Examen Facultatum re.svitenskapelig variant DEL C Forelesninger, UiO, Høst 2013, David Vogt
Oversikt over Del C Språk og tolkning Definisjonsteori Logikk og slutningsformer Argumentasjonsteori
Tegntrekanten
Tegntrekanten med eksempel Statsforfatning med folkestyre Demokrati Norge, Belgia, India, Japan, Canada osv.
Tegntrekanten for setninger
AlternaKv Kl tegntrekanten begrepet som bindeledd
Tolkning En språklig formulering kan anses å utgjøre en tolkning av en annen språklig formulering dersom det finnes minst en sammenheng der formuleringene betyr det samme. (s. 32) Med andre ord: En setning er en tolkning av en annen setning dersom de betyr det samme i minst en kontekst
Venn- diagram for tolkning Setning A Kontekst X Setning B
Tolkningseksempel T0: Vi dropper bomben T1: Vi slipper bomben T2: Vi lar være å slippe bomben T3: Vi slipper nyheten T4: Vi dropper bombetemaet
Presisering Påstanden B er en presisering av påstanden A dersom enhver rimelig tolkning av påstanden B også er en rimelig tolkning av påstanden A, samkdig som det finnes rimelige tolkninger av påstanden A som ikke er rimelige tolkninger av påstanden B
Venn- diagram for presisering T0 T1 T1.2 T1.1 T2
Eksempel på presisering T0: I Norge er det mest jentekriminalitet T1: I Norge er det mer jentekriminalitet enn i andre land T2: I Norge er det mer jentekriminalitet enn gu.ekriminalitet T1.1: I Norge er en større prosentandel av kriminaliteten begå. av jenter enn i andre land T1.2: I Norge blir det begå. flere antall lovbrudd (i absolu.e tall) av jenter enn i andre land
Presisering, korrigerende tolkning, spesifisering Presisering i juridisk kontekst Korrigerende tolkning Tolkning i snever forstand Tolkning i vid forstand Spesifisering
Årsaker Kl tolkningsproblemer SemanKsk flertydighet SyntakKsk flertydighet PragmaKsk flertydighet SemanKsk vaghet Motstrid Lakuner
Sannhetsteorier Korrespondanseteorien Koherensteorien Konsensusteorien PerformaKv sannhetsteori
DeskripKv/normaKv DeskripKve utsagn er NormaKve utsagn bør
Utsagnstyper Definisjoner KarakterisKkker AnalyKsk sanne/usanne utsagn
Definisjonsteori En definisjon er et utsagn som bidrar Kl å fastlegge språklige u.rykks betydning. To funksjoner: Strukturering og navngivning Legaldefinisjoner
Legaldefinisjoner og forholdet Kl dagligtalen Presisering Forvaltningsloven 2.1 litra g Korrigering Barneloven 2: Som mor Kl barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet
NormaKve og deskripkve definisjoner NormaKve er regelgivende DeskripKve er bruksmåtebeskrivende
Navn på definisjonens deler Definiendum: Det som defineres Definiens: Den definerende teksten Eksempel: Som mor Kl barnet (definiendum) skal reknast den kvinna som har fødd barnet (definiens). (Barnelova 2)
To måter å strukturere definiens Konnotasjonsangivelse Denotasjonsangivelse Eksempel på konnotasjon: Med pa.edyr menes dyr som føder levende unger Eksempel på denotasjon: Med pa.edyr menes dyr av bjørneslekten, hesteslekten, ka.eslekten osv.
Konnotasjon og denotasjon illustrert Konnotasjon Denotasjon
Forvaltningsloven 2.1 I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c)forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; d) offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste; e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.
