BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER

BIR ÅRSRAPPORT 2009 ALT DU IKKE SER

AVFALLSBEHANDLING ER MYE MER ENN BOSSBILER. Derfor har vi tatt et felles ansvar i ni kommuner. Daglig ser du bossbilene på nye runder for å tømme avfallet til 329 000 innbyggere. Dette er det mest synlige vi gjør, men langt fra det eneste. Med et felles renovasjonsselskap i ni kommuner kan vi tilby bedre ordninger enn vi kunne gjort hver for oss. BIR ble etablert for å ivareta eierkommunenes ansvar for å ta hånd om innbyggernes avfall. Forbrenningsanlegget ble løsningen for behandlingen av restavfall, og anlegget har siden omskapt mer enn en million tonn boss til miljøvennlig fjernvarme. Men samarbeidet har også resultert i mye mer: Returpunkt og gjenvinningsstasjoner. Informasjon og kundekontakt. Tømmeregistrering og logistikk. Prøvetaking og rapportering. Alle bitene som til sammen utgjør et renovasjonsselskap som tar ansvar for ressurser, miljø og mennesker i et langt perspektiv. Foto (sidetall i parentes): Atle Kårstad (4, 5, 10, 11, 15, 18, 20, 24, 28, 31, 39, 45, 59) BIR (3, 8, 16, 17, 21) Frode Nilsen (23) Lars Svenkerud (19) Odd Mehus (22) Studio 5 (6, 7, 32) Thomas Brun (25, 26) Årsrapporten er utarbeidet av Artic Reklamebyrå M ØMERKE T ILJ

Dette er BIR Oversikt 2009 et av Norges største renova første kommunale renovasjons januar: Ny beregningsmodell for Kommuner som bruker deponi må sjonsselskap, og er ansvarlig for selskap. renovasjonsgebyret tas i bruk i alle finne alternativ avfallsbehandling. avfallshåndteringen til de 329 000 BIR-kommuner unntatt Bergen. innbyggerne i BIRs ni eierkommuner. er eid av kommunene Askøy, Prøvekommunen Osterøy innførte juni: Askøy får ny, etterlengtet Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. 1 2 6 7 9 4 modellen i 2008. februar: KS Bedrift Avfall gjenvinningsstasjon. AUGUST: Returpunktet ved Konsernet ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale 8 5 3 1 Askøy (24 875) etableres for å samle bransjen til felles myndighetskontakt og uttalelser. Oasen kjøpesenter må fjernes etter langvarig misbruk. tilbake til 1881 da Bergen Renovationsvæsen ble etablert som Nordens renovasjonsselskap. 2 Bergen (255 490) 3 Fusa (3 822) 4 Kvam (8 347) BIRs eierkommuner 5 (og Os (16 innbyggere) 590) 1 2 Askøy (24 875) Bergen (255 490) 6 7 Osterøy (7 412) Samnanger (2 362) Ny gjenvinningsstasjon på Askøy åpnet i juni. BIR er med. februar: Vedtak om bygging av nytt mottaksanlegg for farlig avfall i BIR. SEPTEMBER: Retura Vest (50 prosent eid av BIR Bedrift) starter innsamling av avfall fra Indre Hordaland Miljøverk og vinner 3 Fusa (3 822) 8 Sund (6 069) anbud i Fjell og Øygarden. 4 Kvam (8 347) 9 Vaksdal (4 098) APRIL: Møte med Mjelstad Konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. 5 6 7 8 9 Os (16 590) Osterøy (7 412) Samnanger (2 362) Sund (6 069) Vaksdal (4 098) Nærmiljøgruppe og Fylkesmannen i Hordaland. Rapport som viser nedgang i luktmålinger legges fram. APRIL: «Hold Norge rent» starter i SEPTEMBER: Tomten på Hylkje som var tiltenkt ny gjenvinningsstasjon i Åsane selges. SEPTEMBER: Naboer hindrer Vinnesleiro fuglereservat i Fusa. Mjelstad Miljø i å legge ny ledning for sigevann. Løyve i Tingretten må MAI: Det største bossuganlegget i til for å få ledningen på plass. BIR Privat AS BossNett AS BIR Transport AS BIR Avfallsbeh. AS Mjelstad Miljø AS Bossug AS BIR Bedrift AS Returpunktet ved Oasen er blitt misbrukt i lang tid. Norge tas i bruk av 406 husholdninger i Vestre Vadmyra borettslag. mai: Ny runde med mobil innsamling av farlig avfall i Bergen sentrum, oktober: BIR anklages for sosial dumping i forbindelse med byggearbeidene for utvidelse av forbrenningsanlegget. 24 000 kunder får tilbudet. NOVEMBER: Finanskrisen gir nøkkeltall for selskapene i BIR Tall i hele tusen Brutto omsetning Årsresultat Årsverk (egne ansatte) 2009 2008 2009 2008 2009 2008 mai: Deponiet på Mjelstad får fornyet konsesjon fra Fylkesmannen. Osterøy heradsstyre gikk imot tildelingen. sviktende priser og reduserte avfallsmengder. desember: Bystyret i Bergen sier nei til innføring av ny gebyrmodell i 114 477 105 441 20 652 9 400 24,00 24,00 juni: BIR er vertskap for nasjonal kommunen. BIR Privat AS 315 861 300 111-2 772-4 590 69,50 65,60 BIR Transport AS 87 331 82 947 984-4 785 102,00 98,00 BossNett AS 0 0-219 -217 0,70 1,00 BIR Avfallsbehandling AS 149 741 149 544 5 349 987 38,00 39,00 Mjelstad Miljø AS 32 946 39 319-529 -8 541 5,20 5,20 BIR Bedrift AS 104 956 100 205 8 471 9 808 26,00 26,00 Legging av ny sigevannsledning på Mjelstad Miljø. avfallskonferanse. 800 deltakere fra landets renovasjonsselskap samles i Bergen. juni: Anbudskonkurranse for husholdningsavfall fra Vestlandet resulterer i eksport til Sverige og desember: Ved årsskiftet har seks av BIRs ni eierkommuner sagt ja til å bidra til bossnettet i Bergen gjennom påslag i renovasjonsgebyret. desember: Henteordning for plast T H Paulsen AS 1) 32 935 29 286 1 581 2 574 12,00 13,00 alvorlige konsekvenser for BIR. emballasje gir resultat: Øker fra 1,5 kg Retura Vest AS 2) 30 684 32 548 831 791 16,00 16,00 per innbygger i 2008 til 3,9 kg i 2009. Bossug AS 15 855 17 996-353 561 2,00 2,00 juni: Forbud mot nedbrytbart avfall 1) 100 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 2) 50 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS på deponi trer i kraft. 2 BIR Årsrapport 2009

På tide med en langsiktig avfallspolitikk Jeg vil starte med å spørre: Hva har vært, og hva skal være Da blir spørsmålet: Er dette smart, i samfunnsøkono formålet med virksomheten vår? misk og miljømessig forstand? Vi gir fra oss en ressurs, vi Historien til BIR startet alt i 1881. De første hundre risikerer at fjernvarmeutbygging med tilhørende utfasing årene var det viktigste å bli kvitt avfallet, til en lavest av oljefyring stanser opp, og vi viser for verden at vi ikke er mulig kostnad. I mange år fylte vi opp deponiet i Rådalen, i stand til å ta hånd om restavfallet selv. helt til det på midten av 90-tallet var helt fullt. I BIR kan vi ikke bare ta hensyn til denne kortsiktige Så var spørsmålet: Hva gjør vi nå? Kan vi bruke markedstankegangen. Riktig avfallsbehandling er et restavfallet som en ressurs, til å skape energi? Løsningen samfunnsansvar. Det tar tid å prosjektere og bygge. Det ble planene om et forbrenningsanlegg med et tilhørende er ikke sikkert at svenske anlegg er interessert i å ta imot fjernvarmenett. Det var et omfangsrikt prosjekt, og en teknologisk og tankemessig revolusjon i forhold til de første hundre årene med renovasjon. I 2000 sto forbrenningsanlegget, eller energianlegget, ferdig. I 2002 åpnet fjernvarmenettet i Bergen, og stadig flere oljekjeler ble byttet ut med oppvarming fra norsk avfall om noen år. Det er ikke sikkert at kapasiteten er like stor og prisene er like lave da. Da må vi ha en infrastruktur som er i stand til å håndtere avfallet. Og vi må tenke langsiktig. Det vi trenger er politisk vilje og handlekraft til å tenke samfunnsansvarlig, få på plass rammebetingelser som gjør Hvert 140. minutt drypper det litt vann ned i prøveglassene. Og hver uke henter Kjell Arne Pedersen vannprøvene ut og får de testet. fjernvarmen. Men de totale avfallsmengdene økte, og at vi kan konkurrere med utenlandske anlegg, og legge til allerede i 2005 var kapasiteten ved energianlegget sprengt. rette for en bærekraftig avfallsbehandling som utnytter Noe måtte gjøres, og i 2006 ble beslutningen tatt om en ny ressursene i avfallet lokalt. forbrenningslinje i anlegget. Det kan BIR gjøre. Vårt energianlegg er bygget med Alt da var det klart at deponi var fortidens avfallsløs dagens teknologi og er mer energieffektivt enn eldre ning. BIR sto klar til å løse problemene også til andre anlegg i Sverige. Med en videre utbygging av fjernvarme renovasjonsselskap da deponiforbudet kom i 2009. I stedet nettet kan vi utnytte denne energien fullt ut. har vi fått en situasjon der boss fra det meste av Vestlandet Energigjenvinning er bare en del av BIRs kompetanse. blir sendt langs landeveien til svenske anlegg. Vi har en rekke selskaper innenfor alle ledd av avfallets Grunnen? Det er billigere. Svenske anlegg hadde ledig verdikjede, med over 250 spesialiserte medarbeidere som kapasitet i kjølvannet av finanskrisen, og de kunne gi la alle bidrar til den komplekse profesjonen som moderne vere anbud. Sverige var 30 år tidligere ute med energigjen avfallshåndtering er. På sidene utover presenterer vi noen vinning, svenske forbrenningsanlegg og fjernvarmenett er langt på vei nedbetalt. Og en annen viktig forskjell: Den av dem. Jeg vil bruke anledningen til å takke dem og alle andre medarbeidere i BIR for innsatsen i året som har gått. Navn: Kjell Arne Pedersen særnorske sluttbehandlingsavgiften på energigjenvinning gir ulike rammebetingelser for norske og svenske anlegg. God lesning. Prøvetakeren I BIR: Siden 1986 Jobber som: Mekaniker Steinar Nævdal, administrerende direktør Midt inni en labyrint av rørsystemer og måleinstrumenter sitter Kjell Arne Pedersen. Hver uke tar han prøver for å sjekke at avløpsvannet fra energianlegget i Rådalen er rent. Før det kommer så langt, har vannet blitt brukt til å rense røyken fra den eldste forbrenningsovnen i anlegget. Etterpå går det selv gjennom ulike rensetrinn før Pedersen tar prøvene, og vannet går ut på det vanlige kloakknettet. Utslippene våre, både til luft og vann, ligger stort sett på under halvparten av miljøkravene, forsikrer han. Røyken fra den nyeste forbrenningsovnen blir renset med en prosess som ikke gir avløpsvann i det hele tatt. Ovnen gir også en mer fullstendig forbrenning og mer energi av samme damp. Og utslippene herfra kommer enda nærmere null enn den første linjen. Når ikke Pedersen tar prøver, er han vedlikeholdsmekaniker på energianlegget. Det har han vært siden 2000, like etter at anlegget åpnet. Det var noen barnesykdommer, men etter hvert har det gått seg bra til, sier han. 4 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Todelt konsern Avfallets verdikjede Siden 2002 har BIR vært organisert som et Innenfor den ene delen ligger utførelsen av de lovpålagte Figuren under viser BIR og avfallets verdikjede. Selska på den verdifulle delen av avfallet. BIRs papirsorterings konsern med eiendomsdrift og fellestjenester plassert i morselskapet, og med datterselskap som til sammen gir et komplett tjenestetilbud innen avfallshåndtering. renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfallet. Det er BIR Privat AS som utfører disse tjenestene for BIRs eierkommuner. BIR Transport AS og BossNett AS er også underlagt denne lovpålagte delen av. De øvrige pene i BIR dekker ett eller flere av de ulike virksomhetsområdene i kjeden. Avfallshåndteringen starter ved kunden i det øyeblikket avfallet kildesorteres, samles og transporteres til neste ledd. Det er hard konkurranse og små marginer innen anlegg er blant Europas mest moderne. Sammen med ordinær avfallshåndtering, innsamling av farlig avfall og restavfallsbehandling i energianlegget, gir BIR et helhetlig tilbud for maksimal ressursutnyttelse og høyest mulig gjenvinning. Gjennom å være til stede i hele verdikjeden for avfall, får både husholdningskunder og bedrifter Organiseringen er ikke ulik mange andre aksjeselskap i et selskapene i konsernet tilbyr alle sine tjenester i markedet oppsamling og transport, men dette virksomhetsområdet gevinst av effektiv intern ressursutnyttelse og et bredt konsern. Det som er spesielt for BIR, er at konsernet har i konkurranse med andre tilbydere. har stor betydning for BIRs gjennomslagskraft senere i tjenestetilbud. en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renova verdikjeden. Gjennom sorteringsvirksomheten tar vi vare sjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. visjon BIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi. ORGANISASJONSKART VERDIKJEDE Steinar Nævdal Administrerende direktør Ove Knudsen Økonomisjef Laila Mjanger IT-sjef Kjersti Kildahl Kommunikasjons sjef Gro Berge Personalsjef Fellestjenester konsern BIR Privat AS BossNett AS BIR Transport AS Oddrun Konglevoll Kvalitetssjef Lars Hille Eiendomssjef Kunde Oppsamling Innsamling Sortering Materialer Behandling Energi Deponi BIR Privat AS Ove-Henning Bjørsvik Daglig leder BIR Transport AS Stein Bratland Daglig leder BossNett AS Laila Mjanger Konst. daglig leder BIR Avfallsbeh. AS Ingrid Hitland Daglig leder Mjelstad Miljø AS Einar Håland Daglig leder Bossug AS Stein Bratland Konst. daglig leder BIR Bedrift AS Eivind Fykse Daglig leder fri konkurranse BIR Bedrift AS Bossug AS Retura Vest AS TH Paulsen AS BIR Avfallsbehandling AS BKK Varme AS Mjelstad Miljø AS Retura Vest AS TH Paulsen AS Victor Salomonsen Daglig leder Eivind Fykse Daglig leder KONSERNLEDELSEN 6 BIR Årsrapport 2009 STEINAR NÆVDAL Adm. dir. Ove Knudsen Økonomisjef KJERSTI KILDAHL Kommunikasjonssjef LAILA MjANGER IT-sjef/konst. daglig leder BossNett AS GRO BERGE Personalsjef Oddrun Konglevoll Kvalitetssjef Lars hille Eiendomssjef Ove-Henning BjØrsvik Daglig leder BIR Privat AS Stein Bratland Daglig leder BIR Transport AS/konst. daglig leder Bossug AS Ingrid Hitland Daglig leder BIR Avfallsbehandling AS Eivind Fykse Daglig leder BIR Bedrift AS Einar Håland Daglig leder Mjelstad Miljø AS

