Praksishåndbok for tegnspråk- og tolkeutdanningen 2011-2012
Innhold Velkommen til studieåret 2011-2012!... 3 Kontaktinformasjon... 5 Tolkeutdanningen... 6 Praksis... 6 Fra nysgjerrig og lærende tilskuer til reflektert utøver... 6 Beskrivelse av praksistyper og progresjon... 7 Observasjons- og kommunikasjonspraksis... 7 Tolkepraksis... 8 Praksis i tolking for døvblinde... 8 Vurdering av praksis... 8 Krav til studenten for alle typer praksis... 9 Tolkepraksis, 2.studieår... 9 Tolkepraksis, 3.studieår... 9 Arbeidsfordeling mellom høgskole, student og praksissted... 10 Høgskolens ansvar... 10 Studentens ansvar... 10 Praksisstedets og praksisveileders ansvar... 11 Ved observasjonspraksis og kommunikasjonspraksis... 11 Ved tolkepraksis... 11 Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt... 12 Avlønning... 13 Veiledning i andre studieår... 13 Veiledning i tredje studieår... 13 Ved alle praksistyper... 13 Fraværsreglement... 14 Tilrettelegging av praksis... 14 Reglement for dekking av utgifter i samband med praksis for studentar... 14 Praksishåndbok 2011/12 Side 2
Til studenter og veiledere Velkommen til studieåret 2011-2012! Guri Amundsen - studieleder Praksis er en viktig komponent i all profesjonsutdanning, også i utdanningen av tolker. Vi håper dette heftet kan være et veiledende dokument for studenter, høgskole og praksisfelt. Det er viktig at studenter, faglærere og tolkeveiledere gjør seg godt kjent med det som står i heftet i god tid før praksis. Studieplanen for tolkeutdanningen ble revidert våren 2011. Dette innebærer at i kommende studieår (2011-2012) vil studenter i tredje studieår følge studieplanen fra 2008, mens studenter i første og andre studieår vil følge den reviderte planen fra 2011. Den reviderte studieplanen består av en kort studieplan og emnebeskrivelser for emnene som profesjonsutdanningen består av. Begge studieplanene finnes på nettsidene til Høgskolen i Sør-Trøndelag: http://hist.no/alt/plantolk Da praksis er en integrert del av flere av emnene i studiet, er det viktig å lese både studieplanen og emnebeskrivelsene (hovedsakelig Tolking mellom norsk tegnspråk og norsk 1 og 2, Tolking og ledsaging for døvblinde 1 og 2 og Tolking for døvblitte 1 og 2). Praksis bidrar til å gjøre studentene til gode profesjonsutøvere, samtidig er praksis også en viktig komponent i en studieprosess som skal bidra til studentenes dannelse. Praksis vil være en viktig arena for den enkelte student å få innsikt i hvilken samfunnsmessig og individuell betydning tolking har, øke sine ferdigheter i tolking og øke sitt refleksjonsnivå. I løpet av relativt få år har praksisfeltet og høgskolen opparbeidet seg mye kompetanse i veiledning av tolkestudenter. Vi vil takke alle som har bidratt til denne utviklingen, samtidig som vi oppfordrer til å fortsette å utvikle god veiledningskompetanse. I løpet av de siste studieårene har vi samarbeidet med praksisfeltet flere steder i landet. Vi ser at praksisfeltet utvikler seg, og vi får stadig flere praksisarenaer der studentene kan delta. Vi er glade for bredden i praksissteder vi bruker. Denne bredden gir mulighet for kommunikasjonspraksis i ulike tegnspråklige miljø og for tolkepraksis i ulike tolkefaglige miljø både i Trøndelag og i resten av landet. Variert praksis gir studentene flere erfaringer og et innblikk i ulike måter å løse utfordringene på som tolker, tolketjenester og andre arbeidsplasser for tolker står overfor. Praksis i tolking for døvblinde i tredje studieår vil også i år gjennomføres i samarbeid med Eikholt. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle samarbeidet mellom praksisfeltet og høgskolen. Målet er at student og praksisveileder skal dra veksler på hverandre gjennom hele studieløpet, ikke bare i praksisperiodene. Det kan derfor være at studentene har behov for å snakke med veileder i forbindelse med oppgaveløsning, eller at det i noen tilfeller kan være behov for punktpraksis knyttet til bestemte tema vi arbeider med på høgskolen. Da kan det hende at studentene tar kontakt med veileder også mellom praksisperiodene. Gjennom praksis prøver studentene ut både profesjonsferdigheter og rolleforståelse. I dette ligger et vurderingsansvar tillagt veileder og praksisfelt. Denne vurderingen er viktig både for studentenes og tolketjenestens videre arbeidsprosess. Vurderingen sier også noe om praksisfeltets krav til ferdigheter, noe som er en viktig del av kvalitetssikringen av studiet. Dette viser hvor viktig den formelle vurderingen av praksis er for studiet. Praksishåndbok 2011/12 Side 3
