Lyngdal kommune. Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan. Dato: 2012-11-20

Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan Dato: 2012-11-20

Sikkerhet- og beredskapsplan 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 2. BESKRIVELSE AV VANNVERKENE... 4 2.1 LYNGDAL VANNVERK VANNKILDE ÅVESLANDSVANNET... 4 2.2 KVÅS VANNVERK... 6 2.2.1 Lyngdal vannverk... 7 2.2.2 Kvås vannverk... 7 2.2.3 Utkjøring vann... 8 2.2.4 Krisevann spredt bebyggelse... 8 2.3 DRIFTSKONTROLLANLEGG... 8 2.4 DRIFTSINSTRUKS -VEDLIKEHOLD... 8 2.5 LOKALISERING AV VIKTIGE ABONNENTER... 9 2.6 RESERVEDELER OG LAGERHOLD... 9 2.7 PLANER... 9 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP... 10 3.1 SENTRALE MYNDIGHETERS KRAV... 10 3.2 KOMMUNALE MÅL... 10 4. RISIKOFORHOLD OG KRISEBESKRIVELSE... 11 4.1 RISIKOVURDERINGER -DEFINISJONER... 11 4.2 KILDE, NEDBØRSFELT OG INNTAK... 11 4.3 BEHANDLINGSANLEGG... 13 4.4 PUMPESTASJONER... 14 4.5 LEDNINGSNETT... 15 4.6 RENTVANNSBASSENG... 15 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD... 16 5.1 ANSVARSFORHOLD... 16 5.2 INFORMASJON TIL PUBLIKUM... 16 5.2.1 Varsling... 16 5.2.2 Standardmeldinger... 16 5.3 ØVELSER - OPPDATERING AV PLAN... 17 5.4 MOBILISERINGSFRITAK... 17 5.5 BEREDSKAP I KRIG... 17 6. TILTAK FOR Å ØKE DAGENS BEREDSKAP... 17 6.1 INTERNKONTROLL... 17 7. HANDLINGSPLANER... 17 7.1 HANDLINGSPLAN FOR LEDNINGSBRUDD LANDLEDNING... 17 7.2 HANDLINGSPLAN VED BRANN OG EKSPLOSJON... 18 7.3 HANDLINGSPLAN VED IVERKSETTING AV RESERVE VANNFORSYNING... 19 7.4 HANDLINGSPLAN VED STRØMUTFALL... 19 7.5 HANDLINGSPLAN VED KJEMIKALIELEKKASJE PÅ VANNVERKET... 19 7.6 HANDLINGSPLAN VED BRUDD SJØLEDNING... 20 7.7 HANDLINGSPLAN VED TETT INNTAK... 21 7.8 HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM VANNBÅRNE SYKDOMMER/AKUTT FORURENSNING... 21

Sikkerhet- og beredskapsplan 3 FORORD De nye drikkevannsforskriftene ( 1l og 12) pålegger vannverkseierne å utarbeide beredskapsplaner for a sikre drift og vedlikehold av vannverkene i en krigs- eller krisesituasjon. Målsetningen er at Beredskapsplanen for Lyngdal vannverk skal være et verktøy i krisesituasjoner slik at en straks kan gå inn med tiltak for hurtigst mulig å kunne utbedre skader og komme tilbake til normal forsyningssituasjon. Arbeidet med beredskapsplanen omfatter driftsinstruks, sikkerhet- og beredskapsplan, kvalitetssikring og internkontroll. Plangruppen består av følgende representanter: Leder tekniske tjenester Arne Kristensen Driftsingeniør Kerstin Eikeland Driftsoperatør Morten Risnes Oppdragsleder Kåre Kalleberg, Asplan Viak Ing. Leiv Bernt Kloster, Asplan Viak Kommunelege Tom Eikeland Brannsjef Jon Inge Aasen Teknisk gruppe som utarbeider planen består av: Leder tekniske tjenester Arne Kristensen Driftsingeniør Kerstin Eikeland Driftsoperatør Morten Risnes Oppdragsleder Kåre Kalleberg, Asplan Viak Ing. Leiv Bernt Kloster, Asplan Viak Lyngdal i november 2012 Leiv Bernt Kloster VA-ingeniør LYNGDAL KOMMUNE - PLAN FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP FOR VANNFORSYNINGEN REVIDERT DATO: ENDRET: SIGNATUR: Rev. dato Tekst og personer Arne Kristensen

Sikkerhet- og beredskapsplan 4 1. INNLEDNING har som vannverkseier ansvar for å opprettholde en sikker vannforsyning i alle situasjoner. De nye drikkevannsforskriftene ( 11 og 12) pålegger vannverkseier å utarbeide beredskapsplan for å sikre vannforsyningen under krig eller krise. Lovgrunnlaget er i hovedsak lov om helsemessig beredskap og lov om sivilforsvaret. Sikkerhet i vannforsyningen er til nå berørt i hovedplan. En plan for sikkerhet og beredskap skal utdype hovedplanen og inneholde handlingsplaner for de ulike beredskapssituasjoner som mest sannsynlig kan oppstå. Beredskapsplanens plass i forhold til øvrige kommunale og fylkeskommunale planer er vist i figuren nedenfor. Kommunen har administrativ beredskapsplan med en rekke delplaner. Denne planen vil være et supplement til delplan for teknisk sektor. Planen er utarbeidet med basis i Miljøverndepartementets veileder Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunene. 2. BESKRIVELSE AV VANNVERKENE 2.1 Lyngdal vannverk Vannkilde Åveslandsvannet Hovedvannkilde for Lyngdal vannverk er Åveslandsvannet. Vannverket forsyner den sentrale delen av kommunen, Austad og Korshamn. Vannkilden er på kote 110,5 hvor inntaket til vannbehandlingsanlegget er plassert. Herfra graviteres vannet via tunnel og ledning til VBA. Inntakssil i vannkilden ligger på 15 m dyp. Oversiktskart nedenfor viser vannkilden.

