Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Like dokumenter
«Akademia går a-mooc»

Utvider dataspill spekteret av læringsmidler?

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Trender i nettbasert utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Digitale læremidler - hva finnes?

Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter.

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Digital tilstand 2014

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning

Digitalisering i utdanning på TN

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

Spansk - Del 2 (Videreutdanning for lærere på ungdomskoletrinnet)

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Utdanningsrevolusjon eller hype?

LMS i endring. UiA, 3/ Claus Wang

Digital tilstand i høyere utdanning

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Studieplan 2012/2013

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

Utviklingssemester ved MatNat

MI Pro QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2.

Vedrørende tolkning av bestemmelser om egenbetaling

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi

Studieplan 2007/2008

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

Seksuell helse og seksualitetsundervisning

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

Framtidens universitet

Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Studieplan 2017/2018


Nettpedagogikk i fleksible studier

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

NOU 2014:5 MOOC til Norge Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/ Geir Vangen

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Studieplan 2012/2013

Universitet i Oslo. Avdeling for fagstøtte. Til: Utdanningskomitéen Fra: Avdelingsdirektør, Avdeling for fagstøtte

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Studieplan 2017/2018

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Forskning om digitalisering - en innledning

Studieplan 2017/2018

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan 2017/2018

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Studieplan - KOMPiS Programmering

Betalingskurs i norsk språk

Høringssvar Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Digital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Digital eksamen fusjon hva nå?

Studieplan 2018/2019

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

Studieplan 2016/2017

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016

Samla resultater for påstandene kandidatene har tatt stilling til.

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Hva er drivkrefter ved utvikling av dataspill: innhold eller teknologi? Om spillutdanning i nord

Digital og/eller analog skoledag?

+ + Høyere utdanning bør gi studenter opplæring i variert bruk av digitale verktøy/medier...

SAMLINGSDATOER: Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Digital tilstand i høyere utdanning

Videreutdanning RFK Våren 2011

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Transkript:

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for nettstøttet læring. Podcasting til mobile plattformer Webcasting Interaktive øvinger, simuleringer og spill

Vi utvikler løsninger i hele spekteret av muligheter i forhold til rammebetingelser og behov! Unike egenskaper, nye pedagogiske muligheter Kjente metoder, nye egenskaper Formidling og distribusjon: Utvikling i målestokk av timer. Lav kostnad. For volum. Simulering og spill: Utvikling i målestokk av år. Høy kostnad. For spesielle behov.

Hva møter elevene som går ut av videregående?

«Bruk av digitale verktøy inngår i strategi for institutt:» 60% «Alle» bruker LMS, men primært for kommunikasjon. Relevante faglige digitale verktøy benyttes. «Digital tilstand 2014»

Fagansatte, gjennomføring av undervisning, Plenumsforelesninger: Ja, ofte: 75% Ja, av og til: 14% «Digital tilstand 2014»

UIS, skoleåret august 2014 - juni 2015: 4.165 leksjoner, 600 nye i perioden, 272.056 visninger, Sett 103.250 timer Vi har pr 2015 ni auditorium, ett studio og en mobil enhet utrustet.

Antall visninger av forelesninger i auditorium G 001, periode 01.08.09 18.01.12: Tilbudet ble åpnet for studentene.

31% 30% 25% Resultater i Matematiske metoder 1 i forhold til tilbud av opptak, hovedeksamen desember: Des 08 Des 09 Des 10 Des 11 31% 31% 28,7% 26,1% 29% 27,8% 27,5% 24,1% Stryk inklusive trekk fra eksamen Andel A og B Stryk av innlevert

#genialt

«Har ingen tro på podcast-forelesninger» Professor Thomas Hylland Eriksen, 13.10.10 Jeg har ingen tro på at teknologiske virkemidler vil gjøre undervisningen bedre Hvis studentene ikke har tid til å følge forelesningene, så bør de kanskje finne noe annet å gjøre enn å studere, sier Hylland Eriksen. I dagens samfunn representerer universitetene en motkultur hvor det er tid og rom til å tilegne seg kunnskap. Dette synes jeg vi skal bevare, sier professoren.

Kultur konflikt Sydney iphone Launch Pic Chris Pavlich for mx Picture: Source: The Daily Telegraph

«Født i 1995» 1992, Internett «allment» tilgjengelig for fri bruk

Født i 1962 Født i 1995 Professor Thomas Hylland Eriksen Vår student

«Fagansatte legger til rette for bruk av:» (månedlig eller oftere) 6 av 10 digitale forelesningsplansjer (PPT) 6 av 10 digital pensumlitteratur 3 av 10 film og video 2 av 10 diskusjonsforum 2 av 10 digitale tester 2 av 10 nett/web-møter 1 av 10 samskrivingsverktøy 1 av 10 sosiale medier «Digital tilstand 2014»

Spesialutrustet studio for forhåndsproduksjon.

www.swivl.com

Over 120 e-kompendier og 1200 spesielle digitale læremidler utviklet for utdanningen. Til HTML 5: DIMEANE Development and Implementation of Interactive Mobile E-learning Apps for European Nursing Education Fortsatt 50% virkelig praksis! ENGLISH

Podcasting er først og fremst for distribusjon til mobile plattformer!