Veiledning fra praksisfeltet inngår som grunnlag for god praksisopplæring. Flere av praksisstedene vil møte de samme studentene på ulike tidspunkt i deres læringsprosess, fra studentene i tredje semester kommer i sin første praksisperiode, til de i siste semester nærmer seg de kvalifikasjonene de må ha for å starte i tolkeyrket. Å delta på denne ferden er spennende og utfordrende for både høgskole, studenter, veiledere og brukere i praksisfeltet. Når det gjelder veiledningsrutiner og kompetanse hos tolketjenestene ser vi at det er et stort engasjement, mye kompetanse og dyktige medarbeidere. Høgskolen ønsker fortsatt å bidra til at våre veiledere blir skolert innen veiledning gjennom seminar og utdanningstilbud. Dette kommer både våre studenter og praksisfeltet til gode. Vi er glade for det engasjementet veilederne viser og den praksisoppfølging de gir våre studenter. Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid til beste for profesjonsutdanningen og i arbeidet med utvikling av en bedre tolketjeneste. Studenter, veiledere, praksissteder og høgskolen har et felles ansvar for å utvikle praksisfeltet som arena for læring og utvikling. Vi ønsker veiledere og studenter gode praksisperioder! Praksishåndbok 2011/12 Side 4
Kontaktinformasjon Praksisadministrasjonen Mariann Doseth rådgiver tlf: 73 55 93 96 epost: mariann.doseth@hist.no Barbora Skjærseth førstekonsulent tlf: 73 55 93 95 epost: barbora.skjaerseth@hist.no Faglige kontaktpersoner Guri Amundsen studieleder tlf: 73 55 98 74 epost: guri.amundsen@hist.no Eli Raanes faglig ansvarlig 2. studieår tlf: 73 55 98 92 epost: eli.raanes@hist.no Astri Holm faglig ansvarlig 3. studieår tlf: 73 55 97 94 epost: astri.holm@hist.no Postadresse Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 7004 Trondheim tlf: 73 55 98 50 e-post: postmottak@hist.no internettadresse: http://www.hist.no Fakturaadresse HiST Fakturamottak Postboks 373 Alnabru 0614 Oslo Nettsider Høsten 2011 vil nettsidene til praksiskontoret være under oppdatering. På disse sidene vil dere for eksempel finne reglement for dekking av praksisutgifter samt skjemaer for dekking av praksisutgifter og maler for praksisrapporter. Praksishåndbok 2011/12 Side 5
Tolkeutdanningen Tolkeutdanningen skal kvalifisere for å tolke mellom hørende, døve, døvblinde og døvblitte. Gjennomført studium og bestått eksamen kvalifiserer for: offentlig godkjenning som tolk for døve offentlig godkjenning som tolk for døvblitte offentlig godkjenning som tolk/ledsager for døvblinde Utdanningen skal tilrettelegges slik at studentene tilegner seg innsikt i og forståelse for yrket tolking for hørselshemmede i henhold til brukergruppenes interesser, krav og behov, og i samsvar med sosialpolitiske mål og prioriteringer. Etter avsluttet studium skal studentene ha bevissthet om hvordan en profesjonell tolk arbeider. I tillegg til kunnskap om kommunikasjon og samhandling med andre mennesker, skal studentene beherske tolking mellom norsk tegnspråk og norsk, samt beherske de ulike alternative kommunikasjonsformer døvblinde og døvblitte benytter. Alle de aktuelle tolkeformene skal tilgodeses i utdanningsprosessen. Studentene skal ved siden av faglig opplæring også sosialiseres til et yrke. Høgskolen vil derfor legge vekt på så vel personlig som faglig utvikling. Studiet skal kvalifisere til selvstendig arbeid som tolk og til arbeid i to-tolksystem. Etter endt studium