Sikkerhet- og beredskapsplan 5 OVERSIKTSKART NEDSLAGSFELT -AVISLANDSVANNET Vannkildens nedslagsfelt er klausulert i 1985 og godkjent som hygienisk barriere. Reguleringshøyden i kilden er på 1,0 m fra 110,5 (HRV) til 109,5 (LRV). Kilden har regulert magasin på 970.000 m² og kapasitet 7.500 m³/d som sikker vannføring i tørreste år. Reguleringshøyden kan økes til 2 m innenfor ervervede rettigheter. Fra Åveslandsvannet går inntaksledningen til en lukket tunnel i fjellet. Ved utløp av tunnelen ligger vannbehandlingsanlegget. Behandlingen består av koagulering og felling på 3 media filter (Moldeprosessen) plus UV som desinfeksjon. I tillegg er det reserveanlegg for klordosering som trer i funksjon dersom UV-anlegget svikter. Behandlingsanlegget er fra 2010 og har i seg selv innebygd 2 hygieniske barrierer. UV-anlegget i Lyngdal er dimensjonert for 100l/s med 2 aggregat i drift. I tillegg inngår ett aggregat i reserve.

Sikkerhet- og beredskapsplan 6 Aggregatene er standard mellomtrykksanlegg med automatiske viskere. Vannverkseier har i dag faste rutiner for tilsyn i nedslagsfeltet og vannkilde ca. 2 ganger pr. år. Unormale forhold vil bli registrert ved vannprøver av råvannet - som eventuelt - medfører ekstra tiltak med tilsyn av kilde og nedslagsfelt. 2.2 Kvås vannverk Kvås vannverk har grunnvannsbrønn i nærheten av Lygna som vannkilde. Grunnvannskilden er klausulert med byggeforbud inntil d=50 m, som er hygienisk barriere i sone 1.. Anlegget er bygg om med lufting og marmorfilter. Sone 2 i behandlingsanlegget bør bygges ut med UVanlegg. SITUASJONPLAN KVÅS VANNVERK Influensområdet til brønn er klausulert. 2 stk rentvannspumper er montert type Grundfos CR 30-40 7734 og 3000l hydrofortank. Dykkpumpe er montert i brønnhullet (7,5 l/s mot 80m vs). Lufting av brønnvann og marmorfilter er montert.

Sikkerhet- og beredskapsplan 7 BEREDSKAPSSITUASJONEN Rentvannsbasseng og krisevannkilder 2.2.1 Lyngdal vannverk Vannverket har i dag ingen reservevannkilde. I hovedplan vann vil det bli planlagt utbygd ett basseng på Rom-Hagekleiva 3000 m3 - som inngår i fordelingssystemet som utjamningsbasseng. Bassenget vil bli brukt som reservekilde. Tidligere Korshavn vannverk med inntaksledning i Bervannet med vannbehandlingsanlegg og pumpestasjon vil i fremtiden benyttes som krisevannforsyning med økt pumpekapasitet. (25 m 3 /t ). NEDALAGSFELT BERVANNET OVERSIKTSKART MED TEKNISKE DATA Rett til uttak av vann er 91 250 m 3 pr. år fra k+28,80 til k+29,10 2.2.2 Kvås vannverk Kvås vannverk har grunnvannsbrønn i nærheten av Lygna som vannkilde. Grunnvannskilden er klausulert med byggeforbud. Kontroll av influensområdet rundt brønnen (dyrekadaver, søppel og annen forurensing). Brønntopp må være tett.

