Energioptimalisering - en enkel måte å spare både penger og miljø
Fra analyse til oppfølging måling av energieffektivitet i datasenteret BAKGRUNN/UTFORDRING I dette whitepaperet vil vi snakke om hvilke muligheter som finnes i dag for energioptimalisering av datasenteret, og hvordan man løpende kan analysere og følge opp energiforbruket ut fra ulike måleteknikker. Datasenterbransjen har i flere år jobbet med ulike løsninger for å redusere påvirkningen på miljøet. Tidlig snakket man om «grønn IT» altså at strømmen som forsynte senteret skulle være grønn, det vil si at den skulle stamme fra fornybare kilder som sol, vind eller vann. I dag er mulighetene langt mer sofistikerte, og det samme er målemetodene. Samtidig etterspør kunder og sluttbrukere i stadig større grad miljøvennlige løsninger i alle ledd. I dette whitepaperet vil vi snakke om hvilke muligheter som finnes i dag for energioptimalisering av datasenteret, og hvordan man løpende kan analysere og følge opp energiforbruket ut fra ulike måleteknikker. Etablerte målemetoder En god begynnelse er å gjøre en analyse av datasenterets nåværende klimapåvirkning. Den tradisjonelle måten å måle et datasenters effektivitet på er å se på forbruket i forhold til hvor mye energi IT-belastningen krever. Den optimale energieffektiviteten er med denne fremgangsmåten definert som 1,0. Målemetoden kalles PUE, eller Power Usage Effectiveness. Svakheten med metoden er at den bare viser effektiviteten av energien som kommer inn i datasenteret, og tar ingen hensyn til varmeenergien som strømmer ut av senteret, og som ofte går rett ut i ingenting.
Dessuten blir resultatet påvirket av klimaforutsetningene i omgivelsene. Et datasenter i Sør-Europa får alltid en lavere verdi enn et datasenter i Nord-Europa. I nordlige strøk har datasenteret naturlig kjøling fra omgivelsene som kan benyttes i stedet for kjøleaggregater. Kretsløpstankegang I dag har vi et helhetlig perspektiv på konsumet av forbruksvarer, fra produksjon til avfall og gjenvinning. Denne tankegangen kan og bør benyttes på energiforbruket i et datasenter. Med et slikt utgangspunkt tar man hensyn til både innkommende og utgående energi. Først da får man et mer korrekt bilde av hvor mye datasenteret egentlig påvirker klimaet. I dag skjer det en enorm utvikling på energifeltet som gjør at tilgangen på virkelig grønn elektrisitet øker. Det mest spennende området akkurat nå er kanskje utviklingen innen solenergi, og her er det rimelig å anta at de fleste datasentre innen en tiårsperiode til dels vil kunne dekke sitt eget behov for elektrisitet. På denne måten påvirkes PUE-tallet i regneeksempelet ovenfor positivt. Innen eiendomsbransjen har man lenge målt både input og output i forhold til energiforbruk. Måleteknikken som benyttes kalles Net Zero Efficiency (NZE), hvor det optimale er at bygningen er helt selvforsynt med energi. Denne metoden burde kunne overføres til datasentre, der en stor del av energien er egenprodusert samtidig som energien som forbrukes også gjenvinnes. Gjenvinnings-muligheter allerede i dag Som sagt vil det ta noen år før vi kan regne med at solcelleteknologien er så effektiv at den gradvis overtar mer og mer av energibehovet i datasentrene. Men det betyr ikke at vi ikke kan arbeide ut fra en ambisjon om Net Zero Efficiency allerede i dag. Det finnes en rekke gode eksempler fra det nordiske markedet. Metoden vi snakker om er å gjenvinne spillvarme fra datasenteret for å varme opp egne anlegg og kontorer. I Stockholm har det pågått et prosjekt i noen år ved navn Öppen Fjärrvärme hvor datasentre kan videretransportere sin spillvarme inn i fjernvarme-nettverket. På den måten bidrar de til et sluttet kretsløp med et vesentlig redusert klimaavtrykk som følge. I tillegg får gjenvinningen av varme positive effekter på datasenterets kostnader til strøm og oppvarming.
