres og det ikke oppstår farlige situasjoner i trafikkbildet på området. Tilgrensende arealer i sør, øst og vest har ikke støyfølsom bebyggelse. Det er støyfølsom bebyggelse nord for Årsvollveien, i form av småhusbebyggelse. Boligene har i dag støyskjerming. Det skal opparbeides støyvoll langs E39 i forbindelse med opparbeiding av ny rampe til E39 i plannr Det stilles ikke krav til støynivå utendørs for verken brannstasjon eller legevakt. Det planlegges 20 sengeplasser på planområdet i forbindelse med øyeblikklig hjelp tilbudet. Ved å beregne lydnivåer på brannstasjonens fasade, vil krav til innendørs lydforhold i brannstasjonen kunne tilfredsstilles ved dimensjonering av fasaden. Drift av brannstasjon vil medføre økt trafikk inn og ut av området, som igjen vil føre til økt støy for omkringliggende bebyggelse. Det utarbeides en støyvurdering i forbindelse med regulering av området. Hensyn til støyfølsom bebyggelse kartlegges og det ses på evt. tiltak. Bruk av vaskehall og PA- anlegg kan medføre noe støy. Vaskehall kan være innebygget, med tette vegger. Dette vurderes i en tilleggs analyse - støyrapport, som viderefører og presiserer enkelte momenter som er drøftet her. Bruk av PA- anlegg og vaskehall kan reguleres til bestemte tider. Selv om en gjennomføring av planforslaget medfører økt trafikkbelastning i området vil ikke støvbelastning i form av svevestøv være merkbar. Temaet vurderes i trafikkstøyvurdering, og det gjennomføres ingen risikoanalyse. 5.6 Overvann Utbygging fører til økning av tette flater, som igjen medfører raskere avrenning enn dagens situasjon. Etter utbygging vil ca. 80 % av planområdet endres fra å være grøntarealer til å bli tette flater bestående av bygninger, interne veier og parkeringsareal. I henhold til 2.10 i reguleringsbestemmelsene for område plan nr , skal alt overvann innenfor felt O- 1 fordrøyes innenfor området. Eksisterende overvannsledning ledes til Skas- Heigre kanalen. Konsulent for teknisk plan har gjort utredninger vedrørende overvann, hvor det blir anbefalt løsninger som sikrer at det kommunale ledningsnettet ikke får større belastning som følge av tiltaket. Når man etablerer fordrøyning for den totalt økte overvannsmengde, vil det si at det etter utbyggingen ikke skal bli tilført mer overvann til ledningsnettet og Skas- Heigre kanalen enn det blir i dag. Gjennomføring av planen vil dermed ikke påvirke flomløpet i kanalen mer enn det gjør i dag. 14

