Sætermyrberget masseuttak

Stange Asfalt AS Sætermyrberget masseuttak Fagutredning naturmiljø 2015-08-21 5150895

A01 12.8.15 Førsteutkast EHR & TI TI A02 21.8.15 Endelig EHR & TI TI ArD Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2015-08-21 Side 2 av 16

Innhold 1 Innledning 5 2 Metode og datagrunnlag 6 2.1 Definisjoner 6 2.2 Metode 6 2.2.1 Informasjonsinnhenting 6 2.2.2 Registrering/kartlegging 7 2.2.3 Verdivurdering 7 2.2.4 Omfangsvurdering 8 2.2.5 Konsekvensvurdering 8 3 Statusbeskrivelse og verdivurdering 9 3.1 Eksisterende informasjon 9 3.2 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget 10 3.3 Registreringer fra befaringen 10 3.3.1 Naturtyper og vegetasjon 10 3.3.2 Fugl og annet vilt 12 3.4 Verdivurdering 13 4 Omfang og konsekvenser 14 4.1.1 0-Alternativet 14 4.1.2 Naturtyper og vegetasjon 14 4.1.3 Fugl og pattedyr 14 5 Avbøtende tiltak 15 6 Litteratur og kilder 16 6.1 Litteratur 16 6.2 Databaser 16 6.3 Personlige meddelelser 16 2015-08-21 Side 3 av 16

5150895 Sammendrag Norconsult AS har fått i oppdrag å utarbeide en konsekvensutredning på tema naturmiljø for Stange Asfalts planer om å utnytte kollen Sætermyrberget som masseuttak. Området er påvirket av skogsdrift og kan i liten grad karakteriseres som naturskog. Imidlertid finnes det flere partier med gammel skog det er knyttet verdier til, både i den nordlige, sentrale og sørlige delen. Gammel barskog er en prioritert naturtype, men da det ble gjort få funn av indikatorarter for verdifull gammelskog og gammelskogen var fragmentert av nyere plantefelt vurderes ikke skogen til å være mer enn middels verdifull. Med på å trekke verdien opp var sumpsskogelementet som vurderes verdifullt med potensial for flere spesialiserte arter. Etablering av massetaket innebærer at all vegetasjon innenfor uttaksområdets grenser gradvis vil forsvinne i sin helhet. Tatt i betraktning verdiene knyttet til planområdet vurderes konsekvensen for naturtyper og vegetasjon samlet sett som middels negativ. Det var tydelige spor etter storfugl oppe i de øvre delene av planområdet og det var potensial for spillplass i området. I følge lokalkjente var det ikke spillaktivitet i akkurat dette området og nærmeste kjente leik lå et stykke mot sør. Hønsehauk og lerkefalk er tidligere registrert i nærområdet, men det later ikke til å være reir i planområdet. Planområdet vurderes til å være et normalt viktig beiteområde for elg og rådyr. Etableringen av massetaket vil kunne medføre tap av leveområder for storfugl, spurvefugl og muligens også rovfugl, og området vil miste sin verdi som beiteområde for elg og rådyr. Samlet sett vurderes omfanget av negative virkninger for vilt som middels, hvis man tar i betraktning både støyens varierende intensitet og rekkevidde til enhver tid, arbeidets varighet, og det permanente arealbeslaget. Sett i sammenheng med områdets verdi vurderes konsekvensen for fugl og pattedyr som middels negativ. 2015-08-21 Side 4 av 16

1 Innledning Stange Asfalt har planer om å utnytte kollen Sætermyrberget som masseuttak. Sætermyrberget ligger langs Sørlivegen i Stange kommune. Figur 1. Skisse over planområdet Selve uttaksområdet er avgrenset til omkring 120 daa. Det er lagt til grunn at uttaket legges noe over grunnvannsnivået noe som trolig vi gi et nedre uttaksnivå på 191-192 moh. Med en antatt gjennomsnittshøyde på uttaket på 15 meter vil dette gi et mulig uttaksvolum i størrelsesorden 1,5 til 2 millioner m 3 faste fjellmasser. Norconsult AS har fått i oppdrag å utarbeide en konsekvensutredning på tema naturmiljø, som omfatter en vurdering av viktige naturverdier innenfor planområdet, samt en vurdering av masseuttakets mulige påvirkning på disse verdiene. 2015-08-21 Side 5 av 16

