Økonomireglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret i Nittedal 27. august 2012 Side 1
Kapittel 1: Innledende bestemmelser... 3 FORMÅL... 3 HJEMMEL... 3 Kapittel 2: Kommunens plan- og rapporteringssystem... 4 HANDLINGSPLAN - ØKONOMIPLAN... 4 ÅRSBUDSJETT... 5 BUDSJETTENDRINGER I ÅRSBUDSJETTET... 5 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING... 5 ÅRSMELDING... 6 ANNEN ØKONOMISK RAPPORTERING... 6 Kapittel 3: Økonomisk internkontroll... 6 Kapittel 4: Delegert myndighet... 7 GENERELT... 7 DELEGERT ANVISNINGSMYNDIGHET... 7 BESTILLING OG ATTESTASJON... 7 DELEGERT MYNDIGHET VEDRØRENDE OPPSTILLING AV ÅRSBUDSJETT DRIFT... 8 DELEGERT MYNDIGHET VEDRØRENDE ENDRINGER I ÅRSBUDSJETTET DRIFT... 8 DELEGERT MYNDIGHET VEDRØRENDE OPPSTILLING OG ENDRING AV INVESTERINGSBUDSJETTET... 9 SÆRSKILTE DELEGERINGSBESTEMMELSER... 9 DELEGERING VED AVSETNING TIL FOND OG BRUK AV FOND... 10 DELEGERT MYNDIGHET VEDRØRENDE AVGJØRELSE AV LÅNESAKER... 10 DELEGERT MYNDIGHET VEDRØRENDE ETTERGIVELSE OG UTGIFTSFØRING AV UERHOLDELIGE FORDRINGER... 11 Kapittel 5: Kommunale garantier... 11 Kapittel 6: Fakturering og innfordring... 12 FAKTURERING AV KOMMUNALE KRAV... 12 INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV... 12 FORSINKELSESRENTER OG GEBYR... 12 BETALINGSAVTALER... 12 Kapittel 7: Generelle bestemmelser... 13 PENGEGAVER VED INSTITUSJONER O.L.... 13 IKRAFTTREDELSE... 13 Side 2
Kapittel 1: Innledende bestemmelser Formål Økonomireglementet skal sikre en etisk og effektiv forvaltning av kommunens verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsetninger. Økonomireglementet gir en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning. Det beskriver plikter og rettigheter som gjelder forbruk, endringer og oppfølging av kommunens budsjett, samt klargjør det ansvar politiske fora og administrasjonen har gjennom delegasjon av myndighet. Det er i økonomireglementet lagt vekt på å få frem de formelle regler som gjelder for utøvelse av delegert myndighet, betingelser for disse, samt prinsipielle retningslinjer for økonomiforvaltningen i kommunen. Økonomistyringen bygger på prinsippet om desentralisert styring innenfor vedtatte rammer. Dette betyr at økonomiske avgjørelser blir lagt til rett ansvarsnivå i organisasjonen ved delegering til folkevalgte organer og til Rådmannen. Det gis dessuten retningslinjer for videredelegering fra Rådmannen til enhetslederne. Hjemmel Økonomireglementet er utarbeidet med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 44 til 52. 44 Økonomiplan 45 Årsbudsjettet 46 Årsbudsjettets innhold 47 Årsbudsjettets bindende virkning 48 Årsregnskapet og årsberetningen 49 Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 50 Låneopptak 51 Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser 52 Finansforvaltning I medhold av Kommuneloven inngår følgende forskrifter for økonomisk planlegging og forvaltning, vedtatt 15. desember 2000 med senere endringer: Forskrift om årsbudsjetter, jfr. kommunelovens 46 nr. 8 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak, jfr. kommunelovens 46 nr. 8 og 48 nr. 6 Forskrift om årsregnskap og årsberetning, jfr. kommunelovens 48 nr. 6 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA), jfr. kommunelovens 49 nr. 2 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, jfr. kommunelovens 51 nr. 3 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jfr. kommunelovens 52 nr 2 Økonomireglementet gjelder som et supplement til ovennevnte lover og forskrifter. Økonomireglementet og endringer av dette vedtas av kommunestyret selv. Side 3
