Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Transkript

1 Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, april 2009

2 Brobygging sett fra vår side FoU-instituttene må bygge bro til: Allmennhet Politikere Forvaltning Andre aktører i forskningsverdenen 2 OTS

3 Noen eksempler på brobyggingstiltak (NINA) 514 registrerte foredrag og innslag i TV/radio (2008) Åpent fagseminar om Økosystemtjenester; om lag 100 eksterne deltakere (NINA-dagan 2009) Kontinuerlig intern diskusjon om hvordan NINA kan bli bedre på å utøve sin rolle som samfunnsaktør Den enkelte forsker har stor grad av frihet Stor aktivitet mot media Fagpublisering: 213 rapporter og artikler (2008) 3 OTS

4 Centre for environmental design of renewable energy Centre management: CEDREN Partners: - Hydropower development for peaking and load balancing technology and tools - Environmental design of hydropower for the future energy system - Improved environmental design of all renewables - Tools and methods to compare environmental impacts between renewables and in combination also including politics and society + Nordic and int. partners

5 CEDREN The success of any centre must be judged not only on the quality of its scientific production and relevancy but also on the way it interacts with society. (fra søknaden) Dissemination, publication and information ledet av NINA, utgjør vel 7 % av senterbudsjettet (+ vel 2 % til knowledge transfer) 5 OTS

6 Men en fungerende bro har to ender.. Foto: H Milas 6 OTS

7 Anvendt forskning i Norge: to verdener BIOFORSK SINTEF NIBR Uavhengighet Privat Statlig Veterinær instituttet Havforsknings instituttet NIVA Basisbevilgninger etc Norsk polarinstitutt NIKU 10-23% 40-80% Skog og landskap NILU NVE 7 OTS

8 Anvendt forskning i Norge: to verdener På den ene side Miljøforvaltningen: Full atskillelse mellom forvaltning og forskning FoU-inst. er frittstående stiftelser??: Har forvaltningen en gjennomtenkt oppfatning av forskningens strategiske betydning for egen virksomhet? 8 OTS

9 Anvendt forskning i Norge: to verdener På den annen side FKD og LMD: Departementene har sine egne statlige institutter, store aktiviteter finansieres over statsbudsjettet Dept. (i hvert fall FKD) har en klart uttrykt oppfatning av at forskningen er strategisk viktig for egen virksomhet og de følger det opp 9 OTS

10 Noen konsekvenser MI-instituttene MI-instituttene må prioritere FoU-tema som kan finansieres mulig mismatch mellom FoU-innsats og forvaltningens behov F eks vil EU-prosjekter ofte ikke være rettet mot norsk forvaltnings viktigste behov Kanalisering av midler gjennom NFR bra, men forvaltningen reduserer sine styringsmuligheter Anbud på forskning og overvåking: økte transaksjonskostnader & brutt kontinuitet 10 OTS

11 Noen konsekvenser f eks HI Oppgaver definert og finansiert over Statsbudsjettet kan gi: Mer direkte kommunikasjon mellom forvaltning og FoU Sterkt reduserte transaksjonskostnader Bedre kontinuitet i overvåking (hvorfor er ikke overvåkingen av fiskebestandene i Barentshavet lagt ut på anbud?) 11 OTS

12 Kunder i industrien Mer profesjonelle i: Anbudsprosesser Måldefinisjon og oppfølging Samgang i prosjektperioden Prosjektavslutning Å ta i bruk informasjonen i sin virksomhet 12 OTS

13 Oppsummering Forskningsstiftelsene (bl a MI-instituttene) har: Større handlingsfrihet Større fleksibilitet Mer fokus på markedet Men: Mindre ressurser til å betjene forvaltningen 13 OTS

14 Hvor går vi nå? Foto: H Milas Skippertak er ikke nok En begynnelse: Bedre kommunikasjon ved oppstart underveis ved avslutning Seminar, workshop, info-møter viktigere enn skriftlige rapporter underveis (?) Inn i planer & budsjetter 14 OTS

15 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger 15 OTS