NORDLAND FYLKESKOMMUNE Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 1
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland... 3 1.1.1 Hjortevilt... 3 1.1.2 Småvilt... 3 1.1.3 Innlandsfisk... 3 1.2 Planprogrammet... 4 2 Bakgrunn for planarbeidet... 4 3 Formål med planarbeidet... 5 3.1 Problemstillinger... 5 3.2 Nasjonal politikk... 6 4 Temaområder... 6 4.1 Reduksjon av viltpåkjørsler på vei og bane... 6 4.2 Kompetanseutvikling og rekruttering... 7 4.3 Bærekraftig utvikling... 7 4.4 Verdiskaping og næringsutvikling... 8 4.5 Folkehelse... 8 4.6 Planbasert og bestandsrettet forvaltning... 9 4.6.1 Hjorteviltforvaltning... 9 4.6.2 Fiskeutsetting og kultiveringstiltak... 9 5 Planprosess... 10 5.1 Planområdet... 11 5.2 Forhold til naturmangfoldloven... 11 5.3 Organisering og medvirkning... 11 5.4 Handlingsprogram... 13 5.5 Revisjon... 13 5.6 Framdrift... 14 2
1 Innledning Fremtidens forvaltning av høstbart vilt og innlandsfisk vil møte en rekke utfordringer. Disse utfordringene trenger å synliggjøres i et regionalt rammeverk som kan bidra til en omforent utvikling og gode framtidige løsninger. I forvaltnings- og utviklingsarbeid har grunneiere og kommunene en sentral rolle. Det er nødvendig med samhandling på tvers av forvaltningsnivåene og mellom kommuner. En suksessfaktor for forvaltningen av vilt og innlandsfisk er at alle aktørene har omforente mål for hvordan bestandene skal forvaltes lokalt og regionalt. En god prosess for å sette målene på de forskjellige nivåene er derfor viktig. Med felles eierskap øker sannsynligheten for at alle jobber mot samme mål. For å bidra til en bærekraftig forvaltning på regionnivå vil Nordland fylkeskommune bidra på ulike områder innenfor forvaltningen som koordinator, veileder og planlegger. For å lykkes med et langsiktig samarbeid som ivaretar alle berørte parter trengs et forpliktende planverk. Fylkestinget har derfor sett det som formålstjenlig å utarbeide en regional plan for dette forvaltningsområdet. Det legges opp til en bred medvirkning i prosessen fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. 1.1 Høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland Hovedansvaret for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt og innlandsfisk ligger hos rettighetshaverne og kommunene. Fylkeskommunen har imidlertid oppgaver og myndighet knyttet til forvaltning av bestandene til enkelte av disse artene. 1.1.1 Hjortevilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av hjortevilt, herunder elg, hjort og rådyr. Blant viltressursene har elg en særlig betydning i Nordland. Samtidig er bestanden av hjort i vekst sør i fylket og rådyr utgjør stedvis tallrike bestander. Nye nasjonale mål for en bærekraftig hjorteviltforvaltning vektlegger en rekke strategiske satsinger innenfor hjorteviltforvaltningen, og dette anses som sentralt også i det regionale planarbeidet. For elgjakta i fylket vil den aller viktigste aktøren i forvaltningen være jegeren. Det er helt nødvendig at jegerne har innsikt og kompetanse, for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av en så stor og produktiv bestand av elg som en har i Nordland. 1.1.2 Småvilt Småviltjakta, og særlig rypejakta, har lange tradisjoner i fylket og er fortsatt den jakta som flest jegere utøver. Antallet småviltjegere i fylket har imidlertid hatt en sterk nedgang og skyldes nok delvis lave bestander av rype. Småviltjakta har en viktig funksjon for rekruttering av unge jegere for å sikre oppslutning om høstingskulturen. Det er samtidig viktig å vektlegge mulighetene for jakt på andre høstbare arter, for å hindre et for høyt press på enkeltarter. 1.1.3 Innlandsfisk Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for de arter av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften tillater fiske etter, jf. innlandsfiskeforskriften 2: Arter det er tillatt å fiske etter 3
Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt, ørret. Anadrom laksefisk forvaltes imidlertid av fylkesmannen. Med anadrom laksefisk menes laksefisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk, og tilbake til ferskvann for gyting. Fritidsfiske er en av de viktigste og mest utbredte friluftsaktivitetene i Norge og i Nordland. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er færre som fisker nå enn tidligere. Økt tilrettelegging av fiskemuligheter i befolkningstette områder kan bidra til en mer aktiv befolkning og bedret folkehelse og det er et klart ønske om å øke rekrutteringen til denne aktiviteten. Flytting og utsetting av ikke-anadrom fisk i vassdragene i Nordland er en utfordring hvor det er behov for regionale retningslinjer. Naturpåvirkning og allmenn samfunnsnytte vil være sentrale temaer ved dette forvaltningsansvaret. 1.2 Planprogrammet Plan- og bygningsloven stiller krav til at utarbeidelse av regionale planer baseres på et planprogram som omhandler hva som skal planlegges og hvordan planleggingen skal organiseres. Planprogrammet er et verktøy som skal sikre tidlig medvirkning og gode prosesser. Man skal gjennom samarbeid oppnå en helhetlig og samordnet forvaltning av høstbart vilt og innlandsfisk etter kravene i viltloven, lakse- og innlandsfiskloven, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. 2 Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med at forvaltningsreformen tredde i kraft 1. januar 2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for forvaltningen av høstbare arter av vilt og innlandsfisk på fylkesnivå. Fylkestinget i Nordland har i sak 76/12 Regional planstrategi for Nordland vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland etter plan- og bygningsloven kapittel 8. Planen skal bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning på et regionalt nivå: Nordland har rike ressurser knyttet til høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har et regionalt forvaltningsansvar for disse artene. Dette innebærer at fylkeskommunen skal jobbe for å ivareta bestandenes leveområder, samt sikre en bærekraftig forvaltning. Dette kan i større grad settes inn i en regional sammenheng som balanserer samfunns- og miljøinteresser. Det skal derfor utarbeides en regional plan for jakt og innlandsfiske i Nordland. Fylkestinget behandlet i FT-sak 100/12 Oppstart Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk, der følgende vedtak ble fattet: 4
1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en «Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk» i henhold til plan- og bygningslovens kap. 8. 2. Fylkestinget vil be om at brukerinteressene sikres plass i organiseringen av arbeidet. Det bes om at det i planarbeidet vurderes tiltak med sikte på å redusere den sterkt økende bestanden av elg nær byer og tettsteder slik at den i minst mulig grad blir til sjenanse for friluftslivet. 3 Formål med planarbeidet Utarbeiding av en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk har flere formål: 1. En ressurs for regional utvikling 2. Samarbeid 3. Økt kunnskap 4. Bærekraftig forvaltning Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom offentlig forvaltning, rettighetshavere og jegere og fiskere for å oppnå de mål og få utført de tiltakene som det blir enighet om. Planen vil videre være et uttrykk for regional politikk og vil kunne benyttes som rettesnor i forbindelse med fylkeskommunale økonomiske tildelinger. Den kan også brukes i behandling av planer i henhold til plan- og bygningsloven, og være grunnlag for innsigelser der kommunale planer ikke er i samsvar med den regionale politikken. Hensikten med planen er også at den skal være et verktøy i den regionale utviklingen. Som regional planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle med å ta vare på viltets leveområder, og sikre at kommunene forvalter viltbestanden og leveområdene på en bærekraftig måte. En regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk vil møte nasjonale forventninger på forvaltningsområdet. 3.1 Problemstillinger Sentrale problemstillinger som må bearbeides og diskuteres for å komme fram til omforente mål for forvaltningen av vilt og innlandsfisk i Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk vil være: Reduksjon av påkjørsler på vei og bane Kompetanseutvikling og rekruttering Bærekraftig utvikling Verdiskaping og næringsutvikling Folkehelse Planbasert og bestandsrettet forvaltning 5
