Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen - hva med Vannforskriften? - Resipientundersøkelser i Bergen - Bakgrunn - Mål - Planlegging - Gjennomføring - Utfordringer i forhold til Vannforskriften

Resipientovervåking etter utslippstillatelsen Bakgrunn Bergen kommune har gjennomført omfattende undersøkelser av vannkvaliteten i fjordene rundt Bergen: 1973-74 1979-84 1990-94 2000-04 2011- Unikt datagrunnlag Viktig grunnlag for å prioritere tiltak i avløpssystemet Slik overvåking er nødvendig for å dokumentere effekten av de tiltak som er gjennomført

Mål: Sikre krav i Utslippstillatelsen fra Fylkesmannen om «overvåking av Grimstadfjorden» «foreta resipientundersøkelser av de vannforekomster som berøres av avløpsvann» Sikre kontinuitet i forhold til tidligere utførte Byfjordsundersøkelser, gjennomført siden 1973. Samordnet overvåking med kommuner rundt Bergen ihht 14.9 i Forurensningsforskriften. Delmål: Planlegging for 2011-2015 Ønske om å tilfredsstille krav om overvåking/klassifisering i Vannforskriften.

Planlegging for 2011-2015 Askøy, Bergen,, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund inngår samarbeid om Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015 DIHVA, representer kommunene utenfor Bergen Alle kommunene meldte inn behov for egne prøvepunkter og det er utarbeidet et felles prøveprogram. Andre som kom med i samarbeidet: Avinor Oppdrettsnæring

Fordeler ved samarbeid Mange av kommunene har felles resipient og kan ha felles prøvepunkter i hovedfjordsystemet, samt supplere med egne prøvepunkter. Resipientene ønskes overvåket med samme metodikk for å sikre en enhetlig klassifisering og helhetlig forvaltning. Vesentlig kostnadsbesparende for alle kommuner, spesielt på felt- og toktarbeid. Plassering av resultat i felles database. DIHVA har god kompetanse på resipientundersøkelser og bistår kommunene. Kompetanseoppbygging: Aktiv deltakelse i samarbeidet vil styrke kompetansen i den enkelte kommune.

Undersøkelsesprogram 2011-2015 Undersøkelsesprogrammet inkluderer: Vannsøyle Strandsone (Bergen og Os) Sjøbunn Strømmålinger (Fjell, Lindås og Sund) Andre parametre, stasjoner og tjenester Miljøgifter i sediment Tilleggsprøver fra fastsatte prøvestasjoner Nye stasjoner Grundigere analyse av data fra tidligere undersøkelser

Undersøkelsesprogram 2011-2015 Vannsøyle (4 ganger pr år) Siktedyp, temperatur, salt- og oksygen, næringssalter (NO 3, PO 3-4, tot-p og tot-n), klorofyll-a, TKB Strandsone (på utvalgte områder) Ruteanalyse Utbredelse av grisetang Semi-kvantitative Sjøbunn (1 gang pr år) Kornfordeling og organisk innhold Bunnfauna > 1 mm

Mål: Hva med Vannforskriften.? Sikre krav om overvåking av resipient ( 14-9) - Forurensningsforskriften Samordnet overvåking ( 14-9) - Forurensningsforskriften Ønske om å tilfredsstille krav i om overvåking/klassifisering i Vannforskriften Heilskapleg overvaking av tilstanden i vassførekomstane ( 18) Vannforskriften Vi trodde: Overvåking i kystvann er vel overvåking i kystvann!

Noen utfordringer..

Forurensningsforskriften vs Vannforskriften Hvem har egentlig ansvaret? (stat/fylke/kommune) «Vanskelige» veiledere Prøvetaking og parameter «kan vurderes» vs «skal krav» Noen krav helt like, noen nesten like og noen helt ulike Ulik frekvens antall prøvetakinger, lengden av prøvetakingsperioden ant år mellom prøvetakingene

Forurensningsforskriften vs Vannforskriften Metoder Ulike indekser Ulike metoder Finansiering og bruk av gebyrmidler Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter sikre kommunene en finansieringsordning slik at de kan ivareta oppgavene på en god måte Størrelsen på gebyrene kan ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren Oppfølging av Utslippstillatelsen fra Fylkesmannen gebyrfinansiert Kan vi bruke gebyrmidler til oppfølging av Vannforskriften?

Forurensningsforskriften vs Vannforskriften Hvem setter krav til oss? Hvem andre gjennomfører overvåking av kystvann i Bergen? Krav i Vannforskriften inn i Utslippstillatelsen? «Ris bak speilet»? Hvem bestemmer hva som er godt nok? Blir det synsing fra konsulentene? Ulik praktisering mellom vannregionene Hvem har råd til å gjennomføre?

Hva gjorde vi så? 1. Innspill til revisjon av klassifiseringsveilederen for kystvann i 2012 2. Innspill til Fylkesmannen/Fylkeskommunen/Vannområde 3. Innspill til Miljødirektoratet: 1. Hva er det viktigste vi bør fokusere på (parametere, antall, tidspunkt osv) 2. Skal TA1890 revideres? 4. Søkte om skjønnsmidler fra FM for å sikre krav i Vannforskriften Vi valgte: a) Vannprøver klorofyll-a. Undersøke om analysemetoden for klorofyll-a, med innsamlede vannprøver som filtreres, ekstraheres og måling av ekstraktet, kan erstattes av: Sensor Sparer sjøtid, analyser og dermed vesentlige kostnader b) Miljøgifter i sediment

Hva er viktig for oss? 1. Relevante parametere kan måles samtidig 2. Kostnadseffektive prøvetakingsmetoder som sikrer representative prøver 3. Tilgang på kompetent fagmiljø til å utføre undersøkelsene 4. Stabilitet i metoder og parametervalg, slik at lenge tidsserier med rådata kan bygges opp 5. At Vannforskriftens krav til overvåking av kystvann og Forurensningsforskriftens krav til overvåking av kystvann blir sett i sammenheng.

Ønske.. Felles veileder for overvåking av kystvann.som ligger på et fornuftig nivå