15 Lokal overvannshåndtering skjer ved fordrøying av overvann i rør under bakken. Ved å benytte eksempelvis 2 parallelle 800 mm overvannsledninger på 99 meter, forsinkes utløpet av den økte overvannsmengden til Skas- Heigre kanalen. Det er tatt høyde for klimatilpassning i planlegging av overvannhåndtering, ved å legge til 20 % for forventet regn i fremtiden i dimensjonering av overvannshåndteringen da det er ventet mer nedbør, og mer intens nedbør i fremtiden. Det gjøres ikke en risikovurdering. 5.7 VA- ledningsnett Brannstasjonen planlegges å kobles til en vannledning som har en dimensjon på 200 mm. Det er viktig med ringledning på vannledningen, samt å unngå for stor avstand mellom vannkummene. En vil koble vannledningen inn på tomta, sammen med vannledningen til nabotomta. I tillegg vil en sette ned en ny vannkum på eksisterende vannledning nord for legevakten (som de har startet gravingen på). Slik vil man sikre ringforbindelse ved evt. brudd. Brannvann Som hovedregel vil en vannledning på en minste dimensjon 150 mm kunne levere nok vann til sprinkling av bygg og uttak av brannvann. Ved etablering av ny bebyggelse må det utarbeides eget brannkonsept som fastsetter prinsippene for brannsikring. Krav til tilrettelegging for rednings- og slukkemannskap fremgår av i TEK 10. Legevakten vil automatisk bli vurdert som særskilt brannobjekt i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Det forutsettes at konkrete beregninger, og spesifisering av trykkbehovet i strålerør, akseptabelt trykktap og eventuelt nødvendig vanntrykk på innvendige uttak til slokkevann spesifiseres nærmere av brannvesenet, dvs. Brannvesenet i Sør- Rogaland IKS. Dette håndteres i prosjekteringsfasen i samråd med Sandnes kommune avd. bymiljø/brannvesen. I dag er det kapasitet til å levere vann tilsvarende 50 liter/sekund. Ved uttapping over 50 l/s til sprinkelanlegg eller lignende må det foretas hydrauliske beregninger. Dersom det ikke er nok kapasitet må dette løses lokalt og med nødvendig tilrettelegging etter avtale med Bymiljø. Området ligger i dag i Hana trykksone med en kapasitet på 85 mvs. Det er på sikt tenkt at dette området skal overføres til Stangeland trykksone med kapasitet på 100 mvs. 5.8 Trafikksikkerhet Utformingen av g- /s innenfor planområdet er fastlagt. Det er først og fremst adkomst for myke trafikanter ved krysning av internveg på veg til inngangsparti bygg, samt ved krysning av utryknings- og adkomstveger, som det er knyttet risiko til. For boligfeltet i nord er det opparbeidet planfrie krysningspunkt under E39 og Årsvollveien. For fotgjengere som beveger seg på g- /s langs planområdet må en krysse adkomstveg og uttrykningsveg i plan. Det er lite bil og fotgjengertrafikk langs brannstasjonen, behov for lyssignalanlegg er vurdert til ikke å være nødvendig for inn- og utkjøring på vestsiden av planområdet. Det er fremdeles ikke avklart om det er nødvendig med lyssignalanlegg rett etter avkjøring fra E39 nord for planområdet. Det er ikke kjente hendelser på denne strekningen. Det er god sikt fra kjøreveg til planområdet. Med bakgrunn i trafikkmengde og registrerte ulykker kategoriseres sannsynligheten for at en ulykke inntreffer som lite sannsynlig. Sannsynligheten for påkjørsel øker som følge av økt trafikk på området. Det er sammenheng mellom hastighet og skade, dvs. at konsekvensen ved påkjørsel 15

16 avhenger av kjøretøyets hastighet. Fartsgrensen i Oalsgaten og Årsvollveien er 50 km/t. Årsvollveien vest for planområdet har fartsgrense 30 km/t. Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 5.9 Kommunikasjon Det etableres nødsentral i forbindelse med brannstasjonen. Særskilt for nødsentral, men også for andre funksjoner i bygget er det svært viktig at kommunikasjon som telefon og internett er operativt. Det er klargjort for redundans i fibernettet ved planområdet, for å bedre påliteligheten til systemet/nettverket inn til planområdet. Brannvesenet og legevakt har egne rutiner/systemer som skal ivareta fortsatt drift av kommunikasjon ved uønskede hendelser i kommunikasjonsnettverket. Temaet vurderes ikke Viktige landbruksområder Store deler av planområdet består i dag fulldyrka jord. Planområdet er en del av en områderegulering hvor området er regulert til offentlig tjenesteyting. Nedbygging av landbruksjord er dermed vurdert på overordnet nivå. Ved rammesøknad skal det vurderes om matjord flyttes. Ved utbygging nedbygges arealet, og en får mer tette flater som vil føre til økt avrenning. I tekniske planer blir det dimensjonert og prosjektert overvannshåndtering. Økt avrenning fra planområdet vil bli løst slik at det håndteres internt på planområdet, og vil ikke føre til økt overvannsmengde til kommunalt ledningsnett. Temaet vurderes ikke Tilsiktede handlinger Offentlige institusjoner kan være utsatte mål for terror/sabotasje. Vurdering av sannsynligheten for sabotasje/terror vurderes av overordnete myndigheter. Etablering av hovedbrannstasjon med legevakt og ambulansesentral kan i kraft av egen drift være utsatt. En er ikke kjent med at lignende virksomheter i Norge har blitt utsatt for sabotasje/terror. Det forutsettes at en har interne sikkerhetsrutiner og egne sikkerhetsvurderinger i tilknytning til egen drift. Vurderingene kan avklare behovet for bl.a. vakthold, adgangskontroll og registrering av besøkende. Temaet vurderes ikke. 16