2 Metode og datagrunnlag 2.1 DEFINISJONER I det følgende gis det noen definisjoner av viktige begreper som benyttes i utredningen: Med naturtype menes ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. Med prioriterte naturtyper menes de 56 ulike vegetasjonstypene som er blitt trukket frem som særlig verdifulle for biologisk mangfold i DNhåndbok 13. Rødlistede arter er arter som er oppført på Norges nasjonale oversikt over arter, og som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Artene er i denne listen vurdert til en av seks kategorier, rangert etter hvor høy risiko det er for at de skal dø ut. Dette er kategoriene: Regionalt utdødd (RE), Kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT) og Datamangel (DD). I 2011 ble det utgitt en tilsvarende liste over norske naturtyper som var i ferd med å forsvinne. Enkelte steder i rapporten henvises det til vegetasjonstyper etter Fremstad. Her vises det til det omfattende systemet som er presentert i «Vegetasjonstyper i Norge», utarbeidet av Eli Fremstad i NINA i 1997. Disse vegetasjonstypene har ingen formell status i forvaltningen, men er svært nyttige i arbeidet med å beskrive vegetasjonen i et område. 2.2 METODE Metoden for verdi- og konsekvensvurdering følger malen fra Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014) Et sentralt trekk ved metoden som brukes i håndbok V712 er inndelingen i fem faser: Informasjonsinnhenting Registrering/kartlegging verdivurdering omfangsvurdering konsekvensvurdering 2.2.1 Informasjonsinnhenting Eksisterende data er innhentet fra Miljødirektoratets naturbase, Artsdatabankens oversikt over observasjoner av rødlistede arter, NGUs berggrunns- og løsmassekart og Kilden til arealinformasjon (Skog og landskap). Fylkesmannen har bistått med informasjon om sensitive arter, og Stange kommune med informasjon om storfugl. 2015-08-21 Side 6 av 16

Området ble befart av to utredere fra Norconsult den 12.6.2015. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet sett å være tilstrekkelig etter kravene som stilles i Naturmangfoldslovens 8. 2.2.2 Registrering/kartlegging I registrerings- og kartleggingsarbeidet er DN håndbok nr. 13 «Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold» og Fremstad «Vegetasjonstyper i Norge» benyttet. 2.2.3 Verdivurdering Dagens verdi av et område blir fastlagt langs en tredelt skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Tabell 1: Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. 2015-08-21 Side 7 av 16

2.2.4 Omfangsvurdering Omfangsvurderingene består i å vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Omfanget blir vurdert ut i fra en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Figur 2. Skala for vurdering av omfang 2.2.5 Konsekvensvurdering Selve konsekvensvurderingene består i å sammenstille verdien av området med omfanget av tiltaket, noe som gir et resultat langs en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Figur 3. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014). 2015-08-21 Side 8 av 16

3 Statusbeskrivelse og verdivurdering 3.1 EKSISTERENDE INFORMASJON Berggrunnen i planområdet består av de harde og lite næringsrike bergartene øyegneis og granitt, og er for det meste dekket av tynne moreneavsetninger. Stedvis finnes det både områder med tykkere avsetninger og områder med berg i dagen. Vegetasjonen består av eldre barskog, og det finnes lokaliteter med liggende og stående død ved rett sør for tiltaksområdet (Skog og landskap, Naturbase). Det er registrert hønsehauk (NT) og lerkefalk (VU) i nærområdet (Artsdatabanken), men i følge Fylkesmannen i Hedmark foreligger det ikke registreringer av rovfugl innenfor planområdet (Tom Hjemsæteren, Hedmark fylkeskommune). Ei heller kommunen eller andre lokalkjente viste om hekkelokaliteter i planområdet. Figur 4. Figuren viser skogens alder i planområdet. Rosa farge indikerer gammel skog, og brun farge eldre skog. 2015-08-21 Side 9 av 16

3.2 VURDERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET Eksisterende datagrunnlag indikerte at det kunne finnes potensielt viktige naturverdier knyttet til gammel skog på Sætermyrberget. Områder med gammel barskog utgjør viktige habitater for storfugl, rovfugl og spettefugl og det er også et stort potensial for funn av rødlistede sopp- lav- og mosearter i slik skog. Det planlagte tiltaket med uttak av fjellmasser vil i all hovedsak ødelegge alle naturverdier innenfor planområdet. Gitt Sætermyrbergets potensielle verdier ble det vurdert som nødvendig å foreta en befaring i området, for å avdekke om viktige verdier kunne bli berørt. 3.3 REGISTRERINGER FRA BEFARINGEN 3.3.1 Naturtyper og vegetasjon Den sørlige delen av planområdet bestod av et ensartet felt med tettplantet gran. Skogen var riktignok relativt gammel, antakelig i hogstklasse 4, og det var rik forekomst av epifyttisk lav på trærne. De hyppigst forekommende var trivielle arter innen familiene stryelav (Usnea) og brunskjegg (Bryoria), men på enkelte gamle grantrær ble det funnet mindre forekomster av den rødlistede arten sprikeskjegg (NT). Denne arten er relativt sjelden og vokser typisk på fattigbarktrær, særlig gran, i eldre naturskog. Figur 5. Den sørlige delen av planområdet bestod av tett relativt ensartet granskog. 2015-08-21 Side 10 av 16

