Hva er utvikling og hvordan måle?

Problemstillinger Hvorfor lykkes noen land med rask økonomisk og sosial utvikling? Noen viktige utviklingstrekk. Hvordan kan bistand bidra til utvikling? 2

Hva er utvikling og hvordan måle? Et utgangspunkt: Økning i BNP eller forbruk per innbygger. Utviklingsbegrepet bredere over tid. Flerdimensjonale mål. Human Development Index inneholder BNP per innbygger, år med utdanning, og forventet levealder. Fokus også på likestilling og rettigheter. Utvikling som prosess: En bygger et mer avansert samfunn, industrialisering er motor i prosessen i fattige land. Nå fokus på reduksjon av ekstrem fattigdom, sult osv. 8 Millenium Development Goals (MDG), 17 Sustainable Development Goals (SDG) 2015-2030. 3

Noen faktorer som påvirker utvikling Kystnære strøk mest utviklet. Fordeler med temperert klima. Lim i form av felles historie og andre fellestrekk. Det spiller stor rolle hvem som sitter i førersetet. Landeierklassen motarbeider industrialisering og jordreform. (sammenlikning Sør- vs Nord-Amerika eller Sør- vs. Øst-Asia). Velfungerende markeder og gode institusjoner viktig. 4

Hvorfor bedre utvikling i Øst-Asia enn Sør-Asia? Japan, så Korea, Taiwan, Singapore, Hong Kong (4 tigre), deretter Kina, så Vietnam med rask vekst. Kystnære strøk, temperert klima, relativt homogent. Øst-Asia avskaffet landeierklassen etter WWII. Landreform som gir selveiende bønder politisk viktig for utvikling og kan øke produktiviteten, reduserer fruktbarheten (antall barn per kvinne). Øst-Asia satset på industrialisering: Ga høy økonomisk vekst, urbanisering og redusert fruktbarhet. Industrialisering styrker krefter som ønsker effektivt fungerende samfunn. Sør-Asia med sterk landeierklasse. 5

Industrialisering og kraftmarkedet Øst-Asia har prioritert kraft til industri, og forsyningssikkerhet. Korea under 2 TWh kraftproduksjon i 1960. 40-doblet produksjonen på 30 år og nær10-doblet BNP per innbygger. Også andre øst-asiatiske med rask utvikling. Fattige tjente på rask industrialisering, sysselsettingsvekst og høyere lønn. Sør-Asia har prioriterte lave kraftpriser: Ga manglende kostnadsdekning og lite kraftutbygging. Strømbrudd/rasjonering. Mye næringsliv må bruke dieselgenerator. Mye dyrere enn nettstrøm. Samme politikk også i Afrika, en viktig hindring for industrialisering og utvikling. 6

Kraftkonsum og tilgang på strøm Kwh per innbygger i 2012 Norge 23658 100% Korea 10346 100% Kina 3475 100% India 744 79% Pakistan 452 94% Bangladesh 279 60% Tanzania 99 15% Kilde: Verdensbankens World Development Indicators Andel av befolkning med tilgang på strøm i 2012 7

«Vogna foran hesten» Misforståelse at kraft til industrien fortrenger kraft til husholdningene. Stabil elektrisitetsforsyning til industrien, med stor kostnadsdekning fremmer økonomisk vekst, arbeidsplasser, økt lønn og skatteinntekter. En får utbygd sentralnett. Alt dette øker også hastigheten på utbygging av kraft til husholdningene. I Sør Asia diskrimineres industrien, tariffene er høyest for næringslivet, lavest for husholdninger. Overskuddsetterspørsel og strømbrudd, sakte utbygging av strøm. Hindrer jobbskaping. Prioritering av husholdninger foran industri å sette «vogna foran hesten». Også fordelingsmessig uheldig. Ikke de fattigste som tjener på strømsubsidiene. 8