3.2 Nasjonal politikk Miljødirektoratet, tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gjennomført et arbeid med modernisering av hjorteviltforvaltningen, og det er utarbeidet en nasjonal strategi «Strategi for forvaltning av hjortevilt» (DN-rapport 8-2009). Denne skal gjelde for de nærmeste årene og bør legges til grunn for Nordland fylkeskommunens strategiske arbeid for forvaltningen av hjortevilt. Den nasjonale strategien har 5 konkrete hovedmål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens fremtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokal, regional og nasjonale aktører og berørte sektorer. 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivå. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. 4 Temaområder Blant viltressursene har hjorteviltet, herunder elg, en særlig betydning. Kommunene og rettighetshavere har den sentrale posisjon i dagens forvaltningsmodell av hjortevilt. Nye nasjonale mål for en bærekraftig hjorteviltforvaltning vektlegger en rekke strategiske satsinger innenfor hjorteviltforvaltningen. Det foreligger blant annet en rekke utfordringer knyttet til bestandsrettet forvaltning, økende antall viltpåkjørsler og synkende rekruttering blant jegerne og det behøves et sterkere fokus på tverrsektorielt samarbeid. 4.1 Reduksjon av viltpåkjørsler på vei og bane Antall viltpåkjørsler langs fylkets veger og jernbane er for høyt og skaper dyrelidelser, personskader, materielle skader og utrygghet for trafikantene. For eksempel mistet 21 mennesker livet, 60 ble hardt skadet og over 500 lettere skadet etter viltpåkjørsler i Norge fra 2002 til 2009. I tillegg til dette kommer alle påkjørsler av vilt på jernbanen. Effektive tiltak for å redusere antall viltpåkjørsler må derfor etableres. Nordland fylkeskommune har et ansvar i dette arbeidet gjennom sitt arbeid innen trafikksikkerhet, som en stor veieier og som regional viltmyndighet. 6
Påkjørsel av elg og rådyr i Nordland 2004-2012 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elg påkjørt langs vei Elg påkjørt langs jernbane Rådyr påkjørt vei og jernbane (lite) Figur 1: Påkjørsler av elg og rådyr i Nordland 2004-2012. Kilde: Hjorteviltregisteret. 4.2 Kompetanseutvikling og rekruttering Fylkeskommunens forvaltningsansvar må være basert på en god dialog med alle berørte parter. Erfaringen etter mange år med veiledning i kommunal planlegging må benyttes som basis for å øke kommuner, jaktlag og innbyggernes kunnskap om viltforvaltning. Veiledning og kompetansebygging kan skje gjennom deltagelse på møter med kommune og rettighetshavere, og gjennom lokale/regionale seminarer og kurs. Interkommunalt samarbeidsråd for viltforvaltningen på saksbehandlernivå er allerede utprøvd i Salten og bør etableres også andre steder i fylket. Jegerens sentrale rolle i forvaltningen av hjorteviltet er understreket ved mange anledninger. Å ha et tilstrekkelig stort korps av interesserte jegere med god innsikt er nødvendig. 4.3 Bærekraftig utvikling Vurderinger omkring vilt- og fiskeforvaltningen passer godt inn i bærekraftbegrepet. Det er imidlertid viktig å skille mellom følgende underpunkter: Økologisk bærekraft: Viltet/fiskens sunnhet, forhold til andre arter. Økonomisk bærekraft: Langsiktig og forutsigbar høstingsmulighet av vilt og innlandsfisk, som igjen gir grunnlag for tilgrensende næringsutvikling og verdiskaping. Her bør også eventuelle samfunnsmessige kostnader ved en høy bestand inngå. Sosial/kulturell bærekraft: Jakten og fiskets kulturelle betydning, rekruttering av nye jegere og fiskere. 7
4500 4000 3500 3000 Nordland: Avskyting og fellingsprosent for elg 2004 til 2012 90 80 70 60 2500 2000 1500 1000 500 50 40 30 20 10 Tildelt totalt Felt totalt Fellingsprosent 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 2: Avskyting og fellingsprosent for elg i Nordland 2004-2012. Kilde: Hjorteviltregisteret. 4.4 Verdiskaping og næringsutvikling Forvaltningen av elgen har mulighet for større økonomisk betydning, både for lokalbefolkningen, grunneierne og resten av samfunnet. Jakta aktiviserer vel 4500 personer i Nordland og elgjakt representerer en førstehånds kjøttverdi på ca. 30 millioner kroner. I tillegg til førstehåndsverdien har jakta potensiale til å skape en rekke ringvirkninger. Grunneieren har inntekter fra jakta, en del naturbaserte reiselivsbedrifter baserer deler av sin portefølje på elgjakt og utstyrsleverandører av mange slag har elgjegere som en viktig kundegruppe. Også for småviltjakt og innlandsfiske er etterspørselen etter produkter og tjenester økende, og det foreligger trolig et betydelig verdiskapingspotensial også for dette i Nordland. Interessen for kortreist, klimavennlig og økologisk mat er økende i befolkningen. Innovasjon og nytenkning knyttet til dette feltet i Nordland blir derfor viktig i tiden fremover. For å skape en innovasjonskultur og utvikle bærekraftige produkter må det sikres et økt samarbeid mellom rettighetshavere, andre næringsaktører og tilgjengelige virkemiddelapparat. 