BIR Privat Om BIR Miljørapport Årsberetning Regnskap ninger som gir kundene et moderne og godt tjenestetilbud. Vi har nedfelt de overordnede målene for avfallsarbeidet i avfallsplanen som nå er ute på høring, og ser frem til å sette flere gode tiltak ut i livet de neste årene. Blant annet skal vi sørge for at alle BIR-kommunene har moderne og godt tilrettelagte gjenvinningsstasjoner, hvor kundene får en positiv opplevelse av at avfallet håndteres på en forsvarlig måte. Nye internettsider for BIR Privat er laget slik at vi i stadig større grad skal kunne ha en toveis kommunikasjon med kundene våre, noe vi anser som svært viktig. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Det er viktig at BIR får utvikle seg i takt med de kravene som stilles til et moderne renovasjonsselskap. For at BIR skal kunne være en god og trygg arbeidsplass, må vi ha en bevisst holdning til de oppgavene som skal løses for eierne. Det krever langsiktighet og stabilitet, men også fleksibilitet. Dessuten må vi bli enda mer markedsorienterte og drive effektivt i alle ledd. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Fordelene er knyttet til god og innsiktsfull breddekunnskap om alle leddene i avfallets vei, fra det kastes hos kunden, til det er sortert og gjenvunnet, eller levert til videre behandling. BIR Privat AS Differensiert renovasjonsgebyr har gitt økt kildesortering og mindre restavfall i åtte av BIR-kommunene. Nå håper daglig leder Ove- Henning Bjørsvik i BIR Privat at den nye gebyrmodellen blir innført også i Bergen. Hvordan vil du kort har vårt fokus på å redusere kostnader oppsummere 2009? gjort at driften har gått bra og renovasjonsgebyret er blant de laveste i landet. 2009 har vært innholdsrikt. For å ta det punktvis: Optimalisering Og det mest negative? av tømmeregistreringsutstyret som er grunn ble innført i Bergen. Ny gebyrmodell gir Det var synd at ny gebyrmodell ikke laget for innføringen av ny gebyrmodell i kundene stor valgfrihet med hensyn til når åtte av ni eierkommuner. Utarbeidelse av de vil sette ut beholderen sin for tømming. avfallsplanen, som er et viktig styringsverktøy for BIR Privat. Åpning av ny gjenvin eget renovasjonsgebyr. I tillegg kan de påvirke størrelsen på sitt ningsstasjon på Askøy. Ny kundevennlig internettside som vi er godt fornøyde med. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Etablering av hagekomposteringsanlegg. Gjennom økt kildesortering bidrar vi til God dialog med KS og Avfall Norge i viktige å holde ressurser i omløp. Energibehovet spørsmål for avfallsbransjen. Samtidig går generelt reduseres ved å benytte brukte sykefraværet og overtidsbruken nedover, og materialer som innsatsfaktor i ny produksjon, i forhold til å utvinne råstoffene av det er veldig positivt. jomfruelig materiale. Redusert energibehov Hva er det mest positive som har betyr redusert utslipp av klimagasser. skjedd for selskapet i 2009? I tillegg samlet vi inn relativt sett mer farlig Innføring av differensiert renovasjonsgebyr i alle BIR-kommunene utenom Bergen. som svært viktig for å hindre spredning av avfall i 2009 enn tidligere, noe vi anser Det har ført til økt kildesortering og mindre farlige stoffer i naturen. restavfall, noe som er helt i tråd med intensjonen, og sammenfallende med målene i Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? avfallsplanen. Til tross for at finanskrisen har ført til lave priser på salgbare materialer, Å innføre nye fremtidsrettede avfallsløs BIR PRIVAT AS Formål Utøve eierkommunenes lovpålagte ansvar for renovasjonen til innbyggerne. BIR-kommunene er Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Omsetning og resultat Omsetning: 315,8 mill. kroner (2008: 300,1 mill. kroner) Årsresultat: -2,8 mill. kroner (2008: -4,6 mill. kroner) Årsresultatet utgjør 0,9 prosent av omsetningen i selskapet. Selskapet er underlagt selvkostregler, og skal derfor i en 3-5 års periode gå i balanse. For inneværende 5 års periode har selskapet et netto underskudd på 2,7 mill. kroner. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 7,7 prosent 2,8 prosent var kortvarig og 4,9 prosent langvarig. Stiftelsesår: 2002 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 78 STYRET Maria Borch Helsengreen styreleder Kari Foseid Aakre nestleder Kristian Helland Rune Bakervik Ove Sverre Bjørdal, vara for Brita Toppe (permisjon) Knut Hanselmann Elin Hagenes, vara for Randi G. D. Weber (fratrådt) Oddvar Stephansen Avfallsplan BIR Privat 2010 2015 BIR Privat la ned mye arbeid i ny avfallsplan i 2009. Avfallsplanen skisserer hvordan avfallshåndteringen skal utvikle seg i perioden 2010 2015. BIR Privat sitt tjenestetilbud til husholdningene, effektiv drift og prioritering av tiltak er viktige tema. Sentrale fokusområder er blant annet modernisering av avfallsinnsamlingen, og bruk av avfall i biogassproduksjon. Nytt i denne planen er fokus på tiltak som har en spesielt positiv klimaeffekt. Fem nye gjenvinningsstasjoner Sommeren 2009 åpnet BIRs femte nye gjenvinningsstasjon på Ravnanger på Askøy. På alle de nybygde stasjonene står avfallscontainerne på et lavere nivå enn kunder og biler, slik at avfallet kan kastes ned i containerne. Dette er tryggere både for kunder og ansatte, og gir mindre arbeidsbelastning. Erfaringsgrunnlaget fra andre nye stasjoner har vært viktig for utformingen av stasjonen på Askøy. Derfor har stasjonen også fått egen brukthall, et populært tilbud som bidrar til avfallsreduksjon. BIR ønsker å videreføre satsingen på nye og velfungerende gjenvinningsstasjoner, og utreder mulighetene for bygging av nye stasjoner også i Fusa, Sund og på Osterøy. Avfallsplanen 2010-2015 er utarbeidet av BIR Privat, uten bruk av konsunomføres. når tiltak skal iverksettes og gjenlent. Mange arbeidsgrupper har vært i sving. Ledergruppen har diskutert Planen ble sendt på høring til kommuner og andre interessenter våren prioriteringer og hovedlinjer, mens styret er holdt orientert om hovedmål, og har deltatt i veivalg. Kommu Når planen er vedtatt, vil BIR Privat 2010, med høringsfrist til sommeren. nene har vært representert gjennom rapportere regelmessig til kommunene en egen koordineringsgruppe og har om måloppnåelse. deltatt i drøftinger underveis. Gjennom prosessen er planen dermed blitt godt forankret i organisasjonen, noe som er en stor fordel senere, Kundetilfredshet og omdømme om sosial dumping, kan ha virket inn Grafene viser utvikling i kundetilfredshet og omdømme for BIR. Det går på BIR og BIRs kundetilbud. her. I tillegg kommer det som konkret er positivt å registrere en utvikling Av undersøkelsene framgår det at i riktig retning på kundetilfredshet, enklere kildesortering vil ha positiv men vi har fremdeles noe å strekke effekt på begge målingene. Nærhet, oss etter. Målet er 75 prosent. Omdømmeresultatet har gått litt ned fra viktige stikkord. tilgjengelighet og valgmuligheter er året før. Negative mediesaker på slutten av året, eksempelvis anklagene % 80 2006 2007 2008 2009 76,2 70 74,0 66,9 68,7 69,5 70,5 71,3 71,0 60 50 40 30 20 10 0 Tilfredshet Omdømme 8 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap En gang sto det en sprøyte og dirret i armen på meg, forteller Walther Rasmussen. Nå har han fått ugjennomtrengelige hansker. Avfallsmengdene går ned I 2009 er det en markant nedgang i den totale avfallsmengden. Samtidig øker andelen kildesortert avfall, spesielt i de kommunene som har innført nytt gebyrsystem. Navn: Walther Rasmussen I BIR: Siden 1970 Jobber som: Lagleder bil. Gjør også analyser av boss. Avfallsanalytikeren Skal det være en tomat, du får den på billigsalg! Walther Rasmussen holder opp en av den heller dvaske typen. 600 kilo boss blir nøye sortert og danner grunnlaget for statistikk om hva vi kaster, og hvordan vi sorterer. Vi henter med oss boss fra ulike husstander i de bydelene vi skal undersøke. Så sorterer vi det i ni avfallstyper og veier de opp. Rasmussen understreker at innsamlingen skjer anonymt, ingen adresser blir notert. Formålet med undersøkelsene kan variere: Vi gjorde en innsamling i sentrum, for rett og slett å se hvor store ting folk kaster. Det skulle vise oss om det kunne bli problemer med at boss kilte seg fast i rørene i det fremtidige bossnettet. Er det mye som ikke burde vært kastet i bosset? Ja, det er for mye elektrisk og elektronisk avfall. Radioer, mobiltelefoner og kaffetraktere. Og det rareste? Det er så mye. En dag hørte vi en forferdelig during i bosset, og da var det en dildo som lå der og vibrerte. Den totale mengden husholdningsavfall i BIR i 2009 var 127 101 tonn. Dette er en nedgang fra året før på 8,7 prosent, og mengden er den laveste siden 2000. Nedgangen gjelder avfallsmengder til deponi, så vel som til materialgjenvinning og energigjenvinning. Spørsmålet er om dette er et resultat av finanskrisen eller en ny positiv forbrukertrend. Mer sortering med ny gebymodell Ved årsskiftet hadde åtte av de ni BIR-kommunene brukt den nye gebyrmodellen i ett år (utenom Osterøy som innførte den alt ved årsskiftet 08/09). Størrelsen på gebyret beregnes nå etter antall tømminger av restavfallet. Resultatet er oppløftende: Økt kildesortering, mindre restavfall og gjennomsnittlig eller lavere gebyr for 70 prosent av kundene. Mengden restavfall som bossbilene har hentet i de åtte kommunene er redusert med 15,8 prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende ca. 32 kg per innbygger. Vekst i andel materialgjenvinning Til tross for nedgangen i avfallsmengdene, økte andelen til materialgjenvinning med knappe 0,6 prosentpoeng i forhold til 2008. Dette fortsetter den positive tendensen fra 2008, da andelen økte med rundt tre prosentpoeng fra 2007. Opptur for plasten Den nye henteordningen av plastemballasje gir svært gode resultater. Mengdene har økt fra 195 tonn i 2007 til 1270 tonn i 2009. Dette tilsvarer en vekst per innbygger fra 0,6 kg til 3,9 kilo per år. Total avfallsmengde 100 % Energigjenvunnet avfall 27,3 % Materialgjenvunnet avfall 42,9 % Sluttbehandlet avfallsmengde 29,8 % Total gjenvunnet avfallsmengde 70,2 % Fin utvikling på gjenvinningsstasjonene Mengden avfall levert til gjenvinningsstasjonene viser en svak økning. Andelen sortert avfall øker, mens andelen restavfall går ned. Det virker som om kundene er mer miljøbevisste og innstilte på å sortere avfallet sitt. Bedre skilting og en aktiv innsats fra kundeveilederne har trolig også bidratt til dette. Ved to av gjenvinningsstasjonene er det brukthaller, noe som stimulerer til gjenbruk. Papirmengdene synker dramatisk Papirmengdene er redusert fra 22 467 tonn (69,2 kg/innb.) i 2008 til 16 602 tonn (50,5 kg/innb.) i 2009. Noe av dette skyldes trolig finanskrisen og er en fortsettelse på den utflatingen vi så fra 2007 til 2008. Om dette antyder en overgang til et mer papirløst samfunn, gjenstår å se. En del av endringen kommer også av at vi har ryddet opp i rapporteringssystemene, og som resultat fått en presis fordeling av papir levert som næringsavfall og husholdningsavfall i datagrunnlaget.

Miljørapport Årsberetning Regnskap Utvikling i total avfallsmengde, Material- og energigjenvinning i perioden 1999 2009 Avfallsmengder i hver kommune fordelt per innbygger i 2009 Papir, Papp, Drikkekartong Plast Sluttbehandlet (2000-2009) / restavfall (1999) Energigjenvunnet (2000-2009) Materialgjenvunnet (1999-2009) Tonn 150000 120000 90000 60000 138 526 133 351 135 159 135 555 129 750 51 522 131 610 126 476 53 532 38 758 37 787 36 604 52 592 121 080 50 759 82 290 48 706 43 350 44 249 139 544 43 344 41 291 40 512 32 887 30 496 29 500 53 052 53 520 54 909 46 217 46 662 46 933 46 492 46 301 38 993 30000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 139 217 41 068 127 101 37 847 39 315 34 728 58 834 54 526 2008 2009 800 600 400 200 0 Kildesorterte avfallstyper Restavfallsmengde Sluttbehandlet avfallsmengde Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall (inkl. metall etter forbrenning) Kg/innbygger 1000 405 237 168 156 Askøy 377 221 Bergen 325 193 131 Fusa 415 262 153 Kvam 459 266 194 Os 356 213 143 Osterøy 841 419 422 Samnanger* 345 215 131 Sund 405 238 168 Vaksdal 386 226 160 BIR** 386 115 106 166 BIR*** Tonn Kg/innbygger Tonn Kg/innbygger 24000 22000 22 503 22 467 21 026 20000 71,0 19 630 69,2 17 521 67,0 18000 17 193 16 602 17 392 63,3 16 876 61,9 16000 15 757 58,8 15 587 15 462 58,2 14000 14 506 54,3 53,2 52,3 12000 50,5 10000 8000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 80 70 60 50 40 Tonn Kg/innbygger Kg/innbygger Tonn 7 1400 1 270 6 1200 5 1000 3,9 4 800 3 600 473 2 400 1 0 195 1,5 111 122 138 156 89 89 0,6 0,5 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 200 0 * De store mengdene skyldes levering til gjenvinningsstasjonen fra nabokommuner ** Før forbrenning *** Etter forbrenning Sammensetning av restavfallet 2009 Avfallsmengder til gjenvinningsstasjonene Kildesortert avfall levert til behandling og materialgjenvinning i 2009 Utvikling og mål - innsamlet mengde farlig avfall sorteringsanalyser Papir, papp, drikkekartong 20,1 % Organisk avfall 45,5 % Metall 1,8 % Plast 9,6 % Glass 5,4 % Farlig avfall 0,3 % Annet 17,3 % BIR gjør årlige analyser av restavfallet for å se hva det består av. Stikkprøver blir hentet fra de samme boligstrøkene hvert år. Avfallet blir sortert i ulike avfallstyper, og deretter veid for å finne prosentvis andel av totalen. Siden analysen utføres på en svært begrenset avfallsmengde, er resultatet kun en indikasjon på sammensetningen av restavfallet. Over tid sier analysen likevel noe om hva som kastes og utviklingen i mengder. Årets analyse viser at mengden organisk avfall (matavfall, tørkepapir, bleier etc.) har gått ned fra 47,6 prosent i 2008 til 45,5 prosent i 2009. Andel glass, metall og plast er 16,8 prosent, en nedgang fra 19 prosent i 2008. Dette indikerer en bedre utsortering av disse avfallstypene totalt sett. Samtidig ser vi at andelen plast har økt fra 2008 til 2009 til tross for innført plastinnsamling. Det viser et potensial for å få inn mer plast. Andelen papir, papp og drikkekartong er forholdsvis stabil, 20,1 prosent i 2009 mot 19,6 prosent i 2008. Det ser dermed ut til at den store nedgangen i returpapir i 2009 kommer fordi det er mindre papir i omløp, ikke fordi mer av det blir kastet i restavfallet. 40000 30000 20000 10000 Kildesortert avfall Restavfall Tonn 50000 0 36,3% 13 054 63,7% 40,3% 15 224 59,7% 44,6% 55,4% 45,2% 17 910 18 104 54,8% 22 944 22 515 22 222 21 955 42,7% 41,5% 19 387 17 989 57,3% 58,5% 26 000 25 400 42,7% 19 315 57,3% 25 949 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 39,2% 36,9% 18 483 17 434 60,8% 63,1% 28 614 29 828 2008 2009 Kg per innbygger Papir, papp, drikkekartong 50,5 Glass og metallemballasje 9,3 Plast 3,9 Farlig avfall (inkl. batterier) 2,7 Hvite- brunevarer, kuldemøbler 6,9 EE-avfall 2,0 Grøntavfall 10,8 Trevirke, rent/impregnert 45,1 Skrapjern 11,3 Jord/stein 11,0 Bildekk 1,0 3,0 2,5 2,0 1,5 Farlig avfall (inkl. batteri) i kg per innbygger Mål (inkl. batteri) i kg per innbygger Kg/innbygger 3,0 2,9 2,8 2,7 2,7 2,5 2,3 2,2 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 12 BIR Årsrapport 2009

Det blir 100 kroner, takk. Elisabeth Jensen viser en ny bil til rette og hjelper til med å tømme lasset. FIGUREN VISER UTNYTTELSEN AV HUSHOLDNINGSAVFALL LEVERT TIL bir privat i 2009 Farlig avfall til behandling og gjenvinning 1 051 tonn Restavfall totalt 74 505 tonn Restavfall til energigjenvinning 62 017 tonn Restavfall Restavfall til deponi 12 488 tonn Forbrenning Kildesortert avfall Avfall til materialgjenvinning (før forbrenning) 52 596 tonn (41,4 %) Total mengde husholdningsavfall 127 101 tonn Total mengde avfall til gjenvinning (materialgjennvinning + energigjennvinning) 70,2 % Materialgjenvinning Jern til materialgjenvinning (etter forbrenning) 1 930 tonn Energigjenvinning Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 37 847 tonn (29,8 %) Elisabeth Jensen I BIR: Siden 2007 Jobber som: Kundeveileder Restavfall regnet som energigjenvunnet 34 728 tonn (27,3 %) Total mengde avfall til materialgjenvinning 54 526 tonn (42,9 %) Gjenvinningsveilederen Definisjoner av begrep Total avfallsmengde er alt avfallet BIR Privat AS tar imot fra husholdningene. Materialgjenvinning betyr at materialet i avfallet utnyttes som råstoff til nye produkter. Restavfall er den delen av avfallet som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall er sortert ut. Energiutnyttelse (anleggets utnyttelsesgrad) betegner prosessen som skjer ved BIRs energianlegg, og oppgis i prosentvis andel av energien i forbrenningsprosessen som utnyttes til produksjon av strøm og fjernvarme. Energigjenvunnet avfallsmengde betegner andelen av total restavfallsmengde som går til forbrenning, multiplisert med energiutnyttelsesgraden. Total gjenvunnet avfallsmengde er summen av material- og energigjenvunnet avfall. Sluttbehandlet avfall er det avfallet som ikke blir utnyttet til verken material- eller energigjenvinning. Hentesystem er avfallsinnsamling hvor BIR henter avfall hjemme hos kunden. Bringesystem er avfallsinnsamling hvor kunden selv bringer avfallet til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Returpunkt er ubetjente mottak i nærmiljøet for levering av husholdningsavfall til gjenvinning: Papir, papp, glass og metall samt plast. For levering av farlig avfall fins det bringepunkt på en del bensinstasjoner hvor man ved henvendelse får utdelt nøkkel til en låst container som avfallet settes inn i. Gjenvinningsstasjon er et betjent mottak hvor kunden mot betaling kan levere sortert grovavfall som for eksempel trevirke, hageavfall, metall og lignende til gjenvinning. Farlig avfall og elektronisk/elektrisk avfall kan leveres gratis. I vinter var det kanskje 17 biler på en dag. I går var det over 200. Da kan det bli ganske hektisk. Det er torsdags morgen i april, og gjenvinningsstasjonen på Askøy er allerede godt besøkt. Elisabeth Jensen tar i mot penger, viser bilistene hvor de skal stå og hvor de skal kaste de ulike avfallstypene. Folk er blitt mer bevisste og flinkere til å sortere riktig, sier hun. Likevel er det noen som kaster alt i restavfallet. Noen kunder skulle hatt navneskilt så vi kunne ropt navnet deres i stedet for «du mannen» og «du damen». Ofte blir vi for seine. Da tar vi opp igjen fra avfallet det vi får tak i. Er det mye brukbart som blir kastet? Ja, en del. For eksempel IKEA ting som ikke er pakket ut engang. Men vi prøver å få folk til å legge det i brukthallen. Brukthallen kom samtidig som den nye gjenvinningsstasjonen ble åpnet i fjor. Stasjonen har betydd stor forskjell i arbeidsmiljøet: Den største er at vi har fått innkast fra toppen, og at vi kan fjernstyre lukene. Vi slipper å slite med å få igjen containerdører. Det er blitt mye enklere, sier Jensen. Og så er det en trivelig jobb. Det er kjekt å kunne hjelpe gamle mennesker med å bære. Og det er kjekt når folk er blide og en kan tulle litt med dem. Og de aller, aller fleste er veldig blide. 14 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap BIR Transport AS BIR Transport AS BossNett AS bossnett AS BIR Transport har gjort omfattende tiltak for å forbedre resultatet. En viktig utfordring fremover blir å tilpasse seg en ny inntektsmodell for avfallsinnsamling, sier daglig leder Stein Bratland. Hvordan vil du kort er at de ansatte i selskapet bidrar til et godt oppsummere 2009? arbeidsmiljø. Året startet med store økonomiske utfordringer Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? og umiddelbare tiltak for kostnadsreduksjoner, Å tilpasse driften til 1. januar 2011, da det bedre effektivitet og økte forventes overgang til ny inntektsmodell inntekter. Implementering av tømmeregistreringssystem har vært en stor utfordring Enhetspriser for tømte oppsamlingsenheter for entreprenører for avfallsinnsamling. for driften i virksomheten. vil gi selskapet nye utfordringer. Dessuten vil vi i løpet av de neste årene ha avgang av eldre Hva er det mest positive som har arbeidstakere i aldersgruppen 62 65 år. skjedd for selskapet i 2009? At de ansatte har stått på for å gjennomføre de tiltak som vi er blitt enige om. tidsutsikter? Hvordan ser du på selskapets frem- Selskapet har bedret årets ordinære resultat De er gode dersom vi er i stand til å med 8 mill. kroner. Det må være en bragd! tilpasse driften til ny forventet inntektsmodell fra 2011. Og dersom organisasjonen Arbeidsmiljøet og samarbeidet har vært meget godt, selv om de ansatte har arbeidet tilpasser seg raske svingninger i markedet, under press og usikkerhet. BIR Transport AS retter en stor takk til sine ansatte der tjenester tilpasses inntektsnivået. for et fantastisk godt år, hvor vi i fellesskap Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? har vist at det nytter å stå på. Så lenge den enkelte virksomhet forstår Og det mest negative? at den er en del av en helhet og bidrar til Usikkerhet rundt fremtidig organisering fellesskapet, vil dette sy oss sammen til et og rolle i konsernet. sterkt team. Den dagen alle i BIR-konsernet forstår den markedsstyrke vi har når vi dekker hele verdikjeden til avfall, er vi en stor Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Tilbakemeldinger vi får fra mange kolleger og betydelig aktør i renovasjonsmarkedet. Formål Samle inn og transportere husholdningsavfall, glass- og metallemballasje, papir og plast fra BIR Privat AS sine husholdningskunder i Bergen. Selskapet har også kontrakter med BIR Bedrift om transport av næringsavfall. I tillegg driver selskapet eget bilverksted. Antall biler 35 komprimerende renovasjonsbiler i daglig drift, derav 25 på restavfall, syv på papir og tre på plast. I tillegg er det to bossugbiler. Omsetning og resultat Omsetning: 87,3 mill. kroner (2008: 82,9 mill. kroner) Resultat før skatt: 1,4 mill. kroner (2008: - 6,6 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 17,3 prosent (2008: 17,1 prosent) 2,9 prosent var kortvarig og 14,4 prosent langvarig. Det var 8 arbeidsulykker som medførte fravær. Antall materielle skader påført tredjeperson: 39 (2008: 52) Stiftelsesår: 2002 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 94 STYRET Steinar Nævdal styreleder Bjørg Hatlem Atle Kristoffersen Eva N. Pechtel Trude Aldal Finansieringen er i orden, den første tomten klar og nye meter med bossnettrør gravd ned. Konstituert daglig leder Laila Mjanger kan slå fast at det meste har gått rette veien for BossNett i 2009. Hvordan vil du kort Hvordan bidrar selskapet oppsummere 2009? til miljøet? Bossnettet i Bergen vil I fremtiden vil antall bossbiler som henter bestå av tre separate nett, boss gå ned, grunnet at man får rørbasert kalt blått, grønt og rødt. avfallsinnsamling for husholdningskunder Vi har jobbet med å få og forhåpentligvis også for en stor del av finansiering av BossNett næringslivet i Bergen sentrum. på plass, samt å skaffe tomt for terminalen i blått nett, den såkalte gassverkstomten. Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? Dessuten har vi sammen med «Graveklubben» lagt ned rør i nye deler av Bergen Skaffe tomteareal til terminal for grønt og sentrum. Eksempler er Starvhusgaten, rødt nett. Nøstegaten, Baneveien og Komediebakken. Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2009? De synes jeg ser lyse ut. BossNett bidrar Vi har fått god kontakt med administrasjonen i Bergen kommune vedrørende sentrum. Vi gir kundene våre i denne positivt til å få ned antall bossbiler i Bergen utbygging av bossnettet i Bergen sentrum, bydelen et 24 timers tilbud på levering av og de utfordringer vi står overfor knyttet avfall. til anskaffelse av terminaltomt for blått og grønt nett. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Og det mest negative? Vi kan hente ut bedre samordningsgevinster i Her har jeg ikke noe spesielt å trekke frem. BIR-konsernet. Formål Være en pådriver for rørbasert avfallsinnsamling i Bergen sentrum og tettbebodde, sentrumsnære områder. Skal være et konkurransenøytralt nettselskap basert på selvkostprinsippet. Omsetning og resultat Omsetning: 0 kroner (2008: 0 kroner) Resultat før skatt: - 0,2 mill. kroner (2008: - 0,2 mill. kroner) BossNett AS har ingen driftsinntekter. Alle kostnader knyttet til prosjekt aktiveres fortløpende på anlegget. Selskapets fremtidige inntekter vil bestå av inntekter fra lovpålagt renovasjon og fra næringskunder som ønsker en bossnettløsning. Fra 2010 vil BossNett AS ha sine første inntekter som følge av vedtak gjort i BIR-kommunene. Selskapet har en langsiktig finansieringsløsning med Bergen kommune, med 150 mill. kroner gitt som lån via. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 0 prosent (2008: 0 prosent) Stiftelsesår: 2007 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: Ingen. 2 innleide i deler av året. STYRET Steinar Nævdal styreleder Ove-Henning Bjørsvik Toralf Igesund 16 BIR Årsrapport 2009