Mye av skogbunnen var mosedekket blokkmark, og feltsjiktet var dominert av blåbær, men enkelte steder også med betydelig innslag av lave urter som skogfiol, linnea og maiblom. På lune vokseplasser i de sørvendte skråningene fant man også arter som teiebær og knollerteknapp. Vegetasjonstypen i denne delen av planområdet var utelukkende "blåbærskog" (A4). Figur 6. I enkelte sørvendte skråninger ble det funnet varmekjære arter som knollerteknapp og teiebær. I den sentrale, høyereliggende delen av området vokste det lysåpen furuskog på lavdominert mark (vegetasjonstypen "lavfuruskog" A2), der lys og grå reinlav, islandslav og røsslyng var mengdearter. Det ble ikke funnet noen sjeldne eller rødlistede arter, men flere av furuene var store og grove, og hadde tydelig høy alder. 2015-08-21 Side 11 av 16

Figur 7. I høyereliggende områder dominerte åpen lavdominert furuskog. Her fantes enkelte eldre grove furutrær. I nord og nordvest overtok granen og vegetasjonstypen 'blåbærskog" igjen. I dette området var det foretatt en del plukkhogst, og et mindre område var hugget helt ned. Den gjenstående skogen hadde imidlertid trær i alle aldersklasser og noe forekomst av både liggende og stående død ved. Også her var trærne dekket av epifyttisk lav representert av ovenfor nevnte arter, og i lysåpne områder vokste det f. eks. liljekonvall, hårfrytle og perlevintergrønn i feltsjiktet. Et interessant innslag i den vestlige delen var et fuktig område knyttet til et lite bekkedrag, som hadde elementer av sumpskog. Det var sokkeldannelse ved stammebasis på en del av trærne, og grantorvmose i bunnsjiktet. Området var nokså lite i utstrekning. 3.3.2 Fugl og annet vilt Oppe i de høyereliggende områdene var det flere spor etter skogsfugl. Flere av de eldre furuene som sto øverst på en åpen mo sentralt i planområdet var hardt beitet av storfugl, og det ble funnet fjær rett under dem. Områdets utforming og plassering, med halvåpen, småkupert skog oppe på en kolle med nærhet både til fuktige insektsrike kyllingområder, frodig barskog med mye blåbærlyng og marimjelle, samt god tilgang på beitefuru gir et potensial for tiurleik i området. Området er ikke fra tidligere kjent som spillplass for storfugl (pers. medd. Leif Skar, Stange kommune), men området har i det minste verdi som beiteområde for skogsfugl. Skogen var ellers leveområde for en rekke spurvefugler, og det ble både sett og hørt flaggspett i området. 2015-08-21 Side 12 av 16

Figur 8. De høyereliggende områdene besto av åpne, småkuperte furukoller hvor det potensielt kan være spillplass for storfugl. På Sætermyrerget vurderes det å være normalt gode beiteområder for elg, og det ble funnet rikelig med elgspor i hele området. Enkelte frodige partier er trolig også gode beiteområder for rådyr. Stange kommune har gjennomført elgbeitetaksering i kommunen presentert i 2014 (Moren 2014). I samtaler med forfatteren av denne, Kent Ove Moren, skiller ikke Sætermyrberget seg spesielt ut i som et spesielt viktig beiteområde i Stange kommune. 3.4 VERDIVURDERING Området er påvirket av skogsdrift og kan i liten grad karakteriseres som naturskog. Imidlertid finnes det flere partier med gammel skog det er knyttet verdier til, både i den nordlige, sentrale og sørlige delen. Gammel barskog er en prioritert naturtype, men da det ble gjort få funn av indikatorarter for verdifull gammelskog, og gammelskogen var fragmentert av nyere plantefelt, vurderes ikke skogen til å være mer enn middels verdifull. Med på å trekke verdien opp var sumpsskogelementet som vurderes verdifullt med potensial for flere spesialiserte arter knyttet til det stabilt fuktige mikrohabitatet som det høye grunnvannsnivået skaper, og de spesielle leveområdene knyttet til trærnes sokkeldannelse. Sætermyrberget ble i felt vurdert til å være et potensielt viktig beiteområde for storfugl, men i samtaler med lokalkjente later det ikke til at det foregår spill her. Hønsehauk og lerkefalk er tidligere registrert i nærområdet, men det skal i følge lokalkjente ikke være kjente reir i selve området. Planområdets verdi vurderes samlet sett som middels for vilt og fugl. 2015-08-21 Side 13 av 16