4.5 Folkehelse Jakt og fiske har stor kulturell betydning samt en generell positiv effekt på folks motivasjon til å ta i bruk fylkets mangfoldige naturtilbud. Jakt og fiske er en del av manges friluftsliv, blant annet var det under jaktsesongen 2010/2011 8720 aktive jegere i Nordland. Dette er imidlertid en nedgang i forhold til rundt årtusenskiftet da antallet lå over 10 000 aktive jegere. Det er grunn til å tro at for en stor andel av disse jegerne er fysisk aktivitet gjennom jaktutøvelsen 8
styrkende for deres mentale og fysiske helse. Jakt og fiske representerer en innfallsport til enkelt, naturvennlig friluftsliv for allmenheten. Ved å ferdes i naturen øker forståelsen og kunnskapen om naturens mangfold og verdi, og tiltak i forbindelse med jakt og fiske kan være en lærende formidlingsarena i forhold til miljøspørsmål. Kunnskapen om omfanget av innlandsfiske er i dag liten. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er færre som fisker nå enn før. Det er et klart ønske om å øke rekrutteringen til denne aktiviteten som et bidrag til folks gode vaner for en sunn livsstil. Økt tilrettelegging for fritidsfiske vil sannsynligvis føre til økt interesse for denne friluftsaktiviteten. 4.6 Planbasert og bestandsrettet forvaltning 4.6.1 Hjorteviltforvaltning Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt fra 2012 pålegger alle kommuner å vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Alle 39 kommuner med hjortevilt i Nordland skal derfor utarbeide kommunale planer for dette arbeidet. For å ivareta bestands- og samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå er det ønskelig med interkommunalt samarbeid, og det er samtidig forskriftsfestet at kommuner bør samarbeide om felles mål der det er hensiktsmessig. For å etablere samarbeid er det nødvendig at fylkeskommunen bidrar med både planfaglig og hjorteviltfaglig kompetanse. Hjorteviltbestandene bruker store områder og dagens valdstruktur er i mange tilfeller i liten grad egnet til å styre bestandsutviklingen. Et vald er det geografiske området kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på hjortevilt. For å sikre en mest mulig bestandsrettet forvaltning som også kan gi optimal avkastning over tid skal forvaltningen av hjortevilt i økende grad skje gjennom flerårige bestandsplaner, utarbeidet ved samarbeid mellom flere vald. Disse bestandsplanområdene skal i størst mulig grad inkludere hjorteviltets fulle leveområde, og kan gå over kommunegrenser. Bestandsplanene godkjennes av kommunen og danner grunnlaget for kommunens årlige tildeling av kvoter og fordelingen av disse. 4.6.2 Fiskeutsetting og kultiveringstiltak Det skal som en del av den regionale planen utarbeides regionale retningslinjer for utsetting, flytting og kultivering av innlandsfisk. Nasjonale retningslinjer finnes i Direktoratet for naturforvaltnings Retningslinjer for utsetting av fisk av 09.02.1998, hvor det blant annet heter: 1.1 Bakgrunn og rammer for kultiveringsvirksomheten (3. avsnitt): I vurderinger om utsetting av fisk skal tillates, skal fordeler og ulemper veies opp mot hverandre. Biologiske forhold skal vurderes nøye før en tillatelse til utsetting av fisk (fangst av stamfisk, stamfiskoppbevaring, klekking, eventuelt oppforing og utsetting). Det skal også vurderes om biotopforbedrende tiltak eller eventuelt utvidelse av områder for gyting og oppvekst kan gjennomføres. Til sist bør man også vurdere eventuelle positive effekter en tillatelse kan gi i form av økt lokalt engasjement. 9