Sikkerhet- og beredskapsplan 8 2.2.3 Utkjøring vann For utkjøring av vann har kommunen ingen formel avtale med fellesbrannvesenet: Kommunen bør kanskje på sikt ha egen tankvogn på tilhenger som kan benyttes. Utkjøring av vann er aktuelt for mindre deler av nettet ved kortvarige avbrudd, og utføres i dag etter avtale med fellesbrannvesenet. 2.2.4 Krisevann spredt bebyggelse Kommunen har en del spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Denne bebyggelsen har i liten grad tilgang på reservekilde med helsemessig betryggende vann og må ha tilkjørt vann ved bortfall av dagens kilde. Kommunen bør i slike tilfeller etablere beredskapssamarbeid med fellesbrannvesenet om utkjøring av vann fra tankvogn. Egen tankvogn benyttes også. Prosedyre er innarbeidet via kommunens vannverk. I dag formidles kontakt med brannvesenet. 2.3 Driftskontrollanlegg Kommunen skal på sikt innarbeide driftskontrollanlegg med kommunikasjon til alle pumpestasjoner, høydebasseng og behandlingsanlegget. 1 dag er det montert kontrollanlegg på teknisk etat som gir oversikt og data fra vannbehandlingsanlegg. Driftskontrollanlegget har bl.a. følgende nytte: Daglig rapporter om drift og tilstand Rask varsling av feil og unormale forhold Mulighet for fjernstyring av anleggene (kun Lyngdal vannverk) Kun overvåking (silanlegg og pumpestasjoner avløp) 2.4 Driftsinstruks -Vedlikehold Vannverkene har driftsinstruks som omfatter alle rutiner for drift og vedlikehold av alle vannverk. Driftsinstruksen beskriver konkrete prosedyrer for de ulike situasjonene. Tilstandskontroll og vedlikehold utføres etter tabell 2.1. Tabe1l 2.1: Kontroll/vedlikehold ELEMENT DAGLIG UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG 2-ÅRIG 5-ÅRIG Behandlings anlegg X X X X Kilde X X X Inntaksledning X Pumpestasjoner X X Basseng Tilsyn sjøledninger X

Sikkerhet- og beredskapsplan 9 Tilsyn viktige kummer Tilsyn trasé / kummer X X Rengjøring ledn.nett X Vannprøver nett X Lager oversikt X 2.5 Lokalisering av viktige abonnenter Særlig viktige abonnenter følger. Vedlegg 1 er telefonliste til abonnentene. 2.6 Reservedeler og lagerhold Vannverkene disponerer følgende utstyr: Reparasjonsutstyr vannledning inntil 200mm Rørkutter Noe lager av rør materiell Kompressor 3 stk servicebiler - henholdsvis vann og kloakk Høytrykksspyler -aggregat og lensepumper Servicetilhenger med utstyr til reparasjon ved ledningsbrudd Godt utbygd kommunikasjonsnett -mobiltelefon (dårlig ved Lyngdal vannverk) VA-sektoren utgjør ca. 3 årsverk. Utstyr og bemanning tilsier at kommunen selv i hovedsak driver med mindre drifts og vedlikeholdsoppgaver. Nyanlegg og større omleggingsarbeider må utføres med innleid personell og maskiner. 2.7 Planer Følgende planer beskriver vannverkenes oppbygging: Hovedplan vannforsyning Sikkerhets- og beredskapsplan Lyngdal vannverk registreringer i nedslagsfelt - Skjønn Internkontroll for vannsektoren

Sikkerhet- og beredskapsplan 10 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP 3.1 Sentrale myndigheters krav Helsemyndighetene forutsetter at det skal foreligge en hovedplan som grunnlag for en helsemessig godkjenning av vannverket. Videre har Kommunaldepartementet fastsatt at det skal foreligge en hovedplan før det gis tilskudd på utbygging av kommunale vannverk. Sikkerhets og beredskapsplan er basert på dagens situasjon skal gi grunnlag for å utarbeide handlingsplaner for de ulike beredskapssituasjoner som mest sannsynlig kan oppstå. Planen er en operativ plan knyttet til dagens forsyningsforhold. 3.2 Kommunale mål Kommunen har hovedansvaret for vannforsyningen og skal gjennom sin hovedplan legge grunnlaget for at alle innbyggere får tilfredsstillende forsyning. Sikkerheten er drøftet i forhold til vannforsyningen generelt og i forhold til hvert enkelt vannverk. Sikkerhets- og beredskapstiltak gjelder alle deler av vannforsyningen (nedbørfelt, kilde, inntak, vannbehandling og transportsystem) og alle deler av kommunens virksomhet (administrasjon, planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og fornyelse). Lyngdal vannverk skal i følge hovedplan ha følgende hovedmål og delmål (målspesifikasjon) for blant annet ««Sikkerhet i vannforsyningen». o Sikkerhet i vannforsyningen til abonnenter med kommunal vannforsyning Merknader: Begrepet «sikkerhet», knytter seg både til vannkilden, til vannverksinstallasjonene og til driften av vannverket. Skal sikkerheten kunne dokumenteres, må det settes konkrete mål og størrelser til begrepet. Ved gjennomgangen av vannverket må det tas standpunkt til om, og når, de enkelte tiltak skal gjennomføres, fordi det er urealistisk å få til alle utbedringer innenfor de planperioder vi opererer med. Målspesifikasjon: 1. Sikkerhet knyttet til vannkilden Kilde, eventuelt reservekilde, kildebeskyttelse og vannbehandling skal være avklart og godkjent Høydebasseng etableres som reservekilde for kommunens vannverk 2. Sikkerhet knyttet til driften Stans i vannforsyningen p.g.a. ledningsbrudd skal ikke overstige 24 timer. Stans i vannforsyningen p.g.a. drift og vedlikehold skal ikke overstige 8 timer og skal varsles på forhånd. Det skal utarbeides oversikt som viser forbrukssteder som er særlig sårbare for avbrudd i vannforsyningen, eks. sykehus/aldershjem, bedrifter m.m. Ved strømstans skal Lyngdal vannbehandling opprettholdes Det skal føres driftsjournal hvor det bl.a. fremgår hvorvidt målene vedr. sikkerhet knyttet til driften blir oppfylt.

