NICE veileder om utfordrende atferd

NICE veileder om utfordrende atferd

Hallo! Jeg er Trude Stenhammer. Du kan kontakte meg på trude.stenhammer@gmail.com

1. Vi skal snakke litt om NICE og utfordrende atferd La oss starte med noen lysbilder.

Beste praksis veileder om utfordrende atferd NATIONAL INSTITUTE FOR CLINICAL EXCELLENCE (NICE) HVA ER NICE? HVA ER NICE s HISTORIE? HVA ER NICE PATHWAYS? HVA ER NICE GUIDANCE? BØR NICE VEILEDERE BRUKES I NORGE, OG I SÅFALL; HVORFOR?

ORDLISTE: Britisk engelsk: LEARNING DISABILITY INTELLECTUAL DISABILITY Amerikansk engelsk:developmental DISABILITY, INTELLECTUAL DEVELOPMENTAL DISABILITY, MENTAL RETARDATION Britisk engelsk:challenging BEHAVIOUR Amerikansk engelsk:challenging BEHAVIOR Britisk engelsk: Vernepleier=Learning Disability Nurse Irland: Intellectual Disability Nurse

Historie NICE ble etablert i 1999 som National Institute for Clinical Excellence. Målsetningen er å redusere tilgangen til, og variasjonen i, kvaliteten på helsetjenester. Etter en sammenslåing med i 2005 fikk NICE et større ansvar for veiledere, prosedyrer og anbefalinger, også utenom det som oppfattes som ren somatisk helse.

Hvordan er veilederne utviklet? NICE VEILEDERE ER: Basert på en svært grundig analyse av evidens grunnlaget. Utviklet av uavhengige arbeidsgrupper, med innspill fra det offentlige, pasienter, pårørende, brukere, helsepersonell og andre fagfolk. Veilederne er utviklet gjennom en transparent prosess og med transparente metoder, hvor alle intressenter blir jevnlig konsultert og veilederen blir regelmessig evaluert.

Hvordan utarbeides NICE veiledere? 268 sider med forklaring på hvordan ekspertene skal gjøre dette: Methods for the development of NICE public health guidance (third edition) 26.09.2012 https://www.nice.org.uk/article/pmg4/chapter/1%20intro duction

Hvem lager NICE veiledere? 4.1 Guideline Development Group Glynis Murphy (Chair) Professor of Clinical Psychology and Disability, University of Kent; Co-Director, Tizard Centre, University of Kent David Allen Clinical Director, Positive Response Training and Consultancy; Professor, Tizard Centre, University of Kent David Branford Chief Pharmacist, Derbyshire Healthcare Foundation NHS Trust (retired) Vivien Cooper Carer representative and Chief Executive Officer, The Challenging Behaviour Foundation Jo Dwyer Clinical Specialist Occupational Therapist, Lewisham Team for Adults with Learning Disabilities, Guy's and St Thomas' NHS Foundation Trust Angela Hassiotis Professor, University College London and Honorary Consultant Psychiatrist, Camden and Islington Foundation Trust Phil Howell Physical Interventions Accreditation Scheme Manager and Positive Behaviour Support Consultant, British Institute of Learning Disabilities Richard Mills Research Director, Research Autism

«Kulturelt avvikende atferd som er så intens, hyppig forekommende eller langvarig at den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller atferd som i stor grad begrenser eller hindrer tilgang på vanlige samfunnsmessige tjenester». Emerson 1995

UTFORDRENDE ATFERD Kan denne veilederen hjelpe oss i vårt daglige arbeid?

