Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU

Krav muligheter og fallgruber Vi bygger for mennesker! Boligforhold har stor betydning for helse Human fysiologi, psykologi og forutsetninger for helse må med i underlaget for valg av tiltak. Noen energitiltak forverrer innemiljø og helse. Noen tiltak for godt inneklima reduserer energibruk. Vi bør satse på de tiltakene som gir bedre inneklima heller enn det motsatte. Det krever tverr- og flerfaglig samarbeid om forskning, utvikling og tekniske løsninger.

Energieffektive løsninger med godt inneklima? Muligheter: Identifisere de områder der ressursinnsatsen gir størst gevinst i bedre helse og energieffektivitet. Utvikle årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima og unngå/redusere behov for aktiv kjøling. Utvikle inneklima- og energieffektive varmeløsninger med mindre konveksjonsvarme for å holde lufttemperaturen lavere enn operativ temperatur i fyringssesongen. Tverrfaglig FoU for energi og helse for å kunne rangere tekniske løsninger mht helse, komfort, energibruk og økonomi. Etablere nasjonalt tverrfaglig inneklimasenter for FoU. Fallgruver (økt risiko): Reduserte risikobarrierer mot fukt på grunn av økte kvalitetskrav med økt sårbarhet og større konsekvenser ved feil. Økt fare for fukt dersom ikke kvalitetskrav overholdes av prosjekterende, utførende og under drift hva med krav til brukers adferd? Har vi grunnlag for reelle og troverdige risikovurderinger?

Årstidsvariabel dødelighet UK Årstidsvariasjon i dødelighet (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: 1175-87).

Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet på 20 000 50 000 vesentlig på grunn av økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning, men inneklima er viktigst. Fukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon og varmesystemer og dårlig råd til oppvarming.

Årstidsvariabel dødelighet UK Hypothetical relation between ventilation rates and indoor relative humidity for fuelpoor and fuel-rich households and energy to heat ventilation air. Magnitude of space heating energy depends on size of house and external climate. (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: 1175-87).

Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: 1175-87).

Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU-14 (mean, 1988 97) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57:784-789) Portugal hadde 28% økt vinterdødelighet (ca 8 800/år) fulgt av Irland 21% (2 000/år) og Spania 21% (19 000/år). UK: 18% (37 000/år). Finland hadde lavest økning med 10 %. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57:784-789) Negativ assosiasjon med energieffektivitet. Positiv assosiasjon med lav utetemperatur. Bygningsstandard i Sydog Vest-Europa er viktig for helse. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria 0.14 26 37 11 53 Belgium 0.13 42 43 12 62 Denmark 0.12 65 76 63 91 Finland 0.10 100 100 100 100 France 0.13 68 71 24 52 Germany 0.11 24 42 15 88 Greece 0.18 12 16 6 8 Ireland 0.21 42 72 22 33 Netherlands 0.11 47 53 27 78 Norway 0.12 85 77 88 98 Portugal 0.28 6 6 2 3 Sweden 0.12 100 100 100 100 UK 0.18 25 90 4 61

Grunnleggende hygieniske krav utviklet 1750-1880 1. Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB (1800-1890). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

Axel Holst. Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): http://www.euro.who.int/document/e92645.pdf The occupants of damp or mouldy buildings, both houses and public buildings, are at increased risk of respiratory symptoms, respiratory infections and exacerbation of asthma. Some evidence suggests increased risks of allergic rhinitis and asthma. Although few intervention studies were available, their results show that remediation of dampness can reduce adverse health outcomes. Individual species of microbes and other biological agents that are responsible for health effects cannot be identified. The exceptions include some common allergies, which can be attributed to specific agents, such as house-dust mites and pets.

Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66. Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp. 621-629, CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

US life expectancy and infant mortality 1900-2000 90,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0,00 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services; http://www.hhs-stat.net/index.htm

30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg 1 3.7 år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forebyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258. 2 Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works. 2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf

Bolig og helse Nye tverrfaglige og multidisiplinære intervensjonsstudier There is now stronger support for the hypothesis that housing improvement can improve health in the short term than there was at the time of our 2001 review (Thomson, H. et al. Am J Public Health 2009;99:S681-S692).