Kapittel 2: Kommunens plan- og rapporteringssystem Plan- og budsjettarbeidet skal basere seg på følgende prinsipper: Det skal sikres god samkjøring av mål i kommuneplan, kommunedelplaner / sektorplaner og handlingsplan jfr Lov om planlegging og byggesaksbehandling 11-1, 4. ledd. Arbeidet med handlingsplanen skal følge angitt fremdriftsplan basert på vedtatt årshjul. Kommunestyrets prioriteringer og andre forutsetninger skal opprettholdes. Endringer i enhetenes rammer avgjøres av kommunestyret unntatt interne overføringer mellom enhetene. Bruk av betydelige merinntekter skal avgjøres av kommunestyret. Det tillegges Rådmannen å utarbeide prosedyrer og rutiner for budsjettarbeidet. Handlingsplan - økonomiplan Jfr kommuneloven 44 I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan som omfatter fire år, og som skal rulleres hvert kalenderår. Økonomiplanens første år tilsvarer kommende kalenderårs budsjett. Prosessen følger fremdriftsplan i årshjulet. April Juni Oktober Oktober/November November November Desember Dialogseminar / plankonferanse Foreløpige økonomiske rammer behandles i råd, komiteer, utvalg, formannskapet og kommunestyret. Rådmannens forslag til handlingsplan ferdigstilles Budsjettkonferanse med kommunestyret, enhetsledere, tillitsvalgte, barnetalspersonen og andre råd og utvalg. Rådmannens forslag til handlingsplan/økonomiplan diskuteres/behandles i råd, komiteer, utvalg og formannskapet. Formannskapet avgir innstilling til kommunestyret. Utlegg til offentlig ettersyn. Endelig behandling og vedtak av handlingsplan / økonomiplan og årsbudsjett i kommunestyret. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over forventede inntekter og utgifter i planperioden. Økonomiplanen skal vedtas i balanse innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår. Økonomiplanen gir retningslinjer for hvilke tiltak som kan realiseres i planperioden og når de kan gjennomføres. Økonomiplanen skal legges til grunn for kommunens budsjettarbeid. Økonomiske konsekvenser av endringer i andre kommunale planer skal utredes og innarbeides i økonomiplanen. Rådmannen er i sitt forslag ansvarlig for å vurdere størrelsen på den totalramme det hvert år er forsvarlig å disponere til drift av kommunens virksomheter. Vurderingen skal inneholde anslag over kommunens fellesutgifter og fellesinntekter, hvor det tas hensyn til kommunens totaløkonomi, handlefrihet og nødvendige avsetninger. Rådmannen utarbeider forslag til økonomiplan spesifisert som netto sum pr enhet overfor formannskapet. Formannskapet legger fram innstilling for kommunestyret på samme nivå. Kommunestyret vedtar økonomiplanen og endringer i denne på samme nivå. Side 4
Årsbudsjett Jfr kommuneloven 45 og 46, samt Forskrift om årsbudsjett I henhold til kommunelovens 45 skal kommunestyret selv vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. For budsjettets investeringsdel skal det foreligge et budsjett på prosjektnivå, med unntak av vann og avløp der budsjettet kan settes opp samlet ihht hovedplan for rehabilitering av vann og avløp. Budsjettet stilles opp på brutto nivå, det vil si brutto utgifter uten fradrag for eventuelle forventede inntekter. Årsbudsjettet skal vedtas i balanse innen utgangen av året før gjeldende budsjettår. Det påligger kommunestyret et særlig ansvar å sikre at kommunen har så god likviditet at de løpende forpliktelsene kan dekkes. Rådmannen utarbeider forslag til årsbudsjett spesifisert som netto sum pr enhet overfor formannskapet. Formannskapet legger fram innstilling for kommunestyret på samme nivå. Kommunestyret vedtar årsbudsjett og endringer i denne på samme nivå. Budsjettendringer i årsbudsjettet Jfr kommuneloven 47 I henhold til kommunelovens 47 er vedtatt årsbudsjett bindende for administrasjonen på det nivå budsjettvedtaket foreligger. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal rådmannen gi melding til kommunestyret. Får kommunestyret slik melding, skal kommunestyret foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når kommunestyret på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Årsregnskap og årsberetning Jfr kommuneloven 48 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen utarbeide årsregnskap og årsberetning for hvert kalenderår. Årsregnskapet skal føres i tråd med gjeldende regnskapsforskrifter og god regnskapsskikk. Årsregnskapet skal fremlegges i samme form som årsbudsjettet ble vedtatt. Årsregnskapet skal være avlagt av regnskapssjefen innen 15.februar i året etter regnskapsåret. Årsberetning skal avgis av rådmannen senest innen 31.mars. Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Formannskapet skal ha kopi av kontrollutvalgets uttalelse før innstilling avgis. Kommunestyret behandler og vedtar kommunens årsregnskap og årsberetning senest innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Side 5
Årsmelding Årsmeldingen er Rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om aktiviteten i siste budsjettår, og skal bl.a. gi mulighet for å vurdere om fastsatte mål i handlingsplan / økonomiplan og budsjett er oppfylt. Årsmeldingen skal også være et dokument som andre brukere skal kunne benytte for informasjon og vurdering av kommunens aktivitet. Årsmeldingen skal behandles av kommunestyret i samme møte som årsregnskap og årsberetning blir behandlet. Annen økonomisk rapportering Økonomirapporter Det utarbeides økonomiske rapporter etter utgangen av hvert tertial. Rapportene behandles i råd, formannskapet og kommunestyret. Økonomirapporten skal være tilstrekkelig detaljert til at kommunestyret kan bruke den som et verktøy i vurderingen av enhetenes rammer. Hvis nødvendig følges disse opp med budsjettjusteringer. Det tillegges Rådmannen å utarbeide en prosedyre for rapporteringen og rutiner som sikrer god og forsvarlig økonomisk informasjon. Prosjektregnskap Status for byggeprosjekter rapporteres tertialvis fra Nittedal-eiendom KF og skal legges frem samtidig med økonomisk tertialrapportering, jf. vedtatte rutiner for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Etter avsluttede byggeprosjekter skal kommunestyret forelegges prosjektregnskap. Status for øvrige investeringsprosjekter rapporteres tertialvis fra enhetene og skal legges fram samtidig med økonomisk tertialrapportering. Etter avsluttede investeringsprosjekter skal kommunestyret forelegges prosjektregnskap. I årsberetningen presenteres en oversikt over alle løpende investeringsprosjekter med status ifht total kostnadsramme samt årets regnskap målt mot årets budsjett. Kapittel 3: Økonomisk internkontroll Internkontroll skal sikre at kommunen når de mål som er satt, både på overordnet nivå og for de ulike tjenestene. En effektiv kontroll sikres gjennom en kontinuerlig oppfølging / dialog med enhetene. Internkontroll defineres som "en prosess iverksatt av kommunens ledelse som er utformet slik at man oppnår tilfredsstillende sikkerhet for effektiv, tilstrekkelig og hensiktsmessig drift pålitelig økonomisk rapportering etterlevelse av lover, forskrifter og andre gitte bestemmelser Rådmannen har ansvar for at det etableres tilfredsstillende interne kontrolltiltak. Etablering av nye / endring av eksisterende rutiner skal skje i forståelse med enhet for økonomi og revisjonen. Side 6
Kapittel 4: Delegert myndighet Generelt Jfr Generelle prinsipper for delegasjon i Nittedal kommune 2 All delegert myndighet til et politisk organ eller rådmannen skal utøves i samsvar med de saksbehandlerregler som følger av lov, forskrifter og god forvaltningsskikk. For øvrig skal all delegert myndighet utøves innenfor de plan- og budsjettrammer og øvrige retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret. Delegert anvisningsmyndighet Rådmannen har anvisningsmyndighet innenfor hele kommunebudsjettet. Rådmannen videredelegerer sin anvisningsmyndighet slik: til kommunalsjefer - hele kommunens drifts- og investeringsbudsjett til enhetsledere - drifts- og investeringsbudsjett for egen enhet Enhetsledere kan videredelegere sin anvisningsrett. Anvisningsmyndigheten