Ekstrem fattigdom konsentreres om Afrika sør for Sahara Grensen for ekstrem fattigdom på 1,25 USD per dag er inflasjonsjustert til 1,9 USD per dag. I 1990 bodde 15% av ekstremt fattige i verden i Afrika sør for Sahara, nå 40 %. I 2030 anslår Verdensbanken 80-90 %. Høy fruktbarhet, høy befolkningsvekst. Lav vekst i BNP per innbygger. Industriens andel av BNP som på 1980-tallet i regionen. Manglende industrialisering bremser urbanisering. Opphopning på landsbygda, befolkningen på landsbygda øker med 1,9 % per år. Noen land med svært positiv utvikling. 9

Veksttakten i BNP per innbygger knapt 2 % årlig krever 35-40 år for dobling 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Årlig vekst i BNP, befolkning og BNP per innbygger i Afrika sør for Sahara 0-0,5 1990-99 1990-2012 2012-2018 BNP Befolkning BNP per innbygger 10

Mange barn per kvinne i fattige husholdninger reproduserer fatigdom 11

Brutto nasjonal sparerate Kilde: Verdensbanken 60 50 40 30 20 10 0 East Asia & Pacific (developing only) South Asia Sub-Saharan Africa (developing only) 12

Andel av nasjonal bruttoinntekt som spares delt på antall barn per kvinne 2013 35 30 25 20 15 10 5 0 Øst-Asia Sør-Asia Afrika sør for Sahara 13

Årlig befolkningsvekst prosent 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0-0,50-1,00 Afrika sør for Sahara Sør-Asia Øst-Asia 14

Befolkning 1950-2100 millioner 2015-2100 FNs mellomalternativ 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2031 2034 2037 2040 2043 2046 2049 2052 2055 2058 2061 2064 2067 2070 2073 2076 2079 2082 2085 2088 2091 2094 2097 2100 Afrika sør for Sahara Øst-Asia Sør-Asia Europa 15

Landbruk og matsikkerhet Hovedutfordringen framover er i Afrika sør for Sahara. Fattigdom, underernæring, høy befolkningsvekst og lav arealproduktivitet. Kornavling per mål økte bare fra 70 kg i 1960 til 100 kg i 2009. 60 % av befolkningen avhengig av landbruk. ¼ av kornforbruket importeres. 25 % av befolkningen kronisk underernært. FAO håper avling øker til 250 kg per mål i 2050. Selv da må 1,25-1,5 mill. kvadratkilometer skog og savanne omdannes til landbruksjord hvis en skal unngå økt importavhengighet. For selvforsyning må produksjonen i 2050 være 4 ganger nivået i dag. Matsikkerhet ikke først og fremst knyttet til et lands matproduksjon, men til kjøpekraft. 16

Mange barn per kvinne og høy befolkningsvekst viktig bidrag til fattigdom. Stor andel unge reduserer BNP per innbygger. Husholdninger med mange barn bruker lite av inntekt på sparing. Dvs. lite sparing og investering per barn. Nedgang i barn per kvinne øker: BNP per innbygger. Kvinnelig yrkesdeltakelse. Sparing og investering i samfunnet. Investering i det enkelte barns helse og utdanning (menneskelig kapital). 17

Fattigdomsreduksjon og fruktbarhet Andel ekstremt fattige Antall ekstremt fattige (mill.) Antall barn per kvinne 1990 2012 1990 2012 1965-70 2010-15 Øst Asia 61 % 7 % 999 147 5,6 1,6 Sør Asia 51 % 19 % 574 309 5,9 2,6 Afrika sør for Sahara 56 % 43 % 284 389 6,7 5,1 Verden 37 % 13 % 1959 902 4,9 2,5 18

Antall barn per kvinne 1950-2050 2015-2050 FNs Mellomalternativ 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0 Afrika sør for Sahara Øst-Asia Sør-Asia 19