skal tolkene kunne vurdere egen kompetanse i forhold til hva hvert enkelt tolkeoppdrag krever, men også arbeide systematisk for å videreutvikle sin kompetanse. De skal kunne arbeide i team og samarbeide både med brukere, andre fagpersoner og ulike etater. Gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning skal høgskolen stimulere til etablering og utvikling av ny kunnskap innen fagområdet. Gjennom dette skal utdanningen holde kontakt med både praksisfelt og forskningsmiljø. Studieplanen for tegnspråk og tolkeutdanningen ble revidert våren 2011. I inneværende studieår 2011-2012 innebærer dette at studenter i 3. studieår følger den gamle studieplanen, og studenter i 1. og 2. studieår følger den nye studieplanen og emnebeskrivelser for det aktuelle studieåret. Praksis Fra nysgjerrig og lærende tilskuer til reflektert utøver Etter tre års studium skal studentene ha et kompetansenivå innen faget som gjør at de kan prøves til offentlig godkjenning som tolk for døve, døvblitte og døvblinde. Praksis er den viktigste enkeltdelen av studiet i forhold til å forberede studentene på sin framtidige yrkesrolle. Denne forberedelsen innebærer at studentene går fra en rolle som observatør til en rolle som yrkesutøver. Gjennom praksis skal studentene få praktisk erfaring i tolking for forskjellige brukergrupper og aldersgrupper i ulike situasjoner. Praksis i andre studieår vil være preget av observasjon, kommunikasjon og refleksjon. I tillegg til to uker observasjons- og kommunikasjonspraksis på ulike praksisplasser, arrangerer høgskolen tre uker praksis i tolking for henholdsvis døve, døvblitte og døvblinde der studentene får prøve seg på tolking og ledsaging. Når forholdene ligger til rette for det, deltar studenter i 2.studieår på arrangement som for eksempel Døves Kulturdager. Tredje studieår har til sammen sju uker tolkepraksis og en uke tolking og ledsaging for døvblinde. To uker tolkepraksis gjennomføres på høsten i femte semester. Målsettingen med denne praksisperioden er å bli Praksishåndbok 2011/12 Side 6
kjent med praksisveileder og praksissted, samt å komme i gang med tolking i praksis. De siste fem ukene på våren i sjette semester har fokus på praktisk tolking under veiledning. En praksisuke i tolking og ledsaging for døvblinde arrangeres til vanlig i høstsemesteret. Beskrivelse av praksistyper og progresjon Å tilegne seg ferdigheter i tegnspråk og tolking er en lang læringsprosess. Studentene vil oppleve en gradvis overgang fra å observere tolker i aksjon, til å begynne å tolke selv i tilrettelagte situasjoner, til å utføre selvstendig arbeid under veiledning i reelle tolkeoppdrag. Praksis i tegnspråk- og tolkeutdanningen er fordelt slik: År Høst Vår 2. studieår Til sammen 2 uker observasjons- og kommunikasjonspraksis Deltakelse på arrangement som Døves kulturdager 1 uke tilrettelagt praksis i tolking mellom norsk tegnspråk og norsk (arrangeres ved HiST i samarbeid med både bruker- og tolkeveiledere) 1 uke tilrettelagt praksis i tolking og ledsaging for døvblinde (arrangeres ved HiST i samarbeid med både bruker- og tolkeveiledere) 1 uke tilrettelagt praksis i tolking for døvblitte (arrangeres ved HiST i samarbeid med bruker- og tolkeveiledere) 3. studieår 2 uker tolkepraksis 1 uke praksis i tolking og ledsaging for døvblinde ved Eikholt senter for døvblinde 5 uker tolkepraksis, til vanlig delt mellom hoved- og bipraksisplass Observasjons- og kommunikasjonspraksis I løpet av to uker med observasjons- og kommunikasjonspraksis skal studentene både ha mulighet til å observere tolker i aksjon og til selv å delta i samtaler og kommunikasjon med døve/døvblitte/døvblinde mennesker. Så langt det praktisk lar seg gjøre, vil studentene ha en uke praksis der de primært observerer tolker i aksjon, og kan stille spørsmål og reflektere sammen med en veileder. Aktuelle steder er tolketjenester og andre arbeidsplasser for tolker, kulturarrangementer for døve og døvblinde, og kurs og konferanser der tegnspråk