17 5.12 Sårbarhet ift. Utrykning og tilkomst til legevakt Ved etablering av brannstasjon må det sikres at utrykning kan foretas til enhver tid. Opphopning av trafikk, trafikkulykker og andre hendelser kan føre til at vanlig utrykningsveg ikke kan benyttes. En må dermed sikre alternativ utkjøringsveg. Utrykningskjøretøy har hovedutkjørsel nordover via Årsvollveien og Oalsgata. Alternativ utkjørsel er etablert via gang- /sykkelveg langs Årsvollveien til Folkvordveien. Kart som viser utrykningsveger. Planområdet markert med svart stiplet strek. Tilkomst til legevakt må være sikret. Nordligste adkomst på planområdet er for besøkende til legevakt. Dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe slik at denne blir stengt, er det mulig for personbil å bruke sørligste adkomst og kjøre rundt bygget. Sårbarhet i forhold til utrykning og tilkomst til legevakt ivaretas i planforslaget. Ved graving i forbindelse med ledningsnett i bakken må det sikres til enhver tid er åpne traseer for utrykningskjøretøy. Temaet vurderes ikke Bortfall av infrastruktur Bortfall av infrastruktur som strøm og vann vil være kritisk for brannstasjonen og legevaktens drift. Ved utbygging bør det sikres ringforbindelser for strømforsyning og vann inn til området, slik at en har to tilførselsveger ved et evt. brudd i ledningsnettet. For et evt. bortfall av infrastruktur med større utstrekning må det etableres sekundærsystemer. Systemene skal ivareta fortsatt drift av nødvendige funksjoner. Ansvaret for å oppfylle forskrift og reglement ligger hos enhetene selv. Temaet vurderes ikke. 17

18 5.14 Helikopterlandingsplass Bestiller av detaljreguleringsplan, har i samråd med nødetater tatt stilling til krav/behov for operativ helikopterlandingsplass i tilknytning til planområdet. Problemstillingen er vurdert, og det er konkludert med at det ikke behov for helikopterlandingsplass. Dette er avklart dette med planavdelingen i Sandnes kommune. Brannvesenets vurdering er at de ikke har behov for helikopterlandingsplass. De bruker helikopterterminalen på Stavanger lufthavn Sola. Forberedningstid og fly vil ta samme tid som å kjøre ut med en gang alarmen går. Redningshelikopter med pasienter kan fly direkte til sykehus. Brannvesen, ambulanse og legevakt/øyeblikkelig hjelp ser ikke behov for egen helikopterlandingsplass for å hente lege eller i nødstilfelle ta med pasient. Temaet vurderes ikke. 18

19 6 Risikoanalyser 6.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet Drøfting av sannsynlighet: Fotgjengere som beveger seg på g- /s langs planområdet må krysse adkomstveg og utrykningsveg i plan. Internt på planområdet må fotgjengere krysse f_veg på plankart (internveg) på veg til hovedinngang. Krysningspunkt mellom myke og harde trafikanter, økt trafikk og høy hastighet medfører økt sannsynlighet for påkjørsel. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan medføre dødelig skade, dvs. stor konsekvens. Miljø: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å være svært liten, dvs. ubetydelig miljøskade. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens, dvs. materielle skader på bil mellom kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynlighet anbefales det å opparbeide opphøyede gangfelt i krysningspunkt mellom myke og harde trafikanter. Dette vil være et risikoreduserende tiltak i forbindelse med påkjørsel. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for påkjørsel på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 19

20 7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for Ny hovedbrannstasjon på Stangeland er det gjennomført en ROS- analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 14 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Vind- /Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Forurensning Overvann VA- ledningsnett Trafikksikkerhet Kommunikasjon Viktige landbruksområder Tilsiktede handlinger Sårbarhet ift. Utrykning og tilkomst til legevakt Bortfall av infrastruktur Helikopterlandingsplass Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført en spesifikk ROS- analyse for temaet trafikksikkerhet. Når det gjelder omtalen om bruk av signalanlegg under temaet trafikksikkerhet er det ikke gjort vurdering om dette i risikovurderingen. Bakgrunnen for det er at det er gitt begrenset med sammenfallende informasjon. Likevel kan man ikke se bort fra dette temaet i den videre beredskapsplanlegging. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 20

21 8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR Veiledning om tekniske krav til byggverk HO Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Rapport overvann: Sandnes brannstasjon 2014 Multiconsult AS, Stavanger Geoteknisk rapport for Stangeland Multiconsult AS, Stavanger industriområde Utredning fornybar energi: Sandnes 2014 Multiconsult AS, Stavanger brannstasjon ROS- Kommuneplan Sandnes, - endelig rapport Sandnes Kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart- Rogaland, MET m.fl. 21