BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.12.2016 N - 346 16/28521 16/225055 Saksbehandler: Cai Birger Nesset Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg 09.01.2017 005/17 Formannskapet 17.01.2017 011/17 Kommunestyret 25.01.2017 008/17 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Formannskapet-17.01.2017-011/17 Innstilling: 2. Inntil 100 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil 3. Av 190 er 25 bosettinger forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av Hovedutvalg for bistand og omsorg-09.01.2017-005/17 Innstilling:: 2. Inntil 100 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil 3. Av 190 er 25 bosettinger forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av Rådmannens forslag til vedtak:
2. Inntil 100 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil 3. Av 190 er 25 bosettinger forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av SAKEN I KORTE TREKK Rådmannen redegjør i denne saken for den reviderte anmodningen fra Fylkesmannen/IMDi om bosetting 2017. Antall familiegjenforente har økt høsten 2016. Rådmannens forslag til vedtak er et bosettingstall på 190 personer, inkludert 25 enslig mindreårige. Det foreslås en ramme for inntil 100 familiegjenforente, for å bidra til mer forutsigbarhet. Dersom det ankommer mer en 100 personer til famliegjenforening vil disse gå til fratrekk på de ordninære bosettingene. Videre gis det i saken en sammenfatning av konsekvensene av et redusert nivå på bosetting i 2017, basert på kommunestyresak 100/16. I tilknytning til denne saken ble det fremlagt et notat med analyse av de økonomiske konsekvenser av redusert nivå på bosetting. Tidligere behandling Forrige anmodning om bosetting av flyktninger, som gjaldt 2016 og 2017, ble behandlet i kommunestyret 16.12.2015, sak 099/15. Anmodningen ble gitt på grunnlag av daværende tilstrømning av flyktninger og de prognoser som nasjonale myndigheter høsten 2015 hadde tilgang til. Vedtaket ble fattet i henhold Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) anmodning: Bærum kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDis plantall, som er minst 330 flyktninger (eksl. familiegjenforente), hvorav minst 100 enslige barn og unge. Redegjørelse I brev av 10. oktober 2016 (vedlegg1) anmoder Fylkesmannen og IMDi Bærum kommune om å: «bosette 190 flyktninger i 2017. Av disse ber vi om at 25 plasser er forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av plassene til enslige mindreårige under 15 år. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene» IMDi opplyser at det i 2017 vil være behov for å bosette 13 000 flyktninger i norske kommuner, hvorav 1 100 er enslige mindreårige under 18 år. Dette er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Den sterkeste reduksjonen i bosettingen i 2017 gjelder bosetting av enslige mindreårige. Det ble tidligere anmodet om å bosette 100 enslige mindreårige, mens den nye anmodningen omfatter 24 enslige mindreårige i 2017. For bosetting av «ordinære» enslige personer og familier, eksklusive familiegjenforeninger, er det en mindre nedgang; fra 215 til 165.