brukes. Deltakelse og observasjon på framtidig yrkesfelt kan i prinsippet skje overalt hvor tegnspråk brukes i et miljø, men valg av sted vil ha innflytelse på hvilke kunnskapsområder som får fokus. Alle stedene bør sikre studenten mulighet til å se og bruke tegnspråk så mye som mulig. Å være i et tegnspråklig miljø kan gi muligheter til være i situasjoner der observasjon og kommunikasjon kan kombineres. For tolkestudenter i observasjonspraksis på tolketjenestene kan dette innebære observasjon av tolking i for eksempel en undervisningssituasjon, og kommunikasjon på tegnspråk der anledningen byr seg for eksempel i en pause. Praksishåndbok 2011/12 Side 7
Praksis i enheter som gir botilbud (internat/institusjoner/boenheter for korte opphold) kan gi studenten mulighet til mer aktiv deltakelse knyttet til vanlige dagligdagse gjøremål. Her kan det være naturlig at studenten også får selvstendige oppgaver. I varierende grad vil ulike praksissteder gjenspeile sosiokulturelle aspekter ved tegnspråk/tegnspråkkultur/tegnspråkmiljø, noe som vil være verdifull kunnskap for tegnspråkog tolkestudentene. Tolkepraksis Praksis der tolker arbeider ute i ordinær samfunnsaktivitet kan være svært krevende. Tolkepraksis i tredje studieår foregår under veiledning i ordinære tolkeoppdrag på tolketjenester i NAV, tolk på arbeidsplass (TPA) og i videregående skoler. For at studentene skal få erfaring med ulike typer praksis på ulike praksisplasser, har de til vanlig fem uker med praksis på en hovedpraksisplass og to uker med praksis på en bipraksisplass. For å forberede studentene til praksis i tredje studieår, arrangeres tre uker med tilrettelagt praksis ved HIST. I disse ukene får studentene tolkeoppdrag der brukere av tolketjenester deltar i situasjonen, og der studentene får veiledning og respons fra både tolkebrukerne og erfarne tolker. Målet er tolkepraksis der man skal ivareta studentenes læringssitasjon og samtidig å dempe belastningen på praksisfeltet utdanningen samarbeider med. Praksis i tolking for døvblinde I tredje studieår skal studenten delta på en ukes veiledet praksis ved Eikholt senter for døvblinde i Drammen. Denne praksisen arrangeres som et samarbeid mellom Eikholt og tolkeutdanningene ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom en hel uke tolker studentene for, og ledsager, døvblinde kursdeltakere ved Eikholt senter for døvblinde. Praksisveilederne er erfarne tolker. Vurdering av praksis Praksisrapporten er et formelt dokument som rettes til Høgskolen i Sør-Trøndelag og går inn som en del av grunnlaget for vurdering av studenten. Rapporten sendes i tre eksemplarer i underskrevet stand til Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning v/praksiskontoret, 7004 Trondheim, senest 14. dager etter avsluttet praksisperiode. Til hver av de to ukene med observasjons- og kommunikasjonspraksis skal det bare skrives kort om studentene har bestått/ikke bestått praksisen. Kriteriene for å bestå observasjons- og kommunikasjonspraksis er at studenten møter presist og forberedt til praksissituasjonen, deltar i aktivitetene som inngår i praksisen og ellers opptrer på en høflig måte i samsvar med god folkeskikk. Dersom en student ikke består praksis, må praksisveilederen skrive en kort begrunnelse. Praksis som skal vurderes med skriftlig rapport fra veileder er: 1-ukes praksis i tolking for døvblinde vår 2. studieår 1-ukes praksis i tolking for døve vår 2. studieår 1-ukes praksis i tolking for døvblitte vår 2. studieår 1-ukes praksis i tolking for døvblinde høst 3. studieår (Eikholt) 2-ukers tolkepraksis høst 3. studieår 5-ukers tolkepraksis vår 3. studieår Praksishåndbok 2011/12 Side 8
