Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1
Bekymring for to søstre på 3 og 5 år To søstre i samme barnehage Barnehagens samarbeid med mor Sommerferien mor tar med barna til sitt opprinnelsesland Barna kom ikke tilbake til barnehagen etter ferien Barnehagen er bekymret Bekymringsmelding til barnevernet Barnevernets samtaler med mor Hvorfor henter ikke mor barna hjem?
Hvorfor henter ikke mor barna hjem til Norge? Står barna i fare for å bli kjønnslemlestet? Er barna allerede kjønnslemlestet? Er det risiko for at besteforeldrene omskjærer barna uten at mor vil det? Hvorfor lar mor barna være igjen i opprinnelseslandet hvis det er fare for at hennes familie der vil omskjære barna? Hvordan kan barnevernet få mor til å hente barna hjem til Norge?
Forholdet mellom opplysningsplikt og avvergelsesplikt To selvstendige og parallelle plikter som er forankret ulike steder i lovgivningen: Opplysningsplikten til barneverntjenesten Avvergelsesplikten etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse De to pliktene vil i mange tilfeller overlappe hverandre ved at bekymringsmelding sendes til barnevernet Side 4
To ulike situasjoner: 1. Der man er bekymret for at en jente står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse 2. Der man oppdager eller får informasjon om at en jente er kjønnslemlestet Side 5
Opplysningsplikten Inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Innebærer en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenester av eget tiltak (meldeplikt) I tillegg kan barneverntjenesten gi pålegg om at opplysninger skal gis Faller ikke bort selv om vedkommende på egen hånd forsøker å avhjelpe situasjonen Side 6
Avvergelsesplikten Gjelder blant annet for ansatte i barnehage, skole, asylmottak, samt for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn Gjelder bare i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ennå ikke har funnet sted og hvor vedkommende har mulighet til å avverge den Avvergelsesplikten inntrer når vedkommende holder det som mer sannsynlig at jenta vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil det (50% regel) Avvergelsesplikten har derfor høyere terskel enn opplysningsplikten hvor det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt Det er likevel ikke et krav at vedkommende positivt vet at det planlegges en kjønnslemlestelse. Side 7
Første samtale med foreldre om kjønnslemlestelse Kan barnehage/skole/mottak ta opp temaet på en respektfull måte ved første samtale om barnet som starter på barnehage/skole eller flytter inn på et mottak? Viktig å tidlig skape åpenhet og tillitt ovenfor foreldre/foresatte Er det noe barnehage/skole/mottak trenger vite om barnets helse? Dersom barnet er omskjært før familien kom til Norge, trenger barnet oppfølging knyttet til helseplager? Har helsestasjonen informert familien om helsekonsekvenser av kjønnslemlestelse og eventuelt orientert om mulighet for helsehjelp dersom barnet alt er kjønnslemlestet? Samtalen kan gi et inntrykk av foreldrenes holdninger til kjønnslemlestelse og om barnet allerede er kjønnslemlestet.
Samtale med foreldrene ved en konkret bekymring Hva er formålet med reisen? (Skal det være fest eller markering for barnet) Hvor lenge skal familien være borte? Dere skal reise til et land der vi vet det er vanlig å omskjære jenter, og derfor ønsker vi å ta opp temaet omskjæring med dere. Er det tradisjoner for å omskjære jenter i deres slekt/familie? Hvis ja: Kan dere fortelle oss om denne tradisjonen? Hva tenker dere om denne tradisjonen? Har dere tenkt å omskjære deres døtre? Hvis dere velger å ikke omskjære døtrene deres, hvordan vil deres familie i deres hjemland reagere på det? Kjenner dere til noen helsekonsekvenser av omskjæring? Å omskjære jenter er ikke lov i Norge. Hva tenker du om det? Kjenner din familie i hjemlandet ditt til at det er forbudt å omskjære jenter i Norge og i mange andre land? For forslag til flere spørsmål og veiledning til samtale med foreldre se på NKVTS sin veileder: http://www.nkvts.no/sites/veiviser-kl/pages/default.aspx
Veiledning i saker som omhandler kjønnslemlestelse: Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: - råd og veiledning til hjelpeapparatet i saker - Koordinerer hjelpen når et barn står i fare for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og/eller æresrelatert vold i utlandet. - Refusjonsordning som kan dekke hjemreise når et barn står i fare for/er utsatt for kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap - Kompetanseheving av tjenesteapparatet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS): - Faggruppe med kompetanse på kjønnslemlestelse - Bidra til at utsatte får gode og helhetlige tjenester - Veiledning og kompetansebygging
fortsettelse. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS): - Driver forskning og utviklingsarbeid - Underviser og driver kompetanseutvikling - Rådgivning og formidling Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI): - Har som formål å øke kompetanse og kunnskap om minoritetshelse
Veiledere om kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veiviser om kjønnslemlestelse http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veil edninger_brosjyrer/2008/veileder-omregelverk-roller-og-ansvar-k.html?id=514956 http://www.nkvts.no/sites/veiviser- KL/Pages/default.aspx
Kontaktinformasjon Kompetanseteamet mot tvangsekteskap (kl. 9.00-16.00) Telefon: 47 80 90 50 Janne Waagbø (Bufdir): Telefon 46 61 9829 E-post: janne.waagbo@bufdir.no Wolela Haile (Helsedir): Telefon: 93601948 E-post: wolela.haile@helsedir.no