Den regionale planen vil legge rammer og føringer for fylkeskommunens forvaltning av fiskeutsettelser og kultiveringstiltak. Sentrale utfordringer vil være å veie positive samfunnsmessige konsekvenser i forhold til folkehelse opp mot potensielle negative biologiske konsekvenser som sykdomsspredning og uønsket genetisk påvirkning av fiskebestandene. 5 Planprosess Den regionale planen vil ikke angi retningslinjer for utbygging og arealbruk, og vil derfor ikke omfattes av «Forskrift om konsekvensutredninger» (KU-forskriften). Regionale planer som ikke gir rammer eller retningslinjer for utbygging omfattes bare av plan- og bygningslovens krav til planbeskrivelse. Det skal utarbeides et planprogram som etter offentlig ettersyn vil danne grunnlag for planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3, andre ledd: Plan- og bygningsloven 4-1: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten (...). Plan- og bygningsloven 8-3, andre ledd: Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. 4-1. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Fylkesrådet vil som styringsgruppe oppsummere innspill fra høringen og ivareta synspunktene i den videre prosessen. Fylkesrådet vil også nedsette nødvendige grupperinger for å sørge for bred medvirkning i planprosessen. Den regionale planen vil sendes på høring før endelig vedtak og godkjenning i Fylkestinget. 10
Figur 3: Planprosessen. 5.1 Planområdet Planområde for den regionale planen er hele Nordland fylke. Arbeidet avgrenses gjennom valg av innsatsområder. 5.2 Forhold til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er en tverrsektoriell lov som skal anvendes samtidig med andre lover. Mål og prinsipper i naturmangfoldloven er viktig i planarbeidet og trekkes inn fra starten av i planleggingen. 5.3 Organisering og medvirkning Det legges opp til medvirkning i prosessen fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. Innspill til planen vil hentes inn i prosessen, gjennom offentlig ettersyn av planprogram og endelig plan, samt ved opprettelse av nødvendig organisering under planarbeidet. Det anses som hensiktsmessig med opprettelse av en prosjektgruppe bestående av en eller flere representanter fra: Kommunene i Nordland Fylkesmannen i Nordland ved miljøvernavdelingen Statskog Nordland Bondelag 11
Nordland Bonde- og Småbrukarlag Allskog Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Nordland fylkeskommune Det vil som en del av planprosessen bli avholdt to åpne seminarer med tema vilt og innlandsfisk, hvor arbeidet med den regionale planen vil stå sentralt. Prosjektgruppen skal opprettes i forbindelse med det første viltseminaret, som forventes å bli avholdt høsten 2013. Det er opprettet et utvalg for arbeid mot dyrepåkjørsler på vei og jernbane i Nordland, bestående av representanter fra utvalgte kommuner, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Reindriftsforvaltningen og Nordland fylkeskommune. Utvalgets arbeid omhandler sentrale tema i den regionale planen, og utvalget vil derfor trekkes inn i planprosessen. De forhold som planen vil ta opp vil angå kommunene, frivillige organisasjoner, grunneiere og jegere og fiskere. For å få til en oppfølging av planen er det behov for å få til en god forankring i alle ledd. Det vil derfor være viktig å ha en god prosess som involverer eksterne aktører. Dette vil skape et godt grunnlag for en forpliktende avtale mellom deltagerne. Plandokumentet fremmes derfor etter bestemmelser i kapittel 8 i plan- og bygningsloven. Styringsgruppe er Fylkesrådet, og sekretariat for planprosessen er Nordland fylkeskommune ved seksjon for Plan og miljø. 12
Figur 4: Organisering av planarbeidet. 5.4 Handlingsprogram En regional plan etter plan- og bygningsloven vedtas med endelig virkning av regional planmyndighet dersom det ikke er vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, jf. pbl 8-4. Til regionale planer skal det utarbeides handlingsprogram for gjennomføring av planen som skal rulleres årlig, jf. pbl 8-1. Fylkestinget vil dermed hvert år få lagt fram en sak om hvordan planen er fulgt opp og hvor eventuelle nye tiltak er tatt inn i handlingsprogrammet. 5.5 Revisjon En eventuell revisjon av Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk vil bli vurdert i forbindelse med utarbeiding av neste regionale planstrategi etter valget i 2015. I dette arbeidet vil det fokuset rettes mot de aktuelle visjoner, hovedmål, delmål og/eller strategier. 13
5.6 Framdrift Prosjektgruppa skal tre i kraft senest november 2013 og levere fra seg forslag til regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk innen sommeren 2014. Fylkesrådet får forslaget til gjennomgang høsten 2014 og sender det på høring. Høringsuttalelser blir bearbeidet og forslag til regional plan blir politisk behandlet vinteren 2014-2015. Tabell 1: Overordnet framdriftsplan for utarbeidelse av regional plan for høstbart vilt og innlandsfiske. 14