Krav til studenten for alle typer praksis Kriterier for vurdering av studenten: at studenten møter presist og forberedt til praksissituasjonen, og deltar i aktivitetene som inngår i praksisen at studenten viser selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i praksisdelen av tolkestudiet at studenten ikke har problemer av en slik art at hun/han fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser at studenten viser vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med brukere og kolleger på en god og konstruktiv måte at studenten viser vilje og evne til å forstå hva som foregår i en tolkesituasjon, og til å skape et miljø som fremmer kommunikasjon. at studenten viser vilje og evne til å forbedre adferd i samsvar med veiledning Dersom praksisstedet er i tvil om at en student oppfyller disse punktene, må høgskolen kontaktes. Tolkepraksis, 2.studieår Når det gjelder vurderingskriterier for studenter i andre studieår, henvises det til forventet læringsutbytte i den nye studieplanen og i emnebeskrivelsene for andre studieår (og spesielt de som er markert med uthevet skrift): Emne 4 Norsk tegnspråk i teori og praksis 1 (10 sp) Emne 5 Språk, kommunikasjon og tolketeori 1 (10 sp) Emne 6 Profesjonskunnskap og yrkesetikk 1 (10 sp) Emne 7 Tolking mellom norsk tegnspråk og norsk 1 (10 sp) Emne 8 Tolking og ledsaging for døvblinde 1 (10 sp) Emne 9 Tolking for døvblitte 1(10 sp) Tolkepraksis, 3.studieår Hovedfokus ved tolkepraksis i høstsemesteret er at studenten skal ha prøvd å tolke i reelle tolkesituasjoner. Ved tolkepraksis i vårsemesteret forventes større kunnskap om og ferdigheter i tolkesituasjoner. Hvis det er mulig, bør studenten få prøve seg i tolking for døve, døvblinde og døvblitte. I praksisrapporten etter begge praksisperiodene bør praksisveileder beskrive kort hvilke læringsområder og læringsmål studenten kan arbeide videre med. Et felles vurderingskriterium for all praksis er at det skjer utvikling i løpet av perioden. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin tolkefaglige kompetanse. Som tolk er det viktig å inneha en god situasjonsforståelse og selvinnsikt, og utvikle evne til å samarbeide med og tilpasse seg brukere og kolleger, ut fra deres språk og kulturbakgrunn. Et tolkeoppdrag består av flere faser. Gjennom praksis skal studenten øke sin kunnskap og ferdigheter i alle fasene (i forkant, gjennomføring og i etterkant av et oppdrag): I forkant av et oppdrag Hvordan forbereder studenten seg? På hvilken måte tar hun/han kontakt med brukerne? Hvordan blir valg og informasjon lagt fram og begrunnet tolkefaglig? Gjennomføring av oppdrag Hvordan tilrettelegger studenten for egne arbeidsforhold? Hva viser studenten av ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse innen norsk tegnspråk og Praksishåndbok 2011/12 Side 9
norsk, allmennkunnskap, tolkeprosess, tempo og flyt i tolking, brukerkunnskap, situasjons- og rolleforståelse, samarbeid i to-tolksystem, generell profesjonskunnskap og yrkesetikk. Hvordan avslutter studenten oppdraget? I etterkant av et oppdrag Hva gjør studenten for å ta opp ting som gikk bra og som ikke gikk så bra og hvordan? Informasjon og samarbeid med brukerne i etterkant av oppdraget. Arbeidsfordeling mellom høgskole, student og praksissted Det vil være ulike rutiner ved gjennomføring og vurdering av praksis. Det vil være forskjell på en kortvarig observasjonspraksis på noen dager for en gruppe studenter og individuell tolkepraksis i 7 uker. Høgskolens ansvar Utarbeide praksisavtaler med det enkelte praksissted. Tilby skolering av praksisveiledere (etterutdanning i veiledningspedagogikk, veilederseminar). Utarbeide rammer for rapportering/oppgaver for både veileder og studenter. Å være en samtalepartner for praksisstedet når det skal avgjøres om praksisperioden for en student skal anses godkjent/ikke godkjent. Dette avgjøres på bakgrunn av veileders innstilling, dokumentert tilstedeværelse for studenten og vurdering av innleverte arbeidskrav. Sørger i samarbeid med praksisstedet for at studentene er tilstrekkelig orientert om forholdene ved praksisstedet. Oppnevne egen faglærer. Faglærer følger studenten gjennom hele studiet. Faglærer har ansvar for å være utdanningens kontakt utad med student og praksisveileder. I den grad det er praktisk og økonomisk