gjelder ikke ved anvisning av egne regninger eller andre utbetalinger til seg selv, eller hvor inhabilitet kan bli gjort gjeldende. I slike tilfelle skal anvisning foretas av nærmeste overordnede. Rådmannens regninger anvises av ordfører. Ordførerens regninger anvises av rådmann. Prinsipper som skal praktiseres Anvisende myndighet har ansvar for at det er budsjettdekning. Anvisende myndighet har ansvaret for at bilag konteres, attesteres og anvises, samt at bilagsbehandlingen skjer raskt og effektivt. Anvisende myndighet har ansvar for at utfakturering og utsendelse av refusjonskrav skjer fortløpende. Anvisningsretten bør i størst mulig grad begrenses. Det utnevnes fast stedfortreder med anvisningsmyndighet. Anvisende myndighet har ansvar for å etablere en tilfredsstillende internkontroll. Det skal til enhver tid foreligge ajourførte lister over de personer som er gitt anvisningsmyndighet. Bestilling og attestasjon Rådmannen videredelegerer sin myndighet til å oppnevne attestasjons- og bestillingsansvarlige til enhetsledere. Enhetsledere avgjør hvem som har rett til å foreta bestillinger/innkjøp innen sin enhet. Som et ledd i den interne kontroll skal det så langt det er praktisk mulig skilles mellom person med myndighet til å bestille varer/tjenester og attestasjonsmyndighet. Den som har attestasjonsfullmakt skal påse at varer/tjenester er mottatt det er overensstemmelse mellom faktura/regning og avtalt mengde og pris bilag er riktig kontert lønnsbilag er kontrollert ihht. utført arbeid og i samsvar med gjeldende tariffavtale Den som attesterer kan ikke attestere regninger knyttet til egen person. Side 7
Delegert myndighet vedrørende oppstilling av årsbudsjett drift Fordeling av enhetens netto budsjett på ansvar, art og tjeneste delegeres til rådmannen. Rådmannen videredelegerer sin myndighet til enhetsledere slik: Fordeling av enhetens netto budsjett på ansvar, art og tjeneste. Interne overføringer mellom enhetene (29 og 79-arter) kan ikke endres uten samtykke fra de enheter som blir berørt, og avgjøres av rådmannen. Prinsipper som skal praktiseres Delegert myndighet skal utøves i samsvar med kommunestyrets forutsetninger og prioriteringer. Delegering gjelder ikke iverksettelse av nye tiltak eller betydelige utvidelser av eldre tiltak. Dette innebærer at de hovedpremisser som ligger til grunn i økonomiplanen ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, kommunedelplaner/sektorplaner, kommuneplan) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Økninger i gebyrer / priser på servicetilbud skal alltid vedtas av kommunestyret. Delegert myndighet vedrørende endringer i årsbudsjettet drift Rådmannen myndighet til å endre budsjett dersom oppgaver og / eller årsverk flyttes mellom enhetene, jfr delegasjonsreglement for rådmannen 2 pkt C myndighet til å omdisponere bevilgninger innen en enhet, både på utgiftssiden og inntektssiden myndighet til å endre budsjett mellom skoleenhetene på grunnlag av elevbasert fordelingsmodell myndighet til å tilføre enhetenes rammer midler til å dekke lønnsforhandlinger fra sentral post myndighet til å omdisponere driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til kjøp av maskiner og utstyr og tiltak av investeringsmessig karakter, begrenset til kr 300 000, innenfor samme enhet kontraktsinngåelser innenfor enhetenes vedtatte budsjett Rådmannen videredelegerer sin myndighet til enhetslederne myndighet til å omdisponere bevilgninger innen egen enhet, både på utgiftssiden og inntektssiden myndighet til å omdisponere driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til kjøp av maskiner og utstyr og tiltak av investeringsmessig karakter, begrenset til kr 300 000, innenfor egen enhet kontraktsinngåelser innenfor enhetens vedtatte budsjett Styre i kommunale foretak myndighet til å omdisponere midler mellom budsjettformål innenfor foretakets budsjettrammer kontraktsinngåelser innenfor foretakets vedtatte budsjett Styre i kommunale foretak kan videredelegere til daglig leder i foretaket. Daglig leder i foretak myndighet til å omdisponere driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til kjøp av maskiner og utstyr og tiltak av investeringsmessig karakter, begrenset til kr 300 000 Side 8