Forvaltningsloven 2 tredje og cerde ledd Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak. Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
Nominal- og realdefinisjoner Intensjonal nominaldefinisjon konnotasjon Ekstensjonal nominaldefinisjon denotasjon + ostensive definisjoner Realdefinisjon eksempelvis Aristoteles vesensdefinisjon
Vanlig måte å strukturere konnotasjonsangivelser Definiens struktureres gjennom art og underart genus et differenkam Eksempel: Med stol menes møbel (genus) for én person Kl å si.e på (differenkam)
Krav Kl en normakv definisjon Skal være hensiktsmessig i konteksten. Tre vurderingskriterier for hensiktsmessighet: 1. Omfang 2. Avgjørbarhet 3. InformaKvitet
Setningslogikk Logikk er læren om gyldige slutninger i tenkning og argumentasjon Vi skal se på tre typer slutninger: 1. Deduksjon 2. Induksjon 3. Abduksjon
Deduksjon Slutning fra premisser Kl konklusjon Dersom premissene er sanne og slutningen er gyldig, vil konklusjonen være sann Standardeksempel: Premiss 1: Alle mennesker er dødelige Premiss 2: Sokrates er et menneske Konklusjon: Sokrates er dødelig
Modus ponens Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: A Konklusjon: B Eksempel fra Torgersensaken: 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet 2. Torgersen er skyldig Ergo: Torgersen var i sentrum på drapskdspunktet
Modus tollens Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: Ikke B Konklusjon: Ikke A Torgersen- eksempelet: 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen var ikke i sentrum på drapskdspunktet Ergo: Torgersen er ikke skyldig
Falsk slutning 1 Fornekte konsekvensen ut fra fornektelse av antecedenten Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: Ikke A Konklusjon: Ikke B 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen er ikke skyldig Ergo: Torgersen var ikke i sentrum
Falsk slutning 2 Bekreie antecedenten ut fra bekreielse av konsekventen Premiss 1: Hvis A, så B Premiss 2: B Konklusjon: A 1. Hvis Torgersen er skyldig, så var han i sentrum på drapskdspunktet. 2. Torgersen var i sentrum på drapskdspunktet Ergo: Torgersen er skyldig
Induksjon Generalisering ut fra enkelklfeller (X1 er Y)+(X2 ery)+(x3 er Y) osv à Alle X er Y Slutning fra det sikre Kl det usikre
Abduksjon Slutning Kl beste forklaring Likhet med deduksjon: Slutning fra premisser Kl konklusjon Likhet med induksjon: Nødvendigvis usikker
Argumentasjonsteori Teorien om hvordan standpunkter kan begrunnes, utdypes eller forklares. Standpunkter kan være deskripkve eller normakve
Holdbarhet og relevans To typer argumenter for eller mot standpunktet: 1. Holdbarhetsargumenter 2. Relevansargumenter Holdbarhet Kl deskripkve standpunkter: Sannsynliggjør at standpunktet er sant eller falskt Holdbarhet Kl normakve standpunkter: Gir grunner for at standpunktet er gyldig eller ugyldig Relevansargumenter sier hvorfor argumentene har betydning for resonnementet.
Standpunkt: Per stjal Olavs lommebok R Kl H1: Hvis han hadde hånden i vesken var det nok for å stjele R Kl H2: Han har vist Klbøyelighet Kl å gjøre slikt og det øker sannsynligheten for at han har gjort det igjen H1: Kari så Per med hånden nedi vesken Kl Olav H2: Per er Kdligere dømt for lommetyveri R Kl Kontra- H: Det er le. å ta feil under slike forhold Kontra- holdbarhetsargument Kl H1: Det var mørkt og sikten var dårlig da Kari gjorde sin vitneobservasjon Holdbarhetsargument Kl H1: Kari sto bare 5 meter unna Relevans: Det er le. å se på så kort avstand
Standpunkt: Du skal ikke stjele H1 Kl standpunktet: Det er ulovlig å stjele R Kl H1 og H2: Når noe er ulovlig og umoralsk skal man ikke gjøre det R: Å krenke en annens re. er umoralsk H2 Kl standpunktet: Det er umoralsk å stjele H Kl H2: Stjeling krenker en annens re. H Kl H1: Bl.a. Strl 257 forbyr tyveri R: Moralske handlinger er kjennetegnet av at de kan allmenngjøres H Kl H2: Det kan ikke anbefales alle å stjele