Hvorfor sakte nedgang i fruktbarheten i Afrika sør for Sahara? Tilgjengelig landbruksjord. Relativt høy dødelighet Politisk ønsket stor befolkning Dårlig politikk bremser vekst og urbanisering. Verdensbankens Global Monitoring Report 2015/2016 for å redusere fruktbarheten: Bedre mødre- og barnehelse gjennom styrking av grunnleggende helsetjenester. Styrke utdanning, uten å la jenter henge etter. Styrke kvinners stilling og gi tilgang på omfattende familieplanlegging. Dette krever finansiering. 20

Store ungdomskull kan bidra til politisk ustabilitet og sårbarhet Befolkning i yrkesaktiv alder anslått å øke med over 800 millioner 2010-50. Dette er en stor utfordring. Behov for industrialisering og inkluderende vekst. Krevende, liten mulighet for beskyttelse av «infant industry». Vanskelig å få til industriell eksportvekst som i Øst-Asia. Økonomisk integrasjon i Afrika viktig. Virkemidler God makroøkonomi Fungerende markeder (inklusive strømmarkedet) Bistand fortsatt viktig for Afrika sør for Sahara. Sårbarhet og økende befolkning kan bidra til økt migrasjon 21

Sårbare stater 22

Mer om sårbare stater 23

Bistand er positivt for utvikling og fattigdomsreduksjon Kunnskapsoverføring Ressursoverføring Viktig for effektiv bistand å forstå hva som bidrar til utvikling. Betydningen av industrialisering er undervurdert. Bistand har positiv effekt, som er krevende å måle: Land med svak utvikling får bistand. Også andre motiv enn utvikling, f. eks strategisk og hensyn til eget næringsliv. Også mulige negative effekter: Valutagave som bidrar til appresiering (tilsvarende oljeinntekter). Mottaker mindre avhengig av egen befolkning og skatteinngang. Kan bidra til rent-seeking. Kan gi bistandsavhengighet. 24

Tre hovedtyper bistand Bilateral fra land til land, f. eks. Norge til Tanzania Multi-bi Norge gir sammen med flere til ett bestemt land. Multilateral Verdensbanken, andre utviklingsbanker, FNorganisasjoner. Reduserer administrasjonskostnader. Fordeler med bilateral, kan overføre kunnskap som Norge er eksperter på som olje/gass, eller vannkraft. Bilateral ressursoverføring gjør at mye ressurser brukes av donorer og mottaker. Multi-bi reduserer administrative kostnader. 25

Budsjettstøtte eller enkeltprosjekter? Tradisjonelt har bistand gått til enkeltprosjekter. Dette belaster mottakers administrative ressurser. Mottaker kan delvis flytte penger ut av et område, når bistand øker på dette området (ombyttbarhet). Budsjettstøtte gir penger direkte inn i mottakers statsbudsjett uten øremerking. Styrker mottakerlandets apparat. OECD: Budsjettstøtte har gitt gode resultater i en rekke land. Når bistand kan ventes å gi resultater, gir det bedre resultater enn annen bistand. Politisk ulempe for giver: Blir «ansvarlig» for skandaler knyttet til mottakerlandets statsbudsjett. Kan heller ikke sette eget flagg på prosjekter. 26

Om utvikling i bistand - migrasjonskrisen Migrasjonskrisen påvirker bistand i Europa og Norge på flere måter: OECDs retningslinjer for hva som regnes som bistand åpner for å bruke bistand til å dekke flyktningers livsopphold det første året. Med flyktningkrisen vris bistand også fra langsiktig utviklingsbistand mot humanitær bistand i konflikters nærområder. Konsekvenser: Nedgang i langsiktig bistand og økt fokus på utviklingslandenes egen mobilisering av ressurser. Regjeringen har kuttet i antall land med bilateral bistand fra norske myndigheter. Gir økt effektivitet. 27

Viktig med informert bistandsdebatt Bistand ofte knyttet til utenrikspolitikk. Mindre grundig økonomisk vurdering og mindre debatt om bistand enn resten av statsbudsjettet. Angår ikke befolkningen direkte. Viktig med en informert bistandsdebatt med analyse av hva som gir utvikling. Trenger vi flere økonomer i bistanden Ja! 28