Prinsipper som skal praktiseres Delegert myndighet skal utøves i samsvar med kommunestyrets forutsetninger og prioriteringer. Delegering gjelder ikke iverksettelse av nye tiltak eller betydelige utvidelser av eldre tiltak. Dette innebærer at de hovedpremisser som ligger til grunn i økonomiplanen ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, kommunedelplaner/sektorplaner, kommuneplan) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Betydelige inntektsøkninger skal disponeres av kommunestyret. Enhetsleder som legger frem saker for politisk behandling hvor vedtak innebærer budsjettjustering, innarbeiding av økonomiske konsekvenser i økonomiske tertialsaker eller kommende handlingsplaner har ansvar for at enhet for økonomi blir orientert om vedtaket. Delegert myndighet vedrørende oppstilling og endring av investeringsbudsjettet Kommunestyret fastsetter selv investeringsbudsjettet i sin helhet, samt vedtar endringer i dette. Formannskapet avgjørelsesmyndighet ved kjøp/salg av eiendom dersom verdien er satt til mellom kr 800 000 og kr 3 000 000, innenfor vedtatt budsjett Rådmannen avgjørelsesmyndighet ved kjøp/salg av eiendom for verdi inntil kr 800 000, innenfor vedtatt budsjett Styre i kommunale foretak avgjørelsesmyndighet ved kjøp/salg av eiendom for verdi inntil kr 800 000, innenfor vedtatt budsjett Styre i kommunale foretak kan videredelegere til daglig leder i foretaket. Særskilte delegeringsbestemmelser Delegert myndighet vedrørende pliktige strykninger ved regnskapsmessig underskudd Strykninger gjennomføres i tråd med regnskapsforskriftens 9, dersom regnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk. Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjennomføre fullstendige og delvise strykninger i driftsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. 2. Budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret selv. 3. Inndekning av tidligere års underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Rådmannen videredelegerer sin myndighet til regnskapssjefen. Omdisponering av driftsbudsjett til investeringsbudsjett utført ihht delegert myndighet er unntatt fra strykninger. Side 9
Delegert myndighet til å redusere budsjettert overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet Rådmannen gis fullmakt til å redusere budsjettert overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet når det ikke er behov for hele det budsjetterte beløpet. Rådmannen videredelegerer sin myndighet til regnskapssjefen. Manglende dekning ved avslutning av investeringsregnskapet Rådmannen gis fullmakt til å redusere netto merutgift i investeringsregnskapet ved å redusere budsjettert avsetning til ubundne investeringsfond. Rådmannen videredelegerer sin myndighet til regnskapssjefen. Delegering ved avsetning til fond og bruk av fond Disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond avgjøres av kommunestyret. Bundne driftsfond I lov eller forskrift kan det være pålegg om at inntekter i visse tilfeller skal avsettes til bestemte formål. Tilskudd eller gaver fra andre skal brukes til de formål som er bestemt fra giver. Helt eller delvis ubenyttede øremerkede driftstilskudd og gaver avsettes til bundne driftsfond. Ubundne investeringsfond Midler innkommet ved salg av fast eiendom eller øvrige anleggsmidler kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter i driftsregnskapet. I den grad slike kapitalinntekter ikke fullt ut disponeres i det året de inntektsføres, må de føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram. Ubundne investeringsfond kan nyttes til å finansiere utgifter i investeringsbudsjettet senere år og er ikke øremerket til bestemte formål. Bruk av ubundne investeringsfond avgjøres av kommunestyret. Bundne investeringsfond Helt eller delvis ubenyttede øremerkede investeringstilskudd avsettes til bundne investeringsfond og benyttes til det formål som er bestemt av giver. Delegert myndighet vedrørende avgjørelse av lånesaker Jfr. Kommunelovens 50 og 52. Vedtak om opptak av lån, samt avdragstiden for lånet foretas av kommunestyret selv, i hovedsak i tilknytning til behandling av budsjett / økonomiplan. Det delegeres til rådmannen å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. Rådmannen delegeres også myndighet til å avgjøre refinansiering av lån, samt godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. Side 10
Delegert myndighet vedrørende ettergivelse og utgiftsføring av uerholdelige fordringer Skatter og avgifter Skattedirektoratet kan med hjemmel i skattebetalingsloven 15-1 delegere kompetanse til å avgjøre søknader om betalingsutsettelse og ettergivelse av hensyn til skyldner til innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet har videredelegert sin fullmakt til skattekontoret i SKD melding nr 3/12 8.februar 2012. Skatteutvalgets myndighet: ettergi hovedstol med tilhørende renter og omkostninger innvilge betalingsavtaler eller midlertidig betalingsfritak lempe renter og omkostninger i saker hvor det ikke søkes om ettergivelse av hovedstol Myndigheten er begrenset opp til den beløpsgrense Finansdepartementet har fastsatt. Skatteutvalget er organisert på fylkesnivå. Skatteoppkreveren delegeres myndighet til å lempe renter og omkostninger av skatt og arbeidsgiveravgift opp til beløpsgrense fastsatt av Skattedirektoratet. Delegasjon vedrørende ettergivelse av sosiallån, formidlingslån og kortsiktige fordringer Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet vedrørende ettergivelse av uerholdelige krav innen gitte retningslinjer: Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet på beløp inntil kr. 50 000 vedrørende ettergivelse av uerholdelige krav ved akkord, ved saker som er sendt inkasso uten resultat, eller det inngås en betalingsavtale med delvis sletting av gjeld. Skatter og avgifter unntatt. Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet på beløp inntil kr. 50 000 vedrørende uerholdelige krav som ikke har vært tvangsinnfordret når sosiale eller andre lignende hensyn tilsier dette. Skatter og avgifter unntatt. Rådmannen har fullmakt til å ettergi beløp som det ikke vil være økonomisk regningssvarende å inndrive. Grensen settes tilsvarende 1/2 rettsgebyr til enhver tid. Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet ved ettergivelse av uerholdelige krav ved konkurs, dødsbo, foreldelse eller gjeldsordninger under gjeldsordningsloven, uansett beløpsstørrelse. Skatter og avgifter unntatt. Myndigheten til avgjørelser vedrørende sosiallån forvaltes av enhetsleder for NAV. Myndigheten til avgjørelser vedrørende formidlingslån forvaltes av enhetsleder for NAV. Myndigheten til avgjørelser vedrørende kortsiktige fordringer forvaltes av enhetsleder for økonomi. Myndigheten til utgiftsføring av uerholdelige krav delegeres til enhetsleder for økonomi i medhold av regnskapsforskriftene. For å sikre at kommunen opprettholder sin soliditet og likviditet, skal kommunens fordringer gjennomgås minst en gang pr år. Fordringer som er uerholdelige eller bortfalt skal utgiftsføres, og belastes innenfor budsjettrammen til den tjenesten hvor tapet er påløpt. Kapittel 5: Kommunale garantier Jfr. Kommunelovens 51 og forskrift. Vedtak om å stille garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv, skal godkjennes av departementet. Garantier der maksimumssatsen er lavere eller lik kr 500 000 trenger ikke statlig godkjenning. Det kan ikke stilles garanti for økonomiske forpliktelser som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Side 11