Sikkerhet- og beredskapsplan 11 3. Sikkerhets og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen utarbeides i dette dokument. 4. RISIKOFORHOLD OG KRISEBESKRIVELSE 4.1 Risikovurderinger -Definisjoner Risikovurderingene er gjort med bakgrunn i beskrivelsen av vannverket i kapittel 2. Risiko defineres ofte på følgende måte: Risiko = Sannsynlighet x konsekvens Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan inndeles i: -Høy: -Middels: -Liten: Oftere enn 1 gang pr. år Mellom 1 gang hvert år og hvert 10. år Sjeldnere enn 1 gang hvert 10. år Konsekvensen av hendelsen kan inndeles i følgende 4 klasser: -Katastrofal -Alvorlig -Betydelig -UbetydeIig Graden av risiko klassifiseres etter følgende matrise: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Ubetydelig Betydelig Alvorlig Katastrofal Høy 3 6 9 12 Middels 2 4 6 8 Liten 1 2 3 4 Risiko 1 3: Ikke behov for tiltak Risiko 4 6: Tiltak vurderes nærmere Risiko 8 12: Behov for tiltak I kapittel 4.2-4.6 er vannverket gjennomgått og klassifisert etter denne matrisen. 4.2 Kilde, nedbørsfelt og inntak Tabell 4.1 og 4.2 viser en risikovurdering og beskrivelse av krisesituasjoner med mulige forbyggende tiltak

Sikkerhet- og beredskapsplan 12 Lyngdal vannverk Tabell 4.1: Risikovurdering kilde, nedbørsfelt og inntak -vannkilde Åveslandsvannet Aktuelle nye Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Svært langvarig Høy Alvorlig Regulering Ingen. tørke 6 Kapasitet 7500m 3 /d Forurensing p.g.a. aktivitet nedbørsfelt Middels Alvorlig 6 Ingen utover skjønn Sabotasje Liten Alvorlig katastrofal 4 Tett inntak, Liten Ubetydelig brudd 1 inntaksledning, oppflyting Underkjøling / Liten Ubetydelig isdannelse 1 Regelmessig tilsyn av nedbørsfelt og kontroll av klausulering. Skilting. Nytt VBA med fullrensing Reservekilde Basseng Reservevann -kilde Basseng som reservevannkilde Bygge ut Bervannet Nytt basseng for 24 timers forsyning. Nytt basseng. Kvås vannverk Tabell 4.2: Risikovurdering kilde, nedbørsfelt og inntak -vannkilde Kvås grunnvann Aktuelle nye Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Svært langvarig Liten Ubetydelig Ingen Ingen. tørke 1 Forurensing Middels Alvorlig Regelmessig Reserveinntak i elva. p.g.a. aktivitet nedbørsfelt 6 tilsyn av nedbørsfelt og kontroll. Skilting Sabotasje Liten Alvorlig Låsing Inngjerding og låsing Underkjøling / isdannelse Liten katastrofal 4 Ubetydelig 1 Det er egne handlingsplaner for følgende situasjoner: - Tett inntak (kap. 7.7) - Krisevannsforsyning (kap. 7.3) - Mistanke om vannbårne sykdommer (kap. 7.8) Ingen Ingen.

Sikkerhet- og beredskapsplan 13 4.3 Behandlingsanlegg Tabell 4.3 4.4 viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og mulige forbyggende tiltak for Lyngdal og Kvås vannverk Tabell 4.3: Risikovurdering Lyngdal vannbehandlingsanlegg Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Overdosering av klor Liten Ubetydelig 1 Kjemikalie- lekkasjer Liten Ubetydelig- 3 Skjerming alvorlig Oversvømmelse anlegg Liten Ubetydelig- 4 alvorlig Feil automatikk/ styring Middels Ubetydeligalvorlig Aktuelle nye forebyggende / beredskapsmessige tiltak 6 Avtaler med leverandører/ elektriker Havari spylepumpe Liten Alvorlig 3 Strømbrudd Liten Ubetydelig 3 Kontroll av nødstrømsaggregat Sabotasje Liten Alvorligkatastrofal Hærverk Liten Alvorligkatastrofal Brann/ eksplosjon Liten Alvorligkatastrofal 4 Låseplan 4 Bom på veg til anlegget 4 Brann og innbruddsalarm Tabell 4.4: Risikovurdering Kvås vannbehandlingsanlegg Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Oversvømmelse anlegg Liten Ubetydeligalvorlig Feil automatikk/ styring Middels Ubetydeligalvorlig 4 Aktuelle nye forebyggende / beredskapsmessige tiltak 6 Avtaler med leverandører/ elektriker Havari spylepumpe Liten Alvorlig 3 Reserve Strømbrudd Liten Ubetydelig 3 Nødstrømsaggregat Sabotasje Liten Alvorlig- 4 Låst katastrofal brønnhull Hærverk Liten Alvorligkatastrofal Brann/ eksplosjon Liten Alvorligkatastrofal Mobilt strømaggregat Låseplan og inngjerding 4 Montert alarm Bom på veg til anlegget 4 Varsling - anlegg opplegg Montert alarm innbrudd Av forebyggende tiltak er innbrudds og brannalarm et enkelt og lite kostnadskrevende tiltak. Er utført som tiltak. Det er viktig å ha avtale med leverandør av driftskontrollanlegg om feilsøking og vedlikehold, da dette utstyret krever spesialkompetanse.