Fra kontoret kan Vidar Hollevik veilede sjåførene i tømmeregistrering, og se nøyaktig hvor siste beholder ble tømt. Om BIR Miljørapport Årsberetning Regnskap BIR BEDRIFT AS Navn: Vidar Hollevik I BIR: Siden 1992, ti år som sjåfør på bossbil Jobber som: Driftsleder Bosstømmingsregistratoren Jeg er 100 prosent sikker på at dette er veien å gå. Vidar Hollevik snakker om den nye prismodellen i BIR, som til nå er innført i alle kommuner utenom Bergen. Prinsippet? At kundene betaler en fast pris, og deretter for hver gang de tømmer bosset. Modellen blir gjort mulig av den automatiske tømmeregistreringen som er innført i BIR. Hver eneste beholder er forsynt med en databrikke, og hver eneste gang bosset blir tømt, tikker registreringen via satellitt inn på dataskjermen til Hollevik. Betaling for hver bosstømming gir bedre kildesortering. Og det gjør faktureringen enklere for entrepenøren som henter bosset. Dessuten: Vi har fått en fantastisk logistikk og kontroll på beholderne. Folk spør meg: Kan du finne ut noenlunde hvor mange beholdere vi har? Nei, men jeg kan finne ut nøyaktig hvor mange vi har. Vi får registrert beholdere som hittil ikke er blitt betalt for, og det sparer oss for store beløp. At systemet registrerer GPS-posisjonen for sist tømming har også sine fordeler. I sentrum har jo bosspann det med å forsvinne. Vi får ofte telefoner fra folk som har mistet spannet sitt. Da kan vi fortelle dem at vi har sporet det opp, for eksempel på Nordnes, med nøyaktig adresse. Da ringer de gjerne tilbake og sier tusen takk. BIR Bedrift AS Eivind Fykse, daglig leder i BIR Bedrift, mener selskapet har et solid grunnlag for å utvikle virksomheten videre. Hvordan vil du kort Selv forsøker vi å minimere våre utslipp ved oppsummere 2009? tiltak for effektiv innsamling og nytt utstyr De siste års vekst har som er mer miljøvennlig. flatet ut. Når vi tar i betraktning finanskrisen, Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? har vi hatt et godt år. Noe av det viktige for Å få hånd om tilstrekkelig med arealer oss har vært fokus på kredittoppfølging og for å utvikle virksomheten videre. Dette er sikkerhet for betalingsevne hos våre kunder. viktig på grunn av deponiforbudet og nye Vi har jobbet med å bli bedre på kundeoppfølging. En viktig del av dette har vært ivareta og utvikle fagkompetanse hos våre krav til slutthåndtering av avfallet. Det å etablering av nytt kundesystem. medarbeidere er viktig for å lykkes. Hva er det mest positive som har Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? skjedd for selskapet i 2009? Vi har økt vår markedsandel noe. Vi har Markedet har flatet noe ut, men vil over vunnet nye kunder som har kompensert tid vokse videre. Dagens virksomhet gir oss for redusert omsetning hos eksisterende et godt utgangspunkt for å gå inn i en mer og kunder. Vi har dessuten unngått større mer kompleks avfallshåndtering. Markedet skader og fått en reduksjon i sykefravær. gir oss mange muligheter i fremtiden. Og det mest negative? Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Noen av våre kunder har hatt negativ utvikling, og flere enn før har hatt betalingsproblemer. sporing og dokumentasjon av en trygg Kontroll med verdikjeden er viktig for avfallshåndtering. Forutsigbarhet er også et Hvordan bidrar selskapet til miljøet? viktig stikkord her. Kunden skal alltid vite Vi lager effektive og gode avfallsløsninger at vi tar hånd om avfallet på en riktig måte for våre kunder. Materialgjenvinning har og ikke minst at vi kan dokumentere dette. stort fokus ved etablering av løsninger. Vi er til å stole på. Formål Drive som entreprenør innenfor avfallshåndtering og gjenvinning. Hovedaktiviteten til BIR Bedrift er å tilby gode avfallsløsninger for næringslivet. Selskapet kan drive annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder eie og drive fast eiendom og ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre foretak. Det kan også forestå utvikling og salg av miljørelaterte produkter og tjenester. Omsetning og resultat BIR Bedrift AS: Omsetning 104,9 mill. kroner (2008: 100,2 mill. kroner) Resultat før skatt: 11,7 mill. kroner (2008: 13,6 mill. kroner) TH Paulsen AS: Omsetning 32,9 mill. kroner (2008: 29,3 mill. kroner) Resultat før skatt: 2,2 mill. kroner (2008: 3,6 mill. kroner) Retura Vest: Omsetning 30,7 mill. kroner (2008: 32,5 mill. kroner) Resultat før skatt: 1,2 mill. kroner (2008: 1,1 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet BIR Bedrift: Sykefravær: 11,2 prosent (2008: 16,9 prosent) 0,8 prosent var kortvarig og 10,4 prosent langvarig. Det ble registrert tre mindre uhell med personskade. TH Paulsen: Sykefravær: 7,5 prosent (2008: 8,5 prosent) 1,5 prosent var kortvarig og 6,0 prosent langvarig. Det ble ikke registrert skade på personell i 2009. Retura Vest: Sykefravær: 2,9 prosent (2008: 7,4 prosent) 0,9 prosent var kortvarig og 2,0 prosent langvarig. Stiftelsesår: 1998 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 28 BIR Bedrift har eierskap i disse virksomhetene: TH Paulsen AS 100 % Retura Vest AS 50 % Retura Norge AS 9,7 % STYRET Steinar Nævdal styreleder Helen Botnevik Ben Morten Olsen

Miljørapport Årsberetning Regnskap BIR avfallsbehandling AS Formål Produsere energi gjennom forbrenning av restavfall, samt motta og håndtere farlig avfall. Hovedaktiviteten er drift av BIRs energianlegg i Rådalen, og drift av mottak for farlig avfall på Flesland. Avfallsmengder og kapasitet Energianlegget 114 00 tonn (2008: 118 000 tonn) Energiutnyttelse: 60 prosent (2008: 63,8 prosent) BIR Avfallsbehandling AS Å skaffe nok avfall til energianlegget er det viktigste målet for Ingrid Hitland, daglig leder i BIR Avfallsbehandling. Bedre rammebetingelser er en forutsetning. Hvordan vil du kort Vi produserer både fjernvarme som erstatter oppsummere 2009? oljekjeler bl.a. i sentrum, samt elektrisitet Vi har hatt et år med som er et viktig bidrag i et marked der store utfordringer når strøm er mangelvare. Vi tar også hånd om det gjelder avfallssituasjonen fremover. behandling. det farlige avfallet som blir sendt til sikker Mye arbeid er konsentrert om å bedre rammebetingelsene for Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? norske energianlegg, i samarbeid med Avfall Norge og KS Bedrift. God drift både på Å skaffe nok avfall til energianlegget, slik energianlegget og Stasjon for farlig avfall, at vi kan produsere nok energi til fjernvarme. Dessuten å drive energianlegget så sammen med økende energipriser utover høsten, sikret et godt økonomisk resultat. optimalt som mulig, både miljømessig og økonomisk. Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2009? Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? Bygging av ny stasjon for farlig avfall på Espehaugen, samt god fremdrift på De nærmeste årene vil bli vanskelige utvidelse av energianlegget. økonomisk, men vi vil stå godt rustet med nye, moderne anlegg både for energigjenvinning og for håndtering av farlig avfall. Og det mest negative? At vi tapte Vestlandsanbudet, et anbud Jeg mener derfor at selskapet har gode som gjaldt avfallsbehandling for ni vestlandskommuner. Det har vært et vanskelig fremtidsutsikter. marked med stort prispress for restavfall til Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? energigjenvinning på grunn av overkapasitet i Sverige. Det gir fleksibilitet. Vi har mulighet for å drive optimalt og kostnadseffektivt ved Hvordan bidrar selskapet til miljøet? å kunne styre avfallet og ha kontroll over Ved å gjenvinne energi fra restavfall. hvordan avfallet håndteres i hele kjeden. 20 BIR Årsrapport 2009 Som følge av kapasitetsproblemer, samt manglende lagringsmuligheter under revisjonsperioden, måtte 12 067 tonn av avfallet omdirigeres til deponi. Stasjon for farlig avfall Total mottatt avfallsmengde: 1815 tonn (2008: 1764 tonn) Fra husholdninger: 1052 tonn. Dette utgjør 3,2 kg per innbygger i BIR. Fra næringsliv: 764 tonn Totalt økte mengden farlig avfall med 2,9 prosent. Omsetning og resultat 149,7 mill. kr (2008: 149,5 mill. kr) Resultat før skatt: 7,5 mill. kr (2008: 1,4 mill. kr) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 10,2 prosent (2008: 15,6 prosent). 3,6 prosent var kortvarig og 6,6 prosent langvarig. Det var tre arbeidsulykker som medførte fravær. Ytre miljø Anlegget har i 2009 overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode marginer. Utslippene fra vannrenseanlegget har kun ved enkelte målinger vist et lite overutslipp av Hg. Konsesjonskravet her er likevel overholdt. Stiftelsesår: 2003 Eierstruktur: Heleid datterselskap av. Ansatte: 39 29 på energianlegget og ni på stasjon for farlig avfall, samt daglig leder. STYRET Steinar Nævdal styreleder Sølvi Spilde Monsen Håkon Georg Wiik Mjelstad Miljø AS I 2009 fikk Mjelstad Miljø fornyet konsesjon. Nå arbeider daglig leder Einar Håland for å få inn nye avfallstyper. Hvordan vil du kort Hvordan bidrar selskapet til miljøet? oppsummere 2009? Deponiet har oppsamling av deponigass. I I 2009 fikk vi ny 2009 ble det tatt ut 2,2 mill. Nm3 deponigass og gassanlegget hadde en driftstid på konsesjon for deponiet. De strengere kravene 8697 timer. Vi har lagt dobbel bunntetting til deponi, blant annet på det nye deponiarealet, og 1600 meter forbudet mot deponering med ny sigevannsledning. av biologisk nedbrytbart avfall, gjør at mesteparten av avfallet som har skapt Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? nærmiljøproblem ikke lenger skal legges her. 2009 var også første hele driftsår for Etter forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall, blir den viktigste utfordringen å metallsorteringsanlegget. Det ga en solid økning i utsortert jern og annet metall. tilføre selskapet andre avfallstyper. Hva er det mest positive som har Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? skjedd for selskapet i 2009? Deponiet har tidligere år fått mange Dersom energianlegget får nok avfall, vil klager fra naboene på vond lukt. I 2008 og slaggmengden øke betraktelig, noe som gir vinteren 2009 ble det gjort flere tiltak for å mer avfall til deponiet. Om vi også kan dra i redusere disse plagene. Deponiet har ikke havn en del anbud på lett forurenset jord, er hatt klager på lukt etter 16. mars 2009. utsiktene fremover gode. Og det mest negative? Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Sigevannsledningen var ute av drift i tre perioder i 2009 som følge av tilstopping. Dette ser vi på som en stor fordel. Vi vet at Dette førte til at sigevannet gikk ukontrollert til bekken nedstrøms fra deponiet. én leverandør på all avfallshåndtering. mange kunder ønsker å kun forholde seg til Resultat av målinger og vurderinger gjort i samband med lekkasjene tyder ikke på at utslippene har hatt varig negativ effekt på miljøtilstanden i bekken. mjelstad miljø as Formål Drive avfallsdeponi for uorganisk avfall, sortert næringsavfall og kvernet restavfall. Deponiet ligger i Osterøy kommune. Avfallsmengder Mottatt avfall: 65 743 tonn (2008: 64 029 tonn) BIR-konsernet har i 2009 levert 35 883 tonn avfall, og av dette var det 15 901 tonn slagg fra forbrenningsanlegget. Utsortert jern og metall: 1285 tonn magnetisk jern og 525 tonn umagnetisk jern. (2008: 1290 tonn) Omsetning og resultat Omsetning: 32,9 mill. kroner (2008: 39,3 mill. kroner) Investeringer 14,1 mill. kroner (2008: 8,3 mill. kroner) Resultat før skatt: -0,9 mill. kroner (2008: -11,5 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 5,3 prosent (2008: 23,3 prosent) Ytre miljø Alle periodiske kontroller og prøver viser tilfredsstillende resultater i forhold til utslippsgrenser for deponiet. Gassanlegget som skal hindre uønsket lukt har stort sett hatt stabil drift. Driftstid gassanlegg: 8697 timer (2008: 7767 timer) Gassuttak: 2,2 mill. Nm3 (2008: 1,4 mill. Nm3). Av dette: 241 tonn CH4 (metan) og 5,8 mill. kwh til avfakling. Stiftelsesår: 1998 Eierstruktur: Heleid datterselskap av fra 1. januar 2004 Ansatte: 7 STYRET Stein Bratland styreleder Ann Christin Reigstad Lars Hille