Desktop project Show and explain your web, app or software projects using these gadget templates. Place your screenshot here

Prosessen er enkel: Veileder verktøy intervensjon

RISIKOANALYSER: Skjema for risikoanalyse av selvskadende/fysisk utfordrende atferd: GRAD AV SKADE: A: Ingen synlige skader B: Mindre Skade C: Moder at FREKVENS: 1: 2: Veldig Lav lav frekven frekven s s 3: Middel s frekven s: 4: Høy Frekve ns: 5: Veldig høy frekven s

Koder for matrisen: KODER: Grad av skade: A: Ingen synlig skade B: Eksterne skader som f. eks rød og/eller hoven hud, som er borte etter 24 timer C: Eksterne skader som f. eks rød og/eller hoven hud, blåmerker og små kutt som krever umiddelbar førstehjelp og som fortsatt er synlig etter 24 timer. D: Alvorlig skade: Eksterne/interne skader som f.eks skade på øyne, kutt som krever å bli sydd umiddelbart, brukkne ben etc. Frekvens: 1. Hver tredje måned 2. Månedlig 3. Ukentlig 4. Daglig 5. Minst en gang hver time Selvskadende atferd som er moderat (C) eller over i alvorlighetsgrad, og som er høy frekvent (4), krever en klar kriseplan/reaktiv plan. Personer som scorer slik (røde felt) er under stor risiko.

Funksjonell utredning og analyse: Functional assessment Carry out a functional assessment of the behaviour that challenges to help inform decisions about interventions. This should include: a clear description of the behaviour, including classes or sequences of behaviours that typically occur together identifying the events, times and situations that predict when the behaviour will and will not occur across the full range of the person's daily routines and usual environments identifying the consequences (or reinforcers) that maintain the behaviour (that is, the function or purpose that the behaviour serves) developing summary statements or hypotheses that describe the relationships between personal and environmental triggers, the behaviour and its reinforcers collecting direct observational data to inform the summary statements or hypotheses. Include the following in a functional assessment: a baseline measurement of current behaviour, and its frequency and intensity, and repeated measurements in order to evaluate change measurements including direct observations and scales such as the Aberrant Behavior Checklist and self-reporting a baseline measurement of quality of life (such as the Life Experiences Checklist and the Quality of Life Questionnaire) assessment of the impact of current or past interventions, including reactive strategies. Vary the complexity and intensity of the functional assessment according to the complexity and intensity of behaviour that challenges, following a phased approach as set out below. Carry out pre-assessment data gathering to help shape the focus and level of the assessment. For recent-onset behaviour that challenges, consider brief structured assessments such as the Functional Analysis Screening Tool or Motivation Assessment Scale to identify relationships between the behaviour and what triggers and reinforces it.

Eksempel på anbefaling ift. intervensjoner: 1.7.7 Do not offer sensory interventions (for example, Snoezelen rooms) before carrying out a functional assessment to establish the person's sensory profile. Bear in mind that the sensory profile may change. (Se også Olga Bogdashina (2008): «Persepsjon hos personer med autisme og Asperger syndrom», Spiss Forlag, Oslo. Owren, T. og Stenhammer, T. (2013). «Na r ordinære omgivelser hindrer og hemmer: sensoriske vansker hos personer med autismespekterdiagnoser». Psykologi i kommunen, Nr 5, 2013).

Flere eksempel på intervensjoner: 1.7.6 Consider individual psychological interventions for adults with an anger management problem. These interventions should be based on cognitive-behavioural principles and delivered individually or in groups over 15 20 hours.

La oss drøfte noen av dissse momentene: Veilederne: Utarbeidet av eksperter og intressenter, på en grunndig vitenskapelig basis. Pathways: Man får enkelt tilgang til andre veiledere og råd relatert til problemet man står overfor. Kvalitet: Kvalitet blir i større grad sikret, uavhengig av hvor du mottar tjenester eller helsehjelp. Bias Hvis ikke metodikken følges grundig er det fare for at man kan få et bias som er uheldig for pasientene/brukerne. Det kan også føre til «intellektuell latskap» hos de som bruker veilederen. Individ-tilpassning Som helse- og annet personell blir det viktig å ivareta individuelle tilpassninger og spørre personen selv hva han/hun ønsker. Kvalitetssikring Uten kvalitetssikring lokalt vil slike veiledere bare fylle opp skrivebordsskuffer.

Avsluttende kommentarer: Bør NICE veiledere brukes i Norge? Innspill og spørsmål fra salen

Takk for at du deltok! Flere spørsmål? Du finner meg på trude.stenhammer@gmail.com

Takk til: RHABU ved Bjørg Halvorsen, May Østby og Cato Brunvand Ellingsen som har organisert disse fagdagene.