Kommunen kan bare forplikte seg ved simpel kausjon. Kommunen kan ikke pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Vedtak om kommunal garanti skal fattes av kommunestyret selv. Vedtaket skal angi maksimumsbeløp og garantiens varighet. Kapittel 6: Fakturering og innfordring Fakturering av kommunale krav Grunnlaget for fakturering oppstår når kommunen har et krav / fordring på en person, et foretak eller en organisasjon, ved at det er inngått avtale om levering av varer og / eller tjenester. Kommunen fakturerer selv sine kunder. Forfall settes til 14-30 dager etter fakturadato. Det skal fremgå av faktura at ved betaling etter forfall, forbeholder kommunen seg rett til å beregne og kreve forsinkelsesrenter og purregebyr. Rådmannen har ansvar for at kommunen etablerer forsvarlige og effektive rutiner for dette arbeidet. Innfordring av kommunale krav Grunnlag for innfordring oppstår når krav er forfalt til betaling, men fortsatt står ubetalt. Dette gjelder alle privat- og offentligrettslige krav hvor kommunen er kreditor. Rådmannen gis her de nødvendige fullmakter til å iverksette effektive og forsvarlige innfordringstiltak for å sikre og å kreve inn kommunens utestående fordringer. Rådmannen gis fullmakt til å begjære tvangsauksjon som ledd i tvangsinndrivelse av kommunale krav. Innfordringen skal skje i henhold til god innfordrings- og inkassoskikk, og etter gjeldende lover og regler på området. Fullmakten omfatter også aksept og avslag på tilbud / avtaler som faller inn under Lov av 17. juli 1992 nr 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven), og Lov av 8. juni 1984 nr 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). Fullmakten forvaltes av enhetsleder for økonomi. Forsinkelsesrenter og gebyr Dersom et krav betales etter forfall skal det beregnes forsinkelsesrenter fra forfallsdato og frem til betaling skjer. Kommunen skal følge de til en hver tid gjeldende maksimumssatser for beregning av forsinkelsesrenter, jf Lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m., og aktuelle særlover. Ved purringer og andre innfordringstiltak skal det kreves erstatning (gebyr) for innfordringskostnader. Denne type erstatning er regulert av Lov av 13. mai 1988 nr 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav, og kommunen skal følge de til en hver tid gjeldende maksimumssatser. Betalingsavtaler På bakgrunn av henvendelse fra skyldner kan rådmannen inngå betalingsavtaler for alle kommunale krav. Slike avtaler skal ikke strekke seg ut over ett år og begrenses til restanser inntil kr 20 000. Fullmakten forvaltes av enhetsleder for økonomi. Side 12
Kapittel 7: Generelle bestemmelser Pengegaver ved institusjoner o.l. Kommunale institusjoner er ikke egne rettssubjekter, men en del av kommuneforvaltningen. Pengegaver til kommunale institusjoner er derfor det samme som en pengegave til kommunen. Slike pengegaver skal innbetales til kommunen og registreres i kommuneregnskapet. Pengegaver tiltenkt en spesiell institusjon eller spesielle formål avsettes til bundne fond i kommunens regnskap. Pengegaven brukes i henhold til giverens ønske. Institusjonen bestemmer bruken der giveren ikke har uttrykt spesielle ønsker. Slike pengegaver skal ikke være gjenstand for politisk behandling. For testamentariske gaver hvor f.eks. kun avkastningen kan brukes, bør det vurderes å opprette legatstiftelse med eget styre og med egne regler for regnskapsføring. Det påhviler ledere på alle nivåer et særlig ansvar for at pengegaver behandles og regnskapsføres i samsvar med gjeldende forskrifter. Ikrafttredelse Dette reglementet gjøres gjeldende fra 1. september 2012, og erstatter tidligere vedtatt økonomireglement. Side 13