Prof Philippa Howden-Chapman: THE QUEEN'S SERVICE MEDAL Head of Dpt of public health at the Wellington campus Leads two major research groups: the He Kainga Oranga/Housing and Health Research Programme and the New Zealand Centre for Sustainable Cities. She has studied the social and economic determinants of inequalities in health; on health policy; and on comparative institutional arrangements in the health sector. She was named Public Health Champion of 2006 by the Public Health Association, in recognition of her outstanding contribution to public health. She won the Energy Efficiency and Conservation Authority's Energysmart Outstanding Contribution to Sustainable Energy Award in 2007. In 2008 she received the Royal Society of New Zealand's inaugural Dame Joan Metge Medal, reflecting excellence in social science, and the Liley Medal, awarded by the Health Research Council. The medals, both awarded jointly with Auckland University scientists, honoured her ground-breaking research into housing and health. She has devoted her career to developing new ways to reduce inequalities in New Zealand and her research has led to major Government investment in sustainable housing. Prof Philippa Howden- Chapman. University of Otago, New Zealand. Otago Daily Times Online News 31/12/2008 (http://www.odt.co.nz)

Housing and Health Research Programme, New Zealand Housing and Health Research Programme, University of Otago, Wellington: P. Howden-Chapman, N. Pierse, H. Viggers, S. Free, S. Nicholls, J. Bennett, D. Shields, M. Baker, J. Crane. Housing, Heating and Health Study Research Team: P. Howden-Chapman, N. Pierse, S. Nicholls, J. Bennett, H. Viggers, University of Ontago C. Cunningham, BRANZ Ltd., Porirua City R. Phipps, M. Boulic, P. Fjällström, School of Engineering and Advanced Technology, Massey University, Palmerston. R. Chapman, School of Geography, Environment and Earth Sciences, Victoria University of Wellington, New Zealand B. Lloyd, Energy Studies, Physics Department, University of Otago, Dunedin, New Zealand K. Wickens, Wellington Asthma Research Group, University of Otago, Wellington C. Cunningham, Research Centre for Māori Health & Development, Massey University, Wellington, A. Woodward, C. Bullen, School of Population Health, University of Auckland, New Zealand.

Howden-Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460 1350 uisolerte leiligheter i New Zealand hvor minst en i husholdningen hadde påfallende luftveissymptomer sist vinter. Tiltak: Isolasjon av tak, tetting rundt vinduer og dører, fuktsperre på bakken, isolering i henhold til myndighetskrav. Kontrollgruppen fikk rehabilitering året etter. Effekter: Brukernes opplevde helse/innemiljø og uavhengige data om forbruk av helsetjenester. Energiforbruk fra lokal energileverandør: Logging i 140 leiligheters hovedsoverom for temperatur og RF gjennom hele vinteren. Energiforbruket sank med ca 20%, gj.sn. temperatur på soverommet økte med 0.5 o C, RF sank 2.3% og hadde 1,7 færre timer i døgnet med temperatur < 10 o C.

Howden-Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460 Sterk reduksjon i andel som anga fukt (0.18; 0.13-0.24) eller mugg (0.24; 0.18-0.32) i boligene. Andel med opplevd dårlig eller middelmådig helse falt til de halve (0.50; 0.38-0.68), både emosjonelt og fysisk. Risken for å være i nedre halvdel av en skala for mental helse falt sterkt (0.56; 0.41-0.77) Mindre wheezing (0.57; 0.47-0.70) Barns skolefravær sank (0.49; 0.31-0.80) Voksnes jobbfravær sank (0.62; 0.46-0.83) Færre legebesøk (0,73; 0.62-0.87) Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (0.53; 0.22-1.29, p=0.16) Conclusion: Fitting insulation is a cost effective intervention for improving health and wellbeing and has a high degree of acceptance by the community, policy makers, and politicians.

Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost-benefit analysis of a randomised community trial. Epidemiol Community Health. 2009 Apr;63(4):271-7. Etterisolering av 1350 boliger i lavinntektsområder i New Zealand hvor minst en person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom. Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO 2 -emisjon tyder på at nåverdi (diskontert) er 1,5-2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene.

Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ. 2008 Sep 23;337:a1411. doi: 10.1136/bmj.a1411. Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug-in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikke-forurensende varmekilder i form av varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Lungefunksjonen ble bedre, men ikke statistisk signifikant. Symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter ble signifikant redusert.

Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ. 2008 Sep 23;337:a1411. doi: 10.1136/bmj.a1411.

Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ. 2008 Sep 23;337:a1411. doi: 10.1136/bmj.a1411.

Free S, Howden-Chapman P, Pierse N, Viggers H, Study Team HH. Does More Effective Home Heating Reduce School Absences for Children with Asthma? J Epidemiol Community Health. 2009 Sep 23. [Epub ahead of print] BACKGROUND: New Zealand homes are under-heated, with average indoor temperatures below the WHO recommended minimum of 18 o C. Can effective home heating affects school absence for children with asthma? METHODS: A single-blinded randomised controlled trial of heating intervention in 409 households containing an asthmatic child aged 6-12 years. Previous heating was an open fire, plug-in electric heater or un-flued gas heater. The intervention was the installation of a more effective heater (heat pump, wood pellets burner or flued gas heater) of at least 6 kw prior to the winter of 2006 in half the houses. Demographic and health information was collected before and after intervention. Term-by-term absence information for 2006 and previous years where available. RESULTS: Complete absence data were obtained for 269 out of 409 children. Compared with the control group, children in households receiving the intervention experienced on average 21 percent (p=0.02) fewer days of absence after allowing for the effects of other factors. CONCLUSION: More effective, non-indoor polluting heating reduces school absence for asthmatic children.

Barton et al. The Watcombe Housing Study: the short term effect of improving housing conditions on the health of residents. J Epidemiol Community Health 2007;61:771 777 119 kommunale boliger i South Devon UK 480 personer Oppgradert energieffektivitet med sentralvarme, ventilasjon, el-anlegg, isolasjon og nytt tak Resultater: Både generell luftveishelse (p=0.005) og astmasymptomer (p=0.007) hos voksne ble klart bedre sammenlignet med kontrollboligene

Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: 793-97. Kommunal/EU-studie i Easterhouse, Glascow. Det er påvist økt hjerte/kar og annen dødelighet i kalde og fuktige boliger. Er boligforholdene avgjørende? Hovedmål: undersøke effekt av bedret termisk inneklima på blodtrykk og generell helse. To av fire boligblokker (36 leiligheter) ble oppgradert fra å være kalde, fuktige og mugne til å bli komfortabelt varme, tørre og fri for mugg ( Heatfest -pakken: Tetting, isolasjon, fuktsperre, dobbeltvinduer, sentralvarme, solpanel, varmegjenvinnere og innbygging av front- og bakverandaer). To blokker var kontroller uten tiltak. Brukerne flyttet til annen bolig i minst ett år under rehabiliteringen.

Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: 793-97. Systolisk og diastolisk blodtrykk sank (p<0.0005). Medisinbruk og antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom sank. Subjektiv allmennhelse ble bedre, 74 av 75 rapporterte bedre luftveishelse, to førskolebarn og en tenåring med sterkt behandlingstrengende astma ble behandlings- og medikamentfri og forble det i minst fire år etter. En person med mange anfall av alvorlig bronkitt hver vinter og en med kronisk bihulebetennelse hadde ingen plager første fire år etter intervensjonen. To med artritt ( slitasjegikt ) ble bedre og brukte mindre medisin. Ett barn med kronisk gjentatt magesjau året før intervensjonen hadde bare hatt en slik episode gjennom fire år etter tiltakene.

Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: 793-97. Beboerne opplyste at varmekostnadene sank fra 35 /uke for inadekvat varme i ett rom til 7 /uke for komfortabel varme i hele boligen samt varmtvann (1990-priser). Interiør og innredning ble ikke lenger ødelagt av fukt og mugg. Leiekostnadene forble de samme. Det var ingen tilsvarende endringer i helse eller kostnader i de to tilsvarende boligblokker som var kontroller i undersøkelsen.

Forest plot of standardized effects on respiratory outcomes from controlled studies of warmth and energy efficiency improvements Thomson, H. et al. Am J Public Health 2009;99:S681-S692 Copyright 2009 American Public Health Association

TV2 16.02.2009: Du lever 10 år lengre i Oslo vest enn i Oslo øst Basert på en FAFO-rapport I Oslo er forskjellene vesentlige. Til tross for regjeringens lovnader øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Jfr regjeringen, Helsedirektoratet og SSB Bolig-/ inneklima som mulig årsaksfaktor er ikke tilstrekkelig undersøkt!

Næss Ø et al. Housing conditions in childhood and cause-specific adult mortality: The effect of sanitary conditions and economic deprivation on 55,761 men in Oslo. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35: 570 576. Norske data: Dødelighet hos voksne norske menn for ulike sykdommer var assosiert med boligforhold i barndommen i 1960 (Næss 04). Fokus på sosiale forhold, utdanning og økonomi lite på bolighygiene. Sanitær tilstand indeks (Sanitary Condition Index, SCI) inkluderer vannklosett, bad og personer per rom i boligen). Økonomisk deprivasjon indeks (EDI) inkluderer telefon i boligen, eierskap til boligen og type bolig. Ingen data for bygningsmessige forhold som, fukt, isolasjon, oppvarming, ventilasjon osv.

Næss Ø et al. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35: 570 76.

Termiske forhold, oppvarming og helse Videre utvikling av nye helse- og energieffektive krav. Testing og implementering av adaptiv termisk standard. Testing og implementering av årstidstilpassede ventilasjonskrav. Varmekilder (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s 32-37. http://www.naaf.no/documents/allergi%20i%20praksis/a IP_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf) Bruk rene, lavtemperatur varmekilder, unngå å svi støv. Hold lufttemperaturen inne lavere enn operativ temperatur unngå konveksjonsvarme. Bruk varmestråling fra store vegg- eller gulvflater. Utvikle kunnskap som gir mulighet for å rangere varmekilder med hensyn til helse, komfort, energibruk og økonomi

Observed vs. predicted comfort in centralized HVAC buildings (note ET* is the effective temperature). de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: 564-577. After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): 18-26.

Observed vs. predicted comfort in naturally ventilated buildings. de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: 564-577. After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): 18-26. Brukere er mer motivert til å tilpasse seg årstiden i naturlig ventilerte bygninger!

This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.

Oppvarming og energibruk inne Til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulike kontormaskiner, elutstyr, talglys og andre formål. Gasser fra forbrenning, svidd støv med reaktive og irriterende forbindelser, bl.a. NO 2, partikler og ultrafine partikler (UFP) kan påvirke på luftkvalitet og helse. UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air 2007; 17: 81-91).

Oppvarming og energibruk inne 36 studier av tilstrekkelig vitenskapelig i verden (Nasjonalt Kunnskapssenter 2006). Forurensning fra dårlige ildsteder til oppvarming og koking øker astmarisiko, astmasymptomer og wheezing Røyk fra vedfyring kan gi betennelse i nedre luftveier hos friske forsøkspersoner. Ulik varmekilder inne produserer ultrafine partikler (UFP) som kan skade luftveiene og gi mer hjerte/kar sykdom. Uventilert oppvarming med gass skader luftveiene. Astma assosiert med både gassvarme og vedfyring er publisert i studier fra USA, Canada, Sverige og New Zealand. En studie av 100 friske og 100 allergiske barn i UK viste økt risiko for å få astma i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI 1.08-73). Tre studier indikerer økt risiko for astma hos barn ved elektrisk oppvarming. Minst risiko synes å være forbundet med vannbåren varme.

Elektrisk varme i tre av 36 studier Hovedvarmekilde i 70% av norske boliger i 2001 Var assosiert med astma hos barn ved 3-4 års alder i Quebec, Canada (OR 2,0; 1,4-2,9). Case-kontroll med 457 case og 457 kontroller. Var assosiert med wheezing (crude p<0,01) i en kohort av 880 små barn med økt risiko for å utvikle astma i Connecticut og Western Massachusetts, USA. Justert Risk/Ratio, RR=1,30, CI: 0,93-1,82. 26,7 % av 0-10 år gamle barn med legediagnostisert astma og 16,7 % av kontrollgruppen hadde elektriske panelovner i State of New York, Springville/ Buffalo, USA. Dette var ikke analysert. Pearsons chiquadrat test (P = 0,016) viser at el-varme var assosiert med økt risiko for astma (OR 1.9; CI 1.1-3.1). 1. Infante-Rivard C. American Journal of Epidemiology 1993; 137: 834-844. 2. Gent. Environ Health Perspect. 2002; 110: A781-6 3. Daigler. Laryngoscope. 1991; 101: 293-6.

Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: 206-211. Av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbåren fjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarming med el-ovner og 5 % med vedfyring. El-varme og vedfyring var forbundet med mer symptomer sammenlignet med fjernvarme og sentralfyring. El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall) Øyesymptomer: 1.26; 1.06 1.50, Halsirritasjon: 1.71; 1.46 2.02, Hoste 1.56; 1.28 1.90, Hudirritasjon i ansiktet 1.22; 1.02 1.46, Hodepine 1.18; 1.01 1.39 og Trøtthet 1.21; 1.08 1.35.

Opplevd temperatur (ISO 7730) Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemper atur. Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)

To eksempler på tilført varme Elektrisk konveksjonsovn (luftvarme): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Designradiator, stor overflate, lavtemperatur varmestråling: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C

Vannbåren gulvvarme Gode løsninger, svært lite lekkasjer etter svensk erfaring Overtemperatur ikke noe problem når det fordeles over store flater Kvalitet alltid nødvendig!!

Mest mulig strålevarme! Design Radiator Forma by Officina Delle Idee the dividing wall Rustfritt stål: Nickel Magazine, March 2005 www.nickelinstitute.org/index.cfm/ci_id/13934.htm

Hvis el-varme er eneste mulighet Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, http://www.nobo.no/ http://www.glendimplex.no/ mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Kan vi få rettet mer av varmestrålingen inn i rommet?

Mulighet for god helse i bærekraftige løsninger Identifisere grupper/boliger og andre bygninger der ressursinnsatsen gir størst gevinst i bedre helse og energieffektivitet gjennom flerfaglig samarbeid. Årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima ( adaptiv modell ) og unngå/redusere behov for aktiv kjøling Vinter: Lavere temperatur, ventilasjon og lufthastighet Sommer: Høyere temperatur lufthastighet, turbulens, små temperatursvingninger, individuell regulering Aktiv bruk av termisk riktig bekledning sommer og vinter Akseptere høyere svingninger i temperatur og økt bruk av termiske masser. For høy og komfortabel temperatur kan bidra til nedsatt hvilestoffskifte og fedme (van Marken Lichtenbelt, se Wijers et al J Clin Endocrinol Metab 92, 4299-4305). Inneklima- og energieffektive varmeløsninger Utvikle optimalt utformede lavtemperatur varmekilder med strålevarme. Unngå bruk av konveksjonsvarme og varmekilder som svir støv. Tverrfaglig forsknings- og utviklingsprogram på energi- og varmekilder for å rangere mht helse, komfort, energibruk og økonomi.

Koordinert FoU og utdanningsaktivitet! Innemiljø er en vesentlig oppgave for miljørettet helsefremmende arbeid, hygiene og miljømedisin. Tverrsektorielt, fler- og tverrfaglig samarbeid på alle nivå om: Tiltak, informasjon, utvikling av standarder og regelverk Utdanning Risikovurderinger Forskning og utvikling av kunnskap til underlag for beslutninger om tiltak Nasjonalt samarbeid og et kraftsenter for innemiljø, energibruk og helse i bygninger! I Trondheim! Helsemyndighetene må påse at energi-, bygnings- og miljømyndighetene setter av nødvendige ressurser til å sikre forsvarlig kunnskapsunderlag til å ta vare på helse (jfr Regjeringens utredningsinstruks ).