4 Omfang og konsekvenser 4.1.1 0-Alternativet 0-alternaativet forutsetter at dagens situasjon opprettholdes, slik sett vil situasjonen for naturmiljø i all hovedsak være uforandret. Planområdet er likevel en del av et aktivt skogbruksområde og det må forventes at det vil foregå hogst og etableres driftsveger knyttet til skogsdriften. Fortsatt skogsdrift vil derfor også kunne påvirke naturverdiene i området ved at den rødliste arten Sprikeskjegg og gammelskogen berøres av hogst. Det gjøres oppmerksom på at hogstplaner for området er ikke kjent. Konsekvensene av 0-alternativet vurderes som lite negativt. 4.1.2 Naturtyper og vegetasjon Etablering av massetaket innebærer at all vegetasjon innenfor uttaksområdets grenser gradvis vil forsvinne i sin helhet. Dette er et omfattende inngrep, og omfanget vurderes som stort negativt. Flere områder med gammel skog som det er knyttet naturverdier til vil gå tapt, og slike områder er svært viktige for sjeldne og truede arters overlevelse. Tatt i betraktning verdiene knyttet til planområdet vurderes konsekvensen for naturtyper og vegetasjon samlet sett som middels negativ. 4.1.3 Fugl og pattedyr Det vil være stor aktivitet i området hele den perioden massetaket er i drift. Negative konsekvenser er knyttet til støy fra sprengning, anleggsmaskiner og massetransporter, menneskelig tilstedeværelse og økende permanent beslag av arealer. Støy og menneskelig tilstedeværelse vil skremme fugl og pattedyr vekk fra de områdene der aktiviteten foregår, og støyen vil også kunne representere et problem i det nærmeste influensområdet. Drift av massetaket vil dermed berøre et større område enn selve planområdet. Etableringen av massetaket vil medføre tap av lokalt viktige leveområder for storfugl og spurvefugl, og området vil miste sin verdi som beiteområde for elg og rådyr. Områdets betydning som beite- og leveområde for annen fugl og pattedyr vil i noen grad vil kunne erstattes i tilgrensende områder. Samlet sett vurderes omfanget av negative virkninger som middels, hvis man tar i betraktning både støyens varierende intensitet og rekkevidde til enhver tid, arbeidets varighet, og det permanente arealbeslaget. Sett i sammenheng med områdets verdi vurderes konsekvensen for fugl og pattedyr som middels negativ. 2015-08-21 Side 14 av 16

5 Avbøtende tiltak Det bør vurderes å ta vare på noe av gammelskogen som befinner seg innenfor planområdets grenser. Både lengst sør, i nordvest og nordøst finnes det områder som kan bevares ved å justere plangrensene noe. 2015-08-21 Side 15 av 16

6 Litteratur og kilder 6.1 LITTERATUR Direktoratet for naturforvaltning. (2007). DN håndbok 13 - Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning. Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12. Kalas, J. V. (2010). Norsk Rødliste for arter. Lindgård, A. et.al. (2011. Norsk rødliste for naturtyper. 109 s. Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140 - Konsekvensanalyser. Statens vegvesen. Moren, K. O. 2014. Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014. 34 s. 6.2 DATABASER Artsdatabanken. Artskart. Hentet fra http://artskart.artsdatabanken.no Naturbase. Miljødirektoratet. Hentet fra www.dirnat.no/kart/naturbase Berggrunnsgeologidatabasen. (u.d.). Norges geologiske undersøkelser. Hentet fra www.ngu.no/kart/bg250 INON-database. Miljødirektoratet. Hentet fra http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart 6.3 PERSONLIGE MEDDELELSER Tom Hjemsæteren, Fylkesmannen i Hedmark Leif Skar, miljøvernleder i Stange kommune Kent Ove Moren, Leder av utmarkslag (referert L. G. Gløtvold). 2015-08-21 Side 16 av 16