Sikkerhet- og beredskapsplan 14 Sabotasje. hærverk, brann og eksplosjon er vanskelig å gardere seg mot utover de tiltak som er foreslått. Oversvømmelse av anlegget vil kun oppstå ved en kombinasjon av flere omstendigheter. «Normalt» vil overløp og sluk ha kapasitet til å hindre oversvømmelser Det er utarbeidet handlingsplaner for følgende situasjoner: -Brann og eksplosjon (kap. 7.2) -Krisevannsforsyning (kap. 7.3) -Strømutfall (kap. 7.4) -Kjemikalielekkasje (kap. 7.5) 4.4 Pumpestasjoner Tabell 4.3 viser mulige krisesituasjoner. risikoforhold og mulige forebyggende tiltak for Lyngdal og Kvås vannverk Tabell 4.3: Risikovurderinger pumpestasjoner Lyngdal og Kvås vannverk Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekven s Risik o Utførte tiltak Aktuelle nye forebyggende/ beredskapsmes sige tiltak Strømbrudd 3 Feil automatikk/ styring 6 Alvorlig/ Liten katastrofal 4 Sabotasje/ brann Pumpestasjoner trykkøkning anlegg -Østre Rom -Oftebro terrasse -Oftebro nedre -Berge terrasse -Årnes -Naveråsen -Skomrak Pumpeanlegg ved Kvås og Berevannet VK3 vegkryss Rosfjord Trykkreduksjonsstasjon Behandlingsanlegg Ubetydelig 3 Alarm ved driftskontrollanlegg Pumpestasjonene er trykkøkningsanlegg og konsekvensene av utfall er ubetydelige sett i sammenheng med begrenset vannmengde. Gjelder også avløpspumpestasjoner. Det er utarbeidet egne handlingsplaner for følgende situasjoner: - Strømutfall (kap. 7.4)

Sikkerhet- og beredskapsplan 15 4.5 Ledningsnett Tabell 4.4 viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og mulige forebyggende tiltak. Tabell 4.4: Risikovurderinger ledningsnett. Gjelder begge vannverk Ledning Land-ledninger Alle Krisesituasj on Sannsynlighet Konsekv ens Risik o Innsug av kloakk Liten Betydelig 6 Utførte tiltak Aktuelle nye Forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Avtale med brannvesenet om kontroll Sjøledninger Lekkasje Liten Alvorlig 4 Utvidet opplegg for tilsyn/kontroll Kummer Sabotasje Liten Ubetydeli g/ alvorlig 3 Ledningsnettet er av støpejern, eternitt og PVC. Reparasjonstiden på ledningsanleggene vil i stor grad avhenge av værforhold. På høst/vinter kan det under storm være vanskelig i lokalisere/utbedre brudd. Brudd i myrområder kan være tidkrevende i nedbørsperioder. Kommunen bør øke kompetansen i forbindelse med lekkasjesøking. Det er egne handlingsplaner for følgende situasjoner: -Ledningsbrudd (kap. 7.1/7.6) -Krisevannsforsyning (kap. 7.3) -Mistanke om vannbårne sykdommer (kap. 7.8) 4.6 Rentvannsbasseng Tabell 4.5 viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og forebyggende tiltak. Tabell 4.5: Forebyggende tiltak for fremtidig høydebasseng Lyngdal vannverk Overvå ke brannstender Rentvannsbasseng Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Alle Sabotasje Liten Alvorlig - katastrofal Alle Forurensning p.g.a. smådyr (mus, r Liten Katastrofal 4 Aktuelle nye Forebyggende/ beredskapsmessige tiltak 4 Ombygging av armaturer og styringssystemer

Sikkerhet- og beredskapsplan 16 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD 5.1 Ansvarsforhold Tabell 5.1 viser interne varslingsrutiner og ansvarsforhold for ulike krisesituasjoner. Tabell 5.1 Varslingsrutiner Ansvarlig Stedfortreder Kontaktes i følgende tilfeller Ordfører Varaordfører Trusler om sabotasje Rådmann Forurensning/utfall av hovedkilde Innkobling av krisevannskilde Leder tekniske tjenester Driftsansvarlig vannverk Brann og eksplosjon Kommunelege Trusler om sabotasje Mattilsynet Forurensning/utfall av hovedkilde Innkobling av krisevannkilde Brann og eksplosjon Driftsansvarlig vannverk Driftsoperatør Betydelig driftsforstyrrelser Alle forhold som avviker fra normal drift 5.2 Informasjon til publikum 5.2.1 Varsling Avhengig av årsak og omfang kan publikum og industri nås på følgende måte: -Melding på NRK-Lokalradio -Annonse i Farsund Avis og Fædrelandsvennen -Oppslag i nærmiljø -Direktevarsler ved post eller kontakt Tabell 5.2 viser når det er behov for varsling og hvem som er ansvarlig for varslingen. Tabell 5.2 Varsling av publikum Årsak Planlagte avbrudd for drift og vedlikehold Avbrudd som medfører stans i forsyningen i mer en 2 timer. Redusert vannkvalitet/krisevann Ansvar for varsling Driftsansvarlig vannverket Driftsansvarlig vannverk Leder Tekniske tjenester/kommunelege 5.2.2 Standardmeldinger For varsling av publikum brukes i størst mulig grad standard meldinger (vedlegg 5).

