Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Like dokumenter
Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Skogbruk og klimapolitikk

Biomasse til flytende drivstoff

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Myter og fakta om biodrivstoff

Landbrukets klimautfordringer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Skogforum Honne

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Hva er nytt siden i fjor?

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Norsk Skogforum heading

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Produksjon av bioenergi i Telemark

Skogens rolle i det. grønne skifte

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Verdens miljødag 2012

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

Transkript:

Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad

Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges for foryngelse etter avvirkning. klimanøytral energikilde Skog er i eksisterende regelverk definert som en klimanøytral energikilde, siden den i løpet av et omløp tar opp like mye eller mer CO2 enn hva som slippes ut ved hogst eller forbrenning.

Skog kan bidra til å redusere klimagassutslipp på tre hovedområder redusert avskoging og skogforringelse karbonsluk og karbonlager erstatte bruk av fossil råvarer

Dagens anvendelse av norske skogressurser Ca 8 mill m3 stammevirke til industrielle formål: Sagbruk- og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Ca 2-3 mill m3 til ved til privat forbruk

Mulig anvendelse av trevirke Skog Fraksjon Produksjon Produkt Anvendelse Massevirke Sagtømmer Restprodukter fra produksjon av sagtømmer Papirproduksjon Kapping, klyving Flising pressing Papir Trelast/Byggvarer Sponplater Ved Flis Pellets Trykksaker, emballasje Varmeproduksjon Byggematerialer, Elektrisitet Hogstavfall/GROT Tynningsvirke Rydningsvirke Skadet virke Fermentering Gassifisering eller Pyrolyse Bioetanol Bioediesel Biokull Bioolje Lagring av karbon Reduksjonsmiddel Syntesegasser Drivstoff

Tilgjengelige ressurser fra skogen: Stammevirke Grener og topper (GROT) Tynningsvirke Rydningsvirke Kilde: Gjølsjø og Hobbelstad 2009

1 million m3 avvirket stammevirke kan gi 0,2 millioner m3 til byggevarer 0,8 millioner m3 til massevirke eller energivirke + 0,4 millioner m3 til energivirke fra grener og topper

1 mill m 3 avvirkning (stammevirke) 1 I tillegg til GROTen innholder denne størrelsen nylig dødt virke, små trær og skadet stamme (råte/ krok). 2 Kan også brukes som massevirke. 0,5 mill m 3 sagtømmer 0,25 mill m 3 skurutbytte 0,20 mill m 3 til produkter Totalt 0,2 mill m 3 fra stamme til lagring i byggevarer og erstatning av andre byggevarer 0,5 mill m 3 0,25 mill m 3 0,05 mill m 3 Totalt 0,8 mill energivirke 2 m 3 til energi energivirke til energivirke fra stamme 2,5 0,63 mill m 3 0,44 mill m 3 Totalt 0,44 GROT 1 energivirke mill m 3 fra GROT til energi TWh

Hvordan utnyttes biomassen fra skogen best for å redusere fossile utslipp hvor mye utslippene blir redusert per kubikkmeter biomasse (substitusjonseffekt) høyest utslippsreduksjon per krone (kostnadseffektivitet) hvor mye tiltaket kan redusere av utslipp (potensial) om det finnes andre tiltak som kan redusere utslippene fra kilden (konkurrerende tiltak )

Hvilken anvendelse av biomasse fra skog gir størst gevinst? Bioenergi med lav foredlingsgrad som erstatter fossil energi, gir størst reduksjon i utslipp av klimagasser per kubikkmeter trevirke. Eks: flis, pellets Dette er oftest et mer kostnadseffektivt klimatiltak enn bruk av biomasse som er mer foredlet.

- men for noen utslippskilder vil det ikke være andre alternativer For tungtransport, fly, reduksjonsmidler i metallindustrien få alternative tekniske tiltak enn biomasseressurser for å redusere fossile klimagassutslipp.

Varme, varme/ kraftproduksjon (flis, briketter) til industri, fjernvarme Kostnadseffektivitet Substitusjonseffekt kg CO 2 /kwh Potensial for utslippsreduksjon Konkurrerende klimatiltak Grad av teknologisk modenhet Varmeproduksjon bolig/næringsbygg Biodiesel til vegtransport tungtransport Biodiesel til vegtransport persontransport Biodiesel til annen transport (fiske, skip) Bioetanol til personbiler fokusert prosess Bioentanol til personbiler (case Borregaard), bioraffineri Biokull til reduksjonsmiddel i metallindustri Erstatte andre byggematerialer med trevirke Biokull for å binde karbon (og mulig jordforbedring)

Dagens virkemidler for: økt etterspørsel etter biomasse Investeringsstøtte for fornybar varme i varmesentraler og industri Bioenergiprogram økt produksjon og uttak av biomasse Skogfond, ulike tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, inkludert energiflisordningen forskning og utvikling (FoU) - Miljøteknologiordning 2.gen. biodrivstoff - Forskningsrådet: Renergi-programmet, Natur og næring - Forskningssenter for miljøvennlig energi (bioenergi - CENBIO)