mulig, å sende faglærere på praksisbesøk i løpet av siste praksisperiode. Formålet med et slikt besøk er å støtte studenten i sin utvikling, være en samtalepartner for praksisveiledere og bidra til å knytte læring i praksis og læring på studiestedet sammen. Studentens ansvar Etablere kontakt med praksissted/praksisveileder før praksisperioden starter for å få mer informasjon om praksisplass, samt oppmøtetid og -sted. Studenten skal bevisstgjøre seg selv på egne læringsbehov før praksisperioden og drøfte disse med faglærer før praksisperioden og med praksisveileder i begynnelsen av praksisperioden. Utarbeide egne læringsmål og formulere sine forventninger til praksis for praksisperioden gjennom å utarbeide et veiledningsgrunnlag. Dette skal sendes veileder og faglærer før praksisperioden starter. Arbeide aktivt for å nå sine læringsmål. Sammen med praksisveileder har studenten ansvar for å klargjøre behov for veiledning og fastsette tid og innhold for veiledning. Sammen med praksisveileder har studenten ansvar for å forberede seg til veiledningstimene. Nyttiggjøre seg praksisstedets og praksisveileders tilbud og ressurser. Å sørge for at oppgaver gitt av høgskolen i tilknytning til praksis blir utført og levert til riktig tid. Praksishåndbok 2011/12 Side 10
Dersom eventuelle problemer oppstår, skal studenten ta dette opp med praksisveileder og bringe inn faglærer om nødvendig. Sammen med praksisveileder har studenten ansvar for å delta aktivt i praksisvurderingen. Melde fravær til praksisveileder. Ved fravær utover 3 dager har studenten ansvar for å sende legeerklæring til faglærer. Ordner seg med bosted dersom de må gjennomføre praksis andre steder enn i Trondheim. Praksisstedets og praksisveileders ansvar Ved observasjonspraksis og kommunikasjonspraksis Praksisstedets ledelse velger ut praksisveiledere som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i dette heftet. Praksisstedet varsler høgskolen via epost til faglærer eli.raanes@hist.no og praksiskontoret alt-praksis@hist.no om hvem som blir veiledere (for hvilke studenter). Praksisstedet sørger for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser på det enkelte praksisstedet, og at de har undertegnet taushetserklæring. Praksisstedet hjelper studentene med å komme inn i praksismiljøet. Praksisstedet informerer om relevante forhold ved praksisstedet. I observasjons- og kommunikasjonspraksis har praksisveileder ikke ansvar for å veilede studentene faglig i forhold til studentenes egne ferdigheter i tolking. Praksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir. Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid - 1 time pr. dag, og har sammen med studentene ansvar for å planlegge innholdet i veiledningstimene. Dersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og bringer inn faglærer ved behov. Etter hver av de to praksisukene skal praksisveileder sende inn en kort avsluttende vurdering (bestått/ikke bestått) for hver student i tre eksemplarer på papir til Praksiskontoret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, 7004 Trondheim. Alle eksemplarene av rapportene skal være signert. Frist: senest 14 dager etter endt praksisperiode. Ingen rapporter leveres direkte til studentene. Vi ber om forståelse for at dere inntil videre må levere praksisrapporter på papir pr vanlig post. Årsaken er uavklarte juridiske spørsmål. Ved tolkepraksis Praksisstedets ledelse velger ut tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i dette heftet. Praksisstedet varsler høgskolen via epost til faglærer astri.holm@hist.no og praksiskontoret alt-praksis@hist.no om hvem som blir veiledere for hvilke studenter. Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring. Praksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utfører. Praksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksis. Praksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir. Praksishåndbok 2011/12 Side 11
Dersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og bringer inn faglærer ved behov. Praksisstedet forbereder og legger til rette for praksisbesøk. Praksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre studieoppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos høgskolen og faglærer. Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid med gjennomsnittlig 2 to timer pr. dag, og for å avtale med studenten(e) hvordan de fordeler veiledningstimene i praksisperioden. Praksisveileder har sammen med studenten ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene. Praksisveileder er i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon. Praksisveileder innstiller overfor høgskolen til godkjent/ikke godkjent praksis. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til godkjent praksis, må studenten få vite dette så tidlig som mulig i praksisperioden. En innstilling til ikke godkjent praksis må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene. Etter hver praksisperiode skal praksisveileder sende inn en signert avsluttende vurdering i form av en praksisrapport i tre eksemplarer på papir til Praksiskontoret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, 7004 Trondheim. Frist: senest 14 dager etter endt praksisperiode. Ingen rapporter leveres direkte til studentene. Vi ber om forståelse for at dere inntil videre må levere praksisrapporter på papir pr vanlig post. Årsaken er uavklarte juridiske spørsmål. Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt Høgskolen inngår avtaler med tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i dette heftet. Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring. Praksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utfører. Praksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksis. Praksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir. Dersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og bringer inn faglærer ved behov. Praksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre oppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos høgskolen og faglærer. Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid. Rammen for veiledning er 5 timer gruppeveiledning pr. uke. Kun unntaksvis skal det gis individuell veiledning. Sammen med studentene har praksisveileder ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene. Praksisveileder er i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon. Praksisveileder og praksissted har ansvar for å koordinere eventuell felles veiledning og evaluering med studenter fra tolkeutdanningene i Oslo og Bergen. Praksishåndbok 2011/12 Side 12
Praksisveileder innstiller overfor høgskolen til godkjent/ikke godkjent praksis. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til godkjent praksis, må studenten få vite dette så tidlig som mulig i praksisperioden. En innstilling til ikke godkjent praksis må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene. Etter endt praksis skal praksisveileder sende inn en avsluttende vurdering i form av en praksisrapport i tre eksemplarer på papir til Praksiskontoret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, 7004 Trondheim. Frist: senest 14 dager etter endt praksisperiode. Ingen rapporter leveres direkte til studentene. Vi ber om forståelse for at dere inntil videre må levere praksisrapporter på papir pr vanlig post. Årsaken er uavklarte juridiske spørsmål. Avlønning Praksisveiledning i 2. studieår Observasjons- og kommunikasjonspraksis: 1 time veiledning pr. praksisdag pr. studentgruppe. Tre enkeltuker med tilrettelagt praksis i tolking for døve, døvblinde og døvblitte arrangert av høgskolen: praksisveiledere lønnes med for inntil 2 timer forberedelse for medgått tid/hele arbeidsdager mens praksisen pågår for 1 time pr student til rapportskriving Praksisveiledning i 3. studieår I generell tolkepraksis regnes det 2 veiledningstimer pr. praksisdag pr. student. I tillegg får veileder 0,5 t pr. veiledningstime til for- og etterarbeid samt 3 timer ekstra