Forhandlingsspill og design av klimaavtaler

Like dokumenter
Internasjonale klimaavtaler

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Strategi og regler for internasjonale forhandlinger*

Rettferdige klimaavtaler

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Virkemidler for innovasjon

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig.

Klimahensyn. oljeressurser

Klima, melding. og kvoter

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Kapittel 1 Introduksjon Perspektiv på forhandlinger Bokas innhold... 20

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL Bård Lahn

ECON Produksjon og tilbud

Internasjonal klimapolitikk

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Internasjonal økonomi

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Ny klimaavtale Norge - EU

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

RAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK

Saksframlegg til representantskapet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Søknadsfrist

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Veien til et klimavennlig samfunn

STV 2250 Differensierte forpliktelser

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?*

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Bruk av klikkere i undervisningen

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Kunnskapsformidling og samhandling

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020?

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Gass er ikke EUs klimaløsning

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Transkript:

Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen 2012 - forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of Economic Studies 2. The dynamics of climate agreements 3. Participation and duration of climate contracts (m. M Battaglini) Av Bård Harstad Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Kellogg School of Management, Northwestern University Frischsenteret CREE CESifo NBER

Klimaforhandlinger Kyoto Protokollen (first commitment period): 35 land 5% gjennomsnittlig utslippsreduksjon (fra 1990-nivå) 5 år: 2008-2012 Durban Desember 2011: EU lovte å fortsette sine forpliktelser, hvis... andre land spesifiserer kvoter innen 2015 for 2020 Kvoter og lengde gjennstår å bli forhandlet Investeringer i grønn teknologi: Viktigheten beskrevet og signert. Men: "technology needs must be nationally determined, based on national circumstances and priorities" ( 114 i Cancun-avtalen, bekreftet i Durban)

Spørsmål 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? 2. Kvoter Hvor store burde kvotene være? 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon?

Sammenhenger 5y Lengde 5% Kvoter FoU NA Deltakelse 35 (Kyoto)

Anta: Sekvensielle beslutninger Tid

Forutsetninger 1. Symmetrisk informasjon 2. Energikonsum = utslipp + grønn teknologi 3. Konstant marginalkostnad ved investeringer i teknologi 4. Forhandlinger kun om utslipp: Håndhevelse mulig 5. Markov-perfekt likevekt

Forutsetninger 6. Det er ingen bedrifter kun statsledere 7. Nash forhandlingsløsning (effektivt og symmetrisk) 8. Kvotene kan ikke selges/kjøpes 9. Teknologi kan ikke overføres/selges 10. Alle land er like Antagelse 6-10 droppes i artiklene

FoU Små investeringer uten klimaavtale Enda mindre med kortsiktig avtale Kan gjøre kortsiktige avtaler værre enn ingen avtale Kvoter Lengde FoU Større under langsiktige avtaler Spesielt om de er veldig langsiktige og ambisiøse (lave kvoter)

Kvoter Jo færre kvoter, jo mer FoU Færre kvoter (per land) hvis Lengden kort Mange land deltar Kvoter Lengde FoU Deltakelse

Lengden på avtalen Langsiktige avtaler gir mer FoU Kortvarige avtaler hvis stor usikkerhet? Hvis mange deltar: Langsiktig avtale Hvis få deltar: Kortvarig avtaler mens en venter på flere ( tross mindre FoU ) Lengde Deltakelse FoU Dette kan motivere deltakelse!

Deltakelse Anta spillet er: 1. Hvert land bestemmer: delta/ikke 2. Kun deltakerene forhandler Standard: Små koalisoner ( 3 ) Her: Større koalisjoner (>>3) o Hvorfor? Hvis et land ikke deltar, så: Kortidsavtale => FoU Argumentet krever at FoU ikke er forhandlingsbart (ellers: FoU og det blir mer fristende å avstå) Det er bedre å forhandle kun om kvoter enn både kvoter og FoU Lengde Deltakelse FoU

Usikkerhet og oppdatering o Hva gjør en med ny informasjon? Kortidssavtaler for fleksibilitet? Bedre: Reforhandle eksisterende avtaler (gitt at alle blir enige om nye vilkår) Å tillate reforhandlinger kan gi de meste effektive klimaavtalene Som handelsavtaler Lengde Kvoter FoU Deltakelse

Oppsummering Det er mulig å analysere utslipp, FoU, forhandlinger, deltakelse, og lengde på avtaler som et dynamisk spill En slik analyse gir innsikt i sammenhengene mellom de viktigste variablene Lengde Kvoter FoU Deltakelse og derfor en forståelse for hvordan en burde designe klimaavtaler

Spørsmål og svar 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? Mer FoU med langsiktig og ambisiøs avtale 2. Kvoter Hvor mange kvoter? Færre hvis kortsiktig avtale og mange land deltar 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? Lenger pga FoU. Lenger hvis stor deltakelse 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? Flere enn hvis FoU forhandlingsbart/lengden gitt 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon? Reforhandle avtaler (som handelsavtaler)