Miljørapport Årsberetning Regnskap BKK Varme as Formål Produsere, distribuere og levere varme basert på fornybar energi til beste for miljø, kunder og eiere, i Hordaland og Sogn og Fjordane. BKK Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen. Produksjon Fjernvarme: 177 GWh (2008: 157 GWh). Elektrisk kraft: 4 GWh (2008: 26 GWh). Nedgangen skyldes revisjon av turbin i store deler av 2009. Fjernvarmeanlegget på Rong i Øygarden har hatt god drift i 2009. Anlegget leverte 1,9 GWh (2008:1,7 GWh) Bossug AS 2009 var preget av dårlig salg for Bossug AS. Men konstituert daglig leder Stein Bratland ser tegn til bedring. Hvordan vil du kort Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? oppsummere 2009? 2009 har vært et utfordrende år når det gjelder tanse. Å skaffe nok personressurser og kompe salg. Det har kommet inn få kontrakter, men Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? markedsarbeidet har fortsatt jevnt og trutt, slik at vi har et godt De er svært gode. 2009 har bydd på grunnlag for å få inn salg/kontrakter i 2010. mange utfordringer, spesielt med tanke på Vi fikk ferdigstilt to mobile prosjekter, og ressurser. Vi satser på at trendene som vises satt i gang flere prosjekter for tilknytning i boligmarkedet om dagen bidrar til å få til bossnettet. Viktig var også arbeidet mot inngått flere kontrakter, slik at prosjektene private bygg i sentrum som ligger i traseen kan komme i gang. for bossnettet. Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Hva er det mest positive som har skjedd for selskapet i 2009? Bossug har tilgang til flere virksomhetsområder innen forskjellige fagfelt. Dessuten Vi fikk inn, og gjennomførte, Domkirkehjemmet som prosjekt. er våre kunder ofte også kunder i BIR Privat eller BIR Bedrift. I tillegg er fagkompetansen som finnes i BIR-konsernet til stor hjelp Og det mest negative? Lite salg. Vi har få inngåtte kontrakter, noe for oss. som resulterer i en svak start på 2010. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Vi selger miljøvennlige løsninger for avfallshåndtering. Våre løsninger reduserer både plassbehov og transportbehov. Dessuten er de estetisk tiltalende. bossug as Formål Markedsføring, salg, installasjon, service og vedlikehold av vakuumstyrte, rørbaserte avfallssystemer, såkalte bossug. Selskapet skal være en pådriver for å løse utfordringer knyttet til fremtidsrettet og god avfallshåndtering, og levere løsninger både til boligområder og næringsområder. Omsetning og resultat Omsetning: 15,8 mill. kroner (2008: 18 mill. kroner) Resultat før skatt: -0,5 mill. kroner (2008: 0,8 mill. kroner) Helse, miljø og sikkerhet Det har ikke vært registrert skader eller ulykker i selskapet i 2008. Stiftelsesår: 2003 Eierstruktur: Eies 50 % av og 50 % av Envac Norge AS. Ansatte: 3 STYRET Steinar Nævdal styreleder Ingrid Hitland Jan Staffan Eriksson Morten Straume BKK Varme AS BKK Varme har hatt en rekordproduksjon av fjernvarme i 2009. Men en videre utbygging av fjernvarmenettet er avhengig av god tilgang på avfall, påpeker daglig leder Øystein Haaland. Hvordan vil du kort Hva er selskapets viktigste utfordringer i tiden fremover? oppsummere 2009? Det har vært et rolig Det blir å bygge ut fjernvarmenettet videre år der vi har gått fra i sentrum og få etablert fjernvarmeprosjekt en hektisk utbygging i Åsane og Loddefjord basert på rivningsvirke. Dessuten har vi som mål å redusere tidligere år til å bli mer fokusert på drift. andelen fossilt brennstoff i fjernvarmeproduksjonen gjennom god utnyttelse Hva er det mest positive som har av avfallsvarmen og ved å ta i bruk nye skjedd for selskapet i 2009? fornybare kilder. Vi har fått styrket bemanning. Dessuten satte vi omsetningsrekord i 2009, med 177 Hvordan ser du på selskapets fremtidsutsikter? GWh fjernvarme. Fremtidsutsiktene er gode, men vi er Og det mest negative? avhengig av en vekst i avfallstilgangen for Generelt er det usikkerheten rundt å sikre en videre utbygging av fjernvarmenettet. Det blir dermed viktig å sikre ram hvordan avfallstilgangen vil påvirke videre utbygging. Dessuten har vi hatt tekniske mebetingelser som medfører at regionens problemer med en generator, noe som har avfall kan utnyttes til lokal energiproduksjon. gitt historisk lav el-produksjon. Hvordan bidrar selskapet til miljøet? Hva er fordelene med at BIR har virksomhet i hele verdikjeden til avfall? Gjennom å bygge ut fjernvarmenettet faser vi ut bruk av olje til oppvarming. Dette gir BIR har god kompetanse på drift og en kraftig reduksjon i utslipp av NOx, CO2, brensel (rivningsvirke) som vil være til SO2 og støv. nytte ved etablering av nye satsinger i Åsane og Loddefjord. Omsetning og resultat Omsetning: 98 mill. kroner (2008: 98,6 mill. kroner) Driftsresultat: 22,1 mill. kroner (2008: 23,8 mill. kroner) Resultat før skatt: -10,7 mill. kroner. (2008: -19,3 mill. kroner) Styret legger til grunn at BKK Varme vil oppnå positivt årsresultat etter skatt i år 2010. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 2,5 prosent (2008: 0,1 prosent). Det har ikke vært personskader i 2009. Ytre miljø BKK Varme benytter naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergien og fyringsolje som reserveløsning. I 2009 ble det benyttet 2,42 mill. Sm3 naturgass og 1055 m3 fyringsolje. Samlet utslipp fra dette utgjorde 9171 tonn CO2 og 7,3 tonn NOx. Dette er lite sett i forhold til utslippsreduksjonene man oppnår med fjernvarme. Med åpning av ny forbrenningslinje i Rådalen i 2010 vil bruk av tilleggsenergi gå ned. Stiftelsesår: 1997 Eierstruktur: Eies 51 % av BKK AS og 49 % av. Ansatte: 5 STYRET Wenche Teigland styreleder Steinar Nævdal nestleder Ove Knudsen Birger C. Schønberg Odd Helland 22 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Miljørapport Jonny Higraff sørger for å gjøre gamle bosspann gode som nye. Demontering og smøring av alle hjul er fast rutine. Denne miljørapporten består av to hoveddeler. Den første omhandler helse, miljø og sikkerhet i BIR generelt. Den andre omhandler utslipp til ytre miljø fra BIRs energianlegg. Navn: Jonny Higraff I BIR: Siden 2005 Jobber som: Lagermedarbeider Bosspannfornyeren Nå har vi akkurat fått inn en ladning med hyttebeholdere fra Askøy som skal skiftes ut. Det er rundt 100 spann som står der ute og venter. Jeg regner med å ta de på et par dager. Jonny Higraff og Odd-Harald Birkeland tar imot alt fra 140-liters bosspann til returpunktcontainere. De som er ødelagte går til Birkeland, bedre kjent som Høggeren. De som er brukbare, blir vasket og reparert av Higraff. Jeg spyler de, vasker de, tar av hjulene og smører de, og skifter ut de som er gåen. Er rammen skeiv, kan jeg rette den opp, er den sprukket, kan jeg få den sveiset. Lokkene skifter jeg også ut. Høggeren tar av brukbare lokk og hjul og sender de inn til meg. Her er jeg min egen herre. Jeg kommer om morgenen og ser på spannene og setter meg et mål, så og så langt skal jeg komme i dag. Som de sier, jeg trives som plommen i egget. Helse, miljø og sikkerhet Et trygt arbeidsmiljø er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping. Dette forutsetter at vi tenker forebyggende i vårt daglige virke. Det arbeides målrettet med å forbedre arbeidsmiljøet gjennom blant annet risikovurderinger, helseovervåking og opplæring. Tilsammen skal dette bidra til å realisere BIRs målsetting om ingen skader på mennesker, miljø eller materiell. Hvert enkelt selskap utformer egne mål og handlingsplaner for HMS-arbeidet. Ansatte og kompetanseutvikling Ved utgangen av 2009 hadde konsernet en samlet arbeidsstyrke på 296 personer (290 i 2008). Gjennomsnittsalderen i konsernet er 46 år (46). Med medarbeidere fra ca. ti forskjellige land viser BIR at vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for mennesker med forskjellig bakgrunn, kjønn, alder, religion eller etnisk tilhørighet. Kvinneandelen i BIR i 2009 er 15,8 prosent. Andelen har økt med 1,7 prosentpoeng det siste året. Ved årets utgang var fem av 13 i konsernledelsen kvinner. I konsernstyret er tre av sju medlemmer kvinner, tilsvarende 42,9 prosent og 33 prosent i styrene til BIRs datterselskaper (i BIR Transport er det 60 prosent kvinner). I BIR er kunnskap og kompetanse viktig. Vår virksomhet er basert på medarbeidernes ekspertise og ferdigheter kombinert med konsernets evne til å sette sammen og utnytte denne kompetansen og tidligere erfaringer. Opplæring skjer både innenfor de enkelte selskaper og på konsernnivå. Gjennomførte HMS-tiltak Hjertestarter Som ledd i å være en trygg arbeidsplass, har BIR kjøpt tre halvautomatiske hjertestartere. I Norge er det hvert år ca. 10 000 mennesker som får hjertestans utenfor sykehus. Mellom 5 7 prosent reddes. Med hjertestarter på plass og nødvendig kompetanse vil 70 prosent kunne reddes. Opplæring i hjerteog lungeredning og bruk av hjertestarteren ble utført i regi av Norsk Luftambulanse. Stå bak på stigtrinnet Det har vært noe usikkerhet knyttet til lovligheten av å stå bak på stigtrinnet på eldre renovasjonsbiler. I 2009 ble det gjennomført en grundig juridisk vurdering av dette forholdet. Denne konkluderte med at det må betraktes som lovlig etter kjøretøyreglene å stå bak på stigtrinnet også på eldre renovasjonsbiler. Det var med stor lettelse vi mottok denne beskjeden, siden det å gå inn og hoppe ut av renovasjonsbilen medfører stor belastning på kroppen. Eternitt/asbest Det arbeides målrettet med å bedre mottaket av eternitt/ asbest på gjenvinningsstasjonene, og på stasjon for farlig avfall. Lovgivningen på dette området er omfattende. Derfor ble rutinen for håndtering av eternitt/asbest revidert, samt 24 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap at mottakskontrollen ved gjenvinningsstasjonene er bedret. Kunde veilederne spør nå hver kunde om de har med seg eternitt/asbest. I så tilfelle skal den leveres innpakket. Hvis eternitt/asbest ikke er pakket inn, tilbyr vi plast og tape. Håndtering av eternitt/asbest var også et av punktene som Arbeidstilsynet la vekt på ved deres tilsyn på Os gjenvinningsstasjon i oktober. Rubb-hall på mekanisk verksted For å bedre arbeidsatmosfæren for medarbeiderne på mekanisk verksted, er det satt opp en plasthall hvor rengjøring med høytrykksspyling og lakkering av containere foregår. Hallen er utstyrt med vifter for å sikre god ventilasjon. Innledningsvis skjedde det en personskade i forbindelse med høytrykks spyling (500 bar). Etter dette ble det kjøpt inn egnet verneutstyr til formålet. Støymålinger Støy er et kjent arbeidsmiljøproblem i renovasjonsbransjen. Derfor er dette noe vi jobber kontinuerlig med. I 2009 ble det gjennomført støymålinger på tre gjenvinningsstasjoner i Bergen. Resultatene viste et støynivå like under og like over grenseverdiene for hva som er tillatt i løpet av en arbeidsdag. Det jobbes med effektive tiltak for å bedre på situasjonen. Videre ble det utført en støykartlegging av nyere biler i BIR Transport. Rapporten anbefaler at det gjøres ytterligere målinger for å stadfeste den reelle støyeksponeringen for en hel arbeidsdag. Dette viser at vi fortsatt må ha et høyt fokus på støy og støyreduserende tiltak i store deler av konsernet. Målinger/undersøkelser I løpet av 2009 ble det i regi av Kokstad bedriftshelsetjeneste gjennomført en rekke målinger og undersøkelser på energianlegget: På våren ble det gjennomført yrkeshygieniske målinger med hensyn til kjemisk helsefare. Målingene ble gjort i forbindelse med revisjonsstansen siden det da blir utført vedlikeholdsoppgaver som er vurdert å gi særlig høy eksponering for støv, tungmetaller og andre stoffer. I mai ble det gjort en generell helserisikovurdering av arbeids miljøet. Det ble gjennomført intervjuer for å få oversikt over eksponeringen for de ulike stillingskategoriene. Videre ble det gjennomført en kort befaring/arbeidsplassvurdering i anlegget. De mest aktuelle arbeidsmiljøfaktorer er støy/vibrasjoner, ergonomi, kjemikalier/støv, biologiske faktorer, belysning og klima. Høsten 2009 ble det gjennomført helseovervåkning av medarbeiderne i BIR Transport. Rapportene fra målingene/undersøkelsene er blitt grundig gjennomgått, og oppfølging av foreslåtte forbyggende tiltak er utført og vil bli arbeidet med i tiden framover. Tilsyn Det er gjennomført fire tilsyn fra myndighetenes side ved BIRs anlegg i løpet av 2009. I mars fikk BIR Transport tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet. Deres inntrykk var at det arbeides systematisk med HMS, samt at muskel- og skjelettplager er en stor utfordring og kan knyttes til sykefraværet. De ga ingen pålegg. I oktober var Arbeidstilsynet på tilsyn på gjenvinningsstasjonen på Os. Avdelingen fikk et pålegg om å revidere rutinen for håndtering av eternitt/asbest, hvilket ble utført umiddelbart. I september foretok Fylkesmannens Miljøvernavdeling en inspeksjon ved Mjelstad Miljø. Dette resulterte i fire avvik: Analyse av bunnasken fra energianlegget er ikke oppdatert. Farlig avfall som blir sluttbehandlet på deponiet (for eksempel asbest) blir ikke deklarert som farlig avfall. Stikkprøvekontrollen ved mottak av avfall er mangelfull og det mangler strategi for stikkprøvekontroll. Internkontrollen er mangelfull. Alle avvik er rettet opp. Høsten 2009 ble det i en landsomfattende aksjon gjennomført tilsyn på alle landets energianlegg. Fylkesmannens miljøvernavdeling, med SFT og Toll og avgiftsdirektoratet som observatører, gjennomførte tilsyn ved BIRs anlegg i november. Tilsynet resulterte i fire avvik. Alle avvik er i dag rettet opp: Det er avholdt kurs om farlig avfall for vektoperatørene. De resterende avvikene kunne endres ved en liten omprogrammering av rapporteringsprogrammet, eller ved å gjøre en mindre endring av prøvetakingsprogrammet. Ingen avvik skyldtes feil utslipp. Energianlegget fikk positiv tilbakemelding på rutiner og gjennomføring av mottakskontroll. Uønskede hendelser Fraværsskader Det skjedde 19 personskader som medførte 109 sykefraværsdager i 2009. Tilsvarende tall for 2008 var 22 personskader med tilhørende 201 fraværsdager. Fire hendelser utgjorde over halvparten av disse fraværsdagene. Den mest spesielle hendelsen skjedde i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en varmesentral. To medarbeidere skulle tømme et filter som sto under 15 bars trykk og 100 C. Det var en propp i røret. Etter å ha åpnet ventilen ytterligere for andre gang, løsnet proppen. En person fikk sprut av vann med 100 C i ansiktet. Han måtte på sykehus for behandling, men han fikk ingen varige men. I ettertid har man gått grundig gjennom saken, og gått nøye gjennom gjeldende sikkerhetsrutine for denne arbeidsoppgaven. Miljøuhell Hvert år setter BIR mål om at det ikke skal skje miljøuhell som er så alvorlige at de må rapporteres til Fylkesmannens miljøvernavdeling. I 2009 fikk vi to slike hendelser: Den ene kom fra energianlegget der en vannprøve viste for høyt utslipp av bly. Rapport kom først etter tre uker. Ny prøve som ble tatt en måned senere viste normalt utslipp. Vi har ikke funnet forklaring på overutslippet, og har derfor i ettertid undersøkt om det kan være noe galt med prøven. Laboratoriet hadde da alt destruert prøven, så dette er derfor ikke blitt oppklart. Den andre hendelsen skriver seg fra et besøk fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling på stasjon for farlig avfall. Da ble det oppdaget store mengder batterier som var lagret på kaien uten skjerming mot vær og vind. Det var oljefilm flere steder. På øvre område er store mengder farlig avfall lagret. Området var preget av uorden, og av avfall som bar preg av å ha stått lenge. Flere steder ble det observert søl på betongplaten. Det er ordnet opp i alle disse forholdene. Skader påført tredjeperson Antall skader påført tredjeperson gikk kraftig tilbake siste år, fra 63 i 2008 til 47 i 2009. Dette kan forklares med høyt fokus på at sidemannen skal være ute og aktivt hjelpe til ved snuing og kjøring i trange passasjer. Når det gjelder kostnadene knyttet til skader påført tredjeperson, har de også gått betydelig ned, fra 868 728 kroner i 2008, til 601 202 i 2009. Kundeklager Det ble registrert 1554 kundeklager i 2009. Det er ca. 450 færre klager enn i 2008. De fleste av henvendelsene er klager om at bossbeholderen ikke er tømt. Utvikling i sykefravær % 15 13,5 13,9 Utvikling i uønskede hendelser, konsern 12 9 10,0 10,5 8,0 11,3 År 2005 2006 2007 2008 2009 Antall fraværsskader 19 28 27 22 19 6 Miljøuhell rapportert til Fylkesmannens miljøvernavd. 3 1 1 1 2 3 Kundeklager 1 281 1 335 2 290 2 012 1 554 Skader påført 3.person 62 67 71 63 47 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 26 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Klager på lukt på Mjelstad Miljø Multiconsult gjennomførte overvåking av avrenning fra deponiet i 2009. Rapporten slo fast at det ikke er grunn til å tro at grunnvannet eller overflatevannet blir påvirket av sigevann fra deponiet. Sigevannsledningen var ute av drift i tre perioder, og sigevannet rant da ukontrollert ut i bekken nedstrøms deponiet. På grunn av dette kom det to klager på sjenerende lukt fra naboer til deponiet til Mjelstad Miljø. For å rette opp i dette, ble 1200 meter sigevannsledning skiftet ut. Høsten 2009 ble det montert kullfilter på luftøret til sigevannet, og sigevannsdammene ble fjernet. Etter dette er lukten til nærmiljøet redusert. Målet er å drive deponiet mest mulig skånsomt i forhold til omgivelsene. Sykefravær Sykefraværet for 2009 ble 11,3 prosent (14,4 prosent i 2008), og vi begynner å nærme oss det fastsatte målet på 10,0 prosent. BIR har stor oppmerksomhet på sykefravær, og temaet blir fulgt opp på alle nivå, inkludert styret i konsernet. Det arbeides kontinuerlig med sykefraværsreduserende tiltak. Et av tiltakene i 2009 har vært å gi lederne faglig påfyll i forhold til oppfølging av syke medarbeidere. Vi opplever at lederens fokus på sykefravær har gitt positivt resultat. Tre av selskapene i konsernet er IA (inkluderende arbeidsliv)- bedrifter. Etikk I 2009 fortsatte vi med samlinger for å forankre BIR sitt etikkprogram i organisasjonen. Samlingene foregår innenfor det enkelte selskap/avdeling slik at medarbeiderne kjenner seg igjen i de etiske problemstillingene som diskuteres. Alle medarbeiderne fikk utdelt en brosjyre som omhandler de etiske retningslinjene, samt varsling i BIR. Disse samlingene er en start på det videre arbeidet med etikk i BIR-konsernet. Energianlegget Driften av BIRs energianlegg (forbrenningsanlegg) er utskilt i et eget selskap, BIR Avfallsbehandling. Selskapet har som strategiske mål i forhold til det ytre miljø at det skal: I minst mulig grad bidra til negative miljøpåvirkninger. Arbeide for totalløsninger som fremmer miljøet i et langsiktig perspektiv. Fremme miljøbevissthet i egen organisasjon og hos kundene. Energianlegget har konsesjon til å motta og energigjenvinne husholdningsavfall, næringsavfall, begrensede mengder sykehusavfall og medisinrester, samt mindre mengder avløpsslam. Det er gitt egen konsesjon for brenning av kulladsorbent fra eget renseanlegg. I 2009 mottok anlegget 114 052 tonn avfall. Av dette måtte 12 067 tonn omdirigeres til deponi som følge av bl.a. revisjonsstans. Den totale avfallsmengden bestod av 65 prosent husholdningsavfall og 35 prosent næringsavfall. Tilgjengelig avfallsmengde var ca. 3 prosent lavere enn i 2008. Konsesjon og kapasitetsbehov Energianlegget har til nå vært drevet med én forbrenningslinje. Dette medfører imidlertid at anlegget må mellomlagre avfall ved større drifts- og revisjonsstanser. Det lagrede avfallet brennes senere i tillegg til avfall som jevnt tilføres anlegget. Det er derfor en viss «overkapasitet» ved anlegget. Anleggets tekniske kapasitet er stipulert til å være ca. 112 000 tonn per år. Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget det siste året vært drevet med noe lavere kapasitet for å unngå uforutsette driftsavbrudd. Når anlegget utvides og er operativt med to forbrenningslinjer fra 2010, vil risiko for denne typen avbrudd bli betydelig redusert. Forbrenning med energigjenvinning gir mindre miljøbelastning enn deponering. Det ble derfor innført forbud mot deponering av organisk avfall fra juli 2009. BIR har allerede nådd kapasitetsgrensen for sitt anlegg for flere år siden, og på denne bakgrunn har BIR doblet kapasiteten ved energianlegget. Det utvidede anlegget sto klart i januar 2010. Energiutnyttelse I 2009 ble det produsert og levert damp fra anlegget med et netto energiinnhold på 350 GWh til energiutnyttelse. BKK Varme AS benyttet denne dampen til å produsere 4 GWh elektrisitet og 134 GWh fjernvarme. Den lave el-produksjonen kom av at turbinen gjennomgikk en totalrenovering og var ute av drift store deler av året. Energiutnyttelsen ved anlegget var 63 prosent på årsbasis. Utslipp Utslipp fra energianlegget går delvis til luft og delvis til vann. Det er satt strenge krav til utslippene. For utslipp til luft er kravene i overensstemmelse med EU-kravene. For utslipp til vann er de norske kravene vesentlig strengere enn EU-kravene. Utslippene ligger generelt godt under konsesjonskravene fra SFT. Utslippsnivået er så lavt at det kan være «vilkårlige» variasjoner fra år til år i konsesjonsprøvene. To ganger årlig tas det konsesjonsprøver av alle utslippsparametre til luft. For 2009 ble dette gjort av det akkrediterte firmaet Eurofins AS. Utslipp til luft Energianlegget har overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode marginer. Selv om vi de senere årene har lagt deteksjonsgrensene til grunn for registreringer som er for lave til å fanges opp, ligger utslippene likevel så lavt som ca. 10 prosent av det tillatte. Et unntak er NOx, der utslippet har vært mellom 70 og 90 prosent av det tillatte. Luktklager Det er mottatt tre naboklager på lukt fra ballepresseanlegget, som BIR Avfallsbehandling har i beredskap på Espehaugen. Dette brukes kun når det ikke er plass i bunker, normalt ved den årlige revisjonen. Anlegget var i bruk i juni. Vi ser alvorlig på luktproblemene, og prøver så langt som mulig å påse at driften utføres på en slik måte at det er til minst mulig belastning for naboene. For øvrig ligger både energianlegget og ballepresseanlegget i industriområder med mange ulike typer virksomhet. Utslipp til vann Prøver fra utslipp tas ukentlig for kvikksølv og månedlig for andre tungmetaller. Ukeverdiene for kvikksølv har én gang overskredet kravet, men det årlige utslippet ligger under konsesjonskravet fra SFT. Det har også vært ett enkelt overutslipp av bly. Alle andre tungmetaller ligger under kravet. Prøvene blir tatt av ansatte ved anlegget og sendt til Chemlab AS i Bergen for analyse. Vannets ph-verdi logges kontinuerlig før det sendes ut i det kommunale avløpssystemet. Restprodukter Etter at energien i avfallet er utnyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme, er det fortsatt en restmengde avfall som må tas hånd om. Gjennomsnittlig utgjør denne mengden ca. 20 prosent av total avfallsmengde som er gått til forbrenning. Restproduktene fordeler seg på metall, slagg, aske, kulladsorbent og såkalt filterkake fra vannrenseanlegget. I 2009 ble alt slagg levert til Mjelstad Miljø på Osterøy før utsortering av metaller. Det ble levert 15 743 tonn slagg, og senere ble ca. 18 prosent metaller sortert ut fra dette, og levert til gjenvinning hos Norscrap West AS. Slagget ble brukt i henhold til konsesjon som dekkmasse på deponi. 15,9 tonn adsorbent ble skilt ut og behandlet gjennom brenning ved eget anlegg. Aske og filterkake utgjorde til sammen 1 955 tonn, og ble håndtert og deklarert som farlig avfall. Aske og filterkake er levert til godkjent behandling på Langøya hos Noah AS. Sluttbehandlingsavgift (forbrenningsavgift) BIR Avfallsbehandling betaler en sluttbehandlingsavgift til staten for den mengden restavfall selskapet behandler. Sluttbehandlingsavgiften er ment å være betaling for miljøulemper som følge av valgt behandlingsmetode, samt et avfallspolitisk virkemiddel for å dreie utviklingen mot større grad av gjenvinning, og minst mulig restavfall til sluttbehandling. I praksis er dette en særnorsk avgift som styrer restavfall til sluttbehandling i Sverige. BIR Avfallsbehandling betalte i 2009 9,9 mill. kroner i sluttbehandlingsavgift, mot henholdsvis, 8,6, 10,5 og 9,9 mill. kroner i 2006, 2007 og 2008. Utvikling i Energiutnyttelse % 80 70 60 64,4 61,9 63,4 63,8 60,0 58,5 Konsesjonskrav 50 44,5 40 36,4 37,2 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 28 BIR Årsrapport 2009