til forberedelser og rapportskriving. Merarbeidet lønnes ut fra veileders lønnstrinn. Med timer regnes klokketimer. Velger praksisstedet å bruke flere veiledere pr. student under praksisperioden, skal en veileder fungere som hovedveileder. Hovedveileder er ansvarlig for å følge opp nødvendig dokumentasjon i forhold til høgskolen. I praksisuken i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt vil praksisveileder, i tillegg til avtalt program, lønnes for: 5 timer gruppeveiledning, samt 0,5 time forberedelse pr. gruppe Inntil 1 time individuell veiledning pr student etter behov 2 timer pr. student til rapportskriving 2 timer til forberedelsesmøter med HiST Merarbeidet lønnes ut fra veileders lønnstrinn. Med timer regnes klokketimer. Høgskolen dekker veilederes utgifter til reise og opphold ved Eikholt ut fra billigste reisemåte og gjeldende satser ved Eikholt. Ved alle praksistyper Veiledere ved praksissteder høgskolen ikke har inngått langtidsavtale med, vil bli tilsendt engasjementsbrev med lønnsskjema så fort høgskolen har mottatt positivt svar på forespørsel om praksisplass(er). Praksishåndbok 2011/12 Side 13
For praksissteder som har undertegnet langtidsavtale: I tråd med inngått avtale skal praksisstedet avlønne praksisveileder, for så å sende refusjonskrav til HiST ALT. Årsaken er at mange praksissteder ønsker at godtgjøringen skal komme hele institusjonen til gode. Refusjonskrav sendes til: HIST fakturamottak Postboks 373 Alnabru 0614 Oslo Refusjonskrav sendes inn 2 ganger årlig (ved behov), senest 1. desember og 1. juni og merkes med: navn på student(er), Utdanning av tolker for døve, døvblinde og døvblitte og best.nr 41204. Fraværsreglement Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Fravær på grunn av sykdom eller velferdsgrunner skal varsles/godkjennes av faglærer. Ved fravær over 15 % av praksistiden i et studieår, blir studiedeltaking i praksis ikke godkjent. Slikt fravær skal varsles til faglærer så raskt som mulig. Skyldes fraværet ut over 15 % sykdom eller godkjent velferdsgrunn, kan det etter søknad legges opp til tilleggspraksis slik at studenten får godkjent praksis innen studieårets slutt. I samråd med faglærere avgjør studieleder hvor eventuell praksis legges. Dersom studenten ikke får tilleggspraksis grunnet for høyt fravær, blir praksisen dette studieåret registrert som ikke bestått. Studenter som har valgte verv ved høgskolen skal kunne møte når de er i praksis. Arbeidstid som går bort til slik møtevirksomhet skal ikke tas igjen. Studenten skal informere praksisveileder om slik møtevirksomhet i første veiledningstime, og de aktuelle datoer må oppgis så snart de er klare. Tilrettelegging av praksis Arbeidsmengden ved praksisstedet vil variere noe mellom de forskjellige praksistypene og forutsettes avklart mellom høgskolen og praksisstedet før praksis starter. Praksisstedets arbeidsoppgaver er avgjørende for hvor praksis blir lagt. Endelig fordeling av praksisplasser gjøres av høgskolen, men skal skje i samarbeid med studentene. HiST ALT har retningslinjer for fjernpraksis i tolkeutdanningen. Disse berører blant annet studentenes økonomiske rammebetingelser, egenandeler for reise- og oppholdsutgifter m.m. (Se nettsidene til HiST ALT.) Bestilling av opphold og reise til praksis utenfor Trondheim er studentenes eget ansvar. I tråd med Reglement for dekking av utgifter i samband med praksis for studentar legger studentene ut for reise og opphold og får tilbakebetalt (etter gjeldende satser) etter at regning med kvitteringer er levert til praksiskontoret ved høgskolen. Tegnspråk- og tolkeutdanningen setter pris på den velvilje de enkelte praksissteder har vist ved å hjelpe studentene med praktiske anliggender under fjernpraksis. Reglement for dekking av utgifter i samband med praksis for studentar Retningslinjer for tildeling av praksisplass ut fra særlige behov Retningslinjer for tilskudd til studenter som gjennomfører praksisstudier Praksishåndbok 2011/12 Side 14