Nærmere om familiegjenforeninger Bakgrunn Fylkesmannen/IMDi anmoder alle kommuner om å vedta bosetting i henhold til det oppgitte bosettingstall, eksklusive familiegjenforeninger. Familiegjenforeninger er en følge av at personer som gis opphold som flyktning, etter nærmere bestemmelser i utlendingsloven (sist endret juli 2016), kan ha adgang til familiegjenforening. Nivået på «ordinære» bosettinger, jf. anmodningen på 190 for Bærum, er beregnet ut i fra antall asylsøkere som får innvilget gyldig opphold på selvstendig grunnlag. «Ordinære» bosettinger og familiegjenforeninger Det er ikke mulig for en kommune «å la være» å bosette en person som er innvilget familiegjenforening. En person som er innvilget opphold som familiegjenforent har rett og plikt til introduksjonsprogram dersom den herboende ikke har hatt opphold i en kommune mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. Fastsetting av øvre grense for antall familiegjenforeninger, kan dermed medføre at kommunen gjennomfører et lavere antall ordinære bosettinger enn den er anmodet om. Prognoser for familiegjenforeninger i kommunen For 2016 var det anslått minimum 50 familiegjenforente, ut i fra nivået tidligere år. Dersom en legger til grunn faktisk bosetting av familiegjenforente for hele perioden fra 1.01 frem til 1.12, vil prognosen for 2017 være ca. 75 familiegjenforente. Antallet familiegjenforeninger økte utover høsten 2016. Dersom en legger til grunn nivået på familiegjenforeninger det siste halvåret, vil prognosen være på ca. 100 i 2017. De siste tre månedene i 2016 (oktober, november, desember) ligger an til en bosetting av familiegjenforente på i alt ca. 40 personer, som fremskrevet for 2017 vil bety ca. 160 personer i 2017. Imidlertid vil tall på månedsbasis i stor grad kunne være påvirket av enkeltfaktorer, som for eksempel mange barn i noen husholdninger. Således kan ikke slike tall uten videre kan danne grunnlag for fremskrivning. Syriske flyktninger utgjør en vesentlig del av ny-bosatte og erfaringer så langt viser at disse i stor grad får innvilget familiegjenforening. Økningen høsten 2016 må også i sees i sammenheng med økt saksbehandlingskapasitet hos UDI. Generelt er det ikke mulig å angi sikre prognoser når det gjelder familiegjenforeninger. Imidlertid må det antas, på bakgrunn av utviklingen i siste halvdel av 2016, at nivået i 2017 vil ligge høyere enn i 2016 (75). En antagelse vil være at den faktiske bosetting av familiegjenforente i 2017 vil kunne ligge i et spenn mellom 75 og 160. Oppfølging av utviklingen i 2017 Rådmannen vil orientere om status på utviklingen av familiegjenforeninger etter første halvår. Figur: Landbakgrunn for ny-bosatte flyktninger i Bærum i 2016
Rådmannens vurdering av situasjonen med økning i familiegjenforeninger Økningen i andel familiegjenforeninger er merkbar i 2016, og andelen synes å øke betraktelig i 2017. Rådmann er kjent med at andre kommuner opplever tilsvarende økning. Bærum kommune har gitt signaler om økning i familiegjenforeninger til IMDi og bedt om at de vurderer situasjonen. Rask økning og usikker prognose bidrar til en krevende situasjon når det gjelder disponering av ressurser i introduksjonsprogrammet og ikke minst når det gjelder fremskaffelse av boliger. Familiegjenforente har tilsvarende rettigheter og følger tilsvarende program som ordinære flyktninger. For å få mer kontroll på ressursbruk og behovet for boliger foreslår rådmannen å sette et tak for antall familiegjenforeninger som dekkes utenfor den ordninære bosettingsrammen. Dersom antall familiegjenforeninger blir mer enn 100 personer vil rammen for ordinær bosetting reduseres tilsvarende. Samlet sett innebærer forslaget bosetting av inntil 290 personer i 2017. Økonomiske konsekvenser Rådmannen redegjør i notat knyttet til kommunestyresak den 26.10.2016, sak 100/16, for konsekvensene av å redusere bosettingsnivået til 190 personer, eksklusive familiegjenforeninger. Følgende hovedpunkter fra denne saken