Sikkerhet- og beredskapsplan 17 5.3 Øvelser - Oppdatering av plan Det bør innarbeides beredskapsøvelser hvert år f.eks. mai måned. Øvelsene omfatter en teoretisk gjennomgang. Driftsinstruksen for vannverket har opplegg for funksjonstesting og kontroll av utstyr. Dette opplegget vil i stor grad dekke behovet for praktiske øvinger. Deltagere er personell på Teknisk drift koordinerer dette med øvelser av den kommunale beredskapsplan. 5.4 Mobiliseringsfritak Enhetsleder er innvilget fritak fra frammøte i forsvaret i beredskapsplan for teknisk tjenester. 5.5 Beredskap i krig Beredskap i krig er beskrevet i beredskapsplan for teknisk sektor. Dersom beredskapsplan for kommunen mangler, bør denne innarbeides. 6. TILTAK FOR Å ØKE DAGENS BEREDSKAP Forøvrig vises til «Hovedplan vann» som tar for seg flere sikkerhetstiltak som vil øke fremtidig beredskap. 6.1 Internkontroll Egen internkontroll for vannsektoren er utarbeidet og følger som vedlegg. 7. HANDLINGSPLANER 7.1 Handlingsplan for ledningsbrudd landledning 1. Melding om brudd Registrering av melding, tidspunkt og abonnentens navn. Førstehånds opplysninger om omfanget og skader, Dersom melding kommer fra driftskontrollanlegg, registreres vannføring nivå i basseng. 2. Varsling Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Oversikt over konsekvenser Vurdere om viktige abonnenter, næringsvirksomheter eller mer en 100 personer er berørt. Dersom bruddet/vannlekkasjen ikke er synlig på bakken startes grovlokalisering av lekkasjer etter lekkasjekontrollsystemet. Vurder behov og mulighet for provisorisk forsyning (slangeutlegg 0.1.) før avstengning av ventiler starter. 4. Varsling av abonnenter

Sikkerhet- og beredskapsplan 18 Viktige abonnenter varsles direkte Øvrige abonnenter varsles via nærradio/lokalradio avhengig av hvor lenge vannet blir borte. Bruk standardmeldinger 4. Lokalisering avstengning Dersom bruddet/vannlekkasjen ikke er synlig på bakken startes grovlokalisering av lekkasjer etter lekkasjekontrollsystemet. Vurder behov og mulighet for provisorisk forsyning (slangeutlegg og lignende) før avstengning av ventiler starter. 6. Utbedring av skade Ledningsbrudd eller driftsstans repareres omgående dersom dette berører mer enn 100 personer eller næringsvirksomhet. Forøvrig utføres reparasjon snarest mulig innenfor normal arbeidstid, dog igangsettes innen 10 timer. Entreprenører kontaktes for maskiner Kabelpåvisning etter behov Fra Televerket, tlf.146 Otera +47 800 600 Lagerfører inntil 200mm rørdeler og rør Kontakt rørgrossist dersom deler ikke er på lager. Hvis mulig, provisorisk bruk av brannslanger. Reparasjon. Samarbeid entreprenør og kommunale mannskaper. Driftsansvarlig/leder teknisk drift kaller inn etter behov. Når bruddet er reparert, skal det aktuelle ledningsstrekket spyles og vannprøver tas og sendes. 7. Rapportering -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapportskjema. 7.2 Handlingsplan ved brann og eksplosjon 1. Melding -Ved melding fra publikum registreres tidspunkt, eventuelt hendelsesforløp, omfang og skader. -Alarm fra driftskontrollanlegg. 2. Varsling -Lege tilkalles ved personskade, tlf..113 -Politi, tlf. (112) -leder tekniske tjenester (brannsjef) og vannverkets personell varsles etter vaktliste 3. Oversikt over konsekvenser Behandlingsanlegg ute av drift: -Strømbrudd Otera +47 800 600 -Vesentlig kvalitetsforringelse etter at bassengene er tomme i behandlingsanleggene -Driftskontrollanlegg kan være ute av drift