«Studenter:» 92% har smarttelefon 41% har nettbrett 98% har bærbar PC «Digital tilstand 2014»

Elevene i videregående skole pålegges å ha egen PC fra høsten 2007! Vedtak i Fylkestinget i Rogaland, desember 2006

www.uninett.no/digitaleksamen Teknologiske løsninger for digital eksamen. Storskala testing fram til høsten 2015. Felles innkjøp som er operativt fra våren 2016. Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Behov for nasjonal koordinering, oversikt og helhetlig gjennomgang av teknologiske, pedagogiske, organisatoriske og juridiske utfordringer. Kreve at studenter har egen bærbar PC? Utdanningsutvalget 25. sep: Kunnskapsdepartementets tolkning av hva som kan regnes som studiemateriell er foreldet. Departementet bør ha en definisjon som er i tråd med dagens digitale utvikling i UH-sektoren. Digitalisert vurdering og eksamen?

Digital vurdering og eksamen, en juridisk vurdering, våren 2014 Pkt 2.1.2 Kunnskapsdepartementet uttalte seg i 2006 om hvorvidt en institusjon under Uhl. kan pålegge studenter å kjøpe en bærbar PC. Departementet uttalte da: Det følger av forskrift av 15.12.2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler 3-3 første ledd at institusjonene ikke kan kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Med «læremidler» menes materiell som studentene med rimelighet har måttet finansiere slik som lærebøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende. Infrastruktur som PC og materiell som kan sidestilles med undervisning faller utenfor. Det følger av overstående at et pålegg fra høyskolen om bærbar PC, vil være i strid med gjeldende regelverk om egenbetaling for institusjoner som faller inn under lov om universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet har våren 2014 bekreftet at man fortsatt anser et krav om at studenter skal ha egen bærbar datamaskin å være i strid med Uhl. og egenbetalingsforskriften.

«Prisene på pensum for første semester varierer stort mellom ulike fag:» Sykepleier: kr 7383,- Medisin ved UiB: kr 4116,- Økonomi og administrasjon ved NHH: kr 2502,- Generell psykologi ved UiB: kr 1745,- Juss ved UiB: kr 2412,- Anders Sætra, Kjersti Kvile 12.aug. 2014

2195,- Komplett.no 27.10.14

Massive Open Online Course

Studenter og kjennskap til nettstudier og MOOC: 21% har deltatt i nettstudier 6% har deltatt i MOOC 61% vet ikke hva MOOC er! «Digital tilstand 2014»

Det digitale vendepunktet 2012 «The Year of the MOOC» Globalisering 2013 «Tid for MOOC» Digitalisering 2. november, 2012 13. desember, 2013

Det digitale vendepunktet 2012 «The Year of the MOOC» Globalisering «Utvalget mener at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo og at gjennomføringskraften ved institusjonene har vært for svak.» 2013 «Tid for MOOC» Digitalisering 3.1 Anbefalinger til myndighetene 2. november, 2012 13. desember, 2013

MOOC-tilbud blant topp 100-universitet: Coursera, edx, Udacity, Futurelearn, (mooc.no), pr mars 2014 QS World University Rankings 2013/2014 (THE-QS World University Rankings) THE World University Rankings 2013-2014 Academic Ranking of World Universities 2013 71/100 41/50 6/10 64/100 39/50 7/10 60/100 33/50 8/10 Hvis vi mener vi er «best» på et fagfelt, må vi overbevise «verden» om dette, ikke bare oss selv Hvis ikke vil garantert noen andre gjøre det, og da hjelper det ikke om vi mener vi er bedre enn dem!

Hva kan konsekvensene av et MOOC-tilbud bli? 20 kurs pr september 2015 Komplett tilbud i ExPhil, tilsvarende emnet på UiO Komplett tilbud i Legemiddelregning, tilsvarende emnet på UiS

http://no.wikipedia.org/wiki/didaktisk_relasjonstenkning Didaktisk relasjonstenkning er en modell for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering som har hatt stor utbredelse i Norge. Den ble første gang beskrevet i 1978 i boken Nye veier i didaktikken av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg. Det har vært den mest brukte planleggingsmodellen for undervisningen i lærerutdanningen i Norge de siste årtier (Hiim og Hippe 2006). Vurdering Innhold Elev- og lærerforutsetninger Mål Rammefaktorer Arbeidsmåter Bjarne Bjørndal Sigmund Lieberg

Elev- og lærerforutsetninger Vurdering Mål Digitale læremidler Virtuelt læringsmiljø «Flipped Learning» «Blended Learning» Innhold Rammefaktorer Digitalisering Globalisering Digitale studenter Arbeidsmåter

«Kultur-konflikt» Elev- og lærerforutsetninger Vurdering Mål Metode Drivkrefter Innhold Nett- Rammefaktorer og PC-basert Arbeidsmåter

atle.lokken@uis.no