har relevans for den foreliggende anmodning for 2017 (vedlegg 2 og 3): Bosetting i henhold til ny anmodning vil føre til en svak nedgang i prognosen for antall personer i introduksjonsprogram i 2018 og i begynnelsen av 2019, sammenlignet med den opprinnelige bosettingsanmodningen. Prognosen for ny anmodning tilsier at nivået vil bli på om lag 350 deltakere inne i program i 2020, noe som er omtrent på samme nivå som den opprinnelige prognose. Det må understrekes av prognosen i stor grad vil være påvirket av usikkerhet knyttet til bosettingsbehovet i 2018 og fremover. I prognosen er en videreføring av bosetting på 2017-nivå lagt inn som forutsetning. Det antas at målene i forhold til enhetskostnadene ikke vil bli påvirket i særlig grad. Dette arbeidet blir videreført. Utviklingen av total netto merutgift for bosetting og integrering vil i årene fremover
ligge på et noe høyere nivå enn prognosen med utgangspunkt i den opprinnelige anmodning. I bosetting og oppfølging av enslige mindreårige, vil rådmannen fortsatt legge vekt på å dreie bruken av botiltak opp mot større enheter og mot tiltak som krever mindre ressurser. Prosess/medvirkning internt og eksternt Planlegging, utvikling og drift av flyktningarbeidet skjer i særlig grad i samarbeid mellom Helse og sosial, Skole og Barn- og ungdomstjenester, samt Eiendomsenheten. Slik samhandling skjer både på kommunalsjefnivå og mellom linjeledere i de utøvende tjenester. Bærum kommune har tett dialog med regionkontor Øst ved IMDi når det gjelder den kontinuerlige bosetting av flyktninger, både når det gjelder bosetting fra mottak og fra flyktningleirer i regi av FNs høykommissær for flyktninger. Planlegging og tilpasning innen tjenestene som konsekvens av endret nivå på bosetting skjer i nært samarbeid mellom de kommunalområder som er berørt. Vedlegg: Vedl. 1 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017-fra Fylkesmannen 3366838 og IMDi Vedl. 2 Totaløkonomien i flyktning- og integreringsarbeidet i perioden 3366839 2016-2020 Vedl. 3 Notat - Sak om totaløkonomien i flyktning- og integreringsarbeidet 3366840 - sett i lys av ny anmodning Vedl. 4 Status for bosetting av flyktninger for 2016 og 2017 (2) 3366841 DEL 2 MER OM SAKEN: Anmodningen om bosetting fra Fylkesmannen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi): Fylkesmannen og IMDi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene. Nivået på antallet i anmodningen er utarbeidet i samarbeid mellom nasjonale myndigheter og KS og speiler en rimelig arbeidsdeling mellom kommunene. Norske kommuners ansvar og oppgaver for flyktninger følger av Norges tilslutning til FNs flyktningkonvensjon. Denne forplikter det internasjonale samfunn til å gi vern og beskyttelse til mennesker på flukt. Bosetting i norske kommuner av flyktninger som har fått gyldig opphold, på grunnlag av innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, er forankret i et gjensidig samarbeid mellom statlig myndighet og kommunene. Det er et viktig mål å gjennomføre så raskt bosetting som mulig til en kommune og dermed unngå lang ventetid i mottak. Drift og investeringer Det ble i rådmannens forslag til Handlingsprogram 2017-2020 foreslått å øke investeringene knyttet
til økt bosetting av flyktninger. Rådmannen vil presentere justerte tall i Økonomimelding 1-2017 som følge av reduserte investeringsbehov. Rådmannen vil videre presentere nødvendige budsjettjusteringer i Økonomimelding 1 2017 som følge av reduserte utgifter knyttet til driften. Stønadsutbetalinger til flyktningene samt utgifter knyttet til drift og personal vil bli regulert i henhold til bosettingstallet for 2017. Boligfremskaffing Det er over en lengre periode lagt vekt på et systematisk arbeid for fremskaffing av boliger for nyankomne flyktninger. Dette er utviklet et regelmessig samarbeid mellom bosettingsansvarlig ved flyktningkontor, boligkontor, eiendomsenheten. Boligfremskaffing må sees i nær sammenheng med satsingen på at flyktninger