Sikkerhet- og beredskapsplan 19 -Pumper vannverket (behandlingsanlegg) ute av drift: -Filterspyling vi blir satt ut av drift i behandlingsanlegget. Pumpestasjoner ute av drift: - Noen områder vil få begrenset vannmengde og lavt trykk. - Andre abonnentene vil miste vannet. 4. Varsling av abonnenter: -Viktige abonnenter varsles direkte -Øvrige abonnenter varsles via nærradio/lokalradio 5. Utbedring av skade -Avhenger av skadeomfang. Må vurderes i hvert tilfelle. 6. Varsling av kommunelege -Kommunelege varsles ved lengre avbrudd i behandlingsanlegg eller pumpestasjoner og krisevann kan bli aktuelt. tlf 383 34 090 7. Rapportering: -enhetsleder tekniske tjenester utarbeider skriftlig rapport. 7.3 Handlingsplan ved iverksetting av reserve vannforsyning 1 Igangsetting: -Innkobling av reserve vannkilde skal godkjennes av enhetsleder og kommunelege. 2 Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. -Kommunelege varsles, tlf 38334090 (etter behov). 3 Konsekvenser: -Kommunelege varsles ved lengre avbrudd i behandlingsanlegg eller pumpestasjoner og krisevann kan bli aktuelt. tlf 38334090 -Fremtidig reserve vannkilde har behandlet vann og vil derfor ikke få konsekvenser for den enkelte abonnent. 7.4 Handlingsplan ved strømutfall 1. Melding: -Melding og førstehåndsopplysninger registreres. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Konsekvens av strømutfall: 4. Kontakt Agder energi, for å fastlegge hvor lenge strømmen blir borte. 5. Varsling av abonnenter: -Viktige abonnenter varsles direkte. 7.5 Handlingsplan ved kjemikalielekkasje på vannverket 1 Varsling:

Sikkerhet- og beredskapsplan 20 -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 2 Vurdering av konsekvenser: -Desinfeksjon med natriumhypokloritt NaOCl. -Ytre miljø Normalt tilsyn for hypoklorittanlegg omfatter etterfylling og utblanding av kjemikalier, samt rengjøring av doseringspumpens ventiler. -Arbeidsmiljø - Vannbehandlingsprosess (klor er bare reserve) For kloranlegg kreves det full reserve i form av ekstra klorapparat eller doseringspumpe. For desinfeksjonsanlegg som er avhengig av elektrisk strøm, vil det normalt bli forlangt at nødstrømsaggregat skal installeres. Natriumkarbonat-lekkasje (soda) (bare Berevannet) -Ytre miljø: Mengde ferdig utblandet soda er liten og vil ikke ha betydning for ytre miljø. -Arbeidsmiljø: Soda virker irriterende på hud og øyne. Ved innånding/svelging kan inntak av større mengder føre til forgiftning. Personlig verneutstyr må benyttes ved åpen håndtering av kjemikaliet. Det skal minimum benyttes følgende verneutstyr: Beskyttelsesbriller (ansiktsvern), støvmaske, vernehansker, forkle og støvler av motstandsdyktig materiale. 3. Rapport: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.6 Handlingsplan ved brudd sjøledning 1. Melding om brudd: -Registrering av melding, tidspunkt og abonnentens navn. Førstehånds opplysninger om omfang og skader. Dersom melding kommer fra driftskontrollanlegg registreres vannføring/nivå i basseng. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap 3. Oversikt over Konsekvenser: 4 Varsling av publikum: -Viktige abonnenter varsles direkte. -Øvrige abonnenter varsles via lokalradio/nærradio. 5 Konsekvensreduserende tiltak: -Bruk hvis mulig reparasjonsmuffe som midlertidig løsning. 6 Utbedring av skade: -Kontakt dykkerfirma, Lyngdal dykkerklubb -Kommunale mannskaper/dykkerfirma utbedrer skade. Arbeidet skal utføres etter plan for reparasjon av sjøledninger.

Sikkerhet- og beredskapsplan 21 7. Rapport: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.7 Handlingsplan ved tett inntak 1. Melding: -Alarm fra driftskontrollanlegg ved liten vannføring inn på behandlingsanlegg. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Tiltak -utbedring av skade: -Dykker kontaktes, Lyngdal dykkerklubb -Reserveinntak kobles inn. Hoved inntak stenges. Fjerning av is eller annen årsak til skade. -Dersom begge inntak er tette prioriteres utbedring av reserveinntak. -Dersom årsak er isdannelse ved inntak må vannbehandlingsprosessen overvåkes nøye. 4. Rapportering: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.8 Handlingsplan ved mistanke om vannbårne sykdommer/akutt forurensning 1. Melding: -Registrering av meldingstidspunkt og abonnentens navn. Meldingen kan komme fra kommunelege/næringsmiddeltilsyn. 2. Varsling: -Varsling av: Enhetsleder tekniske tjenester, tlf. mobil +47 945 06 080 Kommunelege, tlf. 38334090 Mattilsynet, tlf. 38021720. -Enhetsleder avgjør behov for nødvendig personell. Sjøledningsbrudd kan ta lang tid å utbedre ved dårlige værforhold. -Kontroller nivå i basseng. Beregn antall timers reserve. 3. Varsling av publikum og sårbare abonnenter: -Kommunelegen tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling ved hjelp av telefon og dør til dør-aksjon. 4. Oppsporing av forurensningskilden: -Årsak til forurensning kan være: -Dyrekadaver i kilde -Innsug av vann (i kummer) som er forurenset av husdyrgjødsel/kloakk -UV-anlegg ute av drift -Kjemikalieutslipp som følge av tankbilvelt eller sabotasje (vannkilde) -Kontroll og tiltak: -Kontrollere kilde/inntak -Kontroll av desinfiseringsanlegg -Avlese vann for evt. lekkasjebrudd