Perfekt klima for kjøling Her i Norden har vi jo som kjent god tilgang på naturlig kjøling, såkalt frikjøling. Dette var også forutsetningen for å lokke til seg globale selskaper som Facebook og Google, som begge har plassert noen av sine største datasentre på våre breddegrader. Frikjøling kan benyttes når utendørstemperaturen er så lav at den kan kjøle anlegget uten at kulde må produseres mekanisk. Kartlegging er en god start Å investere i et prosjekt for energieffektivisering må også grunnes i en positiv økonomisk kalkyle, i tillegg til de klimaog samfunnsmessige gevinstene. For å kunne regne på alle resultatene sammenlagt er det bra å starte med en kartlegging av anleggets ulike energistrømmer, både inngående og utgående. Kanskje datasenteret kunne tjent på å bytte ut deler av infrastrukturen for å senke forbruket? Det er ofte anbefalt å også inkludere store og små gevinster i prosjektet, for å på den måten skaffe seg en oversikt over hele bildet samt tiltak som tar hensyn til alle deler av virksomheten. KPI-er En kartlegging som beskrevet ovenfor krever at man vet hvordan man skal måle. Men det er også viktig å gjøre oppfølginger etter et avsluttet prosjekt, og måle løpende. Vi har allerede forklart to av metodene; Power Usage Effectiveness (PUE) og Net Zero Efficience (NZE). To andre metoder er: Green Energy Coefficient (GEC). Denne KPI-en rapporterer hvor stor andel av den innkjøpte energien som kommer fra kilder som ikke påvirker klimaet. Energy Reuse Effectiveness (ERE). Denne beskriver hvor stor del av overskuddsvarmen som gjenvinnes. Ved å slå sammen analyseresultatene for PUE, GEC og ERE er det mulig å få et ganske godt bilde på hvor nært datasenteret er til det optimale målet, å være et helt sluttet kretsløp med hundre prosent selvforsyning (NZE). HHvor lang er tilbakebetalingstiden? Spørsmålet er naturligvis relevant ut fra poenget ovenfor om at alle prosjekter, også klimaprosjekter, må baseres på en holdbar økonomisk kalkyle der resultatet skal gå i pluss på siste linje. Hvor lang tid det vil ta for en investering i gjenvinning og kjøling å betale seg selv vil bero på datasenterets størrelse og forutsetninger ved prosjektstart. I gjennomsnitt har prosjekter en positiv økonomisk kalkyle ved rundt fem år for investeringer i gjenvinning. Klimagevinstene får man imidlertid med det samme!
Coromatics helhetstilbud Coromatic har et komplett tilbud, fra analyse og kartlegging til installasjon, drift og vedlikehold av datasentre ut fra et energiop timaliseringsperspektiv. Vil du snakke med noen av våre eksperter innen energioptimalisering? Kontakt oss på tlf. 22 76 40 00 eller send oss en mail på salg@coromatic.no Om Coromatic Coromatic er den ledende leverandøren av løsninger for virksomhetskritisk infrastruktur, såkalte Critical Facilities Solutions. Coromatic sikrer at kundenes virksomhet fungerer uten avbrudd ved å sikre tilgangen til kraftforsyning og datakommunikasjon. Selskapet kan ta et helhetlig ansvar fra strategi og design til integrering, vedlikehold og drift av kritisk infrastruktur. Kundene er datasentre, sykehus, fabrikker, offentlige virksomheter og hovedkontorer. Coromatic har drøyt 550 ansatte i Norden og resten av verden, og har levert løsninger og tjenester til selskaper i mer enn 50 land. Coromatic eies av EQT og medarbeidere. Coromatic produces white papers and other materials to share insights and provide thought leadership. The Coromatic name and published materials are subject to trademark and copyright protection, regardless of where and how referenced. For reference or use, please contact us at coromatic.com. Coromatic har et komplett tilbud, fra analyse og kartlegging til installasjon, drift og vedlikehold av datasentre ut fra et energioptimaliserin gsperspektiv. COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Norway Phone: +47 22 76 40 00 coromatic.no post@coromatic.no COROMATIC Phone Website Coromatic International +46 8 564 605 90 coromatic.com/international Coromatic Sweden +46 8 564 605 90 coromatic.se Coromatic Norway +47 22 76 40 00 coromatic.no Coromatic Finland +358 10 231 60 60 coromatic.fi Coromatic Denmark +45 66 17 62 60 coromatic.dk