finner en privat bolig på egen hånd, etter avtale med kommunen. I planleggings- og koordineringsarbeidet knyttet til boliger vil nye tall for bosetting bli innarbeidet. Antall som bosettes sett i forhold til antall flyktninger i oppfølging Bosettingstallet gjelder alle (voksen og barn) nye personer som tas i mot i 2017. Antall flyktninger som til enhver tid følges opp med kvalifiserings- og integreringstiltak i introduksjonsprogram og annen systematisk oppfølging, er lavere, og påvirkes av flere faktorer: Antall nye bosettinger i 2017 og andel barn av disse Hvor mange som har vært i målgruppen for introduksjonsprogrammet i tidligere år Varighet på kvalifiseringstiltaket for den enkelte flyktning, herunder tidspunktet for overgang til arbeid eller utdanning Antall familiegjenforeninger Antall voksne flyktninger som er i oppfølging i introduksjonsprogram vil på bakgrunn av det ovennevnte, ikke i betydelig grad bli endret i 2017, selv om antall nybosatte blir redusert. Utvikling av kommunens flyktningarbeid I tilknytning bosettingsarbeidet skjer det et pågående utviklingsarbeid for å styrke innsatsen på integreringsområdet. Rådmannen redegjorde for dette arbeidet i kommunestyret den 31.08.2016, sak 081/16 «Status for bosetting av flyktninger for 2016 og 2017» (vedlegg 4). Rådmannen utvikler og stimulerer til innovasjon i flyktning- og integreringsarbeidet. Det er utarbeidet en rekke kvalitetsmål. Målene spenner over hele spekteret av de situasjoner som flyktningen møter i integreringsprosessen. Det inngår også i dette utviklingsarbeidet å vurdere nærmere om det er gevinster å hente ved økt grad av samorganisering og samlokalisering av tjenester som arbeider med flyktninger. Det er igangsatt arbeid for å forbedre de daglige rutiner og samspill som skal understøtte samarbeid på tvers av tjenestene. Dette skal bidra til å understøtte at flyktningen når sine individuelle mål, herunder mål som gjelder arbeid og utdanning og andre mål som gjelder deltakelse i lokalsamfunnet og mestring av helse. Det pågående utviklingsarbeid (vedlegg 3) tar sikte på både å styrke samarbeid på systemnivå og det daglige oppfølgingsarbeid rundt flyktningen. Som del av utviklingsarbeidet er det høsten 2016 tatt inn et fokus på hvordan sentrale, statlige myndigheter kan støtte opp under kommunale tiltak og tjenester i bosettings- og integreringsarbeidet. I forbindelse med dette er det inngått en partnerskapsavtale mellom henholdsvis Husbanken, IMDi, NAV Akershus og Bærum kommune.
Behandlingen i møtet 17.01.2017 Formannskapet Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Nytt punkt 2: Familiegjenforeninger er inkludert i antall på 190 bosettinger i 2017 Forslag fremmet av Sheida Sangtarash, SV Andre setning i punkt 2 strykes. Votering: Innstillingen punktene 1 og 3 ble enstemmig vedtatt. Sangtarashs' forslag fikk 3 stemmer (SV, MDG, V). Ved alternativ voteringe mellom innstillingens punkt 2 og Espeliens forslag ble innstillingen vedtatt mot 1 stemme (Frp). Formannskapet-17.01.2017-011/17: Innstilling: 2. Inntil 100 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil 3. Av 190 er 25 bosettinger forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av Behandlingen i møtet 09.01.2017 Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Nytt punkt 2: Familiegjenforeninger er inkludert i antall på 190 bosettinger i 2017. Kommunalsjef Kristin Nilsen redegjorde om saken etter spørsmål fra utvalgsleder Espelien. Det ble utsendt og lagt ved saken notat fra rådmannen av 09.01.2017, J.postID: 2017004417. Votering: Rådmannens forslag pkt. 1 og 3 ble enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag pkt. 2 og Espeliens forslag, ble rådmannens forslag vedtatt med 12 mot 3 stemmer (2Frp, 1 Pp) Hovedutvalg for bistand og omsorg-09.01.2017-005/17: Innstilling:: 2. Inntil 100 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil
3. Av 190 er 25 bosettinger forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 5 av