Restprodukter fra Energianlegget (alle mengder i tonn) Produkt 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Mottaker Kommentar Metall 1 810 1 313,6 1 610 1 416 1 459 1 496 1 707 2 261 Norscrap West AS Materialgjenvinnes Slagg 15 743 15 531 13 950 18 640 14 689 17 375 15 793 16 164 Mjelstad Miljø AS Dekkmasse Adsorbent 29,28 15,9 24,7 25,6 18,4 16,3 15 28,6 Brennes ved eget anlegg Destrueres Aske 1 917 1 831 1 986 1 797 1 409 1 778 2 105 1 838 Noah AS Mottak for farlig avfall Filterkake 197 91 167 303 300 440 591 704 Noah AS Mottak for farlig avfall Eigil Bolstad ph-tester ukjente kjemikalier som er kommet inn til mottaket. Snart flytter mottaksstasjonen for farlig avfall til nye og bedre lokaler. Det ser han frem til. Utslipp til luft Parametere SFT konsesjon 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Målefrekvens Støv 5,3 tonn 0,65 tonn 0,79 tonn 0,32 tonn 1,2 tonn 0,41 tonn 0,36 tonn 0,19 tonn Kontinuerlig Kvikksølv (Hg) 16 kg 3,61 kg 3,28 kg 7,25 kg 0,13 kg 1,38 kg 3,7 kg 3,3 kg Halvårlig Kadmium (Cd) + thallium (Ti) 26,6 kg 0,53 kg 0,26 kg 0,71 kg 0,02 kg 0,87 kg 0,5 kg 0,5 kg Halvårlig Bly (Pb) + div. andre tungmetaller 266,3 kg 6,88 kg 1,61 kg 28,24 kg 14,2 kg 34,2 kg 10,3 kg 5,2 kg Halvårlig Karbonmonoksid (CO) 26,6 tonn 6,23 tonn 6,10 tonn 5,54 tonn 5,4 tonn 5,01 kg 6,6 tonn 4,76 tonn Kontinuerlig Hydrogenfluorid (HF) 532,5 kg 11,64 kg 29,93 kg 41,78 kg 23,92 kg 19,21 kg 64 kg 23,8 kg Kontinuerlig Hydrogenklorid (HCl) 5,33 tonn 0,462 tonn 0,289 tonn 0,484 tonn 0,83 tonn 0,915 tonn 1,76 tonn 1,47 tonn Kontinuerlig Organiske karbonforbindelser 5,33 tonn 1,34 tonn 1,14 tonn 1,12 tonn 0,6 tonn 1,58 tonn 1,99 tonn 1,43 tonn Halvårlig Nitrogenoksider (NOx) 106,5 tonn 107,8 tonn 93,18 tonn 87,54 tonn 95,7 tonn 68,2 tonn 100,4tonn 81,4 tonn Kontinuerlig Ammoniakk (NH3) 5,32 tonn 0,09 tonn 0,06 tonn 0,06 tonn 0,05 tonn 0,17 tonn 0,04 tonn 0,03 tonn Kontinuerlig Svoveloksider (SOx) 26,6 tonn 0,58 tonn 0,23 tonn 0,20 tonn 1,2 tonn 1,04 tonn 3,95 tonn 3,55 tonn Kontinuerlig Dioksiner 0,05 g 0,032g 0,007g 0,036 g 0,01 g 0,021 g 0,022 g 0,019 g Halvårlig Navn: Eigil Bolstad I BIR: Siden 2003 Jobber som: Sjåfør og sorterer Utslipp til vann Parametre SFT konsesjon 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Målerekvens Kvikksølv (Hg) 49 g 6,6 g 18,6 g 28,5 g 23,9 g 33,4 g 47 g 24,6 g Ukentlig Kadmium (Cd) 123 g 77 g 73,9 g 81,8 g 94,7 g 89 g 105,7 g 48,1 g Månedlig Bly (Pb) 1,2 kg 0,89 kg 248,4 g 278 g 104,9 g 129 g 158,6 g 122,4 g Månedlig Suspendert stoff 245 kg 126 kg 252,4 kg 166 kg 138 kg 193 kg 224,7 kg 179,3 kg Månedlig Miljøgiftsortereren Vi er jo ikke kjemikere i den forstand at vi kan alle formlene. Vår jobb er å finne ut hva vi har fått inn av farlig avfall, hva som kan blandes sammen og ikke, og så bli kvitt det. Hender det at dere tar feil? Nei. Enten vet du hva du gjør, eller så gjør du det ikke. Etter sju år ved Stasjon for farlig avfall vet Eigil Bolstad hva han gjør. Sammen med åtte kolleger tar han mot alt farlig avfall fra bergensområdet. Mye av det er umerket. Etter hvert kjenner vi igjen det meste. Vi identifiserer stoffene gjennom tester, hovedsaklig på phverdi, og på om det er klorforbindelser. Så sorterer vi de i til sammen 48 ulike kategorier. Det viktige er at vi ikke blander stoffer som kan reagere med hverandre. Hva er det farligste dere får inn? Å det er mye. Cyanid. Syrer. Peroksyd er skummelt fordi det blir eksplosjonsfarlig når det blir gammelt. Plantevernmidler er noe av det farligste vi får. Du vet aldri helt hvordan de reagerer med hverandre. Og vi får stadig vekk inn gamle bokser med DDT! Det er i det hele tatt vanvittig hvor mange ulike stoffer vi får fra vanlige husholdninger. Hva bruker de dem til? Det har jeg også lurt på! 30 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Årsberetning Historisk er BIR etablert som svar på de ni eierkommunenes behov for avfallsbehandling. Like tjenester, like priser og lik behandling er limet mellom eierne av. Navet i BIR sin virksomhet er energigjenvinning, der avfall benyttes til å produsere elektrisk kraft og fjernvarme. Tilgangen på avfall fra BIR Privat AS og BIR Bedrift AS kan sammenlignes med fallrettighetene til vannkraftproduksjon. arve hæreide marit aksnes aase roger pilskog anne-merete ask anne grete thue gustav bahus svein austrud Espen sandøy STEINAR NÆVDAL Det er rimelig avfallsenergi som har gjort det økonomisk mulig å bygge ut et fjernvarmenett som vil kunne forsyne 25 000 boligenheter med oppvarming. Samtidig kan oljefyringsanlegg Driftsresultat Driftsresultatet for konsernet økte med 24,8 mill. kroner, fra 46,3 mill. kroner i 2008 til 71,1 mill. kroner i 2009. fases ut. Avfallsvarmen bidrar dermed positivt som den største enkeltfaktoren for lavere luftforurensning i Bergen. Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskaper Andel underskudd fra BKK Varme AS var -5,2 mill. kroner BIR konsernet består av ti selskap og hovedkontoret er lokalisert i Bergen kommune. i 2009 mot -10,0 mill. kroner i 2008. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økning i omsatt energivolum. Egenkapitalmetoden er benyttet for å beregne BIR konserns andel Resultatregnskap Fortsatt drift av underskuddet. I selskapsregnskapet ligger investeringen ført til kostpris. Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Netto finanskostnader Konsernets netto finanskostnader økte med 1,1 mill. kroner i Driftsinntekter BIR konsern hadde i 2009 en omsetning på 502,0 mill. kroner. Dette er en økning på 22,0 mill. kroner i forhold til året før. 2009, fra 35,7 i 2008 til 36,8 mill. kroner i 2009. For ble netto finanskostnader redusert med 11,6 mill. kroner, fra 30,7 mill. kroner i 2008 til 19,1 mill. kroner i 2009. Økningen kommer som følge av egen vekst innenfor konsernets virksomhetsområder. I økte driftsinntektene fra 105,4 mill. kroner i 2008 til 114,5 mill. kroner i 2009. Årsresultat Konsernets årsresultat etter skatt ble et overskudd på 18,4 mill. kroner i 2009, mot underskudd på 4,0 mill. kroner i Driftskostnader Driftskostnadene i konsernet ble redusert med 2,9 mill. kroner, fra 433,8 mill. kroner i 2008 til 430,9 mill. kroner i 2009. Driftskostnadene i selskapsregnskapet økte fra 58,7 mill. kroner i 2008 til 66,7 mill. kroner i 2009, en økning på 8,0 mill. kroner. 2008. Andel av underskudd i BKK Varme AS er da hensyntatt. Resultatøkningen skyldes reduserte driftskostnader, økt behandlet avfallsmengde og salg av anleggsmidler, samt at det i 2008 ble gjort en ekstraordinær avsetning på 18,5 mill. kroner. i forbindelse med krav fra Toll og Avgift på Mjelstad Miljø AS. Overskuddet i ble økt fra 9,4 mill. kroner i 2008 til 20,7 mill. kroner i 2009. En økning på 11,3 mill. kroner. Soliditet Soliditeten var ved årsskiftet for henholdsvis og BIR konsern 6,5 og 3,5 prosent. Tilsvarende tall for 2008 var 10,0 og 6,2 prosent. Nedgang i egenkapitalandelen skyldes store investeringer samt en avsetning i forbindelse med feil i tidligere års aktuarberegninger. Disponering av årets resultat Overskudd i, 20,7 mill. kroner, anbefales overført til annen egenkapital. Styret kan, som følge av for lav egenkapitalandel i, ikke anbefale utbytte for 2009. Kontantstrøm Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter har i 2009 vært 81,2 mill. kroner, mot 75,5 i 2008. Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet var på -465,1 mill. kroner, mot -377,2 i 2008, mens finansaktivitetene bidro med en netto kontantstrøm på 369,1 mill. kroner, mot 342,2 i 2008. Dette gir en samlet kontantstrøm i konsernet på -14,8 mill. kroner mot 40,5 i 2008. Den negative kontantstrømmen i perioden skyldes først og fremst store investeringer i forbindelse med utbygging av infrastruktur. hadde en endring i kontanter og kontantekvivalenter på -81,1 mill. kroner i 2009, mot 51,6 mill. kroner i 2008. Investeringer, balanse og likviditet Investering i aksjer Per 31.12.2009 eier BIR aksjer for 172,5 mill kroner i følgende selskap: Direkte eie: BIR Privat AS (100 %) BIR Transport AS (100 %) BossNett AS (100 %) BIR Avfallsbehandling AS (100 %) BIR Bedrift AS (100 %) Mjelstad Miljø AS (100 %) Bossug AS (50 %) BKK Varme AS (49 %) Rekom AS (16 %) Indirekte eie: TH Paulsen AS (100 %) Retura Vest AS (50 %) Retura AS (7 %) Retura Nomil AS (33 %) BIR deltok i følgende emisjoner i 2009: BKK Varme 7,4 mill. kroner Retura AS 0,7 mill. kroner Investering i utstyr I løpet av 2009 investerte BIR konsern 481,3 mill. kroner i eiendommer og tekniske installasjoner, samt 27,8 mill. kroner i driftsrelatert utstyr. Balanse BIR konsernets totalkapital utgjorde 1 865,8 mill. kroner ved årsslutt. Langsiktig gjeld var på 1 653,9 mill. kroner og egenkapitalen på 66,1 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel for BIR-konsernet på 3,5 prosent. har en egenkapitalandel på 6,5 prosent. Likviditet Selskapets likviditet har vært anstrengt. Store investeringer i 2009 har ført til en strammere likviditetssituasjon enn tidligere. Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter er henholdsvis -14,8 mill. kroner i konsernet og -81,1 mill. kroner i. Risiko Strategisk risiko Vår konsernstrategi har vist seg å være godt i samsvar med den samfunnsutvikling og endring av rammebetingelser for avfallshåndtering som har funnet sted i Norge de siste årene. Dette gjelder såvel krav til kundeservice og miljøriktige tjenester, som krav til gjenvinning av materialer og energi. Vurdert mot norske forhold er strategisk risiko derfor lav. Markedsmessig risiko Til tross for begrenset strategisk risiko innenlands, har 2009 vist at deler av vår virksomhet er følsom for konjunktursvingninger og ytre rammebetingelser. Finanskrise og svensk fritak for forbrenningsavgift, har ført til tap av viktige Vekst og gebyr Lønnsvekst industriarbeider Vekst i konsumpris Standard gebyr (2 237,50 kroner per år, inkl. mva.) % 50 48,27 44,17 40 36,34 30 27,91 21,55 18,32 18,93 20 16,59 14,15 11,06 8,62 10 6,66 7,20 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 32 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap anbud i konkurransen med svenske anlegg. Bygging av nytt energi anlegg bør imidlertid ses i et langsiktig perspektiv, og ikke måles mot relativt korte, tapte kontrakter. På nasjonalt bransjenivå arbeides det for en harmonisering av skandinaviske rammebetingelser og konkurransevilkår. Også for andre avfallstyper har 2009 fortsatt vært et år med sviktende inntekter, selv om markedet mot slutten av året har tatt seg noe opp. Enkelte avfallstyper var i første halvdel av 2009 knapt nok omsettelige, og prisene var i noen tilfeller redusert til brøkdeler av hva de var før finanskrisen. Situasjonen har forbedret seg noe, men det er langt igjen til prisnivået før krisen. Det forventes at prisene gjennomgående vil være noe høyere i 2010 enn i 2009. Finansiell risiko BIRs resultat vil påvirkes lite av renteutviklingen de neste årene. Årsaken er at avtale om refinansiering av den største delen av eksisterende låneportefølje, samt kapitalbehov ved utvidelse av energianlegget, er på plass. Nordea og Kommunekreditt har stilt nødvendig kapital tilgjengelig. Det meste av låneporteføljen er sikret med langsiktige rentebytteavtaler. Operativ risiko BIRs energianlegg (forbrenningsanlegg) er både et behandlingsanlegg for restavfall og en energiprodusent. BIRs operative risiko er i all hovedsak knyttet til driften av energi anlegget. Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget hatt en del uforutsatte driftsavbrudd. Når anlegget utvides og er operativt med to forbrenningslinjer fra 2010, vil risiko for denne typen avbrudd bli betydelig redusert. Anlegget er skadeforsikret, og forsikringen trer i kraft hvis en driftsstans varer lenger enn 14 dager. Forsikringssummen er begrenset oppad til 125 mill. kroner. Som et av svært få deponi her i landet, er det for deponiet til Mjelstad Miljø AS etablert et etterdriftsfond i form av en stiftelse. Formålet med fondet er at det i løpet av deponiets driftstid skal oppnå en kapitalbase som dekker fremtidige forpliktelser knyttet til etterdriften av deponiet. Omdømme Som offentlig eid avfallsvirksomhet er BIR spesielt eksponert for omdømmerisiko knyttet til miljø og sikkerhet. Derfor må virksomheten ha spesiell oppmerksomhet på alle avfallsstrømmer som konsernet håndterer, samt på utslipp fra de ulike virksomhetene. BIR har etablert system for oppfølging og kontroll av avvik ved konsernets ulike virksomhetsområder. 2009 viste likevel at konsernet er sårbart, og at omdømmet kan settes under press selv der system og kontroll, anbud og intensjon skal sikre at norsk regelverk følges. Anklager om sosial dumping i en av byggekontraktene ved energianlegget var en svært alvorlig sak. BIR tok initiativ til full gjennomgang av forholdene i samarbeid med Arbeidstilsynet for å bringe saken i orden, og sørge for at de innleide polske arbeiderne fikk samme vilkår som sine norske kollegaer. Målet er å unngå tilsvarende saker i fremtiden. Organisasjon og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2009 hadde BIR-konsernet 296 fast ansatte. Gjennomsnittsalderen i konsernet er 45,8 år. Sammenlignbare tall for 2008 var 290 fast ansatte og en gjennomsnittsalder på 46 år. Rekruttering og likestilling BIR har inngått avtale med Trainee Vest om et traineeprogram for egnede kandidater. Programmet er lagt opp som et samarbeid mellom BIR og flere selskap, slik at kandidatene får et variert opplegg som gir bred kunnskap og innblikk i ulike virksomheter. Målet er at kandidatene gjennom dette programmet skal stå ekstra godt rustet for å hevde seg i arbeidsmarkedet. Kvinneandelen var på 15,9 prosent i konsernet som helhet, og 33,3 prosent i konsernledelsen. Kvinneandelen er 28,6 prosent i konsernstyret og 33 prosent i styrene til BIRs datterselskap. Det er et mål for styret å øke kvinneandelen både i virksomheten og i styrende organer ved rekruttering til ledige stillinger og verv. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering grunnet kjønn, etnisitet, kultur, språk, religion eller livssyn. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig Sykefravær, skader og ulykker Betydelige ressurser er prioritert til reduksjon av sykefravær de siste årene. Blant annet har treningsprogrammet med terapimaster med individuell oppfølging av sykemeldte blitt videreført i 2009, med målrettet innsats og tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov. Tilbudet er tilrettelagt av ekstern samarbeidspart. Målet er at resultatet av opplegget skal gi en reduksjon i sykefraværet over tid. Etter noen års økning i sykefraværet, gikk fraværet i 2009 ned til 11,3 prosent, fra 13,9 prosent i 2008. Dette viser at fokus på å redusere sykefraværet gir god effekt. Styret vil likevel ha som mål å søke andre alternativer enn de som allerede er iverksatt. I 2009 ble det registrert 38 personskader i konsernet, herav 19 skader som førte til fravær. Totalt fravær som følge av dette var 109 dager. Seniorpolitikk BIR har vedtatt egen seniorpolitikk. Denne er en del av BIRs arbeidsgiverpolitikk. Styret ønsker å redusere uttak av AFP (avtalefestet pensjon) ved individuelle tilpasninger som kan føre til at ansatte ønsker å stå lenger i jobb. Tiltak vurderes av, og tilpasses til, den enkelte virksomhet i BIR. I 2009 var AFP-uttaket på 19,0 prosent mot 12,43 prosent i 2008. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet anses som godt. Ytre miljø BIR Avfallsbehandling AS Avfallsforbrenning gir belastninger på ytre miljø. Styret kan med tilfredshet konstatere at utslippene til luft og vann fra forbrenningsanlegget generelt ligger godt innenfor konsesjonsgrensene. Mjelstad Miljø AS Deponidrift er også en type virksomhet som gir belastninger på ytre miljø. Ved deponiet på Mjelstad har det tidvis vært luktutslipp til nærmiljøet, noe som har vært plagsomt for enkelte naboer. Dette er et problem ledelsen har sett svært alvorlig på, og iverksatt ulike tiltak i forhold til. Resultatutvikling i BIR Konsern Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Alders- og kjønnsfordeling i BIR konsernet Utvikling i sykefravær Menn 30 000 25 000 20 000 15 000 Resultat EBITDA margin 27,99 13 156 26,45 25 209 28,61 27,49 16 669 22,25 28,62 18 163 % Beløp i tusen kroner 81 249 80 000 75 498 70 918 70 000 66 731 60 000 50 000 40 000 Antall 100 80 60 Kvinner Totalt fast ansatte 49 63 63 76 78 89 % 15 12 9 10,0 10,5 8,0 13,5 13,9 11,3 10 000 5000 0-5000 8 948-4 643 2004 2005 2006 2007 2008 2009 30 000 20 000 10 000 0 2006 2007 2008 2009 40 20 0 32 5 37 14 13 17-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 61-70 år 71-80 år 11 26 4 30 1 0 1 6 3 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 34 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Utviklingen i 2009 har vært svært tilfredsstillende. Luktutslippene er blitt betydelig redusert, først og fremst knyttet til at deponiet sluttet å ta imot gipsplater. Nedbryting av gips gir H2S-utslipp med de konsekvenser det har. Luktmålinger bekrefter nedgangen. I 2009 er det ellers prosjektert et renseanlegg for sigevannet. Gjennom bygging av et slikt anlegg vil belastning på ytre miljø bli ytterligere redusert i fremtiden. Øvrige deler av konsernet For BIRs øvrige aktiviteter anser styret at faren for skade på det ytre miljø er begrenset. Klima og miljø I ulike deler av sin virksomhet skaper BIR positive resultater for klima og miljø. Ved at kildesorterte avfallstyper blir brukt i ny produksjon i stedet for jomfruelig materiale, oppnås betydelige gevinster i form av redusert energi- og ressursbruk, samt lavere utslipp av CO2. Utnyttelse av restavfall eller rivningstrevirke til brennstoff, fører på sin side til redusert bruk av fossilt brensel gjennom produksjon av vannbåren varme som erstatter oljefyrt oppvarming. Med dette er BIR en viktig bidragsyter til lavere CO2- utslipp i bergensområdet. Leveransen av fjernvarme fra BIR Avfallsbehandling i 2009 tilsvarte alene en reduksjon i utslipp av CO2 med 58 000 tonn. Forskning BIR sin visjon er å være en ledende avfallsvirksomhet, og Prognose for salg og produksjon av fjernvarme Solgt fjernvarme Avfallsvarme levert til fjernvarme El-produksjon GWh 300 275 247,0 253,0 250 237,0 225,0 225 199,0 200 186,0 215,5 220,0 206,6 196,9 175 179,3 150 125 166,1 101,0 106,9 106,7 107,8 109,1 109,5 100 75 50 25 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 selskapet er i dag et konsern med aktivitet som spenner over et svært bredt felt. Selv om BIR ikke driver egen forskningsaktivitet, er de ulike bedriftene aktive pådrivere for å utvikle sine tjenester og produksjonsmetoder. På konsernbasis ble det i 2009 benyttet fire mill. kroner til ulike utviklingsaktiviteter. Investeringskostnader knyttet til utnyttelse og implementering av resultatene er da ikke medregnet. Utvikling Avfallsenergi og fjernvarme Utnyttelse av avfallsenergi til produksjon av fjernvarme gir redusert behov for oljefyring, mindre luftforurensing (svevestøv) og dermed en betydelig miljøgevinst for Bergen sentrum. Dette er i tråd med politiske målsettinger for byen. Samtidig oppfylles BIRs strategiske målsetting om miljøriktig avfallsbehandling. Videre utbygging av fjernvarmenettet kan kun realiseres ved tilgang på varme fra avfallsenergi. BKK Varme AS er i ferd med å bygge ut fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Ferdig utbygd vil nettet gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 100 mill. kroner per år, og vil redusere utslippene av klimagassen CO2 med 78.000 tonn/år, tilsvarende 14 prosent av totalt årlig utslipp i Bergen kommune. Utvidelse av energianlegget Energianleggets tekniske kapasitet ble fullt utnyttet i 2005. Utvidelse av anlegget ble besluttet i 2006, og bygging av ny forbrenningslinje startet ved årsskiftet 2008/2009. Etterspørsel etter energi i form av fjernvarme vil være større enn tilgangen på produsert avfallsenergi også etter bygging av en ny forbrenningslinje. Utfordringen før oppstart av det nye anlegget har derfor ikke vært manglende etterspørsel, men derimot svikt i tilførsel av brensel. Husholdningsavfall i BIR 140000 136000 132000 128000 124000 120000 Avfallsmengde håndtert Total gjenvinningsgrad Tonn 72,2 131 610 135 125 135 125 71,3 71,3 139 544 138 771 127 100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 68,9 70,5 70,2 % 80 70 60 50 Når vestlandsk husholdningsavfall forsvinner ut av landet til svenske anlegg som følge av at lov om offentlige anskaffelser blir fulgt, viser dette hvordan politisk ønske om økt utbygging av alternativ energi i praksis motarbeides av gjeldende regelverk. Dette, i tillegg til finanskrise og ulike avgiftsregimer i Sverige og Norge, har gitt det nye anlegget et vanskelig startgrunnlag. Likevel har avfallssituasjonen bedret seg noe før anlegget ble tatt i bruk våren 2010. I et langsiktig perspektiv ønsker BIR å kunne tilby behandling og lokal energiutnyttelse av restavfallet fra større deler av Vestlandet. Biobrensel og nærvarme Det er knapphet på norsk behandlingskapasitet for trevirke. Store mengder blir eksportert til Sverige og Finland for behandling. Mindre mengder treavfall blir lokalt levert til Elkem Bjølvefossen AS i Ålvik. BKK Varme planlegger bygging av lokale biobrenselanlegg som kan forsyne lokale fjernvarmeanlegg i områder med en viss størrelse og tetthet. Åsane og Loddefjord vurderes som svært interessante. I desember 2008 ble det gitt konsesjon for etablering av et slikt anlegg i Åsane. Søknad for Loddefjord ble sendt februar 2010. Disse vil bli de første større fjernvarmeanleggene på Vestlandet hvor trevirke er hovedenergikilden. Styret anser det som strategisk viktig at BIR etablerer varmeproduksjon basert på blandet treavfall som biobrensel, og at varmen distribueres i lokale fjernvarmenett. Lokalisering av slike anlegg må skje i nært samarbeid med Bergen kommune. Biogassanlegg fremtidig behandling av matavfall og slam Styret har bedt BIR ta initiativ til etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall og eventuelt slam. Styret mener det her er naturlig med et samarbeid mellom BIR og Bergen kommune siden begge parter har behov og interesse for etableringen av et slikt anlegg. Forprosjekt for et slikt anlegg er behandlet i BIR og vil bli behandlet i Bergen kommune i løpet av våren 2010. Et anlegg vil da kunne stå ferdig innen utgangen av 2012. Kundeorientert renovasjon BIR Privat er i ferd med å innføre betalingssystem hvor det kunden faktisk bruker av en tjeneste er det som legges til grunn for betalingen (kundeorientert renovasjon). Målet er å oppnå: Mer rettferdig gebyrfordeling. Økt kildesortering og materialgjenvinning. Lavere selvkost og økt verdiskaping gjennom strategisk kontroll med avfallsstrømmen. Betalingssystemet forventes å bli ferdig implementert innen utgangen av 2011. BossNett AS Renovasjon av Bergen sentrum byr på spesielle utfordringer. Forsøpling, begrenset tilkomst for tømming og manglende mulighet for gode kildesorteringsløsninger er eksempler på dette. I desember 2008 vedtok bystyret i Bergen at rørbasert avfallsinnsamling skal tas i bruk for å etablere en fremtidsrettet avfallsløsning i Bergen sentrum. Totale kostnader er beregnet til 680 mill. kroner. I februar 2010 ga Bergen kommune lånetilsagn på 150 mill. kroner som delfinansiering av utbyggingen. For øvrig har 2009 vært preget av spenning knyttet til utfallet av tomtespørsmålet om plassering av oppsamlingsterminal for første utbyggingsdel av rørnett i sentrum. Etter bystyrevedtak i mars 2010 ble det klart at BIR fikk tilslaget på den ønskede «gassverkstomten» i Jekteviken. Rammebetingelser Fornybar energi Styret mener det er viktig at restavfall, både ut fra miljøhensyn og av hygieniske årsaker, kanaliseres til lokale energianlegg. Avfallsforbrenning med energiutnyttelse av ressursene lokalt er dessuten viktig for å nå norske myndigheters mål om 75 prosent gjenvinning av alt avfall innen 2010. Å satse på fremtidig svensk evne og vilje til å importere norsk avfall er ikke bærekraftig avfallspolitikk. Styret arbeider derfor for at rammebetingelser i form av statlige avgifter og tilskudd harmoniseres i de nordiske landene for å gi like konkurransevilkår. Styret er også opptatt av at BIR og BKK Varme AS sammen skal bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling og etablering av nye former for fornybar energi. Derfor mener styret at det må gis incentivordninger for å fremme utbygging av fjernvarme i større grad enn i dag. Synspunktet blir aktivt fremmet mot politiske myndigheter gjennom de interesseorganisasjoner BIR er medlem i. Bossug Ved etablering av et rørbasert oppsamlings- og innsamlingssystem for avfall i Bergen sentrum er det behov for at alle innenfor et definert område får tilknytningsplikt. Styret vil arbeide for at tilknytningsplikt gis med hjemmel i lov og forskrift. Styret vil også arbeide for at utgifter kan utlignes i form av renovasjonsgebyr for en eller flere kommuner når investeringen skal sikre samme tjenestetilbud. Produsentansvar Styret mener det er viktig at BIR fortsetter arbeidet for å få produsentene til å dekke en større del av innsamlings- og gjenvinningskostnadene slik det er forutsatt i forurensnings 36 BIR Årsrapport 2009

loven. Denne saken arbeides det med gjennom Avfall Norge, bransjeorganisasjonen for alle norske renovasjonsselskaper, og gjennom det nyopprettede KS Avfall. Det siste er et kontaktutvalg for avfallsløsninger i Kommunenes Sentralforbund. Fremtidsutsikter BIR tilbyr en unik kombinasjon av å kunne løse tre samfunnskritiske oppgaver gjennom samme oppdrag. Gjennom å utnytte restavfallet som ressurs og energibærer, ivaretar BIR sitt ansvar for miljøriktig avfallsbehandling, og er samtidig produsent av fornybar energi levert som fjernvarme. I tillegg får miljøet betydelig klimagevinst ved at fjernvarmen erstatter oljefyrt oppvarming. En dobling av forbrenningskapasiteten for organisk brennbart restavfall, bygging av biobrenselanlegg for treavfall og biogassanlegg for matavfall vil sikre at BIR utvikler seg som en svært viktig aktør i krysningspunktet mellom avfall og energi på Vestlandet. Avfallsbransjen er inne i en periode med strukturendringer. Deponiforbudet som trådde i kraft fra 1. juli 2009 vil kreve at organisk materiale skal energigjenvinnes. Ulike rammebetingelser mellom nordiske land vil inntil likeverdige er etablert trolig gi noen år med både medgang og motgang. BIR er imidlertid den virksomheten i Norge som ut fra geografisk beliggenhet vil ha best konkurransekraft. Takk til ansatte Styret ønsker å takke samtlige ansatte for positiv vilje og arbeidsinnsats i året som gikk. Motiverte og endringsvillige medarbeidere er avgjørende for den videre utviklingen av BIR som samfunnsaktør, servicebedrift og ledende avfallsselskap. Hans Kristian Kvinge setter tre nye beholdere på løftevenderen, og gårsdagens restaurantmåltider går rett i containeren. Navn: Hans Kristian Kvinge I BIR: Siden 2002 Jobber som: Formann, matavfallsmottak Matavfallshåndtereren Det ekleste? Det er klart du kvepper litt når du åpner spannet og det står en rotte der og sier titten tei til deg! Bergen 31. desember 2009-26. april 2010 Hans Kristian Kvinge er vant til å få litt av hvert i matavfallet. Hver dag mottar han og kollega Tommy Johnsen rundt fire lass med matavfall. Hvert lass inneholder 36 beholdere. Det blir 144 beholdere det, hver på 140 liter. Beholderne tømmes i en container, og når den er full går innholdet til Stord for å bli ny matjord. De tømte beholderne Arve Hæreide Styreleder Marit Aksnes Aase Nestleder roger pilskog Styremedlem Anne-Merete Ask Styremedlem spyles, før de blir trillet inn på et nytt lasteplan med fingerspissnøyaktig presisjon og returneres dit de kom fra. For å samle opp nytt matavfall fra butikker, restauranter, kantiner og gamlehjem. Nå er det heldigvis unntaksvis at rottene dukker opp. Ellers viser en titt i containeren det meste av matvarer: Kongekrabber og kamskjell. Bananer, appelsiner og kålhoder. Til og med vakuumpakkede poser med oppskåret fenalår. Får dere inn mye brukbar mat? Anne Grete Thue Styremedlem Gustav Bahus styremedlem Svein Austrud ansattevalgt Styremedlem Espen Sandøy ansattevalgt Styremedlem Steinar Nævdal Adm. Direktør Ja, i grunnen. Mye av frukten vi får inn er like bra som den du har hjemme. Om et par år kan hele mottaket av matavfall bli flyttet til Rådalen. Da skal etter planen Bergens første biogassanlegg stå ferdig, og matavfallet vil, sammen med kloakkslam, bidra til drift av bussene i Bergen. 38 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Resultatregnskap Resultatregnskap BIR Konsern Beløp i hele tusen kroner Note 2009 2008 Beløp i hele tusen kroner Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt 1, 2 480 079 466 789 Annen driftsinntekt 1, 2 21 954 13 228 Sum driftsinntekter 502 033 480 017 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt 1, 2 26 978 27 794 Annen driftsinntekt 1, 2 87 499 77 647 Sum driftsinntekter 114 477 105 441 DRIFTSKOSTNADER Varekostnad -94 822-106 908 Lønnskostnad 3,9-161 357-158 371 Av- og nedskrivninger 5-72 535-60 518 Annen driftskostnad 4-102 184-107 956 Sum driftskostnader -430 898-433 753 DRIFTSKOSTNADER Varekostnad 0 0 Lønnskostnad 3,9-19 527-15 213 Av- og nedskrivninger 5-30 427-27 224 Annen driftskostnad 4-16 757-16 228 Sum driftskostnader -66 711-58 665 DRIFTSRESULTAT 71 135 46 264 DRIFTSRESULTAT 47 766 46 776 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultatandel fra investering i tilknyttet selskap 14-5 243-9 974 Annen finansinntekt 14 4 379 4 250 Nedskrivning av finansielle eiendeler 6,17 0 0 Annen finanskostnad 14-41 223-39 976 Netto finansposter -42 087-45 700 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultatandel fra investering i tilknyttet selskap 14 0 0 Annen finansinntekt 14 16 825 13 882 Nedskrivning av finansielle eiendeler 6,17 0-8 140 Annen finanskostnad 14-35 904-36 406 Netto finansposter -19 079-30 664 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 29 048 564 Skattekostnad på ordinært resultat 13-10 646-4 531 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 28 687 16 112 Skattekostnad på ordinært resultat 13-8 035-6 719 ÅRSRESULTAT 18 402-3 967 Minoritetenes andel 239 676 ÅRSRESULTAT 20 652 9 393 Minoritetenes andel 0 0 ÅRSRESULTAT ETTER MINORITETSINTERESSER 18 163-4 643 ÅRSRESULTAT ETTER MINORITETSINTERESSER 20 652 9 393 Overføringer Avsatt til annen egenkapital Foreslått utbytte Overføringer Avsatt til annen egenkapital 20 652 6 692 Foreslått utbytte 0 2 700 Resultat per aksje 362-93 Avgitt konsernbidrag til datterselskap 0 0 Resultat per aksje 412 187 40 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Eiendeler per 31.12. Egenkapital og gjeld per 31.12. BIR KONSERN BIR KONSERN 2009 2008 Beløp i hele tusen kroner Note 2009 2008 Immaterielle eiendeler 0 360 Goodwill 5 0 0 459 30 361 Konsesjoner, andre immaterielle eiendeler 5 459 880 459 30 721 Sum immaterielle eiendeler 459 880 Varige driftsmidler 1 513 908 1 079 540 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 5 1 407 897 1 022 672 133 228 142 805 Maskiner og inventar 5 3 523 2 733 22 906 27 929 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende. 5 3 694 3 553 1 670 042 1 250 273 Sum varige driftsmidler 1 415 114 1 028 958 Finansielle anleggsmidler 0 0 Investeringer i datterselskap 6 77 562 77 562 22 528 20 421 Investeringer i tilknyttet selskap 6 92 598 85 248 4 114 3 397 Aksjer i andre selskap 6 1 547 1 547 1 443 0 Andre langsiktige fordringer 12 102 043 54 765 28 085 23 818 Sum finansielle anleggsmidler 273 750 219 122 1 698 586 1 304 813 Sum anleggsmidler 1 689 323 1 248 960 OMLØPSMIDLER Fordringer 45 165 40 159 Kundefordringer 12 295 766 0 0 Fordring konsernselskap 12 24 929 11 458 25 049 25 249 Andre fordringer 20 163 19 116 70 214 65 408 Sum fordringer 45 387 31 340 97 030 111 838 Kontanter og bankinnskudd 11 22 010 103 072 167 244 177 246 Sum omløpsmidler 67 397 134 412 1 865 830 1 482 058 SUM EIENDELER 1 756 720 1 383 371 2009 2008 Beløp i hele tusen kroner Note 2009 2008 Innskutt egenkapital 50 166 50 166 Aksjekapital 7,8 50 166 50 166 3 599 3 599 Overkursfond 8 3 599 3 599 53 765 53 765 Sum innskutt egenkapital 53 765 53 765 Opptjent egenkapital 8 245 34 507 Annen egenkapital 8 60 817 84 592 8 245 34 507 Sum opptjent egenkapital 60 817 84 592 4 088 3 849 Minoritetsinteresser 8 0 0 66 098 92 121 Sum egenkapital 114 582 138 357 GJELD Avsetning for forpliktelser 30 267 40 895 Utsatt skatt 13 33 970 42 790 69 263 11 692 Pensjonsforpliktelser 9 39 920 0 85 590 89 022 Fremtidig energileveranser 16 85 590 89 022 0 0 Annen uopptjent inntekt 10 0 0 185 120 141 609 Sum avsetning for forpliktelser 159 480 131 812 Annen langsiktig gjeld 1 167 337 847 608 Gjeld til kredittinstitusjoner 10 1 129 056 799 781 301 425 252 076 Øvrig langsiktig gjeld 10 300 000 250 000 1 468 762 1 099 684 Sum annen langsiktig gjeld 1 429 056 1 049 781 Kortsiktig gjeld 56 500 71 948 Leverandørgjeld 12 32 150 40 100 4 239 1 568 Betalbar skatt 13 2 920 1 050 23 705 22 408 Skyldig offentlige avgifter 1 498 2 414 0 0 Gjeld konsernselskap 12 157 142 100 2 960 Skyldig utbytte 12 0 2 700 61 307 49 760 Annen kortsiktig gjeld 12,17 16 877 17 015 145 851 148 644 Sum kortsiktig gjeld 53 602 63 421 1 799 732 1 389 937 Sum gjeld 1 642 138 1 245 014 1 865 830 1 482 058 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 756 720 1 383 371 Bergen 31. desember 2009-26. april 2010 Arve Hæreide Styreleder Marit Aksnes Aase Nestleder roger pilskog Styremedlem Anne-Merete Ask Styremedlem Anne Grete Thue Styremedlem Gustav Bahus styremedlem Svein Austrud ansattevalgt Styremedlem Espen Sandøy ANSATTEVALGT Styremedlem Steinar Nævdal Adm. Direktør 42 BIR Årsrapport 2009

Kontantstrømoppstilling BIR KONSERN 2009 2008 Beløp i hele tusen kroner 2009 2008 OPERASJONELLE AKTIVITETER 29 048 564 Resultat før skattekostnad 28 687 16 112 5 243 9 974 Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap 0 Nedskrivning aksjer i datter 0 8 140-1 568-4 196 Betalbar skatt -1 050-3 500-2 960-9 485 Utbetalt utbytte -2 700-9 000 72 535 60 518 Avskrivninger og nedskrivninger 30 427 27 224 102 298 57 375 Tilført fra årets virksomhet 55 364 38 976-4 133-5 771 Pensjoner, forskjell mellom kostnadsført og innbetaling -10 346-18 480-4 047-4 066 Endring avsetning for andre forpliktelser -3 432-4 046-5 006-2 472 Endring i kundefordringer -8 234-1 391-15 447 28 929 Endring i leverandørgjeld -7 933 25 454 7 584 1 503 Endring i andre tidsavgrensningsposter -5 146-4 378 81 249 75 498 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviter 20 273 36 135 INVESTERINGSAKTIVITETER -457 585-369 785 Investeringer i varige driftsmidler -415 985-297 459 0 Utlån til datterselskaper -57 274-14 674-7 550-7 450 Investeringer i aksjer -7 350-8 540-465 135-377 235 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -480 609-320 673 Silje Skibevåg får levert utskrifter fra dagens tømmestatistikk av Marco Gutierrez. Dataene brukes til å utvikle et nytt rutesystem for bossbilene. FINANSIERINGSAKTIVITETER 383 606 688 922 Opptrekk av nye lån 384 300 675 700-14 528-346 695 Nedbetaling av langsiktig gjeld -5 026-339 588 369 078 342 227 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 379 274 336 112-14 808 40 490 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -81 062 51 574 111 838 71 348 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 01.01 103 072 51 498 97 030 111 838 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31.12. 22 010 103 072 Navn: Silje Skibevåg I BIR: Siden 2008 Jobber som: Logistikkoordinator Ruteplanleggeren Det er viktig å få med at det ikke bare er dette jeg driver med, altså. Silje Skibevåg jobber med å innføre et nytt ruteplanleggingssystem i BIR. Men prøveperioden strekker seg ut. Leverandøren av datasystemet må utvide det slik at det skal takle kompleksiteten i BIRs ruter. For de er mange. Vi får inn tømmedataene fra beholderne, frigjør dem fra bilene og fordeler dem på nytt. Målet er at vi skal lage mer effektive ruter, så vi slipper mest mulig tomkjøring mellom beholderplassene. Det betyr både sparte kostnader og bedre miljø. Mens systemet blir oppgradert, er Skibevåg opptatt med å integrere et nytt datasystem for BIR Transports verksted. Blant annet. Stillingen min er som poteten, den kan brukes til det meste, sier hun. Hun kom inn i BIR som trainee etter en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med fordypning i logistikk. I dag er hun logistikkoordinator. Men med førekort klasse C og D kan hun også teste ut rutene i praksis. Målet mitt er å lære mest mulig fra alle sider av driften, sier hun. Og i helgene kjører hun buss. 44 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Note 1: Regnskapsprinsipper Inntekter Fordringer nad på brutto pensjonsforpliktelse, avkastning på BIRs årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regn- Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstids- Kundefordringer og andre fordringer bokføres til pensjonsmidler og amortisering av urealiserte gevinster skaps loven av 1998 og god regnskapsskikk. Konsernregn- punktet. nntektsføres i takt med utførelsen. pålydende etter fradrag for avsetning til forventede tap. og tap. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skapet omfatter morselskapet og datter- Konsernets inntekter fra lovpålagt renovasjon inntektsfø- skyldes endringer i og avvik fra beregningsforutsetnin- selskapene BIR Privat AS, BIR Transport AS, BIR res i tråd med vedtatt gebyrstruktur. Andre inntekter Betalingsmidler gene (estimatendringer og -avvik) fordeles over antatt Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Tor Henning knyttet til avfallsbehandling inntektsføres i tråd med Betalingsmidler vurderes til markedsverdi og omfatter gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av Paulsen AS (datterselskap av BIR Bedrift), Mjelstad Miljø underliggende avtaler og levering av tjenesten. Salg av kontanter, tidbundne bankinnskudd og andre likvidplas- avvikene som ved årets begynnelse overstiger 10 % av det AS, Retura Vest AS (50% datterselskap av BIR Bedrift AS), energi og avfallsfraksjoner inntektsføres ved levering. seringer. største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Bossug AS og BossNett AS. Innkrevd sluttbehandlingsavgift til staten for avfall levert Netto pensjonsforpliktelse/forskuddsbetalt pensjon er deponi vises som en del av omsetningen. Valuta klassifisert som langsiktig gjeld/fordring i balansen. Metoder for konsolidering Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Konsernregnskapet omfatter morselskapet og datter- Varekostnad kroner ved å benytte balansedagens kurs. selskap hvor eier direkte eller indirekte mer enn Kjøp av varer og tjenester beregnet på videresalg Skatt 50% av aksjekapitalen og/eller utøver kontroll. Regnska- presenteres i resultatregnskapet som varekostnad. Dette Usikre forpliktelser Skattekostnaden inkluderer betalbare skatter og endring pet er utarbeidet etter ensartede prinsipper for hele inkluderer kjøpte transporttjenester og behandlingstje- Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er mer i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen konsernet. Konsernregnskapet viser konsernets nester av avfall samt sluttbehandlingsavgift til staten for enn 50 % sannsynlig at de kommer til oppgjør. Beste beregnes etter gjeldsmetoden. Ved beregningen hensyn- økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes behandling av avfall. estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. tas midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og som en regnskapsmessig enhet. Alle vesentlige transak- skattemessige balanseverdier, samt skattemessige sjoner og mellomværender mellom selskapene i Klassifisering og vurdering av balanseposter Finansielle instrumenter underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel som ikke konsernet er avstemt og eliminert. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter kan utlignes, blir balanseført dersom anvendelsen av som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved skattefordelen kan sannsynliggjøres ved fremtidig Tilknyttet selskap er definert som selskap der eier omløpsmidler. Gjeld som forfaller til betaling senere enn inn gåelse defineres avtalen enten som sikringsforretning inntjening. I den grad konsernbidrag ikke er resultatført mellom 20 og 50 % og har betydelig eierinnflytelse. BKK ett år etter balansedagen er klassifisert som langsiktig eller handelsforretning. I tilfeller der de inngåtte avtalene er skatteeffekten av konsernbidraget ført direkte mot Varme AS er et tilknyttet selskap og regnskapsføres etter gjeld. Øvrige gjeldsposter er klassifisert som kortsiktig blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretnin- investering i balansen. egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Etter egenka- gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelses- ger, blir inntektene og kostnadene periodisert og pitalmetoden vurderes investeringen til investors andel kost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til klassifisert på samme måte som underliggende posisjo- Skattenoten viser skatt for konsernet som enhet. Selska- av egenkapitalen. nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler ner. pet BIR Privat AS er ikke skattepliktig for 2008. vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig I morselskapet er datterselskaper og tilknyttede verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigå- I den grad det foretas kontantstrømsikring, balanse føres Resultat per aksje selskaper vurdert etter kostmetoden. ende. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på ikke urealisert gevinst/tap på sikringsinstrumentet. Resultat per aksje beregnes ved å dividere periodens etableringstidspunktet. resultat med et veid gjennomsnitt av antall aksjer for Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregn- BIR har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket perioden. skapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Varige driftsmidler rentebindingstid på innlånssiden. Inntekter og kostnader Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost knyttet til rentebytteavtalene resultatføres over avtalenes Kontantstrømoppstilling gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnska- redusert for av- og nedskrivinger. Varige driftsmidler løpetid (sikring). Kontantstrømoppstillingen viser den samlede kontant- pet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell med begrenset levetid avskrives planmessig. Avskrivnin- strøm fordelt på operasjonell drift, investerings- og merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henføres ger foretas fra og med det året de tas i bruk. Påkostninger har inngått valutaterminkontrakter i forbindelse finansieringsaktiviteter. Oppstillingene viser de enkelte til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som som vesentlig øker driftsmiddelets verdi eller levetid med kjøp av elektromekanisk anlegg ved utvidelsen av aktiviteters virkning på likviditetsbeholdningen. goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives balanseføres. Renter i byggeperioden balanseføres. energianlegget. Urealiserte inntekter og kostnader lineært over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjo- knyttet til valutaterminkontraktene balanseføres ikke ner antas å påløpe jevnt over anleggsmiddelets levetid og (sikring). Minoritetsinteresser blir løpende kostnadsført. Minoritetens andel av resultatet etter skatt er vist på egen Pensjoner linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av Nedskrivninger Opptjente pensjonsrettigheter for konsernets ansatte er egenkapitalen er vist på egen linje som spesifikasjon av Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle sikret gjennom pensjonsavtale i Vital ASA. Brutto konsernets egenkapital. eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på pensjonsforpliktelse er nåverdien av opptjente pensjons- varig verdifall for eiendelene. Nedskrivning foretas i den rettigheter basert på aktuarmessige beregninger og Bruk av estimater grad gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. antatt fremtidig lønns- og pensjonsvekst. Pensjonsmid- Ved utarbeidelsen av regnskapet vil det benyttes forutset- Med gjenvinnbart beløp menes det høyeste beløp av lene er vurdert til markedsverdi. Periodens netto ninger og estimater som vil påvirke regnskapsførte fremtidig diskontert kontantstrøm og estimert netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad minus verdier av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt salgspris. forventet avkastning på pensjonsmidlene) er inkludert i noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. lønnskostnadene. Årets pensjonskostnad omfatter Faktiske tall kan avvike fra de opprinnelige estimater. verdien av årets opptjente pensjonsrettigheter, rentekost- 46 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Note 2 Salgsinntekter Beløp i hele tusen kroner BIR Konsern 2009 2008 2009 2008 Salgsinntekt 191 027 194 378 26 978 27 794 Inntekter fra lovpålagt virksomhet 271 693 252 906 0 0 Salg av energi 17 359 19 505 0 11 678 Sum salgsinntekter 480 079 466 789 26 978 39 472 Utleie av eiendom 2 377 2 351 76 854 72 142 Annet 19 577 10 877 10 645 5 505 Sum annen driftsinntekt 21 954 13 228 87 499 77 647 Sum omsetning 502 033 480 017 114 477 105 441 Det er ikke gitt lån eller stilt garanti til fordel for daglig leder, styremedlemmer eller andre nærstående personer Det eksisterer ingen bonusavtale, opsjonsavtale eller avtale om sluttvederlag til adm.dir. eller medlemmer av styret. I likhet med øvrige ansatte i BIR har administrerende direktør rett til pensjon tilsvarende 66 % av pensjonsgrunnlaget begrenset til 12G ved 67 år samt avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Spesifikasjon av styrehonorar: Selskapene og BIR Privat AS har hatt gjennomgående styre fra 01.01 til 02.07 i 2008. Fra 02.07.2008 har BIR Privat AS hatt eget styre uavhengig av. Tabellen nedenfor spesifiserer samlet utbetalt honorar per styremedlem fordelt på begge selskaper. Svein Austrud 65 220 Espen Sandøy 65 220 Gustav Bahus 65 220 Marit Aksnes Aase 79 200 Trond Tystad 65 220 Thomas Olai Klemetsen, varamedlem 2 330 Ragnvald Schrauder Nilsen, varamedlem 2 330 Anne-Merete Ask 65 220 Anne Grete Sælen Thue 65 220 Arve Hæreide 160 421 (herav 43 961 for andre tjenester) Sum honorar 635 601 har delegert all virksomhet knyttet til betjening av eierkommunenes ansvar for renovasjon i henhold til Forurensingsloven til datterselskapet BIR Privat AS. sine ordinære salgsinntekter består i hovedsak av tjenester knyttet til administrasjonstjenester overfor datterselskaper. Konserninternomsetning utgjør for kr 102 900 000. Geografisk område er Bergen og omegn. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte mv Beløp i hele tusen kroner BIR Privat AS Oddvar Stephansen 52 176 Elin Hagenes 52 176 Knut Hanselmann 52 176 Rune Bakervik 52 176 Brita Toppe 52 176 Kristian Helland 52 176 Kari Fosseide Aakre 63 360 Maria Borch Helsengreen 93 144 Hans Vindenes, varamedlem 2 330 Sum honorar 471 890 BIR Konsern Lønnskostnader 2009 2008 2009 2008 Lønn 117 719 114 541 15 276 15 350 Arbeidsgiveravgift 18 744 18 229 2 328 3 930 Pensjoner (jfr. note 9) 16 363 11 398 3 116-5 353 Innleid personale 3 374 10 841 1 281 990 Andre lønnsrelaterte ytelser 2 039 3 362 745 296 Sum 158 239 158 371 22 746 15 213 Antall årsverk egne ansatte 289 290 24 24 Antall årsverk innleid personale 9 30 3 2 BIR Konsern Revisor 2009 2008 2009 2008 Lovpålagt revisjon 804 626 371 270 Skatt- og avgiftsrådgivning 105 121 48 84 Andre tjenester utenfor revisjonen 79 114 79 39 Balanseført verdi 31.12.09 988 861 498 393 Alle tall er ekskl merverdiavgift. Ernst & Young AS er revisor for hele BIR-konsernet. BIR Konsern Bedrifts - Styret forsamling Adm.direktør Styret Ytelser til ledende personer Bedriftsforsamling Lønn/honorar 1 385 76 1 276 672 76 Pensjonskostnader 0 92 0 0 Note 4 Andre driftskostnader Beløp i hele tusen kroner BIR Konsern Spesifikasjon av annen driftskostnad 2009 2008 2009 2008 Leie av utstyr 2 989 3 636 1 417 1 114 Leie av eiendommer 1 842 3 024 0 0 Andre eiendomskostnader 13 738 17 427 3 685 3 432 Kjøp og reparasjon av driftsmateriell 26 290 25 384 587 1 147 Markedsføring, annonser og informasjon 2 520 4 567 1 362 2 793 Opplæring 1 887 2 149 910 957 Annet 52 918 51 769 8 796 6 785 Sum andre driftskostnader 102 184 107 956 16 757 16 228 48 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Note 5 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Beløp i hele tusen Varige driftsmidler Tomter Bygninger og annen eiendom Biler Maskiner og annet utstyr Inventar og IT Immaterielle eiendeler Sum varige drifts midler og immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 31.12.08 94 189 1 097 051 1 979 5 650 9 797 1 467 1 210 133 Tilgang 428 921 1 575 1 765 57 432 318 Avgang -16 333 11 678-16 333 Anskaffelseskost 31.12.09 77 856 1 525 972 1 979 18 903 11 562 1 524 1 626 118 Akkumulerte avskrivninger 31.12.09 - -195 931-1 930-3 702-7 917-1 066-210 546 Balanseført verdi 31.12.09 77 856 1 330 041 49 15 201 3 645 458 1 415 573 Årets avskrivninger - -26 030-39 -1 817-2 063-478 -30 427 Avskrivningsplan Avskrives Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Avskrivningssats ikke 3-7 % 14 % 14-20 % 33 % 33 % BIR Konsern Varige driftsmidler Tomter Bygninger og annen eiendom Biler Maskiner og annet utstyr Inventar og IT Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost 31.12.08 103 242 1 150 733 94 847 179 000 23 759 1 551 581 Tilgang 29 482 451 798 2 820 22 488 2 522 509 110 Avgang -16 633 - -5 130-280 - -22 043 Anskaffelseskost 31.12.09 116 091 1 602 531 92 537 201 208 26 281 2 038 648 Akkumulerte avskrivninger 31.12.09-1 179-202 840-68 896-83 752-11 221-367 887 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.09 - -695 - -24 - -719 Balanseført verdi 31.12.09 114 912 1 398 996 23 641 117 433 15 060 1 670 042 Årets avskrivninger -1 179-27 727-13 099-26 341-3 118-71 464 Årets nedskrivninger 0 0-233 -23,958 0-257 Avskrivningsplan Avskrives Lineær Lineær Lineær Lineær Avskrivningssats ikke 3-7 % 14 % 14-20 % 33 % I kolonnen bygninger og annen eiendom ligger det balanseført anlegg under utførelse på kr 713 784 328 relatert til utvidelse av kapasiteten i energianlegg og kr 12 509 000 relatert til bygging av stasjon farlig avfall på Espehaugen. Utvidelsen av forbrenningsanlegget vil ferdigstilles våren 2010. Ny stasjon for farlig avfall forventes ferdigstilt sommeren 2010. Anleggene avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Note 6 Finansielle anleggsmidler Beløp i hele tusen Datterselskap i Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Balanseført verdi 2009 BIR Bedrift AS Bergen 100 % 100 % 8 509 BIR Transport AS Bergen 100 % 100 % 13 753 BIR Privat AS Bergen 100 % 100 % 24 682 BIR Avfallsbehandling AS Bergen 100 % 100 % 4 069 Mjelstad Miljø AS Osterøy 100 % 100 % 24 447 Bossug AS Bergen 50 % 50 % 100 BossNett AS Bergen 100 % 100 % 2 000 Totalt 77 562 Tor Henning Paulsen AS* Bergen 100 % 100 % 8 541 Retura Vest AS* Bergen 50 % 50 % 1 260 *datterselskap av BIR Bedrift AS Selskapene Bossug AS og Retura Vest AS er inkludert i konsernregnskapet på grunn av bestemmende innflytelse. Det er i 2008 foretatt en nedskriving av aksjer i Mjelstad Miljø AS med kr 8 140 000. Tilknyttet selskap Forretningskontor Eierandel Stemmeandel BIR-konsern Anskaffelseskost på kjøpstidspunkt 23 998 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 21 780 Goodwill på oppkjøpstidspunkt 2 218 Goodwill per 31.12.08 1 786 Inngående balanse 20 421 85 248 Tilgang/avgang i perioden 7 350 7 350 Avskrivning goodwill -72 Andel årets resultat -5 171 Balanse per 31.12.08 22 528 92 598 BIR-konsernet har i 2009 inntektsført energisalg til BKK Varme AS med kr 17 359 000. BKK Varme AS er ført etter kostmetoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Det er ikke foretatt nedskrivning i selskapsregnskapet, da gjenvinnbart beløp er vurdert til å være høyere enn balanseført verdi. Andre aksjer Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Balanseført verdi 2009 Balanseført verdi 2009 Rekom AS Bergen 15 % 15 % 1547 1547 Retura Norge AS Oslo 8 % 8 % 2368 Retura Nomil AS Sandane 33 % 33 % 200 Sum 4114 1547 Immaterielle eiendeler Goodwill Konsesjons rettigheter Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 31.12.08 3 971 35 377 1 467 40 815 Tilgang 57 57 Avgang -29 482 0 Anskaffelseskost 31.12.09 3 971 5 895 1 524 11 390 Akkumulerte avskrivninger 31.12.09-3 971-5 895-1 065-10 931 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.09 - - - - Balanseført verdi 31.12.09 0 0 459 459 Årets avskrivninger -336 0-478 -814 Årets nedskrivninger - - - - Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Avskrivningssats 20 % 3 % 33 % har kjøpt tidligere leide arealer på Mjelstad. Tidligere balanseført immaterielle rettighet knyttet til leien er i konsernregnskapet reklassifisert til tomt. Avskrivingsplanen viderføres. Note 7 Aksjer og aksjonærinformasjon Morselskapets aksjekapital består av 50.166 aksjer pålydende 1.000 kr. Morselskapet er 100% eiet av ni kommuner. Aksjene gir like rettigheter. Oversikt over aksjonærer per 31.12.2009 Eier Aksjer Andel Askøy kommune 3 380 6,74 % Bergen kommune 40 135 80,00 % Fusa kommune 665 1,33 % Kvam kommune 166 0,33 % Os kommune 2 380 4,74 % Osterøy kommune 1 275 2,54 % Samnanger kommune 440 0,88 % Sund kommune 920 1,83 % Vaksdal kommune 805 1,60 % 50 166 100,00 % 50 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Note 8 Egenkapital Beløp i hele tusen Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum For offentlige (bruttobaserte) tjenestepensjonsordninger er regelverket slik at det er siste arbeidsgiver/pensjonsordning som utbetaler hele pensjonen, og videre at tidligere opparbeidede (bruttobaserte) pensjonsrettigheter overføres til siste arbeidsgivers pensjonsordning. Siste arbeidsgivers pensjonsordning mottar refusjonsbeløp i forhold til tidligere opparbeidede rettigheter. Dersom det overføres mer i refusjon enn det er behov for, så vil fordelen (refusjonsfordring) tilfalle siste pensjonsordnings bruttogarantifond (som likestilles med premiefond). Nåverdien av «refusjonsfordring» tilknyttet oppsatte rettigheter for ansatte som er overført fra øvrige konsernselskap er i konsernet eliminert gjennom en reduksjon av pensjonsforpliktelsen. Uttakstilbøyelighet for AFP-ordningen er forutsatt til 25-45%.De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. Egenkapital per 01.01.2009 50 166 3 599 84 592 138 357 Korreksjon pensjoner -61 704-44 427 Årets resultat 37 929 20 652 Utbytte 0 Egenkapital per 31.12.2009 50 166 3 599 60 817 114 582 Netto effekt av feil i tidligere års pensjonsberegning er ført direkte mot egenkapitalen. Se note 9 for nærmere beskrivelse Opplysningene over gjelder ikke Retura Vest AS som har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Alle selskaper i konsernet som er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon tilfredsstiller kravene i denne lov. er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. BIR Konsern Aksjekapital Overkursfond Annen EK Andel EK minoritet Sum Egenkapital per 01.01.2009 50 166 3 599 34 508 3 849 92 122 Korreksjon pensjoner -44 427-44 427 Årets resultat 18 163 239 18 402 Egenkapital per 31.12.2009 50 166 3 599 8 245 4 088 66 098 I er BKK Varme AS ført etter kostmetoden. Bokført verdi for aksjer i BKK Varme AS i er kr 92 598 000. I BIR-konsern er BKK Varme AS ført etter egenkapitalmetoden. Bokført verdi etter egenkapitalmetoden er kr 22 528 000. Dette er den vesentligste faktor i relasjon til at egenkapitalen i er høyere enn egenkapitalen i BIR-konsern. Note 9 Pensjoner Beløp i hele tusen har foretakspensjonsordning i livsforsikringsselskap for sine ansatte. Ordningen gir rett til fremtidige definerte ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Full alderspensjon utgjør tilnærmet 66 % av pensjonsgrunnlaget (begrenset til 12G), og ordningen er tilknyttet uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsalderen er 67 år. Denne ordningen er sikret. Pensjonsordningene i omfatter 157 personer per 31.12.09, hvorav 133 personer mottok pensjon i 2009. Videre inkluderer pensjonsordningen 179 personer med oppsatte rettigheter. Pensjonsordningene i konsernet omfatter 441 personer per 31.12.09, hvorav 164 personer mottok pensjon i 2009. Videre inkluderer pensjonsordningen 358 personer med oppsatte rettigheter. er også tilsluttet ordningen om Avtalefestet Førtidspensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Denne ordningen er usikret og dekkes over selskapets drift. Alle pensjonsordningene er behandlet etter Norsk RegnskapsStandard for pensjonskostnader. Når uamortisert estimatavvik overstiger 10 prosent av det høyeste av beregnet pensjonsforpliktelse inklusiv arbeidsgiveravgift og pensjonsmidler, amortiseres det overskytende over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Ved fratreden fra en kommunal pensjonsordning, herunder også skifte av arbeidsgiver internt i konsernet, uten rett til straks begynnende pensjon, får fratrådte ikke utstedt en fripolise basert på oppsamlet premiereserve slik som i private pensjonsordninger. De fratrådte får en oppsatt pensjonsrettighet som ikke er å anse som en individuell kontrakt. Tidligere beregninger av pensjonsforpliktelsen i konsernet viser seg å inkludere midler knyttet til fratrådte medlemmer, men en har ikke tidligere tatt hensyn til forpliktelsen for oppsatte rettigheter til de samme medlemmene. Regnskapsmessig er forpliktelse for oppsatte rettigheter for i ført direkte mot egenkapitalen i samsvar NRS 5, mens det for datterselskapene er inkludert i estimatavviket per 31.12.2009. Ved stiftelsen av BIR Privat AS og BIR Transport i 2002 samt BIR Avfallsbehandling AS i 2003 ble enkelte ansatte overført fra til disse selskapene. I den anledning ble det foretatt beregninger knyttet til underdekningen for overført personell. garanterte for eventuelle avvik (estimatavvik og prinsippavvik) i pensjonsordningen for alle ansatte frem til 01.01.2003. Det ble også avgitt en garanti fra mor om at de ansatte ikke skulle komme dårligere ut gjennom reorganiseringen enn før reorganiseringen mht. opptjent sluttpensjon. Uttalelsen fra mor, i forbindelse med omorganiseringen, ble vurdert til å være et avgitt pensjonsløfte. De ansatte som ble overført til datterselskapene forblir medlem i pensjonsordningen til med en oppsatt rettighet. Det er videre pensjonsgrunnlag ved pensjonering som er grunnlag for pensjons utbetalingene til de ansatte. En kan på den bakgrunn anse pensjonsløftet som erstattet med beregning av forpliktelsen for oppsatte rettigheter. Bortfallet av pensjonsløfte er ført direkte mot egenkapitalen i i samsvar med NRS 5, mes det for datterselskapene er inkludert som en del av estimatavviket per 31.12.2009. Konsern 2009 2009 Sikret ordning AFP Totalt Sikret ordning AFP Totalt Nåverdi av årets pensjonsopptjening 14 429 4 543 18 972 1 730 287 2 017 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 10 632 898 11 531 7 929 126 8 055 Avkastning på pensjonsmidler -11 656-168 -11 824-8 717-7 -8 724 Arbeidsgiveravgift 1 890 744 2 634 133 57 190 Resultatførte estimatavvik 2 217-728 1 488 1 130-56 1 074 Administrasjonskostnader 1 431 0 1 431 757 757 Medlemmenes innskudd -2 124 0-2 124-253 -253 Netto pensjonskostnad 16 819 5 289 22 108 2 708 407 3 116 Beregnede pensjonsforpliktelser 292 728 26 273 319 001 202 868 3 571 206 439 Pensjonsmidler (til markedsverdi) -218 244-3 473-221 718-159 290-134 -159 424 Arbeidsgiveravgift 11 596 3 215 14 811 6 144 485 6 629 Ikke resultatført estimatavvik -56 008 13 178-42 831-14 777 1 053-13 724 Netto pensjonsforpliktelse 30 072 39 192 69 263 34 945 4 974 39 920 Konsern 2008 2008 Sikret ordning AFP Totalt Sikret ordning AFP Totalt Nåverdi av årets pensjonsopptjening 12 903 3 695 16 598 1 689 402 2 091 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 8 493 822 9 315 5 962 147 6 109 Avkastning på pensjonsmidler -10 328-129 -10 457-7 956-4 -7 960 Arbeidsgiveravgift 1 561 657 2 218-43 77 34 Amortisering av estimatavvik -3 979-1 369-5 348 0-41 -41 Adm. omkostninger og AFP 1 127 0 1 127 689 0 689 Medlemmenes innskudd -2 055 0-2 055-241 0-241 Netto pensjonskostnad før pensjonsløfte 7 722 3 676 11 398 100 581 681 Endring pensjonsløfte datterselskaper -548 Netto pensjonskostnad/inntekt 1) 11 398 133 Beregnede pensjonsforpliktelser -215 452-23 850-239 302-144 103-3 396-147 499 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 200 078 2 726 202 804 153 509 157 153 666 Arbeidsgiveravgift -3 494-2 978-6 472 0-457 -457 Ikke resultatført estimatavvik 42 539-11 260 31 279 22 872-1 027 21 845 Netto pensjonsforpliktelse før pensjonsløfte 23 671-35 362-11 692 32 278-4 723 27 555 Pensjonsløfte datterselskaper -16 117 Netto pensjonsforpliktelse -11 692 11 439 52 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Økonomiske forutsetninger: 2009 2008 Avkastning på pensjonsmidlene 5,60 % 5,80 % Diskonteringsrente 4,40 % 3,80 % Lønnsvekst 4,00 % 3,75 % Regulering av opptjent pensjon i folketrygden 4,00 % 3,75 % Regulering av pensjoner under utbetaling 4,00 % 3,75 % Uttakstilbøyelighet AFP 25-45% 25-45% Avgangssannsynlighet (over/under 40 år) 0-8 % 0-8 % Tariff K2005/KU K2005/KU Korridor i % 10,00 % 10,00 % Rentebytteavtaler og valutaterminer Sommeren 2003 ble det inngått rentebytteavtaler for å rentesikre obligasjonslån. Inntekter i tilknytning til denne avtale er regnskapsført over obligasjonslånets løpetid. Det er ingen restforpliktelse i balansen per 31.12.2009. gjorde en ny rentebytteavtale i 2007. Dette ble gjort for å rentesikre byggelån og lån i Nordea som relaterer seg til refinansiering av obligasjonslån. Markedsverdi på rentebytteavtaler er per 31.12.2009 beregnet til kr -69 853 654. Denne er ikke balanseført. Inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene resultatføres over avtalenes løpetid (sikring). har inngått valutaterminkontrakter i forbindelse med kjøp av elektromekanisk anlegg ved utvidelsen av energianlegget. Per 31.12.2009 har selskapet terminkontrakter på Eur 3 990 000 med gjennomsnittlig valutakurs på 8,1685 per Euro. Markedsverdi på valutaterminkontrakter er beregnet til kr 586 243. gjennomfører i denne sammenheng sikringsbokføring og beløpet er dermed ikke balanseført per 31.12.2009. Sum markedsverdi på finansielle instrumenter som ikke er balanseført utgjør per 31.12.2009 kr -69 267 411. Note 10 Obligasjonslån, gjeld til kredittinstitusjoner og øvrig langsiktig gjeld Beløp i hele tusen BIR Konsern 2009 2008 2009 2008 Gjeld til kredittinstitusjoner 1 415 215 847 608 1 379 056 799 781 Lån fra Bergen kommune 50 000 50 000 0 Øvrig langsiktig gjeld 3 547 2 076 0 0 Obligasjonslån VNR N 1000266.0 0 250 000 0 250 000 Sum 1 468 762 1 099 684 1 429 056 1 049 781 Forfall mer en fem år etter balansedagen 964 330 170 148 942 000 160 169 Note 11 Bankinnskudd Beløp i hele tusen BIR Konsern Bundne skattetrekksmidler 6 348 934 BIR har inngått konsernkontoavtale som innebærer at de deltagende konsernselskapene er solidarisk ansvarlig for de trekk som andre selskap i konsernet har gjennomført. Totalt BIR Konsern Innskudd Innestående på konsernkontosystem 31 948 19 551 Innlån i Stort Forfall Rentesats Rente bundet til Lån DnB NOR 3) 86 000 3. april 2013 4,00 % 3. april 2013 Lån Nordea 1) 480 000 byggelån 5,46 % 3. mai 2010 Lån Nordea 2) 520 000 31. desember 2030 5,37 % 1. november 2027 Lån Nordea 33 000 31. mai 2012 4,65 % Flytende Nibor Lån Nordea 110 000 15. mai 2010 4,10 % Flytende Nibor Lån Nordea 110 000 31. desember 2030 4,65 % Flytende Nibor Lån Nordea 40 000 31. mai 2012 4,65 % Flytende Nibor Lån Bergen kommune 4) 50 000 28. januar 2010 3,50 % 28. januar 2010 Sum lån 1 429 000 1) Opptrekk byggelån i forbindelse med utvidelse av kapasitet forbrenningsanlegg. Påløpte byggelånsrenter, herunder swaprenter, balanseføres som en del av kostprisen på utvidelsen av energianlegget. Lånerammen for byggelånet er totalt pålydende kr 480 000 000. 2) Refinansiering av obligasjonslån VNR N 1020513.1 og obligasjonslån VNR N 1000266.0. 3) Balanseført verdi 31.12.09. Garantiprovisjon utgjør 40 punkter og er kostnadsført med kr 484 623 i 2009. 4) Bergen kommune har vedtatt å langtidsfinansiere bossnettet i Bergen med inntil 150 mnok Note 12 Konsernmellomværende Beløp i hele tusen Konsernselskap Fordringer 2009 2008 Kundefordringer 9 897 1 195 Langsiktige fordringer 100 600 43 326 Fordring konsernbidrag og utbytte 15 032 10 265 Sum 125 529 54 786 Konsernselskap Gjeld 2009 2008 Pantesikret gjeld i 2009 2008 Pantesikret gjeld 1 293 000 925 700 Leverandørgjeld 157 142 Konsernbidrag 8 627...som er sikret i panteobjekt med bokførte verdier: Forbrenningsanlegg i Rådalen 1 040 305 781 047 Conrad Mohrsvei 15 33 000 0 Driftsmidler inkludert turbin linje 2 110 000 0 Aksjene i Mjelstad Miljø AS 24 447 24 447 Aksjene i BKK Varme AS 85 248 85 248 Sum bokført verdi av panteobjekt 1 293 000 890 742 Videre er leierett til gnr.121, bnr.1 og gnr.1, bnr. 3 i Osterøy Kommune stilt som sikkerhet for gjeld i. Bankens sikkerheter omfatter også eventuelle terminforretninger i valuta eller renteswapper hvor Nordea Bank Finland Plc. er motpart. Per 31.12.2009 har disse forretningene negativ verdi. 54 BIR Årsrapport 2009

Miljørapport Årsberetning Regnskap Note 13 Skatt Beløp i hele tusen Note 14 Finansposter Beløp i hele tusen BIR KONSERN Årets skattekostnad fordeler seg på 2009 2008 2009 2008 Betalbar skatt 3 997 1 568-1 050 Endring i utsatt skatt -10 628 2 963-9 242 5 669 Herav endring utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen 17 277 17 277 Sum skattekostnad 10 646 4 531 8 035 6 719 BIR KONSERN Finansinntekter 2009 2008 2009 2008 Annen renteinntekt 3 562 3 041 4 659 3 716 Annen finansinntekt 817 1 209 488 988 Konsernbidrag og utbytte fra datterselskap 11 678 9 178 Sum finansinntekter 4 379 4 250 16 825 13 882 BIR KONSERN Avstemming nominell til faktisk skattekostnad 2009 2008 2009 2008 Ordinært resultat før skatt x 28% 6 843 158 8 032 4 511 Andel av resultat fra ikke-skattepliktige selskap x 28% 776 1 285 Andel av resultat i tilknyttede selskap x 28% 1 468 2 793 Effekt av utsatt skatt til nåverdi *) 217 222 Effekt av pensjoner ført direkte mot EK -17 277-17 277 Permanente forskjeller x 28% 18 619 73 17 280 2 208 Sum skattekostnad 10 646 4 531 8 035 6 719 BIR KONSERN Finanskostnader 2009 2008 2009 2008 Annen rentekostnad 37 288 36 513 33 756 33 763 Annen finanskostnad 3 935 3 463 2 148 2 643 Nedskrivning av finansielle eiendeler 0 8141 Sum finanskostnader 41 223 39 976 35 904 44 547 BIR KONSERN BIR KONSERN Oversikt over skatteeffekten på midlertidige forskjeller 2009 2008 2009 2008 Note 15 Pantstillelser og garantier Note 16 Forskuddsbetaling Fordringer -188-229 - Anleggsmidler 49 420 45 691 45 328 40 562 Pensjoner -8 014 7 618-1 826 12 555 Avsetninger god regnskapsskikk 1 013 639-1 Balanseført verdi 31.12.09-9 532-9 532-9 532-9 532 Fremførbart underskudd -2 432-3 292 - -796 Sum utsatt skatt 30 267 40 895 33 970 42 790 Utsatt skattefordel på kr 620 000 i BossNett AS er ikke balanseført. *) Vedrører kjøpte rettigheter i tilknytning til deponi. Utsatt skatt er beregnet til nåverdi og utgjør kr 5 277 000. Nominell verdi er kr 8 255 000. Endring i utsatt skatt i balansen til utgjør kr 8 820 000 hvorav kr 9 242 000 er relatert til resultatført skatt. Resterende endring på kr 422 000 knytter seg til anvendelse av årets andel av fremførbart underskudd i relasjon til mottatt konsernbidrag samt endret ligning for 2006. Skattenoten viser skatt for konsernet som enhet. BIR Privat AS er ikke skattepliktig for 2009 og vil være unntatt skatteplikt så lenge det drives virksomhet som ikke har som formål å gå med overskudd. Skatt er derfor ikke innarbeidet selskapets årsregnskap. Nordea Bank Norge ASA har avgitt påkravsgaranti totalt pålydende kr 1 000 000 000 ovenfor Kommunekreditt Norge AS. står i denne forbindelse som regressansvarlig ovenfor Nordea Bank Norge ASA. Se for øvrig note 10. har i sammenheng med løyve for eksport av spesialavfall stilt garanti ovenfor Statens Forurensningstilsyn på kroner 400 000. Garantien er dekket gjennom avtale med bank. har stilt selvskyldnerkausjon overfor BIR Privat, BIR Transport og BIR Avfallsbehandling vedrørende deres garantier overfor tollvesenet på henholdsvis kroner 500 000, 200 000 og 500 000. BIR Bedrift AS har i sammenheng med transportløyver stilt garanti overfor Hordaland Fylkeskommune på kroner 789 000. Garantien er dekket gjennom avtale med bank. BIR Bedrift AS har stilt sikkerhet for lån og kassekreditt ved å pantsette fordringer, driftstilbehør og motorvogner. I tillegg er aksjer i datterselskapet Tor Henning Paulsen AS pantsatt. Kassekredittkonto har positiv saldo per 31.12.2009. Tor H Paulsen AS har stilt sikkerhet for lån ved å pantsette fast eiendom, fordringer, driftstilbehør og motorvogner. Etterdrift av Mjelstad Miljø AS sitt deponi skal ivaretas av en egen stiftelse. Mjelstad Miljø AS har kostnadsført kroner 328 720 i påvente av årets krav til innbetaling til Stiftelsen Restdeponis Etterdriftsfond. Det ble i år 2000 inngått en avtale mellom og BKK Varme AS som gjør BIR ansvarlig for fremtidige energileveranser tilsvarende 200 GWh per år i 35 år. har mottatt vederlag på kr 120 000 000 for dette som periodiseres over kontraktens levetid basert på nominelle beløp. Ved utgang år 2009 utgjør periodisert forskuddsbetaling kr 85 589 658. Tilsvarende tall ved utgang år 2008 var kr 89 021 658. Note 17 Usikre forpliktelser «Tollregion Vest-Norge fattet 30. mars 2009 vedtak om etterberegning av sluttbehandlingsavgift for avfall levert til Mjelstad Miljø AS sitt deponi på Osterøy. Vedtaket inneholder videre krav om renter og administrativt tilegg. Mjelstad Miljø AS bestred vedtaket uten å vinne frem. Endelig vedtak foreligger med krav om å betale MNOK 18,7. Kravet er betalt. Selskapet mener at vedtaket er uriktig og vil bestride dette rettslig.» 56 BIR Årsrapport 2009

Rudi Johansson legger et nytt lass trevirke i flisekutteren. Det blir fort mange tonn av det. Flisekutteren Navn: Rudi Johansson I BIR siden: 2004 (TH Paulsen siden 2001) Jobber som: Formann, avdeling grovavfall Den greier faktisk tømmerstokker på en diameter. Rudi Johansson mater et monster. En tyskbygd Raptor XL står ute hos BIR Bedrifts datterselskap TH Paulsen og gnager opp paller og rivningstrevirke til flis i et umettelig tempo. 15 20 tonn i timen svelger den unna. TH Paulsen startet med oppflising av trevirke i 2009, i påvente av de prosjekterte biobrenselanleggene som etter planen skal bygges i Loddefjord og Åsane. I oppflliset form kan nemlig trevirket gå rett til forbrenning og forvandles til fjernvarme. Men inntil videre sendes flisene til forbrenningsanlegg i Sverige. Det er økonomien som rår, sier Trond Paulsen, driftsleder i TH Paulsen, som håper trevirket snart kan brukes lokalt. Det skal i alle fall verken stå på Raptoren eller Rudi Johansson. Vi trenger bare kjøre flisekutteren 1 2 ganger i uken for å få unna det innsamlede trevirket. Så vi har god kapasitet. 58 BIR Årsrapport 2009

Avfallsstatistikk Husholdningsavfall i BIR Privat (alle mengder oppgitt i tonn) Avfallstype/kommune Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR Papir 1 112,44 12 395,93 156,97 330,71 718,92 320,41 109,95 198,56 181,92 15 525,81 Papp 32,10 701,78 0,00 38,40 80,60 0,00 0,00 8,50 0,00 861,38 Drikkekartong 14,94 171,02 2,07 4,80 10,43 4,20 2,17 2,73 2,34 214,70 Sum 1 159,48 13 268,73 159,04 373,91 809,95 324,61 112,12 209,79 184,26 16 601,89 Glass og metall 174,87 2 458,40 38,40 105,73 137,85 56,50 17,39 46,02 28,82 3 063,98 Plast 157,20 776,90 28,10 53,10 116,60 55,00 19,37 33,50 29,82 1 269,59 Farlig avfall (inkl. batteri) 92,42 568,86 19,01 24,11 75,81 34,61 28,65 25,01 14,88 883,37 Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) 109,00 656,76 25,36 31,65 90,81 47,77 41,40 28,78 19,88 1 051,41 Gjenvinningsstasjonene EE-avfall (sum hvitevarer, brunevarer, kuldemøbler) 268,82 1 349,18 44,18 89,57 202,43 95,15 86,70 79,99 53,50 2 269,52 EE-avfall/El. småapparater 22,65 109,08 4,55 7,08 14,67 6,17 5,57 4,09 4,06 177,92 EE-avfall (RENAS) 53,06 281,45 6,12 12,47 43,37 17,28 20,21 18,85 11,12 463,93 Papp 0,00 0,00 0,00 2,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 Grøntavfall 0,00 3 569,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 3 569,50 Trevirke, rent 1 377,26 9 765,61 69,54 321,64 993,76 245,18 411,35 221,57 213,68 13 619,59 Trevirke, impregnert 181,55 724,17 12,78 46,46 129,98 20,86 55,64 32,48 25,80 1 229,72 Skrapjern 399,10 2 263,73 82,86 163,86 339,70 145,80 152,10 97,59 80,40 3 725,14 Bildekk (med og uten felg) 31,30 211,91 8,74 8,44 40,74 13,80 13,54 9,18 6,78 344,43 Jord/stein 149,72 3 244,12 0,00 0,00 173,80 0,00 29,80 0,00 17,06 3 614,50 Gips 47,16 496,23 0,00 7,20 71,68 3,89 16,58 0,00 0,00 642,74 Eternitt (asbest) 4,25 41,27 2,68 1,19 5,09 4,71 1,99 0,76 2,39 64,32 PCB-vinduer 12,33 46,60 3,68 6,35 9,91 8,45 10,76 3,01 3,24 104,33 Andre ordninger Hjemmekompostering 52,61 705,49 22,84 50,66 51,04 29,42 14,67 11,17 11,14 949,04 Sum materialgjenvinning før forbrenning 4 183,78 39 881,23 502,51 1 274,27 3 216,38 1 061,43 996,44 793,01 686,95 52 596,01 Restavfall, innsamlet i rute 3 996,24 44 656,00 573,83 1 693,22 2 854,60 1 161,48 449,02 999,21 687,48 57 071,08 Restavfall, gjenvinningsstasjon 1 900,03 11 780,42 164,22 493,78 1 551,28 415,24 540,04 303,04 285,82 17 433,87 Restavfall totalt 5 896,27 56 436,42 738,05 2 187,00 4 405,88 1 576,72 989,06 1 302,25 973,30 74 504,95 Total avfallsmengde 10 080,05 96 317,65 1 240,56 3 461,27 7 622,26 2 638,15 1 985,50 2 095,26 1 660,25 127 100,96 Materialgjenvinning i prosent (før forbrenning) 41,51 41,41 40,51 36,82 42,20 40,23 50,19 37,85 41,38 41,38 Energigjenvinning i prosent 27,32 Sum materialgjenvinning i tonn (etter forbrenning) 54 526,44 Materialgjenvinning i prosent (etter forbrenning) 42,90 Total gjenvinningsgrad i prosent 70,22 Komplett avfallsstatistikk kan du få ved å henvende deg til BIRs informasjonsavdeling. Antall innbyggere per 31. desember 2009 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal BIR totalt 24 875 255 490 3 822 8 347 16 590 7 412 2 362 6 069 4 098 329 065 Utvikling i total avfallsmengde 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 Prosentvis endring i total avfallsmengde 2,8 3,9-5,0 2,7 0,3 2,9-0,6-9,0 Prosentvis endring i avfallsmengde per innbygger 1,7 2,9-5,9-1,1-0,8 1,9-3,0-9,54 Prosentvis endring i BNP (brutto nasjonalprodukt) 1,3 0,7 2,9 2,3 2,9 3,1 2,0-1,5 60 BIR Årsrapport 2009