Sikkerhet- og beredskapsplan 22 -Kontrollere kummer med brann-/lufteventil i landbruksområder og i utsatte fellesgrofter med kloakkledning Vannprøvetaking: Ved forurensning av kilde tas vannprøver ved: -Inntak -Antatt forurensningssted -Utløp kilde Behov og antall kontrollprøver etter utbedring avgjøres av kommunelege/ mattilsyn. 5. Iverksetting av tiltak: -Kommunelege avgjør nødvendige tiltak i samråd med enhetsleder tekniske tjenester. Følgende tiltak er aktuelle: 1. Innføring av kokepåbud Er aktuelt ved bakteriologisk forurensning av kilde/ledningsnett inntil UVanlegget er kontrollert, evt. nød kloranlegg er satt i drift 2. Avstengning av kilde. Ved kjemikalieforurensning avstenges kilde og krisevannsforsyning iverksettes. Ved bakteriologisk forurensning avstenges kilde og vannforsyningen opprettholdes fra basseng inntil kilde og inntak er inspisert og evt. nødklorering er iverksatt. 3. Krisevannsforsyning Ved kjemikalieforurensning eller annen forurensning som ikke lar seg fjerne med vannbehandlingsanlegget iverksettes krisevannforsyning 6. Desinfeksjon av ledningsnett -Utføres dersom ledningsnettet eller deler av ledningsnettet har vært bakteriologisk forurenset. Hele ledningsnettet: - Ledningsnettet spyles, etter egen plan. - Klordosering ved behandlingsanlegget. - Anlegget innstilles slik at innhold av fritt klor er ca. 1,0 mg/i etter 30 min. oppholdstid. Kloreringen opprettholdes 1 døgn. Enkelte ledningsstrekk: - Avstengning av ledningsstrekket. - Ledningsstrekket spyles/pluggkjøres til nærmeste spylepunkt. - Ledningsstrekket fylles med klorløsning med 10 mg klor/l. - Løsningen beholdes i ledningsstrekket i 4 timer. Ledningsstrekket spyles til nærmeste spylepunkt. 7. Rapportering: -Enhetsleder tekniske tjenester samordner rapportskriving med kommunelege og næringsmiddeltilsyn.

Sikkerhet- og beredskapsplan 23 VEDLEGG 1 - KOMMUNALE VAKTSELSKAP - VIKTIGE ABONNENTER KOMMUNALT VAKTMANNSKAP Kommunalteknisk vakttelefon innenfor vei, vann og avløp Mobil nr. 945 06 086 VIKTIGE ABONNENTER Brannvesen Sør IKS 38270110 Lyngdal vannverk Lyngdal Bo- og omsorgssenter 38334300 Lyngdal Tannklinikk 38346173 Tobiassen Arild Tannlege AS 38346484 Hausvik Maritime AS 38347223 Rosfjord Strandhotell 38340100 Sørlandsbadet 38701300 Korshavn Rorbuer 38334300 Walter Bakeri og konditori 38345368 Harry Bakeri og Kaffibar 38344404 Alloc AS 38342200 Nordic Dørfabrikk AS 38330500 Fibo Trespo AS 38137100 KVS - Lyngdal AS 38330600 Kvås Vannverk tlf. Kvås Tunet 95337565

Sikkerhet- og beredskapsplan 24 VEDLEGG 2 -KONSULENT/ENTREPRENØR -LEVERANDØR VANNBEHANDLING ANLEGG -OFFENTLIGE INSTANSER KONSULENT/ENTREPRENØRER Dykkerfirma: Entreprenør: -grunnarbeider: -byggetekniske arbeider Lyngdal dykkerklubb Lindland Maskin NS Maskin Automatikk:..ERV Elektriker..ERV Konsulent: Asplan Viak a.s. LEVERANDØRER VANNBEHANDLINGSANLEGG Vannbehandling: Navn DRIFTSKONTROLLANLEGG Driftskontrollanlegg: Kvås - Paul Jørgensen, Lyngdal Ria DIVERSE: Fedrelandsvennen, Farsund Avis, Lyngdal Radio Brannvesen NRK Sørlandet OFFENTLIGE INSTANSER: Helsesjef VAE Legevakt, Mattilsynet, Politi, Fylkeslegen Fylkesmannens Miljøvernavdelingen og KLIF Televerket

Sikkerhet- og beredskapsplan 25 Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapportskjema. VEDLEGG 3 RAPPORTSKJEMA VANNVERK. Sted/Område: Hendelse: A. MELDING... Hvem meldte hendelsen: Dato:.. Tid:.... Melding mottatt av:. B. BESKRIVELSE AV SITUASJONEN: Årsak:............. Konsekvens:...... C. INTERN VARSLING Driftsansvarlig ute varslet : kl... av...... Leder : kl... av.... varslet:.. kl.. av.. D. UTFØRT TILTAK Utførte tiltak : Behov for videre tiltak:. E. RESSURSER BRUK Antall mann:.. Antall timer:.. Maskiner/utstyr: Innleid personell/utstyr:... F. MELDING TIL PUBLIKUM. G. VURDERING AV GJENNOMFØRING.. Dato:. Underskrift: